Gå til innhold
Hundesonen.no

Livet mitt...


BareLinn

Recommended Posts

Skrevet

Ja.. som noen her inne vet så er jeg psykisk syk,og måtte derfor omplassere hunden min,Luna :P

Men nå i det siste har jeg følt at ting bare raser sammen for meg..

Jeg og typen har stadig krangler om ting&tang..

Jeg er sjalu når han er på jobb,på nett ++...alt!

nettopp fordi jeg, av å sitte hjemme, har blitt en "tenker"..

Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få dagene til å gå rundt..

Jeg tjener ingen penger,og har prøvd alt som er men har tydeligvis ikke krav på noe!

Og dette gjør meg bare mer & mer deprimert..

Jeg bor sammen med forloveden min, som betaler lånet,strøm,mat,renovasjon, og alle andre utgifter.. :P Mens jeg stadig spør hjemme om å få låne penger til BIND..

Det er 30,- liksom..Typen pleier stortsett å kjøpe for meg,så jeg slipper å reise 1t i bil, for 30,-

Jeg har heller aldri råd til å kjøpe meg nye klær,parfyme,hårfarge osvosv..

Sånne ting som jentene på min alder faktisk gjør.. :whistle:

+++ at alle dagligdagse ting ikke er dagligdagse for meg lenger..

Ikke går jeg i butikken lenger alene,ikke tar jeg buss,ikke tør jeg gå på fortauet langs hovedveier eller noenting..

Og ennå har jeg 6-uker ventetid igjen før jeg evt kan få behandlingen jeg trenger... :P

Jeg ser ikke noe lys i tunellen..Jeg har skrevet papirer om rehab.penger,men hva er vitsen med å sende dem når det alikvel er 6uker igjen,og jeg trenger penger NÅ...

Jeg sliter med angst,og dette gjør alt mye verre for meg.. :P

Jeg sitter inne hele dagen, og trenger å komme meg ut snart..

Men uten penger kommer jeg heller ingen vei...

Jeg spurte mamma om å låne 300,- til en regning jeg har..

Men hun svarer aldri på meldingene mine...

Og låner meg stortsett aldri noenting... :P

Jeg har inkasso pga av regninger hun aldri betalte når jeg var under 18..

Som nå har gått over på meg..

Ikke engang nå..som hun sitter igjen med en fortjeneste på salg av barndomshjemmet mitt på 150tusen,kan hun hjelpe meg..

Livet mitt føles såå deprimerende,og jeg får stadig hyppigere angst-anfall... :P

Har jeg virkelig ikke krav på noen form for økonomisk støtte???

For jeg merker det nå..Jeg trenger hjelp ! :P:P

Skrevet
Livet mitt føles såå deprimerende,og jeg får stadig hyppigere angst-anfall... :whistle:

Har jeg virkelig ikke krav på noen form for økonomisk støtte???

For jeg merker det nå..Jeg trenger hjelp ! :P:P

Er du i akutt pengekrise så er sosialkontoret rette sted å henvende seg. Er det de psykiske problemene dine som tiltar så må du henvende deg til helsevesenet, fortrinnsvis via fastlegen din.

(Ingen av alternativene er særlig forenelige med å anskaffe seg ny valp, kanskje?)

Lykke til

Lotta

Skrevet
Ja.. som noen her inne vet så er jeg psykisk syk,og måtte derfor omplassere hunden min,Luna :P

Men nå i det siste har jeg følt at ting bare raser sammen for meg..

Jeg og typen har stadig krangler om ting&tang..

Jeg er sjalu når han er på jobb,på nett ++...alt!

nettopp fordi jeg, av å sitte hjemme, har blitt en "tenker"..

Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få dagene til å gå rundt..

Jeg tjener ingen penger,og har prøvd alt som er men har tydeligvis ikke krav på noe!

Og dette gjør meg bare mer & mer deprimert..

Jeg bor sammen med forloveden min, som betaler lånet,strøm,mat,renovasjon, og alle andre utgifter.. :P Mens jeg stadig spør hjemme om å få låne penger til BIND..

Det er 30,- liksom..Typen pleier stortsett å kjøpe for meg,så jeg slipper å reise 1t i bil, for 30,-

Jeg har heller aldri råd til å kjøpe meg nye klær,parfyme,hårfarge osvosv..

Sånne ting som jentene på min alder faktisk gjør.. :whistle:

+++ at alle dagligdagse ting ikke er dagligdagse for meg lenger..

Ikke går jeg i butikken lenger alene,ikke tar jeg buss,ikke tør jeg gå på fortauet langs hovedveier eller noenting..

Og ennå har jeg 6-uker ventetid igjen før jeg evt kan få behandlingen jeg trenger... :P

Jeg ser ikke noe lys i tunellen..Jeg har skrevet papirer om rehab.penger,men hva er vitsen med å sende dem når det alikvel er 6uker igjen,og jeg trenger penger NÅ...

Jeg sliter med angst,og dette gjør alt mye verre for meg.. :P

Jeg sitter inne hele dagen, og trenger å komme meg ut snart..

Men uten penger kommer jeg heller ingen vei...

Jeg spurte mamma om å låne 300,- til en regning jeg har..

Men hun svarer aldri på meldingene mine...

Og låner meg stortsett aldri noenting... :P

Jeg har inkasso pga av regninger hun aldri betalte når jeg var under 18..

Som nå har gått over på meg..

Ikke engang nå..som hun sitter igjen med en fortjeneste på salg av barndomshjemmet mitt på 150tusen,kan hun hjelpe meg..

Livet mitt føles såå deprimerende,og jeg får stadig hyppigere angst-anfall... :P

Har jeg virkelig ikke krav på noen form for økonomisk støtte???

For jeg merker det nå..Jeg trenger hjelp ! :P:P

Synd å høre at du sliter sånn, det kan ikke være noe morro.. Jeg vil tro du har krav på sosialstøtte? Hvis du er arbeidsledig, altså.. Først og fremst ville jeg nok avbestilt valpen, for det første har du ikke råd, for det andre tror jeg du trenger å tenke bare på deg selv, og ta hensyn til bare deg selv en periode. Er det mulighet for å skyve frem behandlingen hvis du forteller hvor ille du har det, du må ikke pakke det inn.. Dessuten ville jeg satt meg ned og snakket ordentlig med foreldrene dine, ikke noen beskyldninger og sinne, men si klart og tydelig; jeg føler det sånn når dere gjør sånn.

Lykke til, det skal ikke være nødvendig å ha det sånn som du har det nå!

Skrevet

Så fint at du snart skal få hjelp da! Seks uker kan virke lenge, men prøv å tenke positivit likevel selv om det er vanskelig. Vil råde deg til å søke om rehabiliteringspenger nå, så er det gjort liksom, og i tillegg ta kontakt med sosialkontoret slik andre også har foreslått. Her kan du søke om støtte til livsopphold.

Det er tøft å være psykisk syk, mest fordi symptomene ofte er "usynlige" og det kan være vanskelig for andre å forstå at du virkelig er syk. Håper du prater med samboeren din og prøver å forklare ham hvordan du har det. Ellers ønsker jeg deg masse lykke til, og joda det ER lys i tunnellen :whistle: Håper du ser det selv snart..

Skrevet

Valpen er er det "usikkert" om nå ja.. Men på en måte hadde det vært et "lys" for meg å faktisk få ha en valp/hund.. For da MÅ jeg ut..Trosse egne grenser på en måte... Så jeg vet ikke..

Jeg hadde jo med meg pappas valp og gikk tur med TineSimbaNana, her om dagen..

Og det går utrolig bra med "andre mennesker" når jeg først kommen ut..

Spør henne selv :P

Bare det at ting er så utrolig vanskelig om dagen..

Og jeg føler jeg blir mindre og mindre verdsatt av di rundt meg..

Samtidig som jeg har utrolig dårlig samvittighet ovenfor samboer..

Tilogmed sagt jeg kan flytte ut..Men han vil ikke det..¨

Så han er jo klar over problemene det måtte medføre... :whistle:

Men det som gjør det så vanskelig er at folk jeg trodde jeg kunne betro meg til, alltid svikter..

Og derfor er det vanskelig å prøve å prate med folk..

Jeg har aldri noe eksakt svar på HVA som feiler meg..Men noe er det..

Og det er hardt :P

Ja jeg er arbeidsledig,og har søkt sosialkontoret,men dem nekter å hjelpe..

Er dem så vrange at jeg må bli narkoman, for å få noe som helst hjelp`?

Det er så slitsomt å bli dårlig hver gang man har hatt en fin kveld..

Nettopp fordi at den fine kvelden MÅ ta slutt... :P

Skrevet
Så fint at du snart skal få hjelp da! Seks uker kan virke lenge, men prøv å tenke positivit likevel selv om det er vanskelig. Vil råde deg til å søke om rehabiliteringspenger nå, så er det gjort liksom, og i tillegg ta kontakt med sosialkontoret slik andre også har foreslått. Her kan du søke om støtte til livsopphold.

Man må være under behandling når man søker og har rehabiliterings penger..

Trist å lese Linn, og kjæresten din er virkelig snill som hjelper til så mye! :whistle: Innkasso kan heller ikke være særlig gøy.. :glare:

Selvom det ikke er enkelt å tenke positivt så prøv.. kan du ikke kontakte fast lege å få hjelp igjennom der?

Skrevet
Man må være under behandling når man søker og har rehabiliterings penger..

Trist å lese Linn, og kjæresten din er virkelig snill som hjelper til så mye! :P Innkasso kan heller ikke være særlig gøy.. :glare:

Selvom det ikke er enkelt å tenke positivt så prøv.. kan du ikke kontakte fast lege å få hjelp igjennom der?

Jeg vet åsså at man må være under behandling,men har vurdert å sende papirene nå,sånn at dem har dem til jeg begynner behandling :P

Inkasso er bare ET av mange store problemer for tiden..

Og, Øyvind er bare helt utrolig :P Men samtidig sliter det åsså på meg at han er så snill..

Skjønner? Ting går bare oppiopp... :unsure:

Det er igjennom fastlegen jeg får hjelp..¨

Gikk jo til lege 2-3ganger i uke før,fordi jeg var så dårlig..

Nå er det verre,vil jeg si selv da...

Men jeg får ikke gjort noe mer enn bare å vente...

Ikke er det lett å ringe fastlegen heller...

Når man ikke har noe å ringe for... :whistle:

Skrevet
Valpen er er det "usikkert" om nå ja.. Men på en måte hadde det vært et "lys" for meg å faktisk få ha en valp/hund.. For da MÅ jeg ut..Trosse egne grenser på en måte... Så jeg vet ikke..

Jeg hadde jo med meg pappas valp og gikk tur med TineSimbaNana, her om dagen..

Og det går utrolig bra med "andre mennesker" når jeg først kommen ut..

Spør henne selv :whistle:

Jeg skjønner godt at du føler det sånn, det gjør jeg virkelig! Men jeg tror allikevel at det er smart av deg å fokusere på deg selv og dine problemer nå.. Du må la deg selv få lov til å ha en dårlig dag, og det er vanskelig med en ung og superaktiv Schæfer i hus. Den sjansen vil komme senere også, garantert, men nå må du prioritere andre ting. Få orden på følelsene dine, få behandling og hjelp. Deretter komme deg ut i jobb så du blir litt mer selvstendig, da vil selvfølelsen også øke. Og DA kan du heller få hund.. Hva med å alliere deg med faren din eller andre i nærheten som har hund, og lage en avtale om at du lufter/passer den fast en eller to dager i uka? Så kommer du deg ut og får et nettverk uten å måtte ha det utrolig store ansvaret det er å ha hund..

Lykke til!

  • 1 month later...
Skrevet

Vet hvordan det pengelens-greiene er, og det å måtte låne penger til teite småting som bind, og ikke kunne kjøpe NOE man absolutt ikke TRENGER...og en samboer som betaler ALT..

Glad jeg har fått jobb nå, fattigdom er et *******...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...