Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i senga


ellish

Recommended Posts

Jeg blir ofte litt "mobbet" fordi hunden vår elsker å sove i sengene våre. Helst under dyna med hodet på puta :baby: Syntes ikke dette er noe problem i det hele tatt? Greit nok det blir en del hvite hundehår (bruker ikke sort sengetøy lenger nei!:D) Men utenom det syntes jeg bare det er koselig å våkne opp med armene rundt "Bamsen" min!

Nå har jeg hørt fra flere at hunden ikke skal ligge i senga "Huff nei, tenk på alle de bakteriene da?! :shocked:) sier de.. Skifter jo sengetøy ofte og hadde ikke akkurat skaffet meg hund om jeg var redd for hundebakterier?? Hva mener dere? Argumenter mot og for sengeligging? :P

post-1800-1172698469_thumb.jpg

Tror ikke jeg klarer å jage denne prinsen ut av senga nei.. :baby:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Det finnes da vel ikke noen gode argumenter MOT å ha hunden i sengen vel? :baby:

Argumenter for: det er koselig, de er gode fotvarmere, de er flokkdyr og trives veldig godt å ligge i hauger med flokken sin, det er sikkert godt for hjertet når det faktisk er målbart at man roer seg når man klapper dyrene - tenk når de ligger så tett som oppi sengen da :baby: Man er ikke ensom om samboer er bortreist eller på nattearbeid (eller man rett og slett er singel). Og det er jo bare kos :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi pleier ikke ha hundene i sengen når begge to er hjemme.... men som Betty sier... jeg må jo bare innrømme at når samboer er på reise så har jeg dem alle tre i sengen. Koselig med selskap og jeg merker på dem at de virkelig nyter det!

En annen confession, lille blå valpen min Zima har fått lov å sove litt i sengen selv om vi begge er hjemme.... ingenting er som rask valpepust, myk valpepels og valpemage lukt når man legger seg om kvelden :baby:

De er ganske kjappe med å hoppe opp i gjestesengen når jeg sitter på datarommet også :baby:

EnyaogMalaisenga.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde du hata bakterier!

Jeg liker å ha hunden i senga når jeg selv vil, ikke når han vil. Han får ikke være der mer enn kanskje 1 gang i uka, men så sover han jo i senga mi når jeg er borte <_< men jeg legger en voks duk over så ikke det kommer så mye dritt i senga. Jeg liker ikke å sove i sand! Liker heller ikke å ha smuler i senga. Ellers synest jeg det er veldig koselig med hund i senga, men det følger MYE dritt og bakterier som vi ikke ser med i pelsen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode argumenter! :baby:

Trodde du hata bakterier!

Jeg liker å ha hunden i senga når jeg selv vil, ikke når han vil. Han får ikke være der mer enn kanskje 1 gang i uka, men så sover han jo i senga mi når jeg er borte <_< men jeg legger en voks duk over så ikke det kommer så mye dritt i senga. Jeg liker ikke å sove i sand! Liker heller ikke å ha smuler i senga. Ellers synest jeg det er veldig koselig med hund i senga, men det følger MYE dritt og bakterier som vi ikke ser med i pelsen!

Hehe jo jeg har jo bakterie fobi da! :baby: Var vel egentlig en av grunnene til at vi skaffet oss hund, litt terapi :P Så nei, jeg føler ikke Tassen er noe "skitten" litt naivt kanskje, men har hele tiden vært vant til å ha ham i senga og med overalt så føler ikke det er noe problem :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode grunner for å ikke ha hund i senga:

- drar med seg mye rusk og rask (og levende småkryp evt.)

- hårete sengetøy

- en hund som breier seg og dytter deg ytterst i senga

- du våkner med hundepoter i fjeset

- de ligger oppå dyna, sånn at du selv blir liggende i en "tvangstrøye"

- du våkner i de mest forkrøplete stillinger fordi bikkja umerkelig har flyttet seg, og du like umerkelig viker plass for at droget skal få den beste plassen i senga.

- den snorker når den ligger på ryggen

- den bryr seg ikke om hvilken del av seg som er nærmest ansiktet ditt.

- de skal helst ligge inntil, når du i søvne flytter deg vekk, kommer de etter og du ender på den tidligere nevnte ytterkanten uten både pute og dyne

Dette er grunnene til at min nåværende hund ikke skulle i senga, min forrige hund var skikkelig dronning av dobbeltsenga, så jeg skulle nå la hunden ligge på gulvet.

Hver kveld legger han seg fint i senga si, jeg ser aldri han gå opp i min seng (og merker det heller aldri). Om vi har hunder på besøk og de prøver seg på å gå opp i senga, får de passet påskrevet, senga er nemlig hundefri sone... Derfor undrer jeg meg hvorfor jeg hver morgen våkner med en hund i fotenden (han ligger alltid helt rolig, og åler seg forsiktig ned når han merker det begynner å bli liv) og hvorfor soveromsdøra som jeg lukker hver dag, alltid står oppe og senga er varm når jeg kommer hjem fra jobb....?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode grunner for å ikke ha hund i senga:

- drar med seg mye rusk og rask (og levende småkryp evt.)

- hårete sengetøy

- en hund som breier seg og dytter deg ytterst i senga

- du våkner med hundepoter i fjeset

- de ligger oppå dyna, sånn at du selv blir liggende i en "tvangstrøye"

- du våkner i de mest forkrøplete stillinger fordi bikkja umerkelig har flyttet seg, og du like umerkelig viker plass for at droget skal få den beste plassen i senga.

- den snorker når den ligger på ryggen

- den bryr seg ikke om hvilken del av seg som er nærmest ansiktet ditt.

- de skal helst ligge inntil, når du i søvne flytter deg vekk, kommer de etter og du ender på den tidligere nevnte ytterkanten uten både pute og dyne

Haha.... Kjenner meg alt for godt igjen! Det er jo dette som er noe av det koselige :baby: Må innrømme at jeg er sliten etter å ha ligget i en rar stilling hele natten og i tillegg våkne av grusom snorking stadigvekk, men LITT koselig er det jo :baby:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Tassa i sengen. Nå som hun røyter endel, er det ikke noe kjekt <_< Jeg er fast bestemt på at valpen (Gobben har heller ikke lov :baby:) ikke skal lære seg å ligge i sengen. Tror Tassa blir den siste (sier jeg nå :baby: ) :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det fins uendelig mange argumenter imot å ha hunden i senga, men det som betyr noe er vel hva som veier mest for DEG, det finnes ingen universalregel som sier at hund i senga = forbudt.

Hvis DU syns det er verdt det, så er det verdt det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er så koselig å sove med Mike ved siden av meg i senga, samboeren syns også det er greit, hvis han ligger stille da :rolleyes:

Jeg legger meg alltid litt før samboeren for da er det kosestund jeg og Mike skal ha, og jeg vet at han setter pris på det, får når klokken begynner å nærme seg 21:00, så begynner han å pipe og se på meg og titte på soverommet. Han ligger alltid under dyna sammen meg og har hodet på puta, og keg ligger å holder rundt han hele natta, finnes ikke no mer koselig enn det :baby:

Når vi passer f.eks oppdretteren sine hunder, så får de også en plass i senga.. kall meg gjerne gal, men jeg får ikke sove uten de dyra i senga :baby:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikke hundene i senga, trolig pga størrelsen og pelsen. Men jeg må si at der man gjerne ligger litt tynnere kledd syns jeg det er litt "ekkelt" å ha våre pelskledde venner, enten det er hunder, katter eller kaniner :baby:

Når jeg tenker på hva hundene tråkker i ute, uten å kunne ta av seg skoene syns jeg ikke det høres særlig hygienisk ut.

Hvis jeg skulle hatt en hårball i senga (hund) :baby: Hadde det nok kun vært når sengetøyet evt. skulle skiftes i nær fremtid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er litt koselig å ha en hund i senga, kanskje ikke like kult den dagen han har gjørme til langt over øra. Men da får man bare unngå det rommet til man har dusja hunden :baby:

Men nå har jeg en hund som ikke alltid vil ligge i senga når andre ligger der, og blir bare grinete om man beveger seg. Men noen ganger nå kommer han opp i senga å legger seg der. (spes denne tiden når det raser snø fra taket). Rare gutten min.

men alle hunder i mitt hus skal nok få lov til å være i senga. Mulig det er uhygiensik, men er det ike litt sunt det da? :baby:

Neida, men det er opp til hver enkelt. Det er DU som bestemmer om DIN hund skal få lov til å være i senga. Men skal den ikke ha lov, så må du være konsekvent på dette helt fra den er valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset er sengen eierens plass, så hunden må holde seg unna. Hunden hadde tatt mye plass, og det hadde blitt varmt, og hårete og stikkende og luktet stygt etter en stund. Nei, hunden ligger i sin seng, og vil jeg kose legger jeg meg på gulvet sammen med voffsen istedet. Soverommet vårt er hundefri sone.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode grunner for å ikke ha hund i senga:

- drar med seg mye rusk og rask (og levende småkryp evt.)

- hårete sengetøy

- en hund som breier seg og dytter deg ytterst i senga

- du våkner med hundepoter i fjeset

- de ligger oppå dyna, sånn at du selv blir liggende i en "tvangstrøye"

- du våkner i de mest forkrøplete stillinger fordi bikkja umerkelig har flyttet seg, og du like umerkelig viker plass for at droget skal få den beste plassen i senga.

- den snorker når den ligger på ryggen

- den bryr seg ikke om hvilken del av seg som er nærmest ansiktet ditt.

- de skal helst ligge inntil, når du i søvne flytter deg vekk, kommer de etter og du ender på den tidligere nevnte ytterkanten uten både pute og dyne

Kunne ikke sagt det bedre selv!

3 belgere blir litt for mye å ha i senga da det ofte ligger 2 barn der også i tillegg til oss voksne.

Nei mine hunder får vakkert ligge på golvet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Freya har til og med klart kuststykket å få mine foreldre til å la henne sove i deres seng. Hun har vært med dem på hytta en uke nå og de første nettene prøvde de å ha henne først på kjøkkenet, så i nabosoverommet så på gulvet på deres soverom. Nå er det rett opp i senga og under dyna når de legger seg :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Molly satt ord på det jeg mener.. :baby: Her i huset er (som regel) ikke hunden i senga, av mange av de samme grunnene som Molly beskriver.

Men dersom jeg er alene hjemme en natt kan det være jeg tillater det for selskapets skyld!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi lærte hunden fra han var liten å bare komme opp i sengen om han ble invitert og kun for å kose. Etter en stund med samboer som jobber i nordsjøen, blir han faktisk fornærmet om han ikke får ligge i sengen. har vel brelt han litt vekk når det er kun meg og han i 2 uker. Men han legger seg fint på min side, så det plager ikke gubben (han vil overhodet ikke ha hunden oppi). Resultatet er at beina mine ligger krøllet og får ikke strekt meg skikkelig ut. Noen ganger er eg heldig, da tar hunden siden, ytterst på sengen så eg kan ligge skrått, men utstrakt. Heheh, merkelig ka vi godtar av og til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid synes det har vært litt trist at Loke ikke vil sove i senga. Jeg er bokstavelig talt oppvokst med dyr i senga og sover dårlig uten. Nå ligger stort sett kattene der men det er liksom ekstra koselig med hund synes jeg. Når Lyra kom var gleden stor over at hun sov helt inntil meg (og gjerne oppå hodet mitt) hele natten igjenom. Men etterhvert som hun vokser til så ser det ut til at hun blir en dårlig sengevarmer hun og. Nå legger hun seg i motsatt ende av dobbeltsenga og hun ligger like gjerne på sofaen i stua store deler av natten. Den siste timen før vi står opp pleier hun å komme inn under dynen og legge hodet på armen min men i det siste har det hendt hun helt har glemt det :baby:

Må få meg mynde jeg tenker jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...