Gå til innhold
Hundesonen.no

Er du enig i denne uttalelsen?


alucinor

Recommended Posts

"Ikke misbruk nærkontakt.

Dessverre klapper og gnir hundeeiere på sin hund i ren tankeløshet - og fordi de liker det.

I hundeflokken er det omvendt. Der er det flokkmedlemmene som gjør seg til for lederen, og familiemdlemmene er meget lydhøre når "far og mor snkker". De vet nemlig konsekvensen av å ikke reagere raskt og presist.

Ved stadig og ofte ganske umotivert å kjele med hunden, signaliserer du til hunden at den er "stor" og betydningsfull. Det mange hundeeiere opplever, er at hundens ulydighet øker proposjonalt med den utidige kosingen."

Med andre ord: Vil du ha en lydig hund, da koser du ikke med den!

Jeg må si meg veldig uenig i dette. jeg har hatt ekstremt lydige hunder som har gått kl3LP, og disse har jeg kost med når jeg har følt for det. Men kanskje jeg hadde nådd elite dersom jeg ikke hadde kost med dem ...?

Hva mener du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel ikke helt enig i argumentene her, men selve utsagnet er vel kanskje i hvert fall verdt å tenke over.

Jeg tror med fordel at jeg kunne vært litt mer "utilgjengelig" for bikkja mi... Jeg merker tydelig at det er han som styrer kosen her i huset, at jeg koser når han kommer og stopper når han går. Jeg har ingen tro på at han tror han er O'Store for det, men det handler vel kanskje litt mer om at han kanskje skal jobbe litt for å oppnå tilgjengeligheten rundt meg. At jeg faktisk skal ha litt igjen for å "gi" han denne "belønningen"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der med å etterligne livet i en hundeflokk er vel litt gammeldags? Hunder vet vel at vi er mennesker, ikke hunder, og mennesker gjør mye rart og ulogisk. Vi er litt glupere enn dem, det tror jeg de oppfatter, jeg har ikke tro på at normale hunder prøver/ønsker å dominere menneskene sine.

Og så har jeg en grunnleggende tro på at det aldri kan bli for mye kos og vennlighet, hverken mellom mennesker eller dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei denne uttalelsen har jeg ingen tro på. Jeg tror ikke hunden ser det på den måten,for jeg er ingen hund,og vi kommuniserer deretter. Hunden har et annet kroppsspråk mot meg enn andre hunder,og derfor tror jeg ikke kosen har noen betydning for lydigheten,lederskapet eller hva det nå enn måtte være :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis noen vil bruke seg selv som belønning i trening, skjønner jeg at folk lar være å kose mye med hunden inne, men sparer det til bruk utendørs. Da vil man nok få en god effekt av den type belønning, iforhold til at du koser masse inne, og så skal gjøre dette interessant utendørs også..

Men jeg selv har ikke hund fordi jeg skal bruke den til arbeid og den slag, så jeg koser med hunden når jeg vil. Jeg har hund for kosens del, og jeg ser hvor godt hunden liker det og jeg føler at vi opprettholder en god kontakt og forhold sammen pga. kosen.

Men de som bruker hunden som et arbeidsverksøy/"maskin", tenker nok ikke på samme måte, og tenker på hunden som det, og ikke bruker mye tid på kjæling og kosing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Traff en mann på Nøklevann for et par vintre siden, som sa akkurat det samme. Han hadde en spinnvill hårete vannhundsak, som var aldeles herlig og så ut som hun ga blaffen i hva som sto i den boka. Kanskje hun hadde vært litt mer interessert i eieren sin hvis det var en kos å få når hun kom til ham??

På den annen side, så er det vel ingen som gir så mye "kos" som en hundemor til valpene sine. Når Fibi synker salig ned når jeg stryker henne på maven, så sammenlikner jeg det mer med hundemorens slikking på valpemagene (for å hjelpe med fordøyelsen), enn med en underdanig slikking i munnviken.

Men jeg er nok mest enig med de som mener at hundene våre er fullstendig klar over at vi ikke er hunder og at de tåler ganske mye kjærlighet før de har noe som helst vondt av det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som med så mye annet når det gjelder hund.... så kommer det helt an på måten :D

Leste noen den tråden om hun med valpen som brått sluttet å bry seg med eieren? Blant andre Belgerpia skrev noen fyndord der. Og det er i denne balansegangen - mellom å gjøre seg til en "smisker" som eier, og mellom det å la hunden få positiv respons på kontakttaken såvel som tonnevis med kos, at det ligger NOE.

Jeg ser mange som "roser ihjel" hundene sine, og ser hvordan rosen knapt betyr noe - det blir bare ord, ord, kos, kos, uten at den BETYR noe. Du ser ingen REAKSJON hos hunden, det er bare noe som skjer rundt den - noe den alt fra godtar til vifter litt på halen med mens den EGENTLIG er opptatt av noe annet.

Andre koser og koser og koser, mens hunden i verste fall blir lei og går - slik en venninne av meg gjør med hunden sin. Hun vet forøvrig at det er hun selv som trenger å kose mer enn hunden trenger å bli kost med.... for å si det slik! Og det er jo noe :D

Det skal være et aktivt samspill mellom hund og eier. Tenk på ros og kos for eget vedkommende; NÅR betyr det noe? Jepp, når det kommer fra noen som det betyr noe å få ros (hehe, eller kos) fra... noen du er interessert i. Så interessen må være der, og det er den interessen hos hunden jeg synes mangler hos noen av overroserne/overkoserne - men det er vel heller ikke selve rosen og kosens "skyld", men mer at de mangler en form for maks kontakt med hunden, og at den virkelig er interessert i dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som med så mye annet når det gjelder hund.... så kommer det helt an på måten :D

Leste noen den tråden om hun med valpen som brått sluttet å bry seg med eieren? Blant andre Belgerpia skrev noen fyndord der. Og det er i denne balansegangen - mellom å gjøre seg til en "smisker" som eier, og mellom det å la hunden få positiv respons på kontakttaken såvel som tonnevis med kos, at det ligger NOE.

Jeg ser mange som "roser ihjel" hundene sine, og ser hvordan rosen knapt betyr noe - det blir bare ord, ord, kos, kos, uten at den BETYR noe. Du ser ingen REAKSJON hos hunden, det er bare noe som skjer rundt den - noe den alt fra godtar til vifter litt på halen med mens den EGENTLIG er opptatt av noe annet.

Andre koser og koser og koser, mens hunden i verste fall blir lei og går - slik en venninne av meg gjør med hunden sin. Hun vet forøvrig at det er hun selv som trenger å kose mer enn hunden trenger å bli kost med.... for å si det slik! Og det er jo noe :D

Det skal være et aktivt samspill mellom hund og eier. Tenk på ros og kos for eget vedkommende; NÅR betyr det noe? Jepp, når det kommer fra noen som det betyr noe å få ros (hehe, eller kos) fra... noen du er interessert i. Så interessen må være der, og det er den interessen hos hunden jeg synes mangler hos noen av overroserne/overkoserne - men det er vel heller ikke selve rosen og kosens "skyld", men mer at de mangler en form for maks kontakt med hunden, og at den virkelig er interessert i dem.

Enig!

Vil også legge til at det er *mange* som koser med hunden sin (klapper, trøster, roer) bevisst eller ubevisst, når den er nervøs, aggressiv, og viser uønsket oppførsel. Det vel denne typen oppmerksomhet som kan defineres som tankeløshet: Å tro at hunden "trenger" kos og klapp når den er nervøs...mens det man egentlig gjør er å underbygge den uøsnkede oppførselen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også lest dette som du skrev alucinor. I ei bok jeg lånte en gang, rett etter leste jeg ei bok om kontakt trening - så kan si jeg ble veldig forvirra :D Min mening er at hunden vet at du ikke er en hund. Så om du koser mye med den, stoler den bare mer på deg og dere får god kontakt. Så jeg koser og koser med hunden :D Men ikk 24/7 såklart :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var veldig godt påpekt, Bazzin! Jeg har syndet selv... og fikk det behørig påpekt. Egentlig tror jeg mange klapper og koser mer for sin egen del, uten å se ting i en sammenheng - om det faktisk gavner hunden, og at det noen ganger faktisk er uheldig.

Tillit kommer av andre ting, som er atskillig mer "kompliserte" enn "bare" å kose og klappe på hunden... tillit er noe mye, mye mer, i mine øyne.

Mine hunder stoler da forøvrig ikke mer på meg om jeg koser og diller med dem - de stoler på meg fordi de vet at vi tre sammen, vi er på lag, men at jeg vet best, og at jeg "redder" dem ut av situasjoner som er for vanskelige for dem, eller gir dem en tilbakemelding om at "det går bra". De stoler på meg fordi det "lønner" seg i hverdagen, av en rekke grunner. Jeg har truffet hunder som synes eier er helt "ubrukelig" og må trå til selv alene og klare alle strabaser - selv om eieren klapper og klenger uavlatelig, så det er helheten som blir poenget - igjen.

Men når denne biten er i orden, så ligger da mine alltid i en haug nær meg - i sofaen, i senga, ved beina mine, de kommer og susser når de vil, mens jeg faktisk er litt mer nøye så jeg ikke trenger meg på dem, når de har fred. Hunder har ulike terskler for når kontakt kan bli "for sterk". Selv om jeg kunne likt at minsten ville sitte mer på fanget, så får han velge selv - og så får jeg "ta til takke" med at han faktisk foretrekker å ligge tett inntil meg istedet.... forutsatt at jeg klarer å la være å klå og pelle på ham hele tiden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Ikke misbruk nærkontakt.

Dessverre klapper og gnir hundeeiere på sin hund i ren tankeløshet - og fordi de liker det.

I hundeflokken er det omvendt. Der er det flokkmedlemmene som gjør seg til for lederen, og familiemdlemmene er meget lydhøre når "far og mor snkker". De vet nemlig konsekvensen av å ikke reagere raskt og presist.

Ved stadig og ofte ganske umotivert å kjele med hunden, signaliserer du til hunden at den er "stor" og betydningsfull. Det mange hundeeiere opplever, er at hundens ulydighet øker proposjonalt med den utidige kosingen."

Med andre ord: Vil du ha en lydig hund, da koser du ikke med den!

Er det Nordenstam du har dette fra? Mener jeg har lest dette - i hvertfall den samme påstanden - i "Full kontroll"?

Jeg er av den oppfatningen at det skal mye til før en hund får for mye kos. Som andre her også har påpekt kan selvfølgelig kos brukes i feil situasjoner. Man skal selvfølgelig ikke "tvangskose" hunden når den ikke vil, eller gi den positiv respons i form av kos når den gjør noe uønsket. Men normal hverdagskos tror jeg bare er sunt for både eier og hund. Hvis man ikke klarer å gjøre seg interessant for hunden på andre måter enn å "sultefore" den på nærkontakt, er det kanskje andre områder av hundeholdet man bør se nærmere på enn akkurat kosen?

Nå har jeg mest erfaring med raser med stort behov for nærkontakt, men hvordan er det med bruksraser som er avlet for å jobbe selvstendig? Er det lettere å bruke opp "kosekvota" med dem? (Ikke for å kuppe tråden din, alucinor :D)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her koses det når behovet melder seg. Melder det seg veldig hos meg, og hundene ligger i ro - så får de være i ro. Det var dette med gjensidig respekt igjen :D Ikke alltid en selv har overskudd heller...

Men her koses det MASSE uten at det har noen som helst påvirkning på deres opprinnelige virke. Når de kommer på jakt / prøver er kosen glemt og de er KUN fuglehunder :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fikk ikke til sitering jeg, men til deg Havana:

Setterne går vel under brukshundraser, og her opplever jeg stor forskjell på individene. Jeg har hatt en hund som aldri kunne få nok kos (jeg nådde iallefall aldri den grensen på henne) men jeg har også hatt en hund som helst ikke ville ha noe som helst kos.. så det blir vel forskjellig fra hund til hund?

Kos med måte sier nå jeg, men vi har nå hunder for at vi skal hyegg oss med dem og da er vel kos bra om vi og bikkja ikke klager?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det utsagnet klarer jeg ikke å være enig i.

Det kan jo så klart være flere faktorer for hvordan kosen påvirker hunden slik som rase, i hvilke situasjoner hunden får kos, hvor glad hunden er i kos osv..

Som flere har sagt, tror jeg ikke det har til sin hensikt å kose med hunden når den ligger rolig for seg selv, eller hvis den er i en eller annen situasjon hvor kosen vil understreke det skumle for hunden og gjøre saken verre. "Tvangskos" kan sikkert gjøre at hunden heller vil trekke seg unna eieren fordi det blir for intenst for den..

Egentlig synes jeg litt synd på hunder som må hele tiden må jobbe for å oppnå kos hos eieren. Jeg kan ikke se for meg at det gjør forholdet og samarbeidet mellom hund og eieren noe bedre. Burde ikke nærhet/kos være noe som er naturlig i et godt og lykkelig forhold?

For Chica og min sin del hadde vi hatt et dårligere forhold og et dårligere samarbeid dersom hun ikke hadde fått så mye kos som hun får. Det er kosen som gjør henne til den glade hunden hun er i dag! Men nå er jo Chica en tibbe, og tibbe er en rase som må ha nærkontakt med eieren - de elsker å ligge tett inntil eieren.

Så rasen har sikkert også noe å si for hvor mye kos hunden trenger uten at det ødelegger for treningen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fikk ikke til sitering jeg, men til deg Havana:

Setterne går vel under brukshundraser, og her opplever jeg stor forskjell på individene. Jeg har hatt en hund som aldri kunne få nok kos (jeg nådde iallefall aldri den grensen på henne) men jeg har også hatt en hund som helst ikke ville ha noe som helst kos.. så det blir vel forskjellig fra hund til hund?

Vi har to fuglehunder som er vidt forskjellige på den delen. Min får ikke nok kos uansett, det er bare ikke mulig. Og jo mer kos han får, jo bedre kontakt holder han når vi er ute og trener. Varja har blitt litt mer kosen i det siste, men hun er mer den typen at det fort blir mye - eller for nært. Så det respekterer vi, og hun får kos når hun er mottagelig for det - eller kommer krypende inntil oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm... Jeg vil nå gi min lit til kosingen jeg.. Mener det at dersom hunden skjønner at hos eier er det tryggt og godt vil man få et godt samspill :D

Kelso får aldri nok av kos heller virker det som.. Og dersom det går for lenge uten at han har fått litt god kos kommer han å "slår" med labben for å oppnå kontakten han ønsker :Laugh:

Men har opplevd de hunder som vegrer seg for kos også, så det er nok individ bestemt. Akkurat som med oss mennesker.. Nå en er sky mot kos og det må man nok respektere, men man må da ta seg tid til de når de først søker kosen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fra Nordenstams Full Kontroll ja.

Jeg har brukshundraser, og de er alle forskjellige. De vil ha kos - masse kos, og de får det - når jeg vil gi dem det. De er ikke mindre treningsvillige eller mindre ulydige av den grunn. De jobber godt.

For all del, kanskje de hadde jobbet bedre om de ikke hadde fått kos - det vet jeg ikke, for jeg har ikke testet, men jeg har min tvil.

Men, det er forskjellig hvordan jeg kan rose og belønne hundene mine da. Den ene - eldste tispa, hun kan jeg ikke belønne i det hele tatt, må bare komme med et moderat BRA, ellers ingen ting, for får hun ros, så tilter hun totalt og glemmer alt som har med lydighet å gjøre. Mens yngste tispa gjør alt for å få kos og ros.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne ikke la være å tenke på barneoppdragelse når jeg leste denne tråden. Det finnes foreldre som bruker ungene sine som kosebamser, og tror de er fantastiske og kjærlige foreldre, og så gidder de ikke gå på foreldremøter eller være med på dugnader i fotballklubben... Kanskje koser man mest for sin egen del mange ganger, mens det å virkelig GI noe til hundene/barna sine krever litt innsats...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...