Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg håper det går bra med Lill....


Symra&Pippin

Recommended Posts

Flott tråd Heidi!

Jeg tenker også masse på Lill og skulle gjerne snakket med henne på msn... men har full forståelse for at hun ikke er klar for slikt enda...

Sender hvertfall min medfølelse til henne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakka litt med Lill tidligere idag. Håper hu har det bra. Både Diva og Serchaj var helt nydelige, jeg ville vært veeldig stolt vis noen av mine Borzoi`er blir like flotte og nydelige som de, men tviler på at det finnes noen nydligere enn Serchaj og Diva. :icon_confused:

*Stoor klem fra meg og hundegjengen min* :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok sant det at hele hundesonen tenker på deg, Lill! Jeg kjenner deg jo ikke, men tenker allikevel på deg, og håper at du ikke har det alt for ille nå.. Ingen unner deg det du har opplevd, og jeg er sikker på at alle her inne vil deg godt videre nå :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Slenger meg på jeg og! Jeg føler virkelig med deg og lurte på hvordan det går med deg selv om jeg ikke kjenner deg. Det blir så feil og uforstålig når to så unge dyr må miste livet og det må føles utrolig uretferdig. Men jeg håper du ikke lar dette skremme deg fra å ha og bli glad i dyr igjen. For det er jo nettopp det harde med å la seg bli glad i dyr, man mister dem en dag. Men innen den tid har dyrene beriket livet ditt og du forhåpentligvis dyrets så mye at det er verdt det. Selv om det kanskje ikke føles sånn akkurat nå. Og enda tyngre blir det når det er unge dyr det er snakk om som skulle hatt et langt og lykkelig liv forran seg. Iblandt kan livet føles utrolig uretferdig. Stå på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk alle sammen setter stor pris på dere...

Alt går ikke bra, men bedre.. Som sagt har det hjulpet mye med å være her, og kan ikke takke Belle&familien, Kristine (Med whippet her inne) og Marit oppdretteren min nok...De har vært helt fantastiske... Og tusen takk for all støtten og gode ord herfra, det har hjulpet... Og jeg må si at allerede legger jeg merke til at det har lagt seg litt, selv om det er forferdelig vondt og tenke på englene mine... Ang ny hund, jeg har tenkt endel på hva jeg skal gjøre framover... Men har ikke peiling, får se med tiden... Har tenkt endel på ny hund, kanskje ny rase?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler virkelig med deg. Jeg ser virkelig opp til deg og beundrer deg for at du er så sterk og kommer igjennom dette. Det er på langt nær ikke alle som hadde klart det like bra =)

Stor klem fra meg :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil også sende en hilsen til deg Lill. Du har hatt det hardt en stund, men nå kommer nok snart bedre tider :icon_confused: Merkelig nok så tenker jeg mye på deg, selv om jeg ikke kjenner deg personlig. Men kan egentlig ikke føle med deg, fordi jeg kan nesten ikke forestille meg hvor forferdelikt det kan være. Håper virkelig at du finner en hund som du kan bli glad i. Gi oss beskjed når du har en i tankene :) Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner deg ikke, men føler masse med deg. Jeg mistet min trofaste bestevenn for et par uker siden, og det e egentlig bare å få tårene ut... Har fått ny valp, og håper det hjelper deg litt å tenke på at du skal få en ny venn som kan muntre deg opp og få tankene over på noe annet...

I begynnelsen gjør det bare vondt, men lover deg at den dagen kommer at du kan sitte og tenke på begge to, og begynne å smile istedenfor å gråte. Man har jo gode minner :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...