Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem "er/var" du i klassen?


Jeampi

Recommended Posts

Jeg er nok grinebitern :) (neida, men med en klasse som ikke holder kjeft ett sekund, skriker, snakker om bæsj, buser og alt sånt man ble ferdig med innen 1 klasse, og jeg som har mye vondt i hodet, så klarer jeg ikke bare å overse det).

Ellers så er jeg vel den som "Kommer og går". (fravær*host*) (det er vel noe sånt det vil stå om i årboka ;) )

jeg er vist mer og jeg. Klassens hundegale må jeg vel si. Ble jo DEN diskusjonen når en lærer (jeg har lagt for hat) sa at han hadde fått to hunder avlivd). <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, på barneskolen frem til 7.klasse var jeg vel den snille og blide jenta :closedeyes: Jeg gjorde omtrent aldri noe galt og bare var der og smilte :rolleyes::)

I 7-klasse var jeg bråkemakern, jeg bråket hele tiden, vet ikke hvorfor jeg forandret meg så mye :P Men sånn ble det bare ;)

På ungdomskola snakket jeg hele tiden, jeg snakket og snakket og snaaaakket. Gjorde jo ikke annet! Tror folk ble lei etterhvert å.. Og jeg sa alltid mine meninger!

På videregående var jeg vel som Monica kommer og går og hundegale dama, hadde mye fravær :rolleyes: Ikke bra, men men ;) Tror folk ble ganske lei av hundesnakket mitt å ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett fra lærerenes side ; Den snille blonde jenta, som snakker med sitt enorme ordforråd, gjør aldri noe galt, et lite 6er barn

Personlig; Den skravlete, som elsker å diskutere, og gir seg ikke før diskusjonen er vunnet.

Fra klassen; Klassen blondine, fremmedordboka

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers så er jeg vel den som "Kommer og går". (fravær*host*) (det er vel noe sånt det vil stå om i årboka :) )

Barneskolen var jeg klassens sprinter. JA, tro det eller ei! :closedeyes: Man forandrer seg med tiden, det er jeg et levende bevis på ;)

Ungdomsskolen var jeg vel klassens guttejente og klassens trønder (bodde i drammen).

Videregående er jeg som Monica og Tine... Klassens Kommer og går. Og klassens trønder her også gitt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, russenavnet mitt var visst Vimsen (jeg kan ikke skjønne det..:)) Jeg har alltid vært den som har vært forteller i aaalle skolestykker (jada, greit jeg snakker høyt altså, men det hadde vært litt gøy å være piken med fyrstikkene og). Jeg har omtrent alltid vært i elevråd/russestyre/årbokredaktør. Hmm.. Jeg har aldri vært den mest populære, men ofte en som var venn med de fleste tror jeg? På VGS ble jeg en sensasjon (tihi, to jenter fra Asker i en liten guttedominert IKT-klasse på en landbruksskole på Sørlandet), og fikk derfor mye venner med en gang.. Ja.. Jeg vet ikke jeg? Den vimsete, snille, skravlete jenta som ikke er den mest populære, men som har nok av gode venner.. Og som er den ene delen av erteriset Cilla&Aya.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var den hestegale,hundegale og kattegale... Den som var stor i kjeften, lo masse, men alltid fikk best karakter på prøver, men dette var ungdomsskolen.

På vgs var jeg den som kom og gikk, den som hadde finest bil og som dro russetiden helt ut.

Den dag i dag, så er jeg den som tar ansvar, fester ikke, prioriterer hunden min over alt, jobber mye, og er mye i skog og mark, folk forandrer seg visst :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjennom barneskolen var jeg den som det ble satt kryss i taket på når kom tidsnok til timen, og ikke gikk hjem før skoledagen var over. Og den som skulka igjenstittinga også... Jeg kom når det passet meg, og gikk når det passet meg.

I 3 og 4 klasse, var jeg den som alltid glemte bøker hjemme, og måtte gå hjem for å hente de. :) (Og det trudde de at jeg skulle lære noe av, annet enn at glemt bok = fri fra timen). Det var visst enklere å rett og slett gi f*** i en elev, enn å prøve å gjøre noe med at jeg kom og gikk og var mye borte (mobbing...).

På ungdomsskolen skjerpet jeg meg ganske mange hakk bedre, og var i det minste på skolen som oftest. Var vel den hundegale der med den rare dialekta. Og som alltid fløy i skogen og alle ble sjokket over da jeg stilte i virkelig penklær på skoleavslutning en gang.

På VGS ble jeg kjent som "den med hundene". Stor skole, og ikke alltid lett å huske navn på alle, men slang noen på "den med hundene" på navnet mitt, så visste alle hvem jeg var. Jeg var også den som ble dratt inn i konflikter med lærere, fordi jeg tør å si hva jeg mener, og ikke satt og grein i møtene vi hadde med rektor og rådgivere pga en lærer (men hvor seriøs kan man ta en lærer som mener at man er nazist fordi man bruker caps :Laugh: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ungdomsskolen var jeg den rappkjefta som alle lærerne hatet for jeg holdt aldri kjeft :rolleyes:

På vgs er jeg KINDEREGG med stor "K",senest i dag så spurte jeg en lærer om hovedstaden i sverige var stockholm. Hun trodde jeg tulla og sa "nei det er gøteborg" jeg trodde nå at det var det jeg, så jeg skrev gøteborg......Jaja meg i et nøtteskall. Men det er vel egentlig mangel på å faktisk tenke for jeg spør, for hadde jeg satt meg ned og tenkt over det så vet jeg jo hovedstaden i sverige :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var den stille, sjenerte jenta som ingen la merke til, men som også ga uttrykk for sine meninger når det var nødvendig. Sånn har jeg vært hele tiden, også den dag i dag. Eneste som er lagt til i den senere tid er at jeg også nå går under kategorien hundefrelst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Før: Stille, rolig, sjenert, gjorde alltid som lærerne sa..

Nå(meg): "sykhvermandag" barnet(Fordi jeg ikke gidder lærerer vi har i et fag på mandager) Ler av det meste, koffertbarn, ironiskbarn og ditchebarn"

Lærerene: Snill og omsorgfull person. Flink på skolen(med 7 3'ere?:S)

De andre: anoreksiabarn(fordi jeg ikke spiser mer enn to epler til lunsj,. :) ), ditcher også blir jeg vel kaldt en del h*re... :rolleyes:

Er egentlig ganske utadvendt, og sier hva jeg mener ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var den stille sjenerte dyreglade jenta som satt å tegna i alle timene. Ble mobba på barneskolen :)

U.skolen var jeg også sånn, holdt meg det jeg kunne for meg selv.

1året på vidregående var jeg den sinnajenta man ikke kødda med, venninna mi som jeg ble kjent med dette året fortalte i senre tid at folk var litt redd meg. Skulka en del timer i faget jeg ikke likte.

2året da lurte bestevenninna mi meg med på å gå på helse og sosial, der hadde ikke jeg mye å gjøre...

Jeg fikk kjeft hver dag fordi jeg kom for seint. Ble satt ned en karakter på en stor arbeids oppgave fordi lærinna ikke kunne se humoren i forsida. Jeg og venninna mi som var på gruppe sammen digga den jo. Det var Sexpress som var tema. Jeg tegna en naken mann som stod bak et strykebrett (så ikke hans edlere deler) med strykejern å støyk den oppblåsbare dama si...

3året ny skole et stykke unna. Var stille og rolig igjen.

4året flytta på hybel dit, det var russeåret, jeg var ikke snill. Pøbelen i klassen... Skulka alt formye, kom flere turer med en del alkohol innabords, sloss litt og skulka enda mere...

Flytta langt unna og starta på 5året, meg alene jente og eldst. Prøvde å lære ting og var ganske skoleflink, hadde det litt gøy det året også og fikk respekt!

6året likte ikke den klassen, holdt meg for meg selv,men fikk dytta meg igjennom så jeg fikk begynt som lærling. Hadde mensen hver gymtime...

Jeg er så glad jeg er ferdig utdanna, aldri mere skole ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm ... jeg er, og har alltid vært, hun som gjør det bra på alle prøver og innleveringer uten å gjøre en dritt for å få det til. Jeg er velsignet med en hjerne som suger til seg informasjon (gjerne en del unyttige ting, for eksempel husker jeg bursdagen til Liam O'Flaherty utenat enda jeg bare har lest det en gang for en del uker tilbake (28. august 1896)). Også har jeg vel egentlig alltid vært snill og hyggelig mot lærere og elever, også har jeg aldri hatt problemer med å si ifra og spørre om ting jeg lurer på, uansett hvor teit det måtte være... Høres nesten ut som et englebarn. :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På barneskolen varierte det litt, men jeg var den smiskete, skravlete nerdejenta. Jeg ble tidvis kalt skrivemaskinen pga. at jeg snakket så mye.

På ungdomsskolen var jeg flink å jobbe med skole, kom aldri for sent og hadde ganske få venner som jeg kranglet ofte med. Jeg ble kaldt nerd og var best i klassen, samtidig som jeg var i konflikt med både lærere og elever for å være rappkjefta og frekk. Ble også kalt klassens "mamma".

Nå er jeg en av de irriterende i "jentegjengen" som alltid skravler i timen, alltid sier ting folk ler av og som tidvis er DER oppe. Vi er en lite jentegjeng i klassen som jeg tror de fleste irriterer seg litt over, fordi vi tar mye plass og lager mye lyd. Men vi er snille, og har ingen uvenner da. En mikset gjeng med alt fra berter til freakshows. I årboka fikk jeg som kommentar at jeg var klassens pessimist, fordi jeg alltid tror det går dårlig på prøver, mens det som regel går ganske bra. Forøvrig er jeg fortsatt den som alltid rekker opp hånda i timene, og den som har minst fravær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klassens bedreviter,snakker uten å tenke over det. <_<

Blir fort irritert.. :) og elsker å diskutere ting jeg kan..vil ha bedre karakterer enn andre -_-

Veldig populær blant de pene jentene som aldri får bra karakterer..også har jeg bare 'ekte' venner..

luker dem ut ;)

Hehe,ellers liker jeg å sjefe..men ikke sånn at folk blir lei,men folk spør meg hvordan ting skal være for det er bare jeg som vet det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hele barneskolen var jeg den stille og sjenerte dyregale jenta som gjorde det bra på skolen og var flink til det meste. Jeg hadde 3-4 gode venner men 'populær' var jeg aldri.

På ungdomsskolen fikk jeg nye venner og jeg turte å åpne meg mer. Jeg ble mer utadvendt og turte å si mine egne meninger. Nå er jeg bedre kjent for å vri om på ting folk sier som jeg synes virker litt.. *kremt* feil... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er den smarte, som alltid løser alle andre sine problemer, og uansett hva det er så er eg visst rolig menst alle andre freaker ut over den minste lille ting :rolleyes:

Og så er jeg og venninna mi de to som ler, og ler, og ler, heele tida :)

edit: jeg er også den som alltid krangler med lærere om alt mulig :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På barneskolen var jeg den snille, litt sjenerte og dyregale jenta som gjorde det helt greit på skolen. Var vel forsåvidt venn med alle, selv om det var enkelte jeg var mer med..

På ungdomsskolen ble skoleresultatene bedre og bedre, selv om jeg aldri nådde de smarteste i klassen(nå var vi den smarteste klassen og da:P). Var vel ikke noe spesielt populær,men jeg kom overens med de fleste og hadde en del venner! Jeg var fortsatt dyregal, selv om dette roet seg en del ned, helt til 10.ende klasse da jeg var i gang med å skaffe meg Chica:) Jeg ble alltid sett på som den søte, snille, pliktoppfyllende og koselige jenta med stort smil og godt humør:) Jeg ble også kalt klassens "mamma".

På videregående ble jeg en av de med høyest snitt i klassen, og nå er jeg den personen. Jeg blir nå sett på som smart, perfeksjonist, og en som tar skolen seriøst(og blir vel sett på som det jeg ble på ungdomsskolen stort sett). Samtidig kommer jeg overens med de fleste, og har spesielt en liten gjeng som jeg er en del sammen med. Jeg er en av de som ler mest i klassen(dårlig humor sammen med en venninne), og jeg er jo også den hundegale da;)

Har ikke forandret meg så veldig mye, tror jeg, bortsett fra skoleresultatene, at jeg har større selvtillit og at jeg har mye sterkere egne meninger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...