Gå til innhold
Hundesonen.no

stående fuglehunder


Benedicte

Recommended Posts

kommer litt ann på hvilken del av treningen du tenker på.

Apelldressuren begynner man på med en gang. Unge hunder slippes gjerne på fugl når dem er rundt halvåret for å "tenne" dem. Men når dette er gjort slippes de ikke igjen før sitt på avstand og ro i oppflukt er helt på plass. Det varierer veldig fra hund til hund når de er modne, selvfølgelig slippes også hunder før sitt og ro i oppflukt sitter helt, men dette er litt uheldig. Stort settbør alt slikt være på plass da hunden skal være rolig i en fuglesitasjon for ikke å få hagl i kroppen blan annet...

Om MonicaT ser dette har hun sikkert mer fornuftig å skrive da hun har trent fuglehund lengre enn meg. Men det viktigste er å få all grunndressuren på plass. Bikkja skal sitte/stå/ ligge stile til den for beskjed om annet i fuglens oppflukt. Stand kommer av seg selv og apport treningen kan komme omtrent som på andre hunder tenker jeg (har nå mest trent dette på stående fugl hund av typen gs så vet ikke helt hvordan det er med andre raser)

litt dårlig svar, men håper det hjalp noe:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunntreningen det å kunne sitte å vente og innkalling bør du begynne med når hvalpen er 3 - 4 måneder. Den treningen frem til oppjaging krever mye tid... og det er noe hvalpen bør være minst 8 måneder før den begynner å bli øvet mye på..

For mine pointere har det vært vanskelig å ikke få de til å jage opp for tidlig. Alt det andre har gått flott.

Bare vær tolmodig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om MonicaT ser dette har hun sikkert mer fornuftig å skrive da hun har trent fuglehund lengre enn meg. Men det viktigste er å få all grunndressuren på plass.

Takker og bukker. Det var koselig sagt :imrgreen:

Som Shilamon skriver så er det lurest å ha grunndressuren på plass. Da sparer du deg for mye arbeid i ettertid.

En fuglehund må kunne sitt og innkalling.

Deretter kommer hverdags lydighet som lineføring, gå pent osv osv osv

Jeg ville startet å trene sitt, innkalling og andre ting du selv synes er viktig så tidlig som mulig.

Og ville ikke tatt med hunden på fjellet/i fugl før den er dressert. Om det betyr 6 mnd, 1 år eller 1,5 år spiller ikke så stor rolle.

Stand og søk kommer ganske naturlig for hunden, så grunndressuren er helt klart det viktigse. Om du er helt ny med hund så vil jeg anbefale å være med treningsturer. Der lærer du mye hvordan du skal føre hunden i fjellet og oppføre deg. Dessverre er det masse fallgruver her også. Den som de fleste faller i er at de går for fort og ikke lar hunden få tid til å søke. Så gå saaaaaakte. Tenk på hvilken vei vinden blåser ( hunden bruker vinden til å finne fuglen ). Er det medvind skal hunden løpe ut og søke tilbake mot deg ( slik at den får motvind og kan lukte fuglen ). Er det motvind kan man gå mer normalt.

Som med all annen hunde trening - ta et skritt av gangen !

Og start med engang du får valpen. Det er det letteste.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...