Gå til innhold
Hundesonen.no

Treningsmetoder


Shilamon

Recommended Posts

Etter som jeg har blitt mer og mer aktiv i hundeverdenen på og utenom www, har jeg lest mange meninger og tanker som baserer seg på innlæringsmetoder.

Nå lurer jeg på hvilke folk bruker her på sonen? Hvorfor? Hva går den ut på? steder å lese/ lære mer?

Nordenstam, ulvemor, klikker, positivforsterkning.... mange navn, men hva innebærer dem alle sammen?

Selv har jeg til nå ikke vært så veldig konsekvent da jeg i hovedsak bare ha stått for lufting/kondisjonstrening og litt valpetrening/ sosialisering. Men nå er jeg på vei til å få min første helt egne hund, og er derfor sugen på innspill og kunnskap:)

Håper på gode og informative innlegg, med tanker og argumenter:) Erfaring er flott, og man lærer vel kanskje enda mer ved å dele den med andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kontakt, kontakt og kontakt :D Går vel mest ut på at hunden skal syntes det er spennende å være rundt deg og å hele tiden ha kontakt med hunden. Når vi feks. trente på innkalling så sprang jeg fra ham, gjorde meg løyen og fant fram en kjekk leke. Da syntes han det plutselig var "spennede" å komme til meg :D Er ei bok jeg har lest om kontakt-trening, husker ikke hva den heter men! skal si ifra vis jeg kommer på det :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener klikkertrening. Har en såkalt crossover-hund, men det merkes ikke. Hun er klikkerklok, repetisjonsklok og hiver seg uti ting uten å nøle.

Klikkertrening er en treningsmetode som baserer seg på det man veit av læringspsykologi. Dvs at man handler utifra det man ser, og ikke legger tanker/følelser osv i hundens hode. Begrepene som brukes er helt konkrete, og ikke vide som f.eks. korreksjon og lederskap.

I klikkertrening bruker man positiv forsterkning og negativ straff. Det vil enkelt si at man belønner det som er bra og ignorerer det som er feil - men det blir litt for upresist å si det slik.

Positiv forsterkning: Å tilføre noe bra, gi mulighet til å få/gjøre noe bra.

Negativ forsterkning: Å fjerne noe dårlig/vondt, gi mulighet til å slippe unna noe dårlig/vondt.

Positiv straff: Å tilføre noe ubehagelig/vondt/dårlig.

Negativ straff: Å fjerne noe bra/en gode, fjerne en mulighet til å få noe bra.

I klikkertrening vil man dessuten at hunden skal finne ut hva den skal gjøre i størst mulig grad selv. Det vil si at man ikke lokker hunden gjennom en øvelse med godbit. For å få fram den endelige atferden kan man:

- Shape, dvs gradvis forme fram en atferd fra noe som ligner på atferden. Eksempel: Få hunden til å snurre rundt ved å først belønne for å vri på hodet, deretter for å vri på overkroppen, deretter for å flytte på frambeina osv.

- Fange atferd (capture), dvs belønne for en atferd som er som man vil ha den (f.eks. å sitte). Brukes gjerne i kombinasjon med shaping, f.eks. belønner man først hunden for å ligge, og deretter øker man gradvis tiden.

- Targeting, dvs at man har en eller annen gjenstand (håndflate, musematte, pinne osv) som hunden skal røre med nese eller labb. Dermed kan man bevege hunden til å gjøre atferden ved å bevege på targeten. Denne hjelpen er langt enklere å fjerne enn en godbit i lokking, men det er allikevel en hjelp man bør fjerne så raskt man kan.

- Tilrettelegge omgivelsene, dvs gjøre det enklere og mer naturlig for hunden å utføre atferden. F.eks. starte å trene fri ved foten ved en vegg eller et gjerde.

De to siste punktene er ikke fullt så "klikkerske" som de to første, men det er svært vanskelig å klikkertrene uten å sneie borti dem innimellom.

I klikkertrening er det svært viktig å være presis med belønninga for at hunden skal forstå hva som var bra. Det er jo ikke helt lett å gå inn med godbit eller leke på riktig tidspunkt, og dessuten må jo hunden lære seg å utføre øvelser uten at godbiten eller leken er synlig. Derfor bruker man en hjelp - en betinget forsterker. En betinget forsterker kan være en lyd ("bra", klikkerlyd, fløyte, plystring, smatting osv) eller et synlig signal (håndflate e.l.). Sistnevnte er gjerne ganske upresist og vanskelig å bruke (fungerer jo ikke om hunden ikke ser på deg), og er vel heller ikke særlig mye brukt. Klikkeren er den vanligste, og er også den mest presise. Den har samme tonefall hele tiden. Men det er fullt mulig å trene klikkertrening uten klikker! Jeg bruker ca 50/50 vil jeg tro, bruker i alle fall nesten aldri klikker ute på tur eller på fellestreninger. Da bruker jeg "bra".

Når man har gitt signalet som er den betingede forsterkeren, skal det alltid følge belønning. Det er jo derfor det kalles betinget: det er ikke bare å signalisere i vei, man må gi noe for å gjøre det også. Det kan sammenlignes med en jobb: Man gidder ikke å jobbe om man ikke veit at man får lønnsslipp, og man veit at når man får lønnsslipp så har man også fått penger på konto. Om man derimot en gang ikke hadde fått penger på konto, hadde man mistet tilliten til lønnslippen også. Den tilliten hadde selvsagt kunne arbeidet seg oppover etter noen ganger.

Det er langt flere aspekter ved klikkertrening, og jeg vil anbefale deg å se litt rundt på http://www.canis.no. Der ligger det noen artikler om klikkertrening. Boka "Klikkertrening for din hund" av Morten Egtvedt og Cecilie Køste gir deg en grunnleggende innføring og treningstips til en del øvelser, mens om du vil gå litt dypere til verks kan jeg anbefale "Lydighetstrening i teori og praksis" av de samme forfatterne og "Ikke skyt hunden" av Karen Pryor. Alle bøkene er gitt ut av Canis forlag.

Sist men ikke minst så må jeg si at personlig trives jeg utrolig godt med klikkertrening. Det er enkelt og konkret, og man slipper å gå rundt og lure på om man har godt nok lederskap på hunden fordi den ikke gjør sånn og sånn. Det er ganske befriende, egentlig! Klikkertrening stiller krav til kreativitet hos både hund og fører, og både jeg og hunden min trives veldig godt med det. Det lyser glede av øynene hennes når hun hører klikket eller "bra".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går ikke etter noen bestemt form for trening. Jeg bruker det jeg syns fungerer for meg og min hund. Så for å si det enkelt jeg trener "Min metode". Jeg synes det er best å se ann hva som passer for deg og din hund, det er skjeldent du finner en metode som passer deg og hunden 100% hele veien. Dette er min mening og det er stort sett det eneste som jeg kan fortelle deg. Finn din egen metode og lykke til:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har vel en sånn lettblanding med noe av Nordenstam-metoden, men ikke helt.

Jeg korrigerer fysisk, dvs f.eks: om jeg ser at hunden er på vei til å sette seg skjevt, er jeg nøye og korrigerer dette FØR han får satt seg helt ned. Dette er effektivt, og han får fine innsitter av det. Men her gjelder det å holde tunga rett i munn og korrigere i rett sekund. Vi gjorde jo mye sånt på kurset jeg gikk hos nordenstam, og jeg lærte å være tidsnok ute til å korrigere, og belønne MYE med kropp og stemme (så jeg lurer veldig på hvor folk har hørt sååå mye dritt om denne hundeskolen fra. for jeg så ikke et spark, et slag i det heltatt, men MYE ros, veldig på det å rose, og lære oss å vise hunden at vi er fornøyd).

men jeg bruker selv godbiter, leker og meg selv som belønning.

sånn hverdagslig så bruker jeg straff, men da er det også dette med å være tidlig ute og til rett tid.

Lærte så sinnsykt mye hos nordenstam, og angrer ikke et sekund for at jeg dro dit, uansett hvor mye jeg hørte. jeg dro ikke første gang jeg meldte meg på, nettopp fordi jeg hadde hørt så mye dritt, men hørte jo kun av folk som hadde hørt av andre, som hadde hørt igjen av andre, (osv osv) som hadde hvert der. Så mye rykter. Men som sagt, det var verdt penga, og det mente alle som gikk kurset. Flere fra de på sommerkursene dukket opp på weekendkurs utpå høsten også.

Dette ble selvfølgelig litt OT,men.

EDIT: men jeg må si at jeg vil tilpasse treningen til den aktuelle hunden. Jeg kommer nok aldri til å begynne med klikking, men jeg tror det er supert til å lære inn diverse momenter, men ville aldri brukt det 24/7.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trener etter sunt bondevett ;-)

Jeg er vel midt i mellom. Jeg har ikke problemer å korrigere hunden min ( knurring, lite klaps på rompa om hun ikke følger med og i verste fall ta henne i nakken - men det siste er veldig skjeldent og er kun på fjellet når hun ramper i fugl ).

Bruker godbiter og masse ros.

Så synes i grunn selv at jeg trener positivt, har en lydig hund og skjeldent behov for korrigering.

Har trent litt sirkus kunster med klikker og synes dette er en uvant og tung måte å jobbe på.

Jeg tror at uansett hva man gjør er det aller viktigste at man er konsekvent. En kommando er en kommando.

Har ingen ting til overs for "harde" metoder som fille risting, legge på ryggen, røske i strupebånd osv

Sum av summarium: Jeg bruker masse ros og gobiter, men korrigerer også ( holder som regel med Nei )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som jeg gjør det samme som Monica T. Masse godbiter og ros, men jeg "kjefter" aldri når hunden gjør det feil. Boris er bare 5 mnd, så jeg prøver å gjøre det å trene til noe som alltid skal være morsomt. Jeg har en veldig lærevillig hund, og trives godt med måten jeg trener på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for svar:)

Godt å høre litt forskellige tanker.

BCrex: så godt å høre at nordenstam ikke bare er negativt ladet i ord (så mange jeg også har hørt det neagtivt fra). Kunne du anbefalt et kurs der? og har han skrevet bok?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for svar:)

Godt å høre litt forskellige tanker.

BCrex: så godt å høre at nordenstam ikke bare er negativt ladet i ord (så mange jeg også har hørt det neagtivt fra). Kunne du anbefalt et kurs der? og har han skrevet bok?

Jeg angrer ikke et sekund på at jeg dro dit, og tok tilogmed to kurs der. Jeg møtte mange mennesker som hadde gitt opp håpet, og fikk følelsen av at dette var siste utvei, og gjett hvor mange som fikk selvtilliten tilbake. Tilog med jeg fikk sett at hunden min kunne ligge i fellesdekk (noe jeg bare så i mine innerste drømmer før).

Men for å dra dit tror jeg man bør være åpen for det meste, noe "hardere" enn andre kurs er det, men dyktige hundetrenere (vi hadde kun selveste Nordenstam på teoribitene og "eksamensdagen"). men de andre trenerne vet hva de driver med. Og vi hadde det super artig, og nordenstam er utrolig flink til å fortelle historier, og svarer på det du lurer på. Fikk følelsen av at han har hjulpet mange. Og dette er en mann som ja, sier vel rett ut hva han mener, men han får teorien til å ikke bli kjedelig, noe humor, og vi alle koste oss.

Kursene koster en del, men hva gjør ikke jeg for hunden min? eller lettere sagt meg selv?! Det er vi eierne som trengte et kurs der, ikke hundene. Men vi lærte å rose skikkelig, få hundene med, men det uten godbit.

Jeg tok selv et sommerkurs i trysil, med trening mandag-fredag. Bor på et hotell (som er en del billigere for de som går kurs der), hundene må derimot sitte i bur på hotellrommet, men jeg hadde forståelse for dette.

Det stiltes ingen krav for å være med på dette kurset som jeg husker, utenom at man ikke har en agressiv hund. Her kom det folk fra HELE landet, fra helt ned i sør, til opp i nord.

Jeg tok også et videregående langweekenkurs, og fikk mye igjen for det også.

Gå inn på www.nordenstam.no og finn mer ut. finner også bilder fra alle kursene (jada, jeg er såå vakker på bildene). Ellers anbefaler jeg å lese boken Full Kontrol av G. Nordenstam, da får du litt innblikk i hva han driver med. Jeg sier meg ikke enig i alt som står i boka, men en del syns jeg er rett.

Dette ble en del, men dette er det beste kurset jeg har gått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...