Gå til innhold
Hundesonen.no

Mor og far eller mamma og pappa?


Artemis

Recommended Posts

Sier mamma. Mor brukte jeg på min mormor.

Brukte fornavnet til far min. Om jeg snakker om han til andre (sånn hvert fjerde skuddår eller noe), så sier jeg "faren min/far min", "andre del av genpoolen min" eller "markeføde" (og av en eller annen grunn ser folk så rart på meg da. :))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma og pappa vel :)

Mamma er litt rar da, for hu har tatt over kallenavnet som jeg lagde på mormor da jeg var liten, og nå kaller alle i familien henne det,. jeg kaller mormora mi for Mimmi jeg skjønner du :)

Og nå kaller alle hu det, alle barnebarna og alle ungene hennes pluss mannfolka dems hihi :)

Litt morro :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier mamma og pappa, helt klart. For meg blir mor og far veldig rart.

Søstra mi kaller jeg Ingvild eller Ia. Hun kaller meg for Nænnæ. Har aldri hørt henne si Ane faktisk.. Hun har kalt meg Nænna siden hun var bitteliten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier mamma og pappa, og søsknene mine ved navn. Jeg sier ikke bestemamma og bestepappa dog, der er det bestemor og bestefar.

Jeg gjør (sier?) det samme som Helene :)

Men omtaler dem gjerne som "broren min" eller "søstren min".

Også kan jeg omtale brødrene mine, for "brødrene mine" eller "broren min" også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma og pappa vel :)

Mamma er litt rar da, for hu har tatt over kallenavnet som jeg lagde på mormor da jeg var liten, og nå kaller alle i familien henne det,. jeg kaller mormora mi for Mimmi jeg skjønner du :)

Og nå kaller alle hu det, alle barnebarna og alle ungene hennes pluss mannfolka dems hihi :)

Litt morro :P

Kødder du eller?! Akkurat det samme i familien min, mormor kaller vi mimmi og ALLE i familien omtaler henne som det! :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier mamma og pappa. Kalte besteforeldrene mine for mor og far (de på mamma sin side) og besteforeldrene på pappa sin side kalte/kaller jeg farfar og farmor. Søskene mine kaller jeg ved navn når jeg snakker til dem. Kalte storesøsteren min for daidda når jeg var lita. Husker ikke hva jeg kalte storebroren min, men hadde et kallenavn der også. Ble også kalt for daidda av småbrødrene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å si det slik, så fikk mine foreldre skriftlig "oppsigelse og varsel" om at 2 (to) uker senere ville de gå fra å bli kalt "mamma og pappa" til å bli kalt det de heter til fornavn :getlost: Tror min mor syntes det var litt trist. Det var ikke noe traumatisk eller opprørsk bak det, det føltes bare mer korrekt

Hvis jeg snakker om dem til "fremmede", altså bekjente som ikke vet hva de heter så er det "mamma eller pappa" det går under.

Men når dette er sagt, skulle jeg virkelig trenge min mor som MOR liksom, i en eller annen akutt situasjon hvor jeg føler meg super liten, så kaller jeg henne for "mamma". Da vet hun at mammaen må tre ut og hjelpe lille frøkna si :wub: Veldig grei ordning, med dette så "slipper" jeg at hun blander seg mer enn nødvendig i mitt "voksne" liv ;9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma og pappa her. Begge to prøvde i en periode (når jeg var 3-5 år) å få meg til å kalle dem mor og far, men de måtte etter hvert gi opp. Pappas foreldre kalte/kaller jeg farfar og farmor. Mammas foreldre kalte jeg bestemor og bestefar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier mest mamma og pappa. Mamma har jeg aldri hatt noen andre "kallenavn" til men pappa går som paps'n,gamlingen, osv også

Mormor likte forøvrig ikke at jeg kallte henne for "mormor" for det fikk henne til å føle seg så gammel, så hun gikk for "mamma-ma" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...