Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Fant ingen tråd om gordon setter i raseleksikonet så da la jeg den til:)

Gordon setteren er en av 4 settere fra de britiske øyene.

Tradisjonelt har gordon setteren vært den største og tyngste av setterne, og har dermed vært mer en hund til skogsfugljakt i lavlandet en fjellrype jakt på høyfjellet. Dagens gordon er atskillig lettere enn sine forfedre og egner seg til alle typer jakt for stående fuglehund, de fungerer også som apportører. På jaktprøver er gordonsetteren på vei fremover, med stadig bedre resultater.

En av de mest betydningsfulle "fedre" til dagens Gordonsettere er skotten Mr. Robert Campman, Glenboig. Selv om han den første tiden møtte atskillig motbør for sine "lette" Gordonsettere har ettertiden vist at han fant den rette veien. Men Johan B. Steen sitt prosjekt med innblanding av engelsksetterblod i gordonsetteren har gjort mye for å få de lette og raske hundene vi har idag.

Gordon setteren er en snill og omgjengelig hund som egner seg godt både til jakt, tur og snørekjøring. Den er allsidig og grei, men er også noe egenrådig og antakelig den mest sta av setterne. Etter at stadig flere kjendiser har "tatt gordon settern i hus" har den blitt en meget populær rase som stadig flere kjøper seg. Dette har dessverre ført til en del useriøs avl og derfor ønsker avlsrådet at man bare kjøper valper fra godkjente parringer. Ta derfor kontakt med avslårdet eller titt innom:

http://www.gordonsetterklubben.no/

her finner man mer utfyllende informasjon om prøver og hunder, man kan få kontakt med raseklubben samt finne valpeliste over godkjente parringer. Her finner du også den komplette rasestandarden.

Gordon settern egner seg som familiehund for en aktiv familie, men denne hunden er avlet for jakt og aktivitet og bør derfor bare kjøpes av de som er klar for en aktiv hund med stort aktivitetsbehov, helst også med et ønske om å bruke hunden til jakt da det er dette den er avlet for (det finnes mange fine og aktive hunder som egner seg for ikke jaktende familier...) Understimulerte gordoner kan bli stresset og slitsomme å ha i hus! (dette gjelder vel igrunn de fleste brukshunder som ikke blir brukt).

Fra rasestandarden:(hentet på www.nkk.no)

Opprinnelseland/ hjemland: Storbritannia

Helehtsinntrykk: velproposjonert, stilig, harmonisk og kraftig jakthund, bygget for galopp.

Adferd/ temperament: Intelligent, verdig og arbeidsvillig. Modig, tillitsfull, vennlig og med rolig temperament.

Størrelse og vekt: Tisper 58- 63 cm (norsk standard etter gamle engelske jakthundstandarder) 25,5 kg

Hannhunder 60-65 cm (---"---) 29.5 kg

Tilhører gruppe 7

Fargen skal være klar Black and tan, det svarte skal være nesten blåsvart og tanfargen dyp og gyllen uten iblanding av svart (soting)

Det snakkes gjerne om to typer Gordon setter:

Gordon setter- den "moderne", lettere typen som det avles mot. Her er det i stor grad iblandet engelsksetterblod

Gammelgordon- tyngre og grovere hund, med kraftigere kropp etter de gamle og opprinnelige blodslinjene, uten engelsksetter innblanding.

Mange kaller også større og grovere, men mer "adelige", hunder for gammelgordon selv om den etter blodet egentlig er moderne gordon med engelsksetterblod.

Jeg vil ikke gå inn på oppdrettere her, da det er mange flinke oppdrettere og mange jeg ikke kjenner til. Er du interresert i valp anbefaler jeg å ta kontakt med avlsrådet og se på valpelistene. Her finner man valper etter godkjente parringer som jobber riktig utifra avlsmålene for rasen og man er derfor med på å forbedre hunden.

Arvelige lidelser: grunnet økt poularitet og en del "masseproduksjon" har dessverre Gordon Setteren utviklet noen arvelige lidelser. De viktigste å tenke på her er:

- HD, kjøp hunder etter HD-frie foreldre og ikke anstreng valpene for tidlig

- Kloløsning, her forskes det mye. En smertefull lidelse for hunden. Står mer om forskningsprosjektet på gordon setter klubbens hjemmeside

- Tyroxin (?, litt usikker på skrivemåten)mangel. Dette gri dårlig pels, men er ikke helt sikker på hva det er utover det.

- Ukorrekt bitt

Gordon settern er den atletiske og stolte jakthund fra Høyslettene i Skottland. En turbo til fjells, forran sykkelen og et flott teppe i stua:)

Feginsbrekkas Rex (min hund):

post-1894-1197453207_thumb.jpg

Nsuch Finnovlas Zico

post-1894-1172333414_thumb.jpg

Og for å ta med litt egenreklame:

Klikk gjerne inn påFriluftsliv med hund, hjemmesiden til meg og min Gordon setter Rex

12.12.07- har endret litt her og der på teksten, men er stort sett det samme:)

  • 7 months later...
  • 2 weeks later...
  • 7 months later...
  • 1 year later...
Skrevet

Hei jeg drar opp denne tråden igjen.. Jeg har et spørsmål:

Vet at det finnes feilfargede gs, som er røde i fargen, eller sort/tan med hvite partier..

Men jeg møtte en som hadde kjøpt en gs med genfeil.

Og den var rød, lite faner, stor og virket ruhåret å ta på..Kan dette stemme??

Dere kan se bilder i bloggen, under 4januar.. Blir glad for svar..

Bloggadressen: http://prikkeprinsessa.blogspot.com/

Skrevet

Nå kan man jo ikke si noe sikkert ut fra bilder, men jeg synes ikke dette lignet på en gordonsetter overhode. Det finnes de med lite pels, røde farger ol men jeg har aldri sett eller hørt om en kort eller ruhåret utgave av rasen. Jeg vil tro at hundens eier har blitt lurt og at denne er blandet med noe.

Litt vanskelig å se ansiktet og øynene til hunden på bildet, men det er jo ofte dette som skiller røde gordonsettere fra irsk settere. Synes heller ikke dette stemte helt for en gordonsetter

Skrevet

Møtte han idag også, og det er et kull fra setesdalen, og hunden er ca 7 år.. Alle i kullet var røde, men han var den med minst pels..Men det skulle være GS, bare med genfeil

Første gang jeg så den trodde jeg med en gang det var en ruhåret vizla, men ligner jo ikke det heller..

Skrevet

Hei jeg drar opp denne tråden igjen.. Jeg har et spørsmål:

Vet at det finnes feilfargede gs, som er røde i fargen, eller sort/tan med hvite partier..

Men jeg møtte en som hadde kjøpt en gs med genfeil.

Og den var rød, lite faner, stor og virket ruhåret å ta på..Kan dette stemme??

Dere kan se bilder i bloggen, under 4januar.. Blir glad for svar..

Bloggadressen: http://prikkeprinsessa.blogspot.com/

Nei, jeg tviler sterkt på at det er en GS.  Har selv passet en rød GS, og den lignet overhodet ikke.  Dette er sannsynligvis en blanding..  :whistle:  Synes også at halen så merkelig kort ut, og at ørene var vel store til setter å være.  Harehund inne i bildet en gang for lenge siden kanskje?  

  • 4 years later...
Skrevet

Er det noen som har tricolor GS? Så noen som la ut bilde på Facebook for noen dager siden, og den så nesten ut som en Engelsk Setter, bare ansiktet var GS. Er dette vanlig? Kan det komme en tricolor GS i ett kull der begge foreldrene er sort tan? Eller må en av foreldrene være eller ha tricolor i seg?

Har sett mange GS med små hvite flekker, på brystet eller beina, men aldri så hvit som denne feks.

Alsace.jpeg

Skrevet

Er det noen som har tricolor GS? Så noen som la ut bilde på Facebook for noen dager siden, og den så nesten ut som en Engelsk Setter, bare ansiktet var GS. Er dette vanlig? Kan det komme en tricolor GS i ett kull der begge foreldrene er sort tan? Eller må en av foreldrene være eller ha tricolor i seg?

Har sett mange GS med små hvite flekker, på brystet eller beina, men aldri så hvit som denne feks.

Alsace.jpeg

Om du ser på denne siden så er det litt info under farger. Side 17 og 19. :)

http://gordonsetter.no/index.php?option=com_wrapper&view=wrapper&Itemid=1018

Møtte selv en brun gordon setter på tur i fjor. Sååå fin. Kunne så vidt skimte tanflekkene. :)

  • 6 months later...
Skrevet

Må bare dele noen bilder av min vakre GS hann på snart 1 år! :wub:

Må få si dette er virkelig en fantastisk rase!

D4799954-65E0-443B-8979-9EF8BCD5D25A.jpg

EAD34CC0-7FF4-4DEF-B9A1-4EBD5D9B3A41.jpg

8C71FE76-BC4E-4EDD-99E4-7900A819F48F.jpg

7DD55EF9-3A90-405F-BB71-4C26B6239042.jpg

60F92F32-A6ED-4A3A-A7C9-CB41F9AB75C4.jpg

Jeg vil gjerne se bilder av andre GSer og :wub:

  • Like 1
  • 2 months later...
Skrevet

Er det noen som har tricolor GS? Så noen som la ut bilde på Facebook for noen dager siden, og den så nesten ut som en Engelsk Setter, bare ansiktet var GS. Er dette vanlig? Kan det komme en tricolor GS i ett kull der begge foreldrene er sort tan? Eller må en av foreldrene være eller ha tricolor i seg?

Har sett mange GS med små hvite flekker, på brystet eller beina, men aldri så hvit som denne feks.

Alsace.jpeg

Hei!

Lovlig sent, men håper du er aktiv her fortsatt. :)

Jeg har en GS tricolor. Han er etter to black & tan Gs'er, men ett eller annet sted bakover i linjene er det selvsagt engelsk setter. Dette har de gjort for å gjøre rasen lettere enn gammel gordon, og så har de visstnok gjort det for å holde linjene friske. Jeg kan ikke mye om dette, men jeg kan meddele at min GS vekker oppsikt. Aller mest fordi han er usannsynlig vakker, selvsagt. Men også fordi de fleste tror han er engelsk setter. :) Men ser man nøye etter, så er de brune og sorte fargene på samme sted som på black & tan, bare at det har blandet seg inn hvitt i tillegg. Prøver å få lagt inn bilde her, men det var ikke så lett... Har mac og er vant til drag and drop...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...