Gå til innhold
Hundesonen.no

Iditarod-mishandler disket!


Lotta

Recommended Posts

Guest Belgerpia
Og det er der de dør av at hjertet gir opp. Jeg kjøper ikke forklaringen med at "dette ville dukket opp uansett" og at idrettsutøvere faller om stadig vekk. Hadde idrettsutøverne vært "vanlige folk" hadde de aldri presset hjertet så langt at det ga opp. Hadde hundene vært trekkhunder på hobbybasis hadde de med all sannsynlighet ikke dødd under et løp. Det er snakk om små feil på hjertet, som antakeligvis aldri hadde blitt oppdaget i det hele tatt hos "vanlige" individer - men som blir dødelig når det presses til maks. Og en ting til; menneskene har et valg. Det har ikke hundene.

.........ehhh..... jooo??? Det ville antagelig ha skjedd uansett................ liksom..

Psssst..... skal jeg hviske deg noe???? I løpet av de 17 årene jeg har holdt på med hund - og utstilling i særs - så har jeg 2 ganger vært vitne til at hunder har falt død om, og vært på andre utstillinger der man senere har fått vite at hunder bare har dødd. Og nei, de har ikke vært i varm bil..

Den første hunden stod jeg 3 meter i fra når det skjedde, en lekker dobermann - han hadde akkurat vunnet BIR (svensk var han tror jeg) - veltrent, velgående - vunnet masse, ble BIR kom ut av ringen og døde av at hjerte stoppet.... Er utstilling dermed ekstremsport?

For ustillingen ble holdt i Tønsberg - på høsten og det var ingen spesielt varm dag.

Den andre var en strihårsdachs - den døde inne i ringen, de løp rundt og bang der døde den........

De øvrige jeg har hørt om var en mynde ting, en schæfer og ett eller annet som jeg ikke husker - de har dødd på UTSTILLING.

Ekstremsport liksom - la oss forby det - for hunder dør av det.

Hunder kan fint dø uten at det finnes noen åpenbar årsak - ting kan være skjult lenge før det brått skjer noe liksom. Ikke noe rart med det.

Nei - jeg mener heller ikke at man behøver slå hunder med kjepp - DET er dyremisshandling og burde ikke forekomme - - men å si at de er så mye værre enn fo.eks. guttungen som røsker sin coton de tulear rundt på rygg så hue smeller i asfalten utforbi her akkurat nå faktisk. Det finnes drit i alle miljøer - også blant de som bare har familiehund faktisk.........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.........ehhh..... jooo??? Det ville antagelig ha skjedd uansett................ liksom..

Psssst..... skal jeg hviske deg noe???? I løpet av de 17 årene jeg har holdt på med hund - og utstilling i særs - så har jeg 2 ganger vært vitne til at hunder har falt død om, og vært på andre utstillinger der man senere har fått vite at hunder bare har dødd. Og nei, de har ikke vært i varm bil..

Den første hunden stod jeg 3 meter i fra når det skjedde, en lekker dobermann - han hadde akkurat vunnet BIR (svensk var han tror jeg) - veltrent, velgående - vunnet masse, ble BIR kom ut av ringen og døde av at hjerte stoppet.... Er utstilling dermed ekstremsport?

For ustillingen ble holdt i Tønsberg - på høsten og det var ingen spesielt varm dag.

Den andre var en strihårsdachs - den døde inne i ringen, de løp rundt og bang der døde den........

De øvrige jeg har hørt om var en mynde ting, en schæfer og ett eller annet som jeg ikke husker - de har dødd på UTSTILLING.

Ekstremsport liksom - la oss forby det - for hunder dør av det.

Hunder kan fint dø uten at det finnes noen åpenbar årsak - ting kan være skjult lenge før det brått skjer noe liksom. Ikke noe rart med det.

Nei - jeg mener heller ikke at man behøver slå hunder med kjepp - DET er dyremisshandling og burde ikke forekomme - - men å si at de er så mye værre enn fo.eks. guttungen som røsker sin coton de tulear rundt på rygg så hue smeller i asfalten utforbi her akkurat nå faktisk. Det finnes drit i alle miljøer - også blant de som bare har familiehund faktisk.........

Og så var det det med å lese, da.

Og forstå forskjellen på å falle død om, og å dø av hjertesvikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så var det det med å lese, da.

Og forstå forskjellen på å falle død om, og å dø av hjertesvikt.

Sorry - her mista du meg... Hvis man faller død om (sånn uten å få en stokk smelt mellom øra, da) - så vil nesten vedde på at hjertet har stoppa (øh, svikta...). Hva tror du?

Psst, BP: Jeg har sett folk dø i utstillingsringen jeg (og det var ikke en schäferhandler :) ) - men ikke en eneste hund... (bare hørt om en i sommer som døde av hjertestans (sorry, en som falt død om) ringside...) Ble vel utslitt av å spasere bort til vannskåla, kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så var det det med å lese, da.

Og forstå forskjellen på å falle død om, og å dø av hjertesvikt.

Og hva mener du de som faller død om dør av da?

De faller ofte død om av hjertesvikt (det var vel det som skjedde den hunden i løpet?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry - her mista du meg... Hvis man faller død om (sånn uten å få en stokk smelt mellom øra, da) - så vil nesten vedde på at hjertet har stoppa (øh, svikta...). Hva tror du?

Psst, BP: Jeg har sett folk dø i utstillingsringen også jeg (og det var ikke en schäferhandler :) )

Hjertesvikt fører til hjertestans etterhvert ja (men ikke nødvendigvis fordi hjertet i seg selv stopper), men det er ikke det samme. Når man faller død om av hjertestans, har hjertet sluttet å virke på sekundet, bare stoppet, rett og slett. Ved hjertesvikt er det et eller annet i systemet (kan være så mangt) som gjør at hjertet mister effektivitet, og blir dårligere og dårligere over tid. Fysisk anstrengelse forverrer det kraftig, og da kan det gå i løpet av timer (det kan det også om man er svært syk fra før av). Ved hjertesvikt får man ødem, inkludert lungeødem, og risikerer å drukne i sitt eget "lungevann" lenge før hjertet faktisk stopper.

Dette er to vidt forskjellige ting, i og med at regelrett hjertestans "sånn uten videre" kommer helt av seg selv uten noen "påvirkning" (som fysisk anstrengelse), og antakeligvis ville skjedd før eller senere (hvis det er en medfødt feil på hjertet som er årsaken - det kan også komme av f.eks. bakterier som setter seg på hjerteklaffen og sender det rett i flimmer), mens hjertesvikt er et hjerte som gradvis mister evnen til å pumpe skikkelig, og det merkes bedre og forverres under aktivitet. Årsakene kan være mange, og det er ikke nødvendigvis i selve hjertet årsaken til feilen ligger.

Jeg er ingen veterinær eller lege, så jeg anbefaler å lese om emnet for å få eksempler på hva som fører til hjertesvikt.

http://www.lommelegen.no/php/art.php?id=321052

http://www.helsenytt.no/artikler/hjertesvikt.htm

http://no.wikipedia.org/wiki/Hjertesvikt

Altså, hvis man bare faller død om, ville det antakeligvis ikke kunne unngås, men hjertesvikt kan i aller høyeste grad både unngås og behandles (til et visst punkt, selvsagt).

Og hva mener du de som faller død om dør av da?

De faller ofte død om av hjertesvikt (det var vel det som skjedde den hunden i løpet?)

Den hunden døde av hjertesvikt ja, og den falt ikke død om, gjorde den vel? Den var trøtt og ble lagt i sleden...

Å si at den ikke døde av belastning er litt feil, fordi fysisk anstrengelse forverrer tilstanden betraktelig, og gjør at ting går mye fortere. Hunden rakk nok å løpe seg et godt stykke nærmere døden før den ble tatt ut.

*Dobbeltpost.*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den hunden døde av hjertesvikt ja, og den falt ikke død om, gjorde den vel? Den var trøtt og ble lagt i sleden...

Å si at den ikke døde av belastning er litt feil, fordi fysisk anstrengelse forverrer tilstanden betraktelig, og gjør at ting går mye fortere. Hunden rakk nok å løpe seg et godt stykke nærmere døden før den ble tatt ut.

Okay, hva syns du egentlig man burde gjort med denne hunden? Tatt den ut av all form for trekkaktivitet, og latt den leve som en hvilken som helst familiehund? Sånn at den kanskje kunne levd lenge og blitt gammel og luktet på blomster og vært "lykkelig"?

Disse hundene blir forøvrig sjekket av veterinær jevnlig iløpet av løpet.. Selv denne, som døde av hjertesvikt.. Vil jeg tro :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjertesvikt fører til hjertestans etterhvert ja (men ikke nødvendigvis fordi hjertet i seg selv stopper), men det er ikke det samme. Når man faller død om av hjertestans, har hjertet sluttet å virke på sekundet, bare stoppet, rett og slett. Ved hjertesvikt er det et eller annet i systemet (kan være så mangt) som gjør at hjertet mister effektivitet, og blir dårligere og dårligere over tid. Fysisk anstrengelse forverrer det kraftig, og da kan det gå i løpet av timer (det kan det også om man er svært syk fra før av). Ved hjertesvikt får man ødem, inkludert lungeødem, og risikerer å drukne i sitt eget "lungevann" lenge før hjertet faktisk stopper.

Dette er to vidt forskjellige ting, i og med at regelrett hjertestans "sånn uten videre" kommer helt av seg selv uten noen "påvirkning" (som fysisk anstrengelse), og antakeligvis ville skjedd før eller senere (hvis det er en medfødt feil på hjertet som er årsaken - det kan også komme av f.eks. bakterier som setter seg på hjerteklaffen og sender det rett i flimmer), mens hjertesvikt er et hjerte som gradvis mister evnen til å pumpe skikkelig, og det merkes bedre og forverres under aktivitet. Årsakene kan være mange, og det er ikke nødvendigvis i selve hjertet årsaken til feilen ligger.

Jeg er ingen veterinær eller lege, så jeg anbefaler å lese om emnet for å få eksempler på hva som fører til hjertesvikt.

http://www.lommelegen.no/php/art.php?id=321052

http://www.helsenytt.no/artikler/hjertesvikt.htm

http://no.wikipedia.org/wiki/Hjertesvikt

Altså, hvis man bare faller død om, ville det antakeligvis ikke kunne unngås, men hjertesvikt kan i aller høyeste grad både unngås og behandles (til et visst punkt, selvsagt).

Siden jeg nå er i rett-skal-være-rett-hjørnet så må jeg få lov å sitere en av linkene du selv har lagt ut her:

Medisinsk betegnelse: hjerteinsuffisiens

Hva er hjertesvikt?

I stedet er hjertesvikt en betegnelse vi bruker hvis hjertet ikke klarer å pumpe tilstrekkelig mye blod ut i kroppen. Da får ikke lenger cellene tilført så mye oksygen og næring som de pleier. Hjertesvikt fører til ulike plager. Siden organene i kroppen får tilført for lite oksygen og næring, er det vanlig å føle seg trett og svak. Det blir tungt å klare fysiske anstrengelser. I tillegg hoper det seg opp væske i vevene, og dette kan føre til hevelser.

Plutselig hjertesvikt

Hjertesvikt kan oppstå plutselig og er da en livstruende tilstand. Organene i kroppen får ikke det blodet de trenger samtidig som blodet hoper seg opp i venesystemet.

Vanlige årsaker

* Hjerteinfarkt.

* Høyt blodtrykk.

* Feil på en eller flere hjerteklaffer.

* Forstyrret hjerterytme.

Sjeldne årsaker

* Blodpropp i lungen.

* Medfødt hjertefeil.

* Muskelbetennelse i hjertet

* Betennelse i hjerteposen

Nå skal ikke jeg utgi meg for å være hverken veterinær eller lege - men jeg antar at hjertestans er en naturlig konsekvens som følger av alvorlig hjertesvikt, som igjen kan følge av medfødte defekter som f eks klaffefeil - hvis vi skal tro de linkene du har lagt ut, da...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg i mot hundekjøring som sådan - og jeg synes faktisk ikke det er noen større krise at enkelte hunder omkommer av akutt hjertevikt heller - det skjer i både hunde- og menneskeverdenen med mer eller mindre normal aktivitet (nabo'n omkom i skiløypa han, uten at jeg skal påstå at han var overanstrengt etter 5 km på ski liksom)...

Det jeg ER kritisk til, er når konkurransemomentet kommer inn i bildet, og sjansen til å vinne premier er tilstede. Det er DA folk får et helt annet - og kanskje feil - fokus på idretten sin (for det er vel en form for idrett dette også). Da er det om å gjøre å komme fortest mulig fram til målet - og noen skyr dessverre ingen midler for å vinne... At det er obligatorisk veterinærsjekk av alle hunder synes jeg må være en falitterklæring for sporten jeg. Driver man virkelig hundene så hardt at man MÅ ha veterinærsjekk ? Det samme med obligatoriske hviletider... det burde vel være en selvfølge av hundekjørerne tar de pausene som hundene TRENGER ? Men det ER tydeligvis ikke slik når man finner det nødvendig å ha obligatoriske pauser... man skulle jo tro dette var unødvendige ting dersom alle hundekjørerne var så noble og opptatt av sine hunders velvære - og ikke bare tenkte på å vinne ?

Dersom man hadde satt en idealtid på disse løpene tror jeg faktisk man kunne unngått det jeg mener er uødvendig "press" på hundene.

Siden dette var en diskusjon om hundekjøring - eller en hundekjører som oppførte seg totalt forkastelig - så synes jeg det er greit å kritisere DENNE hundesporten. Jeg kan godt komme opp med mange ting å kritisere innen andre hundesporter også jeg - men nå var det liksom fokus på dette da :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okay, hva syns du egentlig man burde gjort med denne hunden? Tatt den ut av all form for trekkaktivitet, og latt den leve som en hvilken som helst familiehund? Sånn at den kanskje kunne levd lenge og blitt gammel og luktet på blomster og vært "lykkelig"?

Tror du det er det jeg mener, eller vil du gjerne at jeg skal mene det?

Jeg har allerede fortalt hva jeg mener, og det er at jeg er "redd" for konkurranseorienterte hundefører som ikke stopper i tide fordi de skal vinne. Og jeg er "redd" for at konkurransene er FOR harde for hundene. Jeg ville altså gjerne se at det blir litt mindre hardkjør. Jeg tror ikke de ville vært lykkelige med å bo på landet og lukte på blomstene, som du hentyder (takk, jeg VET at de elsker å løpe - jeg tror bare ikke de elsker det like mye akkurat når de omtrent ligger for døden når løpet har vart en stund).

Siden jeg nå er i rett-skal-være-rett-hjørnet så må jeg få lov å sitere en av linkene du selv har lagt ut her:

*klipp*

Nå skal ikke jeg utgi meg for å være hverken veterinær eller lege - men jeg antar at hjertestans er en naturlig konsekvens som følger av alvorlig hjertesvikt, som igjen kan følge av medfødte defekter som f eks klaffefeil - hvis vi skal tro de linkene du har lagt ut, da...?

Som jeg sa, man dør av ubehandlet hjertesvikt, ja. Men som jeg også sa, så er det ikke nødvendigvis sånn at hjertesvikt=hjertestans=død. Man kan fint (faktisk er det som regel det som skjer ved ubehandlet hjertesvikt) drukne av hjertesvikt, altså hjertesvikt=lungeødem=kvelning=hjertestans=død. Skal man behandle hjertestans, må man ha defibrillator. For å behandle hjertesvikt trenger man "hjertemedisiner" (betablokkere, ACE-hemmere) og vanndrivende.

Men tilbake til det større bildet: Har nå snakket med en lege - som sier seg enig i min tanke om "ekstremsport" - de har mye større hjerte/kar-dødelighet enn resten av oss, fordi de presser seg så langt som de gjør. Dette kan overføres til hundeløp. For å komme tilbake til poenget mitt; jeg skulle gjerne sett at hundeløp ble litt mindre intense, for å unngå overbelastning hos hundene, inkludert slike dødsfall.

Det jeg ER kritisk til, er når konkurransemomentet kommer inn i bildet, og sjansen til å vinne premier er tilstede. Det er DA folk får et helt annet - og kanskje feil - fokus på idretten sin (for det er vel en form for idrett dette også). Da er det om å gjøre å komme fortest mulig fram til målet - og noen skyr dessverre ingen midler for å vinne... At det er obligatorisk veterinærsjekk av alle hunder synes jeg må være en falitterklæring for sporten jeg. Driver man virkelig hundene så hardt at man MÅ ha veterinærsjekk ? Det samme med obligatoriske hviletider... det burde vel være en selvfølge av hundekjørerne tar de pausene som hundene TRENGER ? Men det ER tydeligvis ikke slik når man finner det nødvendig å ha obligatoriske pauser... man skulle jo tro dette var unødvendige ting dersom alle hundekjørerne var så noble og opptatt av sine hunders velvære - og ikke bare tenkte på å vinne ?

Dersom man hadde satt en idealtid på disse løpene tror jeg faktisk man kunne unngått det jeg mener er uødvendig "press" på hundene.

Siden dette var en diskusjon om hundekjøring - eller en hundekjører som oppførte seg totalt forkastelig - så synes jeg det er greit å kritisere DENNE hundesporten. Jeg kan godt komme opp med mange ting å kritisere innen andre hundesporter også jeg - men nå var det liksom fokus på dette da :).

My point exactly. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satt og leste gjennom - og der så jeg at Siri hadde skrevet akkurat det jeg hadde tenkt å bidra med. Det er menneskers konkurranseinstinkt som gjør at ting skjer i forhold til dyrene sine.

Det skjer vel i ALLE miljøer der man bruker dyr som "middel" for å oppnå noe. Jeg har sett bedriten behandling av hunder i både utstillingsmiljøer, bruks, lydighet, og hester i ulike hestesporter - og da snakker vi om aktiv juling eller "straff" som blir mer overgrep. Det har gjerne vært folk som enten har vært sinte, skuffet, som "vet" at hunden eller hesten "kommer til å gjøre ditt eller datt" (jepp, inklusive en eier som virkelig drylet til hunden sin med en svært paraply i "skjul" av noen telt på grunn av haleføring), og som mister besinnelsen.

Iditarod blir vel fullført på kortere og kortere tid, er det ikke så? Altså øker man presset. Og det er kanskje her man bør stille spørsmålstegn med hvor lenge det skal fortsette, som Argyros er inne på. Det er som i andre idretter for "bare mennesker" også - man presser ytegrensene stadig mer, og folk vil vinne, og er villig til å gjøre det utroligste. Også når det gjelder å kjøre i seg saker og ting.

De færreste av oss er konkurransemennesker i idrettssammenheng, og det er forhåpentligvis de færreste som begår overtramp mot dyrene sine i den grad som her - men "litt her og der" er nok mer utbredt enn de grove tingene. Og en ting er hva man "gjør mot seg selv", noe annet er å gjøre det mot dyr som ikke kan velge, og der det eneste det handler om er personlig ære og berømmelse.

En husky synes nok treningsturer er like gøy som en konkurranse, ikke sant. Så det handler om eiere som kanskje trenger et mål, som ikke synes trekkhund er gøy uten at man må konkurrere med andre. Brukshunder og lydighetshunder liker nok jobbingen i seg selv, å bli trent, like godt som konkurranser der eieren oppfører seg anspent og underlig kanskje, og der dagen lett kan bli endeløs lang med venting. Men for mange hunder er det kanskje det samme - så lenge de får være sammen med eier og gjøre noe. Det er eieren som kanskje bør tenke etter årsak for hund - om det er hunden i seg selv, eller det man "gjør" med dem, og om man har endret innfallsvinkel til hvorfor man driver hundesport... slik noen villig forkaster den mislykkete førstehunden for å skaffe den nye stjernen, uansett sport. Var det ikke for å "ha hund" man begynte - det gjelder de fleste, siden hund er hobby for det suverent store flertall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

gode argumenter fra alle kanter her. Enes er vi vel alle om at dyremishandling skal ikke forekomme, uansett sport og at ekstreme utholdenhetsidretter har flere individer som "sprenges".

MEN, skal man begynne med obligatorisk hjertesjekke av samtlige individer som skal delta i ekstreme utholdenhetsidretter (som langdistanse hundekjøring, triathlon og distanseritt er)? Utifra det som blir skrevet her oppfatter jeg det som om at man ikke burde bruke hunder (eller andre individer) med defekter til ekstreme utholdenhetsidretter, men blir ikke det vel drøyt? det er snakk om mange hundretusen individer som skal sjekkes før evt bruk...

Og til veterinærkontroller, så vidt jeg har fått med meg er vel dette noe som også er jevnlig på sjekkpunkt i distanseritt (med hest...)? Selvfølgelig skal ikke slitne dyr ut å jobbe, og grunnen til at det er så strengt med veterinærkontroller (og hvile) ved slike idretter er jo nettopp fordi de er ekstreme og man skal unngå dødsfall og andre alvorlige lidelser som følge av sporten.

Det finnes sikkert flust av eksempler i alle sporter, men siden det er hundekjøring (langdistanse vel og merke) som diskuteres får vi prøve å holde fokus der, og heller trekke paraleller til andre miljøer med lignende krav til fysikk.

Men jeg støtter meg til Tijon og 2ne (og andre som deler deres syn) om at man ikke må svartmale en hel sport pga enkelte uheldige og tragiske hendelser. langdistanse hundekjøring er den ultimate hundesporten når det kommer til utholdenhet, styrke (fysisk og psykisk), kuldetoleranse, ytre påkjenninger og avslkrav. Dette gjelder ikke bare hundene men også kjørerne (kanskje minus avlskravet da det er lite spesifikk avl på mennesker...). KRavene er ekstreme, men alle idrettsverdener har sine ekstremidretter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
gode argumenter fra alle kanter her. Enes er vi vel alle om at dyremishandling skal ikke forekomme, uansett sport og at ekstreme utholdenhetsidretter har flere individer som "sprenges".

MEN, skal man begynne med obligatorisk hjertesjekke av samtlige individer som skal delta i ekstreme utholdenhetsidretter (som langdistanse hundekjøring, triathlon og distanseritt er)? Utifra det som blir skrevet her oppfatter jeg det som om at man ikke burde bruke hunder (eller andre individer) med defekter til ekstreme utholdenhetsidretter, men blir ikke det vel drøyt? det er snakk om mange hundretusen individer som skal sjekkes før evt bruk...

Og til veterinærkontroller, så vidt jeg har fått med meg er vel dette noe som også er jevnlig på sjekkpunkt i distanseritt (med hest...)? Selvfølgelig skal ikke slitne dyr ut å jobbe, og grunnen til at det er så strengt med veterinærkontroller (og hvile) ved slike idretter er jo nettopp fordi de er ekstreme og man skal unngå dødsfall og andre alvorlige lidelser som følge av sporten.

Det finnes sikkert flust av eksempler i alle sporter, men siden det er hundekjøring (langdistanse vel og merke) som diskuteres får vi prøve å holde fokus der, og heller trekke paraleller til andre miljøer med lignende krav til fysikk.

Men jeg støtter meg til Tijon og 2ne (og andre som deler deres syn) om at man ikke må svartmale en hel sport pga enkelte uheldige og tragiske hendelser. langdistanse hundekjøring er den ultimate hundesporten når det kommer til utholdenhet, styrke (fysisk og psykisk), kuldetoleranse, ytre påkjenninger og avslkrav. Dette gjelder ikke bare hundene men også kjørerne (kanskje minus avlskravet da det er lite spesifikk avl på mennesker...). KRavene er ekstreme, men alle idrettsverdener har sine ekstremidretter...

Når det gjelder veterinærer er de ikke der bare for å unngå dødsfall. De er der for å kunne hjelpe kjøreren når det er noe h*n lurer på og for å sjekke hver eneste hund på hvert eneste skjekkpunkt. Og grunnen til det er jo selvfølgelig at man skal kunne oppdage problemer tidligere. En hund med begynnende skuldervondt kan løpe ganske langt med det uten at den viser synlige tegn på smerte. Derfor skjekker veterinærene alle hundene ved å bl.a. undersøke alle ledd. Veterinæren er ikke der for å ta ut hunder som ikke kan løpe lenger, men de er der for å gi råd og veiledning til kjørerne og svare på ting de lurer på. Samt selvfølgelig å kunne behandle hunder hvis det skulle oppstå noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...