Gå til innhold
Hundesonen.no

Knytter du sanger til tider i livet ditt?


tuppetroll

Recommended Posts

Jeg satt og spilte gamle cder i bilen i dag, og fant ut at med hver sang fikk jeg en ny følelse i kroppen. Eksempelvis minte Stacie Orricos "More to Life" meg om den første uken jeg hadde lappen, og den godfølelsen jeg hadde da. Spice Girlslåter gir meg flashback til barneskolen. Jeg greier enda ikke å høre "Jeg er i Herrens hender" eller "Ingen er så trygg i fare" uten å gråte, da de sangene minner meg om bestemors begravelse.

Unormalt? Hvilke sanger knytter du til hva?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke unormalt!

Alle Metallicas låter minner meg om den mørke ungdomstiden min, vekker tilbake både gode og vonde minner..

"Actor of love" minner meg om den siste tiden på barneskolen, da vi var forelska i alle pene gutter vi så, hehe...vekker gode minner.

Er så mange sanger som vekker minner om spesifikke episoder i livet at det er umulig å ramse opp her, men unormalt er det nok ikke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vel tre sanger/vokalister jeg tenker på noe når jeg hører (ikke at jeg hører disse svært ofte nå :P )

Men Eiffel65 med Blue(Da Ba Dee) (fant cd med sangen på faktisk :o )

--> Tenker tilbake på leiskolen i 7 klasse

Spice girls

--> den perioden på barneskolen da de populære ble de de er nå (sorry, men sånn oppførsel liker jeg ikke :P )

H.I.M

--> Polen/tyskland turen i 10. klasse.

Men kommer den en gammel sang på radioen tenker jeg fort tilbake på noe. Men sånt er så vanskelig å komme på her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja... Jeg har også noen sånne sanger. Da jeg var på Island for sju-åtte år siden, hadde jeg med meg bare en cd til discmanen, så hver gang jeg hører ABBA, begynner jeg å tenke tilbake til da.

Også er det en Travis-cd, The invisible band, som jeg hørte på nesten hver dag i femteklassen, som minner meg om ... ja... femteklassetida.

Også er det noen Bob Dylan-sanger + Wish you were her av Pink Floyd som jeg tenker "fredag ettermiddag" og "pappa" og "brødbakst" av å høre på (antageligvis fordi pappa alltid har spilt Pink Floyd eller Bob Dylan (og nå i de siste årene Vamp og en merkelig afrikansk musikk) mens han baker brød og vasker badet fredag ettermiddag).

Hmm... Jo, også den der ketchupsangen... Den minner meg om leirskolen i sjuende, hvor det ble framført hele tre forskjellige danser til den sangen i løpet av èn kveld.

Er mange flere sanger/artister som gir meg minner om bestemte ting, men jeg husker ikke på det før jeg hører sangen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bjørn Eidsvåg sin Eg Ser og Vamps Tir na Noir (skrives?) skipper jeg alltid fordi det minner meg om min stefars begravelse, han var mer pappa for meg en min ordentlige far noen gang har vært og jeg klarer ennå ikke å høre de sangene uten å gråte.

Postgirobygget med Idyll og Lynyrd Skynyrd med Pure and Simple er tenke-på-min-fantastiske-samboer-og-være-lykkelig-fordi-jeg-er-så-glad-i-ham-sanger. :o

Også er det den der Sex On The Phone sangen av God-Knows-Who som var den store leirskolehiten. Ikke at jeg har hørt noe særlig på den i ettertid da.. :P

Det er sikkert mange flere, men det er de jeg kommer på i farta..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Musikk er en veldig stor del av livet mitt...jeg er rett og slett helt avhengig og elsker å danse...er veldig alt likende men det er et par som har satt seg fast.

in my secret life- minner meg om en mareritt del av livet mitt som jeg ennå ikke helt har kommet meg ut av.

max mekker-digger deg=) Den minner meg om eksen min, han sang den stadig til meg. Gode minner!

nesten alt av 2 brothers on the 4`th floor. ungdoms tiden og "huset".

Også er det rank-1 med airwaves og captain nemo som ble spillt i beste kompisen min sin begravelse...han kjørte seg ihjel på motor sykkel for et halvt år siden. sikkert første gang det har blitt spilt trace i kirken=)

Veldig vanskelig for å høre på enya med evening falls for den har jeg sagt at skjer det noe med meg så skal den spilles i begravelsen min... Det er den sangen som venner minnes meg fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åja, det er knyttet mange sanger til opplevelser gjennom livet - men merkelig nok - når jeg setter meg ned og tenker gjennom det, så er det sangene fra da jeg var "ung" som har festet seg...

- Rolling Stones var "het" da vi var på leirskole i 7. (tror jeg det var)...

- Rett etter at jeg fikk "lappen" kjørte jeg rundt på mine kamerater og spilte Dire Straits' "Brothers in Arms" på full guffe i pappas bil :o.

- Da jeg jobba på Kongsberg og spilte volleyball etter videregående, var Europe med "The Final Countdown" mye spilt, samtidig var A-ha ute med sin første plate (tror jeg det var) - og den rulla og gikk i bakgrunnen mens jeg jobbet på fotoforretning med å printe bilder.

- I 1987-88 gikk jeg på forkurs til Ås - i Mosjøen - og da var Jørn Hoel den store med sanger som "Elsker i snø"...

- Vel etablert på Ås gikk det mye i DumDumBoys, Jokke og Valentinerne, Raga Rockers m fl...

Det var tider det... :P.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, absolutt!

- Blue - Leirskolen i 7. (hey- kanskje vi var på samme Monika?:P)

- Spice Girls- barneskolen.. Både gode og dårlige minner..

- Sanger fra Phantom of the Opera- minner meg om verdens beste sverigetur til verdens vakreste lille sted, sammen med bestevenninna mi dengang.

- HIM og Placebo- min opprørstid og da jeg flyttet hjemmefra som 16-åring for å gå på skole.. Utrolig herlig, den frihetsfølelsen, samtidig som jeg fikk så hjemlengsel som jeg aldri noensinne har hatt:p Det er ikke bare bare å ligge helt utslått av all versen sykdommer (jeg klarte å få kraftig bronkitt, bihulebetennelse, influensa og streptokokker samtidig) og 40 i feber med mammaen sin 7 timer med buss borte:p

- American HiFi og Green Day- minner meg om mørke vinterkvelder på sørlandet hvor vi kjørte rundt på måfå fordi strømmen hadde gått for nihundreognittiende gang på internatet, og hadde musikken på full guffe.. Gode minner, gode venner

- Luxus Leverpostei- Lyngdalfestene;D

- Boten Anna- min herlige russetid :o

- Fix you- Sangen jeg hørte på da både Puma og Felix ble avlivd. Veldig vanskelig å ikke gråte til den sangen.

- Jewel- we were ment to be- hørte jeg også på da Puma ble avlivd, og da kjæresten slo opp. Ikke en happysong det heller:p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen sanger blir litt sånn periode-greier ja :(

Skal vi se.. Eksen og jeg hørte mye på Guns N Roses og Nirvana, men jeg husker vel egentlig best Don't Cry (alt.lyrics - DET var viktig.. hehe) og Enter Sandman.. Og vi forlova oss på Springsteen-konserten i -93.. Eksen er stor Springsteen-fan, så jeg tenker egentlig på han når jeg hører hvilken som helst Springsteenlåt.. hehe

- Vi var forøvrig på Pink Floyd-konsert når de var i Norge sist og, og sånt liker jeg å dra opp hver gang jeg snakker med hardbarka Pink Floyd-fans som enten kommer fra gal kant av landet (dvs distrikst-Norge :P ), var for unge eller ikke fan da *ler ondt*

Pink Floyd ja.. Comfortably Numb er konge-låta når man er litt halvdeppa og trenger å synes synd på seg sjøl.. Det sammer er The Unforgiven og Nothing Else Mathers med Metallica :P

Tungtvann, det er min og danskens greie.. Vi hadde lange samtaler på nordlandsdialekt basert på Tungtvann-tekster.. hehe

Kiss med låta Crazy Nights - det var den gangen vi hadde diskotek (ja, det het diskotek når jeg var ung.. hehe) på Kløfta, og vi hadde kreppa hår, oppbretta olabukser, seilersko og Ball-gensere.. Og Grorud-palme på toppen :icon_confused:

Green Day - Basket Case, det er sangen om Zar - og hvis vi skulle gått freestyle, skulle vi gjort det til Espen Linds Baby You're so cool.. Det hadde kledd oss! hehe

Truly Madly Deeply - min heftigste forelskelse ever.. Den var heldigvis kort *flir*

Lemon Tree og Sweet Dreams er karaokesanger (og i et par år var jeg på karaoke hver eneste torsdag.. Uff.. hehe)

Bjelleklang - og da særlig den første cd'en - var 2 året på landbruksskolen.. Den og noen øl, da blir det moro da.. hehe

Jeg tror lista mi kan bli ganske lang jeg, så jeg gir meg nå, nesten alle sanger jeg liker, liker jeg fordi de minner meg om perioder i livet mitt.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

så normalt som det kan bli tror jeg:)

Har også mye sånne sanger.

Spicegirls minner meg om barneskolen.

Bon Jovi- Born to be my baby om min første konsert med tensing som konfirmant. Det var et solid kick.

The river med Springsteen minner meg om Karasjok på finnmarksløpet ifjor. 40 minus, frostrøyk, hunder i halmen og spann som kjørte på elva:)

Bondeknøl med DDE minner meg om kjæresten (som passer rimelig godt inni den sangen som den bonden han er i forhold til byjenta meg:P Husker han sang den til meg en kveld på fhs ifjro:)

In my dreams med wigwam er russetiden delux. Masse morro og sene kvelder langs oslos gater.

Bitter blue med bonnie tyler- barneskolen og 3 slemme brødre som var lei av at lillesøster hadde sangen på repeat. Kassetten endte sitt liv ut vinduet i andre etasje oppklippet og ødelagt. En traumatisk dag.

Tir`na noir (Eller hvordan det skrives) minner meg om en av de beste årene i mitt liv på fhs ifjor.

bumbisong med spritneybears minner meg om gratis "hevn" og en bror som ikke så ut. Aldri vært så flau som da topp20 ga dem gullplate.

Europe- FInal countdown.. mye minner, beste må være etter konsert i tyskland da vi hadde sunget 4 ekstranummer og publikum fortsatt ønsket mer. Teknikken var begynt å bli tatt ned, men plutselig spilte bandet opp og koret tok hele sangen på sparket til stående aplaus!

Praise ye the lord- da koret overdøvet alt som var av band og teknikksjefen for første gang måtte be koret om å syngle lavere da manikke hørte noe annet en koret

listen kan fortsettes i det uendelige tror jeg, en ting er iallefall sikkert og det er at musikk gir oss minner og stemninger osm vi tenker tilbake på:icon_confused: går ikke ann å leve uten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, JA!

HIM minner meg om den deilige fjortiss tida mi! Det var den beste tia i mitt liv, alt var spennende og nytt :( HIM er jo forsatt yndlings bandet mitt da, kanskje ikke så rart! :icon_confused:

Og Iron maiden minner meg litt om "satanist stadiet mitt" gikk ikke i svart men var nokså "deep" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får slikt med mange sanger.

F.eks:

"Se der går en sebra med halen høyt i sky" - Da tenker jeg på kusinen min fordi den sangen fikk jeg av henne.

"My Heart Will Go On" - Avslutnings konsert i 7 klasse fordi da sang jeg den

"Thriller" - En vennine av meg som heter Martha fordi meg og hun lastet den ned sammen og jeg tenker på en syk dans som jeg danset til den sangen(haha) og jeg tenker på "min" terasse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...