Gå til innhold
Hundesonen.no

Gordon setter


Shilamon
 Share

Recommended Posts

Fant ingen tråd om gordon setter i raseleksikonet så da la jeg den til:)

Gordon setteren er en av 4 settere fra de britiske øyene.

Tradisjonelt har gordon setteren vært den største og tyngste av setterne, og har dermed vært mer en hund til skogsfugljakt i lavlandet en fjellrype jakt på høyfjellet. Dagens gordon er atskillig lettere enn sine forfedre og egner seg til alle typer jakt for stående fuglehund, de fungerer også som apportører. På jaktprøver er gordonsetteren på vei fremover, med stadig bedre resultater.

En av de mest betydningsfulle "fedre" til dagens Gordonsettere er skotten Mr. Robert Campman, Glenboig. Selv om han den første tiden møtte atskillig motbør for sine "lette" Gordonsettere har ettertiden vist at han fant den rette veien. Men Johan B. Steen sitt prosjekt med innblanding av engelsksetterblod i gordonsetteren har gjort mye for å få de lette og raske hundene vi har idag.

Gordon setteren er en snill og omgjengelig hund som egner seg godt både til jakt, tur og snørekjøring. Den er allsidig og grei, men er også noe egenrådig og antakelig den mest sta av setterne. Etter at stadig flere kjendiser har "tatt gordon settern i hus" har den blitt en meget populær rase som stadig flere kjøper seg. Dette har dessverre ført til en del useriøs avl og derfor ønsker avlsrådet at man bare kjøper valper fra godkjente parringer. Ta derfor kontakt med avslårdet eller titt innom:

http://www.gordonsetterklubben.no/

her finner man mer utfyllende informasjon om prøver og hunder, man kan få kontakt med raseklubben samt finne valpeliste over godkjente parringer. Her finner du også den komplette rasestandarden.

Gordon settern egner seg som familiehund for en aktiv familie, men denne hunden er avlet for jakt og aktivitet og bør derfor bare kjøpes av de som er klar for en aktiv hund med stort aktivitetsbehov, helst også med et ønske om å bruke hunden til jakt da det er dette den er avlet for (det finnes mange fine og aktive hunder som egner seg for ikke jaktende familier...) Understimulerte gordoner kan bli stresset og slitsomme å ha i hus! (dette gjelder vel igrunn de fleste brukshunder som ikke blir brukt).

Fra rasestandarden:(hentet på www.nkk.no)

Opprinnelseland/ hjemland: Storbritannia

Helehtsinntrykk: velproposjonert, stilig, harmonisk og kraftig jakthund, bygget for galopp.

Adferd/ temperament: Intelligent, verdig og arbeidsvillig. Modig, tillitsfull, vennlig og med rolig temperament.

Størrelse og vekt: Tisper 58- 63 cm (norsk standard etter gamle engelske jakthundstandarder) 25,5 kg

Hannhunder 60-65 cm (---"---) 29.5 kg

Tilhører gruppe 7

Fargen skal være klar Black and tan, det svarte skal være nesten blåsvart og tanfargen dyp og gyllen uten iblanding av svart (soting)

Det snakkes gjerne om to typer Gordon setter:

Gordon setter- den "moderne", lettere typen som det avles mot. Her er det i stor grad iblandet engelsksetterblod

Gammelgordon- tyngre og grovere hund, med kraftigere kropp etter de gamle og opprinnelige blodslinjene, uten engelsksetter innblanding.

Mange kaller også større og grovere, men mer "adelige", hunder for gammelgordon selv om den etter blodet egentlig er moderne gordon med engelsksetterblod.

Jeg vil ikke gå inn på oppdrettere her, da det er mange flinke oppdrettere og mange jeg ikke kjenner til. Er du interresert i valp anbefaler jeg å ta kontakt med avlsrådet og se på valpelistene. Her finner man valper etter godkjente parringer som jobber riktig utifra avlsmålene for rasen og man er derfor med på å forbedre hunden.

Arvelige lidelser: grunnet økt poularitet og en del "masseproduksjon" har dessverre Gordon Setteren utviklet noen arvelige lidelser. De viktigste å tenke på her er:

- HD, kjøp hunder etter HD-frie foreldre og ikke anstreng valpene for tidlig

- Kloløsning, her forskes det mye. En smertefull lidelse for hunden. Står mer om forskningsprosjektet på gordon setter klubbens hjemmeside

- Tyroxin (?, litt usikker på skrivemåten)mangel. Dette gri dårlig pels, men er ikke helt sikker på hva det er utover det.

- Ukorrekt bitt

Gordon settern er den atletiske og stolte jakthund fra Høyslettene i Skottland. En turbo til fjells, forran sykkelen og et flott teppe i stua:)

Feginsbrekkas Rex (min hund):

post-1894-1197453207_thumb.jpg

Nsuch Finnovlas Zico

post-1894-1172333414_thumb.jpg

Og for å ta med litt egenreklame:

Klikk gjerne inn påFriluftsliv med hund, hjemmesiden til meg og min Gordon setter Rex

12.12.07- har endret litt her og der på teksten, men er stort sett det samme:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...
  • 2 weeks later...
  • 7 months later...
  • 1 year later...

Hei jeg drar opp denne tråden igjen.. Jeg har et spørsmål:

Vet at det finnes feilfargede gs, som er røde i fargen, eller sort/tan med hvite partier..

Men jeg møtte en som hadde kjøpt en gs med genfeil.

Og den var rød, lite faner, stor og virket ruhåret å ta på..Kan dette stemme??

Dere kan se bilder i bloggen, under 4januar.. Blir glad for svar..

Bloggadressen: http://prikkeprinsessa.blogspot.com/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan man jo ikke si noe sikkert ut fra bilder, men jeg synes ikke dette lignet på en gordonsetter overhode. Det finnes de med lite pels, røde farger ol men jeg har aldri sett eller hørt om en kort eller ruhåret utgave av rasen. Jeg vil tro at hundens eier har blitt lurt og at denne er blandet med noe.

Litt vanskelig å se ansiktet og øynene til hunden på bildet, men det er jo ofte dette som skiller røde gordonsettere fra irsk settere. Synes heller ikke dette stemte helt for en gordonsetter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møtte han idag også, og det er et kull fra setesdalen, og hunden er ca 7 år.. Alle i kullet var røde, men han var den med minst pels..Men det skulle være GS, bare med genfeil

Første gang jeg så den trodde jeg med en gang det var en ruhåret vizla, men ligner jo ikke det heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei jeg drar opp denne tråden igjen.. Jeg har et spørsmål:

Vet at det finnes feilfargede gs, som er røde i fargen, eller sort/tan med hvite partier..

Men jeg møtte en som hadde kjøpt en gs med genfeil.

Og den var rød, lite faner, stor og virket ruhåret å ta på..Kan dette stemme??

Dere kan se bilder i bloggen, under 4januar.. Blir glad for svar..

Bloggadressen: http://prikkeprinsessa.blogspot.com/

Nei, jeg tviler sterkt på at det er en GS.  Har selv passet en rød GS, og den lignet overhodet ikke.  Dette er sannsynligvis en blanding..  :whistle:  Synes også at halen så merkelig kort ut, og at ørene var vel store til setter å være.  Harehund inne i bildet en gang for lenge siden kanskje?  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 years later...

Er det noen som har tricolor GS? Så noen som la ut bilde på Facebook for noen dager siden, og den så nesten ut som en Engelsk Setter, bare ansiktet var GS. Er dette vanlig? Kan det komme en tricolor GS i ett kull der begge foreldrene er sort tan? Eller må en av foreldrene være eller ha tricolor i seg?

Har sett mange GS med små hvite flekker, på brystet eller beina, men aldri så hvit som denne feks.

Alsace.jpeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen som har tricolor GS? Så noen som la ut bilde på Facebook for noen dager siden, og den så nesten ut som en Engelsk Setter, bare ansiktet var GS. Er dette vanlig? Kan det komme en tricolor GS i ett kull der begge foreldrene er sort tan? Eller må en av foreldrene være eller ha tricolor i seg?

Har sett mange GS med små hvite flekker, på brystet eller beina, men aldri så hvit som denne feks.

Alsace.jpeg

Om du ser på denne siden så er det litt info under farger. Side 17 og 19. :)

http://gordonsetter.no/index.php?option=com_wrapper&view=wrapper&Itemid=1018

Møtte selv en brun gordon setter på tur i fjor. Sååå fin. Kunne så vidt skimte tanflekkene. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...
  • 2 months later...

Er det noen som har tricolor GS? Så noen som la ut bilde på Facebook for noen dager siden, og den så nesten ut som en Engelsk Setter, bare ansiktet var GS. Er dette vanlig? Kan det komme en tricolor GS i ett kull der begge foreldrene er sort tan? Eller må en av foreldrene være eller ha tricolor i seg?

Har sett mange GS med små hvite flekker, på brystet eller beina, men aldri så hvit som denne feks.

Alsace.jpeg

Hei!

Lovlig sent, men håper du er aktiv her fortsatt. :)

Jeg har en GS tricolor. Han er etter to black & tan Gs'er, men ett eller annet sted bakover i linjene er det selvsagt engelsk setter. Dette har de gjort for å gjøre rasen lettere enn gammel gordon, og så har de visstnok gjort det for å holde linjene friske. Jeg kan ikke mye om dette, men jeg kan meddele at min GS vekker oppsikt. Aller mest fordi han er usannsynlig vakker, selvsagt. Men også fordi de fleste tror han er engelsk setter. :) Men ser man nøye etter, så er de brune og sorte fargene på samme sted som på black & tan, bare at det har blandet seg inn hvitt i tillegg. Prøver å få lagt inn bilde her, men det var ikke så lett... Har mac og er vant til drag and drop...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...