Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem "er/var" du i klassen?


Jeampi

Recommended Posts

Jeg er nok grinebitern :) (neida, men med en klasse som ikke holder kjeft ett sekund, skriker, snakker om bæsj, buser og alt sånt man ble ferdig med innen 1 klasse, og jeg som har mye vondt i hodet, så klarer jeg ikke bare å overse det).

Ellers så er jeg vel den som "Kommer og går". (fravær*host*) (det er vel noe sånt det vil stå om i årboka ;) )

jeg er vist mer og jeg. Klassens hundegale må jeg vel si. Ble jo DEN diskusjonen når en lærer (jeg har lagt for hat) sa at han hadde fått to hunder avlivd). <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, på barneskolen frem til 7.klasse var jeg vel den snille og blide jenta :closedeyes: Jeg gjorde omtrent aldri noe galt og bare var der og smilte :rolleyes::)

I 7-klasse var jeg bråkemakern, jeg bråket hele tiden, vet ikke hvorfor jeg forandret meg så mye :P Men sånn ble det bare ;)

På ungdomskola snakket jeg hele tiden, jeg snakket og snakket og snaaaakket. Gjorde jo ikke annet! Tror folk ble lei etterhvert å.. Og jeg sa alltid mine meninger!

På videregående var jeg vel som Monica kommer og går og hundegale dama, hadde mye fravær :rolleyes: Ikke bra, men men ;) Tror folk ble ganske lei av hundesnakket mitt å ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett fra lærerenes side ; Den snille blonde jenta, som snakker med sitt enorme ordforråd, gjør aldri noe galt, et lite 6er barn

Personlig; Den skravlete, som elsker å diskutere, og gir seg ikke før diskusjonen er vunnet.

Fra klassen; Klassen blondine, fremmedordboka

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers så er jeg vel den som "Kommer og går". (fravær*host*) (det er vel noe sånt det vil stå om i årboka :) )

Barneskolen var jeg klassens sprinter. JA, tro det eller ei! :closedeyes: Man forandrer seg med tiden, det er jeg et levende bevis på ;)

Ungdomsskolen var jeg vel klassens guttejente og klassens trønder (bodde i drammen).

Videregående er jeg som Monica og Tine... Klassens Kommer og går. Og klassens trønder her også gitt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, russenavnet mitt var visst Vimsen (jeg kan ikke skjønne det..:)) Jeg har alltid vært den som har vært forteller i aaalle skolestykker (jada, greit jeg snakker høyt altså, men det hadde vært litt gøy å være piken med fyrstikkene og). Jeg har omtrent alltid vært i elevråd/russestyre/årbokredaktør. Hmm.. Jeg har aldri vært den mest populære, men ofte en som var venn med de fleste tror jeg? På VGS ble jeg en sensasjon (tihi, to jenter fra Asker i en liten guttedominert IKT-klasse på en landbruksskole på Sørlandet), og fikk derfor mye venner med en gang.. Ja.. Jeg vet ikke jeg? Den vimsete, snille, skravlete jenta som ikke er den mest populære, men som har nok av gode venner.. Og som er den ene delen av erteriset Cilla&Aya.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var den hestegale,hundegale og kattegale... Den som var stor i kjeften, lo masse, men alltid fikk best karakter på prøver, men dette var ungdomsskolen.

På vgs var jeg den som kom og gikk, den som hadde finest bil og som dro russetiden helt ut.

Den dag i dag, så er jeg den som tar ansvar, fester ikke, prioriterer hunden min over alt, jobber mye, og er mye i skog og mark, folk forandrer seg visst :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjennom barneskolen var jeg den som det ble satt kryss i taket på når kom tidsnok til timen, og ikke gikk hjem før skoledagen var over. Og den som skulka igjenstittinga også... Jeg kom når det passet meg, og gikk når det passet meg.

I 3 og 4 klasse, var jeg den som alltid glemte bøker hjemme, og måtte gå hjem for å hente de. :) (Og det trudde de at jeg skulle lære noe av, annet enn at glemt bok = fri fra timen). Det var visst enklere å rett og slett gi f*** i en elev, enn å prøve å gjøre noe med at jeg kom og gikk og var mye borte (mobbing...).

På ungdomsskolen skjerpet jeg meg ganske mange hakk bedre, og var i det minste på skolen som oftest. Var vel den hundegale der med den rare dialekta. Og som alltid fløy i skogen og alle ble sjokket over da jeg stilte i virkelig penklær på skoleavslutning en gang.

På VGS ble jeg kjent som "den med hundene". Stor skole, og ikke alltid lett å huske navn på alle, men slang noen på "den med hundene" på navnet mitt, så visste alle hvem jeg var. Jeg var også den som ble dratt inn i konflikter med lærere, fordi jeg tør å si hva jeg mener, og ikke satt og grein i møtene vi hadde med rektor og rådgivere pga en lærer (men hvor seriøs kan man ta en lærer som mener at man er nazist fordi man bruker caps :Laugh: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ungdomsskolen var jeg den rappkjefta som alle lærerne hatet for jeg holdt aldri kjeft :rolleyes:

På vgs er jeg KINDEREGG med stor "K",senest i dag så spurte jeg en lærer om hovedstaden i sverige var stockholm. Hun trodde jeg tulla og sa "nei det er gøteborg" jeg trodde nå at det var det jeg, så jeg skrev gøteborg......Jaja meg i et nøtteskall. Men det er vel egentlig mangel på å faktisk tenke for jeg spør, for hadde jeg satt meg ned og tenkt over det så vet jeg jo hovedstaden i sverige :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var den stille, sjenerte jenta som ingen la merke til, men som også ga uttrykk for sine meninger når det var nødvendig. Sånn har jeg vært hele tiden, også den dag i dag. Eneste som er lagt til i den senere tid er at jeg også nå går under kategorien hundefrelst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Før: Stille, rolig, sjenert, gjorde alltid som lærerne sa..

Nå(meg): "sykhvermandag" barnet(Fordi jeg ikke gidder lærerer vi har i et fag på mandager) Ler av det meste, koffertbarn, ironiskbarn og ditchebarn"

Lærerene: Snill og omsorgfull person. Flink på skolen(med 7 3'ere?:S)

De andre: anoreksiabarn(fordi jeg ikke spiser mer enn to epler til lunsj,. :) ), ditcher også blir jeg vel kaldt en del h*re... :rolleyes:

Er egentlig ganske utadvendt, og sier hva jeg mener ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var den stille sjenerte dyreglade jenta som satt å tegna i alle timene. Ble mobba på barneskolen :)

U.skolen var jeg også sånn, holdt meg det jeg kunne for meg selv.

1året på vidregående var jeg den sinnajenta man ikke kødda med, venninna mi som jeg ble kjent med dette året fortalte i senre tid at folk var litt redd meg. Skulka en del timer i faget jeg ikke likte.

2året da lurte bestevenninna mi meg med på å gå på helse og sosial, der hadde ikke jeg mye å gjøre...

Jeg fikk kjeft hver dag fordi jeg kom for seint. Ble satt ned en karakter på en stor arbeids oppgave fordi lærinna ikke kunne se humoren i forsida. Jeg og venninna mi som var på gruppe sammen digga den jo. Det var Sexpress som var tema. Jeg tegna en naken mann som stod bak et strykebrett (så ikke hans edlere deler) med strykejern å støyk den oppblåsbare dama si...

3året ny skole et stykke unna. Var stille og rolig igjen.

4året flytta på hybel dit, det var russeåret, jeg var ikke snill. Pøbelen i klassen... Skulka alt formye, kom flere turer med en del alkohol innabords, sloss litt og skulka enda mere...

Flytta langt unna og starta på 5året, meg alene jente og eldst. Prøvde å lære ting og var ganske skoleflink, hadde det litt gøy det året også og fikk respekt!

6året likte ikke den klassen, holdt meg for meg selv,men fikk dytta meg igjennom så jeg fikk begynt som lærling. Hadde mensen hver gymtime...

Jeg er så glad jeg er ferdig utdanna, aldri mere skole ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm ... jeg er, og har alltid vært, hun som gjør det bra på alle prøver og innleveringer uten å gjøre en dritt for å få det til. Jeg er velsignet med en hjerne som suger til seg informasjon (gjerne en del unyttige ting, for eksempel husker jeg bursdagen til Liam O'Flaherty utenat enda jeg bare har lest det en gang for en del uker tilbake (28. august 1896)). Også har jeg vel egentlig alltid vært snill og hyggelig mot lærere og elever, også har jeg aldri hatt problemer med å si ifra og spørre om ting jeg lurer på, uansett hvor teit det måtte være... Høres nesten ut som et englebarn. :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På barneskolen varierte det litt, men jeg var den smiskete, skravlete nerdejenta. Jeg ble tidvis kalt skrivemaskinen pga. at jeg snakket så mye.

På ungdomsskolen var jeg flink å jobbe med skole, kom aldri for sent og hadde ganske få venner som jeg kranglet ofte med. Jeg ble kaldt nerd og var best i klassen, samtidig som jeg var i konflikt med både lærere og elever for å være rappkjefta og frekk. Ble også kalt klassens "mamma".

Nå er jeg en av de irriterende i "jentegjengen" som alltid skravler i timen, alltid sier ting folk ler av og som tidvis er DER oppe. Vi er en lite jentegjeng i klassen som jeg tror de fleste irriterer seg litt over, fordi vi tar mye plass og lager mye lyd. Men vi er snille, og har ingen uvenner da. En mikset gjeng med alt fra berter til freakshows. I årboka fikk jeg som kommentar at jeg var klassens pessimist, fordi jeg alltid tror det går dårlig på prøver, mens det som regel går ganske bra. Forøvrig er jeg fortsatt den som alltid rekker opp hånda i timene, og den som har minst fravær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klassens bedreviter,snakker uten å tenke over det. <_<

Blir fort irritert.. :) og elsker å diskutere ting jeg kan..vil ha bedre karakterer enn andre -_-

Veldig populær blant de pene jentene som aldri får bra karakterer..også har jeg bare 'ekte' venner..

luker dem ut ;)

Hehe,ellers liker jeg å sjefe..men ikke sånn at folk blir lei,men folk spør meg hvordan ting skal være for det er bare jeg som vet det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hele barneskolen var jeg den stille og sjenerte dyregale jenta som gjorde det bra på skolen og var flink til det meste. Jeg hadde 3-4 gode venner men 'populær' var jeg aldri.

På ungdomsskolen fikk jeg nye venner og jeg turte å åpne meg mer. Jeg ble mer utadvendt og turte å si mine egne meninger. Nå er jeg bedre kjent for å vri om på ting folk sier som jeg synes virker litt.. *kremt* feil... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er den smarte, som alltid løser alle andre sine problemer, og uansett hva det er så er eg visst rolig menst alle andre freaker ut over den minste lille ting :rolleyes:

Og så er jeg og venninna mi de to som ler, og ler, og ler, heele tida :)

edit: jeg er også den som alltid krangler med lærere om alt mulig :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På barneskolen var jeg den snille, litt sjenerte og dyregale jenta som gjorde det helt greit på skolen. Var vel forsåvidt venn med alle, selv om det var enkelte jeg var mer med..

På ungdomsskolen ble skoleresultatene bedre og bedre, selv om jeg aldri nådde de smarteste i klassen(nå var vi den smarteste klassen og da:P). Var vel ikke noe spesielt populær,men jeg kom overens med de fleste og hadde en del venner! Jeg var fortsatt dyregal, selv om dette roet seg en del ned, helt til 10.ende klasse da jeg var i gang med å skaffe meg Chica:) Jeg ble alltid sett på som den søte, snille, pliktoppfyllende og koselige jenta med stort smil og godt humør:) Jeg ble også kalt klassens "mamma".

På videregående ble jeg en av de med høyest snitt i klassen, og nå er jeg den personen. Jeg blir nå sett på som smart, perfeksjonist, og en som tar skolen seriøst(og blir vel sett på som det jeg ble på ungdomsskolen stort sett). Samtidig kommer jeg overens med de fleste, og har spesielt en liten gjeng som jeg er en del sammen med. Jeg er en av de som ler mest i klassen(dårlig humor sammen med en venninne), og jeg er jo også den hundegale da;)

Har ikke forandret meg så veldig mye, tror jeg, bortsett fra skoleresultatene, at jeg har større selvtillit og at jeg har mye sterkere egne meninger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...