Gå til innhold
Hundesonen.no

Flere valper pr. kull nå enn før ?


Jane

Recommended Posts

Skrevet

Jeg fikk min første Boston Terrier i 1989, da var det nesten ingen som hadde verken hørt om eller sett

den rasen før. Da var det vanlig med kun 1 eller 2 valper pr. kull og de måtte tas med keisersnitt.

Nå har søsteren min kjøpt seg Boston valp og kunne fortelle at det var 7 i kullet og det var visst vanlig i dag,

og det skjønner ikke jeg helt av. De tas med keisersnitt i dag også, men nå er kullene på så mange flere valper enn før.

Hvordan går det ann ? Boston Terrieren er ikke noe større i dag enn i 1989, hvordan kan de få flere valper da ?

Skrevet

Jeg kjenner ikke rasen, men det er jo mulig å spekulere i årsaker for det.

Infertilitet og kullstørrelse er arvelig, så det er jo mulig at fertile linjer har preget avlen og fått opp kullstørrelsen - enten tilfeldig eller ved bevisst planlegging fra oppdretters side.

En annen faktor kan jo også være at oppdrettere har blitt flinkere til å time parringen, slik at befruktning skjer på et mer optimalt tidspunkt nå - og dermed gir flere valper.

Jeg tviler på at keisersnitt har noe å si for kullstørrelsen. Rasens utbredelse har neppe noe å si, med mindre man er selektive og velger bort de hundene som gir få valper. Med en større populasjon er jo det lettere å gjøre.

Så kan man selvfølgelig også sette spørsmålstegn ved hvorvidt 7 valper i kullet er vanlig - jeg kjenner til andre miniatyrraser, og da er ikke syv vanlig fødselstall. Jeg kom ikke inn på DogWeb, ellers ville jeg ha sjekket der for å se på kullstørrelsene i det siste. Har du tilgang, kan du jo sjekke selv en dag.

Skrevet

Har desverre ikke tilgang til dogweb, så kjempe fint om du hadde kunne sjekket for meg.

Syns det er litt drastisk at kullene går fra max 2 valper til 7-8 valper på 15 år når hundene i seg selv ikke har vokst.

Skrevet

Jeg sjekket dogweb nå, og fant alt fra 2-7 valper i forskjellige kull (søkte på 3 forskjellige, tilfeldige kennelnavn). Det er nok som Emma sier, tispelinjer med høyere fertilitet som har blitt brukt mer - samt kanskje fertiliteten på hannene som er brukt er blitt bedre?

Med valper på den størrelsen kan det hende at kullene har vært større før også, men større antall dødfødte eller som dør i løpet av 1 leveuke? Man har mange flere hjelpemidler for sånt nå enn for 15 år tilbake.

Til sist kan det være kynisme ute og går, hos noen cavalieroppdrettere var det sånn (for endel år siden, jeg tror ikke disse oppdretterene driver på samme måte nå lenger) at valper under et visst antall gram ikke hadde livets rett og fikk et kakk i hodet. logik.png

Skrevet

JEG synes det er drastisk at de må taes med keisersnitt jeg... :rolleyes: Det hadde bekymret meg mest..

Forklaringen er kanskje så enkel som at disse hundene- som tydligvis er så deformerte at de ikke kan føde selv - møter enda mer kompetente vetrinærer når enn før når de skal "føde".

Skrevet

Takk for at du sjekket det opp for meg :)

Nesten litt godt å høre at det fremdeles er Boston Terrier tisper som bare får 2 valper, syns 7 valper for en så liten tispe nesten er uansvarlig.

Skal spørre min gamle oppdretter som faktisk driver ennå og skryter av mange flere valper pr.kull nå enn før hovedårsaken til dette.

Skrevet

Oppdretteren jeg skal kjøpe beardis av sier at hun har inntrykk av at i den rasen går kullstørrelsen nedover. Hun synes kullene ofte var på åtte - ti valper før, mens nå er de ofte på rundt fem. Det har vært en teori om at dette har å gjøre med all vaksineringen, men det er blitt tilbakevist av veterinærene.

Jeg håper nemlig på et kull på ti-tolv tispevalper i midten av mai, slik at jeg kan velge ut en helt fantastisk en... :Laugh:

Guest Jonna
Skrevet

Det er vell noe som går opp og ned det der :)

På min rase har det vært normalt med 4-6 valper, men ifjor var det plutselig en eksplosjon av store kull. Det var 4 tisper, fra forsjellige linjer som fikk store kull. 2 av dem fikk 9 valper, en fikk 11 og den siste fikk 8. Det var også flere tisper som fikk 7 valper.

Det har da vært en stor økning i antall valper pr kull som rase snitt. Hvorfor? Det er faktisk ingen som vet ettersom noen er fra gamle kjente linjer og noen er importer.

Skrevet

Fertilitet hos foreldre og levedyktighet på avkom er typiske egenskaper som påvirkes negativt av innavl, dersom rasen var veldig liten før kan dette kanskje ha deler av forklaringen?

Det er også mulig slik andre nevner å selektere for kullstørrelse.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...