Gå til innhold
Hundesonen.no

Irsk ulvehund


Mirai
 Share

Recommended Posts

Irsk ulvehund ble opprinnelig brukt til å jakte på ulv i (utrolig nok) Irland. Den var kjent som en hund som trofast støttet sin herre og merket det på folk som ville både den og herren vondt. Det var vanlig at ulvehunden ble gitt som gaver til adelsmenn og mektige menn, og ikke mindre enn 7 hunder ble gitt bort på en gang! Tenk å få 7 ulvehunder i gave.. Hunden ble opprinnelig brukt til å jakte på ulv, og den er designet for å kunne drepe en ulv alene. Det er den eneste hunden i verden som kan (kunne) gjøre dette. Det sies også at tre ulvehunder kunne drepe en løve.

På attenhundretallet hadde rasen delt seg inn i tre grupper, og arbeid ble gjort for å gjenopprette den opprinnelige ulvehunden. De beste tispene ble plukket ut, og parret med Grand Danois, Borzoi og Greyhound. Arbeidet resulterte i dagens ulvehundstamme.

I våre dager brukes ikke rasen spesielt til jakt, mye av jaktinstinktet har falt bort (det er selvfølgelig en bit igjen).

Den er en mynde, men på grunn av innblanding av Grand Danois er rasen tyngre og mer massiv en mange av de andre myndene. Til tross for sin størrelse har den et uanstrengt bevegelsesmønster, og den er ikke klossete på noen som helst måte.

Minstemålet for tisper er 71cm, og hanner ligger noe rundt 80cm et sted.

En irsk ulvehund trenger ikke mye pelsstell da den ikke har pels, men noe mer lignende ragg. Stri pels.

Størrelsen til tross, dette er ikke den rasen som trenger mest mosjon, men som alle andre hunder trives den når den er i god form. Inne i huset tasser den rundt, før den legger seg ned og slapper av.

Som vakthund fungerer den dårlig, da den ønsker alle velkommen. Størrelsen kan jo alltids ha en avskrekkende effekt. I våre dager ses rasen på som en vennlig kjempe med et rolig gemytt.

Først noen bilder av store ulvehunder, deretter noen bilder av min Mona :)

Cormacs-Harvester-Odinweb.jpg

Lupomai2004.jpg

Thorsen1.jpg

staa20fint20i20have.jpg

ulvehundkys.jpg

serie1_b3g.jpg

Familie.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...
  • 5 months later...
  • 6 years later...

Ååå førr noen fantastiske flotte hunder hvordan er det med helsa på de? Og foring og div? Har så lyst på en sånn en stund frem i tid.

Det største problemet på dem er hjertet og beinkreft. Også er de ganske ømfintlige når det kommer til lungebetennelse på grunn av store lunger, stor brystkasse og lite fett og muskler rundt lungene. Dessverre blir de jo ikke så gamle, og oftest henger det sammen med en av de to førstnevnte årsakene.

Ang mat, så er de dyre i drift når de vokser! Etter ca halvannet år roet matbehovet på min seg noe, og han spiser vel omkring 700 gram tørrfôr om dagen nå. Det er overkommelig, selv om jeg noen ganger blir litt misunnelig på de som gir hundene sine en håndfull kuler om dagen, når jeg står og skoper oppi litersmål :P Han blir 3 år i mai.

Et stort minus, slik jeg har erfart, er at de sliter med varmen. Hele sommerhalvåret er problematisk fordi det blir for varmt, og jeg ser allerede nå når sola varmer og vi bikker ti varmegrader, er det på grensa for min når vi er ute på tur. Derimot er han veldig glad i vinter og snø, og har ingen problemer der så lenge han får fjernet isklumper under foten med jevne mellomrom.

For meg blir det nok ingen annen hund enn ulvehund - han har vært gull med eksisterende katter og barn, nytt barn og kattunger i hus, elsker alt og alle han møter, og kuler'n mest uten for mye mas. De kalles ikke the gentle giant for ingenting :)

Får stort sett én langtur pluss ut å tisse, og det rekker på en vanlig dag, men han elsker å få komme løs og løpe litt og å bruke seg i berget når det er gangbart der igjen. Akkurat nå har han litt møkk i øra og kan finne på å stikke etter rådyr eller om han ser folk (som sikkert er ute på tur for å kose på ham), så blir litt lite å få løpe på han nå, men å bli med på jogging eller med sykkel er et greit alternativ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åå ja de er virkelig flott, hvordan er sannsynligheten ang beinkreft o.l? Jeg tenker at de fleste hunder har jo en eller annen sykdom de plages med, spørsmålet er vel om det er noen man må regne med eller at det kan skje. ☺ ?

Jeg bor i nord norge så akkurat den delen med varme er vel ikke noe vi plages så mye med?

Må de nappes? Har bare møtt 1 ulvehund i mitt liv close up og da var jeg ganske ung, men så fantastiske flotte dyr.

Er det sånn at de må brukes dekken på om vinteren pga lungebettenelse eller er det noe de rammes av uansett?

Blir mange spørsmål, men vi har en gammel tispe på 10 år i år så vi må jo begynne tanken allerede nå om hvordan hund som blir ny i flokken ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De *må* ikke nappes, men litt napping og hvertfall børsting bør du regne med, både for å holde pelsen fresh og for at de ellers røyter grisemye når de skifter pels. Sambo ville ikke nappe sin, og når død pels slapp så lå det digre hauger langs med veggen. Om man holder de lange eller korte på håret er jo ellers smak og behag. Vedlikeholdsnapping er ikke noe stress i det hele tatt, siden den lange, døde pelsen slipper veldig enkelt, så det er overraskende fort gjort å bare freshe opp litt :)

Ang lungebetennelse så er det mest at de ikke bør ligge for mye rett på kald eller rå bakke, slik at lungene blir direkte nedkjølt. Dekken er ikke noe egentlig behov, men jeg foretrekker å bruke tynt regndekken når det regner eller snør som verst, rett og slett for å spare meg litt for så bløt hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...