Gå til innhold
Hundesonen.no

Mor og far eller mamma og pappa?


Artemis

Recommended Posts

Skrevet

Det er jo så mange versjoner, men hva kaller du dine foreldre? Mamma? Pappa? Mor? Far? Mamzen? Papzen? Kaller du dem ved navn? Eller kanskje noe annet?

Føler at jeg som ikke sier "mamma og pappa", er en utdøende rase. :) Er det bare jeg som synes at det høres rart ut når 50åringer omtaler sine foreldre som "mamma og pappa"?

Selv sier jeg mummy/mum og daddy/dad/far :)

Skrevet

Jeg sier mamma og pappa. Også bruker jeg pappa sitt navn av og til, også hender det jeg bruker mamma sitt etternavn. Men de to siste er egentlig bare to spøker som har blitt med videre... Særlig at jeg av og til bruker fornavnet til pappa (for noen år siden bytta vi på det, slik at han sa "datter" og jeg brukte hans navn når jeg snakket til ham).

Mamma bruker "mamma" og "pappa" både når hun snakker til og om foreldrene sine, og pappa bruker mamma når han snakker til moren sin, mens han omtaler henne som farmor. Syns det er like naturlig begge deler, og reagerer ikke i det hele tatt på at de sier mamma og pappa selv om de etterhvert begynner å nærme seg femti begge to.

Skrevet

Jeg sier mamma og daddy/pappa..

Føler at jeg som ikke sier "mamma og pappa", er en utdøende rase. :) Er det bare jeg som synes at det høres rart ut når 50åringer omtaler sine foreldre som "mamma og pappa"?

Jeg syns også det høres litt rart ut :)

Mamma sier til bestemor (Gofa/bestefar lever ikke lenger) mamma og mor! Når hun skal spørre hun om noe sier hun mamma og når hun skal spørre oss om noe.. eks:skal du til mor i dag? Da bruker hun mor! :)

Skrevet

Her går det i mamma og pappa, pappa går også under "daden" uttales "dæden" eller muttert og fattern.. Mor og far virker liksom litt ukjent.. de kler å hete mamma og pappa :)

Skrevet

Mamma og Pappa vel:D Stefaren og stemoren min, som jeg igrunn har kjent like lenge som jeg har kjent foreldrene mine omtrent blir kalt ved navn/kallenavn. En periode kalte jeg pappa Mutte (intern humor, en periode syntes jeg det var festlig at alle i familien hadde samme forbokstav. Dessverre bestemte jeg at alle skulle kalles noe på M siden KATTEN begynte på M :rolleyes: ), og stemoren min går fremdeles under navnet Kings. Jeg har et annet tilleggs-spørsmål; hva kaller dere søsken? Jeg bruker navn, men har venner som sier lillesøster/lillebror. Innimellom går det i "Sis" her.

Skrevet

Mor og fa høres eldgammelt ut, så det kan godt være en utdøende rase :)

Selv sier jeg mamma og pappa. Synns det er koselig når også gammle mennesler omtaler foreldrene sine på denne måten jeg da :)

Skrevet

Jeg sier mamma og pappa, og that's it. Ikke noe "pappsen" eller "muttern" her i gården.. :)

Jeg synes bare det er koselig å høre "voksne" folk omtale sine foreldre som mamma og pappa. Jeg kommer nok alltid til å kalle den for det. :)

Skrevet

jeg sier mamma og pappa til de, men når jeg snakker om de til andre folk sier jeg mudern og fadern.. :)

mamma sa mamma til besta ogsåå.. :) Litt søtt synes jeg :) hehe

Skrevet
Jeg har et annet tilleggs-spørsmål; hva kaller dere søsken? Jeg bruker navn, men har venner som sier lillesøster/lillebror. Innimellom går det i "Sis" her.

Jeg bruker bare navn... Eller, det hender jeg kan si "søstra mi!" når jeg er i klengete humør og vi f.eks. sitter og ser film sammen, men det kunne aldri falle meg inn å rope "storesøster!" når jeg skal spørre henne om hun veit hvor lenge det er til middag.

Guest Christine
Skrevet

Sier bror jeg...Om er det spørsmål om hvilken bror så sier jeg bror 1 eller bror 2 :)

Og, JA! Jeg ER trønder :)

Skrevet

Jeg er MAMMA - og det håper jeg at jeg alltid får være :) Blir ordentlig rørt når jeg tenker på moren min (joda, jeg sier mor og far om mine egne) som kalte sin 80 år gamle mamma, for mamma - det er det varmeste og vakreste ordet på jord!

(Barnas far er pappa, naturligvis - like verdifullt og et nesten like flott ord som mamma... Syns jeg :))

Skrevet

Sier mamma og pappa, synes det er koseligst. Mor og far, det er besteforeldrene til søstrene mine det. :)

Til søstrene mine sier jeg navnene, eller søøøøsteeer hvis jeg er i sånn mushy-humør. :) Og av og til minsta til den minste - naturlig nok. :)

En periode for lenge siden kalte den mellomste meg for 'dadda'. I den tiden var jeg for 'kul' til å bli kalt dadda, så jeg fikk henne til å slutte med det - men i ettertid har jeg savnet det en del. Regner med hun hadde sluttet av seg selv etterhvert uansett, men likevel..

Skrevet

Sier mamma og pappa. Noen ganger når jeg snakker med pappa, kaller jeg han for "dad" eller "daddy" :)

Søsknene mine går som regel under navn. Men omtaler dem gjerne som "broren min" eller "søstren min".

Har to søstre ja :)

Skrevet
Jeg sier mamma og daddy/pappa..

Noen ganger når jeg snakker med pappa, kaller jeg han for "dad" eller "daddy"

*Nysgjerrig* Er fedrene deres fra utlandet? Siden dere sier daddy? :)

Skrevet

mamma å pappa...

(muttern fattern, fosila'n, krøplinga'n ol, etter hvem man snakker med)

noen går vel over til mor å far i det de får barn...

Skrevet

Jeg sier mamma og pappa og skal gjøre det til jeg dør! Her i familien min er det veldig tradisjon at alle sier mamma og pappa. Min kjære oldemor var mamma til sine barn til hun døde, og når de snakker om henne nå kaller de henne fremdeles for mamma.

Min far kaller jeg som andre også for Daddy....... men det er fordi han bor i skotland sammen med mom som er min stemor :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...