Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i senga


ellish

Recommended Posts

Jeg blir ofte litt "mobbet" fordi hunden vår elsker å sove i sengene våre. Helst under dyna med hodet på puta :baby: Syntes ikke dette er noe problem i det hele tatt? Greit nok det blir en del hvite hundehår (bruker ikke sort sengetøy lenger nei!:D) Men utenom det syntes jeg bare det er koselig å våkne opp med armene rundt "Bamsen" min!

Nå har jeg hørt fra flere at hunden ikke skal ligge i senga "Huff nei, tenk på alle de bakteriene da?! :shocked:) sier de.. Skifter jo sengetøy ofte og hadde ikke akkurat skaffet meg hund om jeg var redd for hundebakterier?? Hva mener dere? Argumenter mot og for sengeligging? :P

post-1800-1172698469_thumb.jpg

Tror ikke jeg klarer å jage denne prinsen ut av senga nei.. :baby:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Det finnes da vel ikke noen gode argumenter MOT å ha hunden i sengen vel? :baby:

Argumenter for: det er koselig, de er gode fotvarmere, de er flokkdyr og trives veldig godt å ligge i hauger med flokken sin, det er sikkert godt for hjertet når det faktisk er målbart at man roer seg når man klapper dyrene - tenk når de ligger så tett som oppi sengen da :baby: Man er ikke ensom om samboer er bortreist eller på nattearbeid (eller man rett og slett er singel). Og det er jo bare kos :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi pleier ikke ha hundene i sengen når begge to er hjemme.... men som Betty sier... jeg må jo bare innrømme at når samboer er på reise så har jeg dem alle tre i sengen. Koselig med selskap og jeg merker på dem at de virkelig nyter det!

En annen confession, lille blå valpen min Zima har fått lov å sove litt i sengen selv om vi begge er hjemme.... ingenting er som rask valpepust, myk valpepels og valpemage lukt når man legger seg om kvelden :baby:

De er ganske kjappe med å hoppe opp i gjestesengen når jeg sitter på datarommet også :baby:

EnyaogMalaisenga.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde du hata bakterier!

Jeg liker å ha hunden i senga når jeg selv vil, ikke når han vil. Han får ikke være der mer enn kanskje 1 gang i uka, men så sover han jo i senga mi når jeg er borte <_< men jeg legger en voks duk over så ikke det kommer så mye dritt i senga. Jeg liker ikke å sove i sand! Liker heller ikke å ha smuler i senga. Ellers synest jeg det er veldig koselig med hund i senga, men det følger MYE dritt og bakterier som vi ikke ser med i pelsen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode argumenter! :baby:

Trodde du hata bakterier!

Jeg liker å ha hunden i senga når jeg selv vil, ikke når han vil. Han får ikke være der mer enn kanskje 1 gang i uka, men så sover han jo i senga mi når jeg er borte <_< men jeg legger en voks duk over så ikke det kommer så mye dritt i senga. Jeg liker ikke å sove i sand! Liker heller ikke å ha smuler i senga. Ellers synest jeg det er veldig koselig med hund i senga, men det følger MYE dritt og bakterier som vi ikke ser med i pelsen!

Hehe jo jeg har jo bakterie fobi da! :baby: Var vel egentlig en av grunnene til at vi skaffet oss hund, litt terapi :P Så nei, jeg føler ikke Tassen er noe "skitten" litt naivt kanskje, men har hele tiden vært vant til å ha ham i senga og med overalt så føler ikke det er noe problem :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode grunner for å ikke ha hund i senga:

- drar med seg mye rusk og rask (og levende småkryp evt.)

- hårete sengetøy

- en hund som breier seg og dytter deg ytterst i senga

- du våkner med hundepoter i fjeset

- de ligger oppå dyna, sånn at du selv blir liggende i en "tvangstrøye"

- du våkner i de mest forkrøplete stillinger fordi bikkja umerkelig har flyttet seg, og du like umerkelig viker plass for at droget skal få den beste plassen i senga.

- den snorker når den ligger på ryggen

- den bryr seg ikke om hvilken del av seg som er nærmest ansiktet ditt.

- de skal helst ligge inntil, når du i søvne flytter deg vekk, kommer de etter og du ender på den tidligere nevnte ytterkanten uten både pute og dyne

Dette er grunnene til at min nåværende hund ikke skulle i senga, min forrige hund var skikkelig dronning av dobbeltsenga, så jeg skulle nå la hunden ligge på gulvet.

Hver kveld legger han seg fint i senga si, jeg ser aldri han gå opp i min seng (og merker det heller aldri). Om vi har hunder på besøk og de prøver seg på å gå opp i senga, får de passet påskrevet, senga er nemlig hundefri sone... Derfor undrer jeg meg hvorfor jeg hver morgen våkner med en hund i fotenden (han ligger alltid helt rolig, og åler seg forsiktig ned når han merker det begynner å bli liv) og hvorfor soveromsdøra som jeg lukker hver dag, alltid står oppe og senga er varm når jeg kommer hjem fra jobb....?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode grunner for å ikke ha hund i senga:

- drar med seg mye rusk og rask (og levende småkryp evt.)

- hårete sengetøy

- en hund som breier seg og dytter deg ytterst i senga

- du våkner med hundepoter i fjeset

- de ligger oppå dyna, sånn at du selv blir liggende i en "tvangstrøye"

- du våkner i de mest forkrøplete stillinger fordi bikkja umerkelig har flyttet seg, og du like umerkelig viker plass for at droget skal få den beste plassen i senga.

- den snorker når den ligger på ryggen

- den bryr seg ikke om hvilken del av seg som er nærmest ansiktet ditt.

- de skal helst ligge inntil, når du i søvne flytter deg vekk, kommer de etter og du ender på den tidligere nevnte ytterkanten uten både pute og dyne

Haha.... Kjenner meg alt for godt igjen! Det er jo dette som er noe av det koselige :baby: Må innrømme at jeg er sliten etter å ha ligget i en rar stilling hele natten og i tillegg våkne av grusom snorking stadigvekk, men LITT koselig er det jo :baby:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Tassa i sengen. Nå som hun røyter endel, er det ikke noe kjekt <_< Jeg er fast bestemt på at valpen (Gobben har heller ikke lov :baby:) ikke skal lære seg å ligge i sengen. Tror Tassa blir den siste (sier jeg nå :baby: ) :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det fins uendelig mange argumenter imot å ha hunden i senga, men det som betyr noe er vel hva som veier mest for DEG, det finnes ingen universalregel som sier at hund i senga = forbudt.

Hvis DU syns det er verdt det, så er det verdt det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er så koselig å sove med Mike ved siden av meg i senga, samboeren syns også det er greit, hvis han ligger stille da :rolleyes:

Jeg legger meg alltid litt før samboeren for da er det kosestund jeg og Mike skal ha, og jeg vet at han setter pris på det, får når klokken begynner å nærme seg 21:00, så begynner han å pipe og se på meg og titte på soverommet. Han ligger alltid under dyna sammen meg og har hodet på puta, og keg ligger å holder rundt han hele natta, finnes ikke no mer koselig enn det :baby:

Når vi passer f.eks oppdretteren sine hunder, så får de også en plass i senga.. kall meg gjerne gal, men jeg får ikke sove uten de dyra i senga :baby:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikke hundene i senga, trolig pga størrelsen og pelsen. Men jeg må si at der man gjerne ligger litt tynnere kledd syns jeg det er litt "ekkelt" å ha våre pelskledde venner, enten det er hunder, katter eller kaniner :baby:

Når jeg tenker på hva hundene tråkker i ute, uten å kunne ta av seg skoene syns jeg ikke det høres særlig hygienisk ut.

Hvis jeg skulle hatt en hårball i senga (hund) :baby: Hadde det nok kun vært når sengetøyet evt. skulle skiftes i nær fremtid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er litt koselig å ha en hund i senga, kanskje ikke like kult den dagen han har gjørme til langt over øra. Men da får man bare unngå det rommet til man har dusja hunden :baby:

Men nå har jeg en hund som ikke alltid vil ligge i senga når andre ligger der, og blir bare grinete om man beveger seg. Men noen ganger nå kommer han opp i senga å legger seg der. (spes denne tiden når det raser snø fra taket). Rare gutten min.

men alle hunder i mitt hus skal nok få lov til å være i senga. Mulig det er uhygiensik, men er det ike litt sunt det da? :baby:

Neida, men det er opp til hver enkelt. Det er DU som bestemmer om DIN hund skal få lov til å være i senga. Men skal den ikke ha lov, så må du være konsekvent på dette helt fra den er valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset er sengen eierens plass, så hunden må holde seg unna. Hunden hadde tatt mye plass, og det hadde blitt varmt, og hårete og stikkende og luktet stygt etter en stund. Nei, hunden ligger i sin seng, og vil jeg kose legger jeg meg på gulvet sammen med voffsen istedet. Soverommet vårt er hundefri sone.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode grunner for å ikke ha hund i senga:

- drar med seg mye rusk og rask (og levende småkryp evt.)

- hårete sengetøy

- en hund som breier seg og dytter deg ytterst i senga

- du våkner med hundepoter i fjeset

- de ligger oppå dyna, sånn at du selv blir liggende i en "tvangstrøye"

- du våkner i de mest forkrøplete stillinger fordi bikkja umerkelig har flyttet seg, og du like umerkelig viker plass for at droget skal få den beste plassen i senga.

- den snorker når den ligger på ryggen

- den bryr seg ikke om hvilken del av seg som er nærmest ansiktet ditt.

- de skal helst ligge inntil, når du i søvne flytter deg vekk, kommer de etter og du ender på den tidligere nevnte ytterkanten uten både pute og dyne

Kunne ikke sagt det bedre selv!

3 belgere blir litt for mye å ha i senga da det ofte ligger 2 barn der også i tillegg til oss voksne.

Nei mine hunder får vakkert ligge på golvet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Freya har til og med klart kuststykket å få mine foreldre til å la henne sove i deres seng. Hun har vært med dem på hytta en uke nå og de første nettene prøvde de å ha henne først på kjøkkenet, så i nabosoverommet så på gulvet på deres soverom. Nå er det rett opp i senga og under dyna når de legger seg :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Molly satt ord på det jeg mener.. :baby: Her i huset er (som regel) ikke hunden i senga, av mange av de samme grunnene som Molly beskriver.

Men dersom jeg er alene hjemme en natt kan det være jeg tillater det for selskapets skyld!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi lærte hunden fra han var liten å bare komme opp i sengen om han ble invitert og kun for å kose. Etter en stund med samboer som jobber i nordsjøen, blir han faktisk fornærmet om han ikke får ligge i sengen. har vel brelt han litt vekk når det er kun meg og han i 2 uker. Men han legger seg fint på min side, så det plager ikke gubben (han vil overhodet ikke ha hunden oppi). Resultatet er at beina mine ligger krøllet og får ikke strekt meg skikkelig ut. Noen ganger er eg heldig, da tar hunden siden, ytterst på sengen så eg kan ligge skrått, men utstrakt. Heheh, merkelig ka vi godtar av og til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid synes det har vært litt trist at Loke ikke vil sove i senga. Jeg er bokstavelig talt oppvokst med dyr i senga og sover dårlig uten. Nå ligger stort sett kattene der men det er liksom ekstra koselig med hund synes jeg. Når Lyra kom var gleden stor over at hun sov helt inntil meg (og gjerne oppå hodet mitt) hele natten igjenom. Men etterhvert som hun vokser til så ser det ut til at hun blir en dårlig sengevarmer hun og. Nå legger hun seg i motsatt ende av dobbeltsenga og hun ligger like gjerne på sofaen i stua store deler av natten. Den siste timen før vi står opp pleier hun å komme inn under dynen og legge hodet på armen min men i det siste har det hendt hun helt har glemt det :baby:

Må få meg mynde jeg tenker jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...