Gå til innhold
Hundesonen.no

Gordon setter


Shilamon
 Share

Recommended Posts

Fant ingen tråd om gordon setter i raseleksikonet så da la jeg den til:)

Gordon setteren er en av 4 settere fra de britiske øyene.

Tradisjonelt har gordon setteren vært den største og tyngste av setterne, og har dermed vært mer en hund til skogsfugljakt i lavlandet en fjellrype jakt på høyfjellet. Dagens gordon er atskillig lettere enn sine forfedre og egner seg til alle typer jakt for stående fuglehund, de fungerer også som apportører. På jaktprøver er gordonsetteren på vei fremover, med stadig bedre resultater.

En av de mest betydningsfulle "fedre" til dagens Gordonsettere er skotten Mr. Robert Campman, Glenboig. Selv om han den første tiden møtte atskillig motbør for sine "lette" Gordonsettere har ettertiden vist at han fant den rette veien. Men Johan B. Steen sitt prosjekt med innblanding av engelsksetterblod i gordonsetteren har gjort mye for å få de lette og raske hundene vi har idag.

Gordon setteren er en snill og omgjengelig hund som egner seg godt både til jakt, tur og snørekjøring. Den er allsidig og grei, men er også noe egenrådig og antakelig den mest sta av setterne. Etter at stadig flere kjendiser har "tatt gordon settern i hus" har den blitt en meget populær rase som stadig flere kjøper seg. Dette har dessverre ført til en del useriøs avl og derfor ønsker avlsrådet at man bare kjøper valper fra godkjente parringer. Ta derfor kontakt med avslårdet eller titt innom:

http://www.gordonsetterklubben.no/

her finner man mer utfyllende informasjon om prøver og hunder, man kan få kontakt med raseklubben samt finne valpeliste over godkjente parringer. Her finner du også den komplette rasestandarden.

Gordon settern egner seg som familiehund for en aktiv familie, men denne hunden er avlet for jakt og aktivitet og bør derfor bare kjøpes av de som er klar for en aktiv hund med stort aktivitetsbehov, helst også med et ønske om å bruke hunden til jakt da det er dette den er avlet for (det finnes mange fine og aktive hunder som egner seg for ikke jaktende familier...) Understimulerte gordoner kan bli stresset og slitsomme å ha i hus! (dette gjelder vel igrunn de fleste brukshunder som ikke blir brukt).

Fra rasestandarden:(hentet på www.nkk.no)

Opprinnelseland/ hjemland: Storbritannia

Helehtsinntrykk: velproposjonert, stilig, harmonisk og kraftig jakthund, bygget for galopp.

Adferd/ temperament: Intelligent, verdig og arbeidsvillig. Modig, tillitsfull, vennlig og med rolig temperament.

Størrelse og vekt: Tisper 58- 63 cm (norsk standard etter gamle engelske jakthundstandarder) 25,5 kg

Hannhunder 60-65 cm (---"---) 29.5 kg

Tilhører gruppe 7

Fargen skal være klar Black and tan, det svarte skal være nesten blåsvart og tanfargen dyp og gyllen uten iblanding av svart (soting)

Det snakkes gjerne om to typer Gordon setter:

Gordon setter- den "moderne", lettere typen som det avles mot. Her er det i stor grad iblandet engelsksetterblod

Gammelgordon- tyngre og grovere hund, med kraftigere kropp etter de gamle og opprinnelige blodslinjene, uten engelsksetter innblanding.

Mange kaller også større og grovere, men mer "adelige", hunder for gammelgordon selv om den etter blodet egentlig er moderne gordon med engelsksetterblod.

Jeg vil ikke gå inn på oppdrettere her, da det er mange flinke oppdrettere og mange jeg ikke kjenner til. Er du interresert i valp anbefaler jeg å ta kontakt med avlsrådet og se på valpelistene. Her finner man valper etter godkjente parringer som jobber riktig utifra avlsmålene for rasen og man er derfor med på å forbedre hunden.

Arvelige lidelser: grunnet økt poularitet og en del "masseproduksjon" har dessverre Gordon Setteren utviklet noen arvelige lidelser. De viktigste å tenke på her er:

- HD, kjøp hunder etter HD-frie foreldre og ikke anstreng valpene for tidlig

- Kloløsning, her forskes det mye. En smertefull lidelse for hunden. Står mer om forskningsprosjektet på gordon setter klubbens hjemmeside

- Tyroxin (?, litt usikker på skrivemåten)mangel. Dette gri dårlig pels, men er ikke helt sikker på hva det er utover det.

- Ukorrekt bitt

Gordon settern er den atletiske og stolte jakthund fra Høyslettene i Skottland. En turbo til fjells, forran sykkelen og et flott teppe i stua:)

Feginsbrekkas Rex (min hund):

post-1894-1197453207_thumb.jpg

Nsuch Finnovlas Zico

post-1894-1172333414_thumb.jpg

Og for å ta med litt egenreklame:

Klikk gjerne inn påFriluftsliv med hund, hjemmesiden til meg og min Gordon setter Rex

12.12.07- har endret litt her og der på teksten, men er stort sett det samme:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...
  • 2 weeks later...
  • 7 months later...
  • 1 year later...

Hei jeg drar opp denne tråden igjen.. Jeg har et spørsmål:

Vet at det finnes feilfargede gs, som er røde i fargen, eller sort/tan med hvite partier..

Men jeg møtte en som hadde kjøpt en gs med genfeil.

Og den var rød, lite faner, stor og virket ruhåret å ta på..Kan dette stemme??

Dere kan se bilder i bloggen, under 4januar.. Blir glad for svar..

Bloggadressen: http://prikkeprinsessa.blogspot.com/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan man jo ikke si noe sikkert ut fra bilder, men jeg synes ikke dette lignet på en gordonsetter overhode. Det finnes de med lite pels, røde farger ol men jeg har aldri sett eller hørt om en kort eller ruhåret utgave av rasen. Jeg vil tro at hundens eier har blitt lurt og at denne er blandet med noe.

Litt vanskelig å se ansiktet og øynene til hunden på bildet, men det er jo ofte dette som skiller røde gordonsettere fra irsk settere. Synes heller ikke dette stemte helt for en gordonsetter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møtte han idag også, og det er et kull fra setesdalen, og hunden er ca 7 år.. Alle i kullet var røde, men han var den med minst pels..Men det skulle være GS, bare med genfeil

Første gang jeg så den trodde jeg med en gang det var en ruhåret vizla, men ligner jo ikke det heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei jeg drar opp denne tråden igjen.. Jeg har et spørsmål:

Vet at det finnes feilfargede gs, som er røde i fargen, eller sort/tan med hvite partier..

Men jeg møtte en som hadde kjøpt en gs med genfeil.

Og den var rød, lite faner, stor og virket ruhåret å ta på..Kan dette stemme??

Dere kan se bilder i bloggen, under 4januar.. Blir glad for svar..

Bloggadressen: http://prikkeprinsessa.blogspot.com/

Nei, jeg tviler sterkt på at det er en GS.  Har selv passet en rød GS, og den lignet overhodet ikke.  Dette er sannsynligvis en blanding..  :whistle:  Synes også at halen så merkelig kort ut, og at ørene var vel store til setter å være.  Harehund inne i bildet en gang for lenge siden kanskje?  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 years later...

Er det noen som har tricolor GS? Så noen som la ut bilde på Facebook for noen dager siden, og den så nesten ut som en Engelsk Setter, bare ansiktet var GS. Er dette vanlig? Kan det komme en tricolor GS i ett kull der begge foreldrene er sort tan? Eller må en av foreldrene være eller ha tricolor i seg?

Har sett mange GS med små hvite flekker, på brystet eller beina, men aldri så hvit som denne feks.

Alsace.jpeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen som har tricolor GS? Så noen som la ut bilde på Facebook for noen dager siden, og den så nesten ut som en Engelsk Setter, bare ansiktet var GS. Er dette vanlig? Kan det komme en tricolor GS i ett kull der begge foreldrene er sort tan? Eller må en av foreldrene være eller ha tricolor i seg?

Har sett mange GS med små hvite flekker, på brystet eller beina, men aldri så hvit som denne feks.

Alsace.jpeg

Om du ser på denne siden så er det litt info under farger. Side 17 og 19. :)

http://gordonsetter.no/index.php?option=com_wrapper&view=wrapper&Itemid=1018

Møtte selv en brun gordon setter på tur i fjor. Sååå fin. Kunne så vidt skimte tanflekkene. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...
  • 2 months later...

Er det noen som har tricolor GS? Så noen som la ut bilde på Facebook for noen dager siden, og den så nesten ut som en Engelsk Setter, bare ansiktet var GS. Er dette vanlig? Kan det komme en tricolor GS i ett kull der begge foreldrene er sort tan? Eller må en av foreldrene være eller ha tricolor i seg?

Har sett mange GS med små hvite flekker, på brystet eller beina, men aldri så hvit som denne feks.

Alsace.jpeg

Hei!

Lovlig sent, men håper du er aktiv her fortsatt. :)

Jeg har en GS tricolor. Han er etter to black & tan Gs'er, men ett eller annet sted bakover i linjene er det selvsagt engelsk setter. Dette har de gjort for å gjøre rasen lettere enn gammel gordon, og så har de visstnok gjort det for å holde linjene friske. Jeg kan ikke mye om dette, men jeg kan meddele at min GS vekker oppsikt. Aller mest fordi han er usannsynlig vakker, selvsagt. Men også fordi de fleste tror han er engelsk setter. :) Men ser man nøye etter, så er de brune og sorte fargene på samme sted som på black & tan, bare at det har blandet seg inn hvitt i tillegg. Prøver å få lagt inn bilde her, men det var ikke så lett... Har mac og er vant til drag and drop...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...