Gå til innhold
Hundesonen.no

Livet mitt...


BareLinn

Recommended Posts

Skrevet

Ja.. som noen her inne vet så er jeg psykisk syk,og måtte derfor omplassere hunden min,Luna :P

Men nå i det siste har jeg følt at ting bare raser sammen for meg..

Jeg og typen har stadig krangler om ting&tang..

Jeg er sjalu når han er på jobb,på nett ++...alt!

nettopp fordi jeg, av å sitte hjemme, har blitt en "tenker"..

Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få dagene til å gå rundt..

Jeg tjener ingen penger,og har prøvd alt som er men har tydeligvis ikke krav på noe!

Og dette gjør meg bare mer & mer deprimert..

Jeg bor sammen med forloveden min, som betaler lånet,strøm,mat,renovasjon, og alle andre utgifter.. :P Mens jeg stadig spør hjemme om å få låne penger til BIND..

Det er 30,- liksom..Typen pleier stortsett å kjøpe for meg,så jeg slipper å reise 1t i bil, for 30,-

Jeg har heller aldri råd til å kjøpe meg nye klær,parfyme,hårfarge osvosv..

Sånne ting som jentene på min alder faktisk gjør.. :whistle:

+++ at alle dagligdagse ting ikke er dagligdagse for meg lenger..

Ikke går jeg i butikken lenger alene,ikke tar jeg buss,ikke tør jeg gå på fortauet langs hovedveier eller noenting..

Og ennå har jeg 6-uker ventetid igjen før jeg evt kan få behandlingen jeg trenger... :P

Jeg ser ikke noe lys i tunellen..Jeg har skrevet papirer om rehab.penger,men hva er vitsen med å sende dem når det alikvel er 6uker igjen,og jeg trenger penger NÅ...

Jeg sliter med angst,og dette gjør alt mye verre for meg.. :P

Jeg sitter inne hele dagen, og trenger å komme meg ut snart..

Men uten penger kommer jeg heller ingen vei...

Jeg spurte mamma om å låne 300,- til en regning jeg har..

Men hun svarer aldri på meldingene mine...

Og låner meg stortsett aldri noenting... :P

Jeg har inkasso pga av regninger hun aldri betalte når jeg var under 18..

Som nå har gått over på meg..

Ikke engang nå..som hun sitter igjen med en fortjeneste på salg av barndomshjemmet mitt på 150tusen,kan hun hjelpe meg..

Livet mitt føles såå deprimerende,og jeg får stadig hyppigere angst-anfall... :P

Har jeg virkelig ikke krav på noen form for økonomisk støtte???

For jeg merker det nå..Jeg trenger hjelp ! :P:P

Skrevet
Livet mitt føles såå deprimerende,og jeg får stadig hyppigere angst-anfall... :whistle:

Har jeg virkelig ikke krav på noen form for økonomisk støtte???

For jeg merker det nå..Jeg trenger hjelp ! :P:P

Er du i akutt pengekrise så er sosialkontoret rette sted å henvende seg. Er det de psykiske problemene dine som tiltar så må du henvende deg til helsevesenet, fortrinnsvis via fastlegen din.

(Ingen av alternativene er særlig forenelige med å anskaffe seg ny valp, kanskje?)

Lykke til

Lotta

Skrevet
Ja.. som noen her inne vet så er jeg psykisk syk,og måtte derfor omplassere hunden min,Luna :P

Men nå i det siste har jeg følt at ting bare raser sammen for meg..

Jeg og typen har stadig krangler om ting&tang..

Jeg er sjalu når han er på jobb,på nett ++...alt!

nettopp fordi jeg, av å sitte hjemme, har blitt en "tenker"..

Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få dagene til å gå rundt..

Jeg tjener ingen penger,og har prøvd alt som er men har tydeligvis ikke krav på noe!

Og dette gjør meg bare mer & mer deprimert..

Jeg bor sammen med forloveden min, som betaler lånet,strøm,mat,renovasjon, og alle andre utgifter.. :P Mens jeg stadig spør hjemme om å få låne penger til BIND..

Det er 30,- liksom..Typen pleier stortsett å kjøpe for meg,så jeg slipper å reise 1t i bil, for 30,-

Jeg har heller aldri råd til å kjøpe meg nye klær,parfyme,hårfarge osvosv..

Sånne ting som jentene på min alder faktisk gjør.. :whistle:

+++ at alle dagligdagse ting ikke er dagligdagse for meg lenger..

Ikke går jeg i butikken lenger alene,ikke tar jeg buss,ikke tør jeg gå på fortauet langs hovedveier eller noenting..

Og ennå har jeg 6-uker ventetid igjen før jeg evt kan få behandlingen jeg trenger... :P

Jeg ser ikke noe lys i tunellen..Jeg har skrevet papirer om rehab.penger,men hva er vitsen med å sende dem når det alikvel er 6uker igjen,og jeg trenger penger NÅ...

Jeg sliter med angst,og dette gjør alt mye verre for meg.. :P

Jeg sitter inne hele dagen, og trenger å komme meg ut snart..

Men uten penger kommer jeg heller ingen vei...

Jeg spurte mamma om å låne 300,- til en regning jeg har..

Men hun svarer aldri på meldingene mine...

Og låner meg stortsett aldri noenting... :P

Jeg har inkasso pga av regninger hun aldri betalte når jeg var under 18..

Som nå har gått over på meg..

Ikke engang nå..som hun sitter igjen med en fortjeneste på salg av barndomshjemmet mitt på 150tusen,kan hun hjelpe meg..

Livet mitt føles såå deprimerende,og jeg får stadig hyppigere angst-anfall... :P

Har jeg virkelig ikke krav på noen form for økonomisk støtte???

For jeg merker det nå..Jeg trenger hjelp ! :P:P

Synd å høre at du sliter sånn, det kan ikke være noe morro.. Jeg vil tro du har krav på sosialstøtte? Hvis du er arbeidsledig, altså.. Først og fremst ville jeg nok avbestilt valpen, for det første har du ikke råd, for det andre tror jeg du trenger å tenke bare på deg selv, og ta hensyn til bare deg selv en periode. Er det mulighet for å skyve frem behandlingen hvis du forteller hvor ille du har det, du må ikke pakke det inn.. Dessuten ville jeg satt meg ned og snakket ordentlig med foreldrene dine, ikke noen beskyldninger og sinne, men si klart og tydelig; jeg føler det sånn når dere gjør sånn.

Lykke til, det skal ikke være nødvendig å ha det sånn som du har det nå!

Skrevet

Så fint at du snart skal få hjelp da! Seks uker kan virke lenge, men prøv å tenke positivit likevel selv om det er vanskelig. Vil råde deg til å søke om rehabiliteringspenger nå, så er det gjort liksom, og i tillegg ta kontakt med sosialkontoret slik andre også har foreslått. Her kan du søke om støtte til livsopphold.

Det er tøft å være psykisk syk, mest fordi symptomene ofte er "usynlige" og det kan være vanskelig for andre å forstå at du virkelig er syk. Håper du prater med samboeren din og prøver å forklare ham hvordan du har det. Ellers ønsker jeg deg masse lykke til, og joda det ER lys i tunnellen :whistle: Håper du ser det selv snart..

Skrevet

Valpen er er det "usikkert" om nå ja.. Men på en måte hadde det vært et "lys" for meg å faktisk få ha en valp/hund.. For da MÅ jeg ut..Trosse egne grenser på en måte... Så jeg vet ikke..

Jeg hadde jo med meg pappas valp og gikk tur med TineSimbaNana, her om dagen..

Og det går utrolig bra med "andre mennesker" når jeg først kommen ut..

Spør henne selv :P

Bare det at ting er så utrolig vanskelig om dagen..

Og jeg føler jeg blir mindre og mindre verdsatt av di rundt meg..

Samtidig som jeg har utrolig dårlig samvittighet ovenfor samboer..

Tilogmed sagt jeg kan flytte ut..Men han vil ikke det..¨

Så han er jo klar over problemene det måtte medføre... :whistle:

Men det som gjør det så vanskelig er at folk jeg trodde jeg kunne betro meg til, alltid svikter..

Og derfor er det vanskelig å prøve å prate med folk..

Jeg har aldri noe eksakt svar på HVA som feiler meg..Men noe er det..

Og det er hardt :P

Ja jeg er arbeidsledig,og har søkt sosialkontoret,men dem nekter å hjelpe..

Er dem så vrange at jeg må bli narkoman, for å få noe som helst hjelp`?

Det er så slitsomt å bli dårlig hver gang man har hatt en fin kveld..

Nettopp fordi at den fine kvelden MÅ ta slutt... :P

Skrevet
Så fint at du snart skal få hjelp da! Seks uker kan virke lenge, men prøv å tenke positivit likevel selv om det er vanskelig. Vil råde deg til å søke om rehabiliteringspenger nå, så er det gjort liksom, og i tillegg ta kontakt med sosialkontoret slik andre også har foreslått. Her kan du søke om støtte til livsopphold.

Man må være under behandling når man søker og har rehabiliterings penger..

Trist å lese Linn, og kjæresten din er virkelig snill som hjelper til så mye! :whistle: Innkasso kan heller ikke være særlig gøy.. :glare:

Selvom det ikke er enkelt å tenke positivt så prøv.. kan du ikke kontakte fast lege å få hjelp igjennom der?

Skrevet
Man må være under behandling når man søker og har rehabiliterings penger..

Trist å lese Linn, og kjæresten din er virkelig snill som hjelper til så mye! :P Innkasso kan heller ikke være særlig gøy.. :glare:

Selvom det ikke er enkelt å tenke positivt så prøv.. kan du ikke kontakte fast lege å få hjelp igjennom der?

Jeg vet åsså at man må være under behandling,men har vurdert å sende papirene nå,sånn at dem har dem til jeg begynner behandling :P

Inkasso er bare ET av mange store problemer for tiden..

Og, Øyvind er bare helt utrolig :P Men samtidig sliter det åsså på meg at han er så snill..

Skjønner? Ting går bare oppiopp... :unsure:

Det er igjennom fastlegen jeg får hjelp..¨

Gikk jo til lege 2-3ganger i uke før,fordi jeg var så dårlig..

Nå er det verre,vil jeg si selv da...

Men jeg får ikke gjort noe mer enn bare å vente...

Ikke er det lett å ringe fastlegen heller...

Når man ikke har noe å ringe for... :whistle:

Skrevet
Valpen er er det "usikkert" om nå ja.. Men på en måte hadde det vært et "lys" for meg å faktisk få ha en valp/hund.. For da MÅ jeg ut..Trosse egne grenser på en måte... Så jeg vet ikke..

Jeg hadde jo med meg pappas valp og gikk tur med TineSimbaNana, her om dagen..

Og det går utrolig bra med "andre mennesker" når jeg først kommen ut..

Spør henne selv :whistle:

Jeg skjønner godt at du føler det sånn, det gjør jeg virkelig! Men jeg tror allikevel at det er smart av deg å fokusere på deg selv og dine problemer nå.. Du må la deg selv få lov til å ha en dårlig dag, og det er vanskelig med en ung og superaktiv Schæfer i hus. Den sjansen vil komme senere også, garantert, men nå må du prioritere andre ting. Få orden på følelsene dine, få behandling og hjelp. Deretter komme deg ut i jobb så du blir litt mer selvstendig, da vil selvfølelsen også øke. Og DA kan du heller få hund.. Hva med å alliere deg med faren din eller andre i nærheten som har hund, og lage en avtale om at du lufter/passer den fast en eller to dager i uka? Så kommer du deg ut og får et nettverk uten å måtte ha det utrolig store ansvaret det er å ha hund..

Lykke til!

  • 1 month later...
Skrevet

Vet hvordan det pengelens-greiene er, og det å måtte låne penger til teite småting som bind, og ikke kunne kjøpe NOE man absolutt ikke TRENGER...og en samboer som betaler ALT..

Glad jeg har fått jobb nå, fattigdom er et *******...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...