Gå til innhold
Hundesonen.no

The Dog Whisperer


Mirai

Recommended Posts

  • Svar 636
  • Created
  • Siste svar
Jeg trodde det var ganske innlysende at jeg ikke dreper hunden min hver gang det dukker opp noe grums.

Mesteparten av innlegget var innlysende, men begynnelsen er relativt enkel å tolke feil. Menmen, da vet jeg jo at du ikke bruker strup :ahappy:

Kan du forklare hvordan du fikk vekk problemet hennes da? Spurte om det tidligere men fikk ikke noe svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du forklare hvordan du fikk vekk problemet hennes da? Spurte om det tidligere men fikk ikke noe svar.

Selv om jeg ikke bruker strup nå, så er det ikke dermed sagt at den som ligger på loftet er ubrukt. Men jeg orker ikke å komme med en lang historie om det. Hvis du virkekelig er interessert i å vite mer så kan du sende meg en PM :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare forklare meg selv litt her.. Du spurte:

EDIT: Labbis, jeg bruker ikke godbit hele tiden, jeg gidder ikke å være avhengig av den slags. Og hunden har fokus på meg likevel den. Explain? Og jeg tror heller ikke på at godbit er det eneste som kan stoppe hunden din fra å utagere, men mulig eneste positive metoden.

Og så svarte jeg på "spørsmålet" ditt jeg da; - hunden setter seg fordi den ikke vil ha rykk i halsbåndet, enten det er strup eller ikke strup. Man kan rykke i vanlig halsbånd og liksom. Men uansett, jeg har jo lest en annen plass hvordan du fikk "brøleren" din til å ikke brøle mer - og det var jo nesten det du skrev her inne, bortsett fra at du ikke nevnte "Sitt!" *rykk* "sitt!" *rykk* delen. Og siden du spurte, så forklarte jeg siden ingen andre gjorde det.

Der har vi jo det ingar snakker om hele tiden. Hunder vil oppnå noe (pølsegnagere) eller unngå noe (nakkerykkere)

Hmm... Nå tar jeg kveld gitt :best:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja hallo i luken. Når du blir klar over din uvitenhet, så er det et framskritt fordi det er ikke noe galt med det som du leser. Du bare oppfatter det slik!

Øhh, jeg formoder at dette gjelder alle andre enn deg selv, fordi du allerede har nådd et elevert nivå av innsikt og kunnskap, i egen oppfatning ihvertfall. Det som irriterer meg alldeles grenseløst med dine uttalelser Ingar, er den grunnleggende overbevisningen om at samtlige andre mennesker som ikke har fortolket læringslovene (eller har like stor klokkertro på deres ufravikelige anvendelighet i enhver sammenheng for alle hunder i alle settinger) er mindre begavede enn du er. Jeg er ikke på noen måte overbevist om at din intelligens, innsikt og kunnskap - ELLER leseferdigheter, for den del - overstiger den gemene hop på Hundesonen, snarere tvert i mot.

Du husker lenge det du har glemt, så det stemmer. :rolleyes:

- Her har du nok et kroneksempel på hvorfor...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som irriterer meg alldeles grenseløst med dine uttalelser Ingar, er den grunnleggende overbevisningen om at samtlige andre mennesker som ikke har fortolket læringslovene

:rolleyes: He he ja du har det med å irritere deg du Lotta. Det har du gjort en del år nå. Du må nok bare innse at du ikke klarer å overbevise noen. Vi er ulike så jeg liker mer å trene hund og sette meg inn i hvorfor og hvordan jeg da. Du går mer direkte i strupen på de som ikke er enige med deg med sarkasme og latterliggjøring uten nevneverdig saklig innhold. Men du oppnår tydligvis noe med det siden du fortsetter så da er det vel greit. Læringslovene vet du, de gjelder for deg også. Prøv forstå dem. Kan anbefales og er en flott motvekt til innestengte irritasjoner. Men for all del, fortsett gjerne slik du vil for min del... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der har vi jo det ingar snakker om hele tiden. Hunder vil oppnå noe (pølsegnagere) eller unngå noe (nakkerykkere)

Og jeg har ikke sagt at noe av det er feil, har jeg? Men slik du skriver dette nå, så får du det til å høres ut som om alt er så forbasket ENKELT. Kanskje det er det, sånn teoretisk sett, men i praksis, tja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:rolleyes: He he ja du har det med å irritere deg du Lotta. Det har du gjort en del år nå.

Og så lenge du fortsetter å svare så innihampen stupid så kommer jeg antagelig til å fortsette med det.

Du forutsetter at vi (as in "me") ikke skjønner hva du sier - du trekker konklusjoner i hytt og gevære - og du soser hele greiene til med kvasisitater, sitater, ordtak og egne fortolkninger til et absurd sammensurium uten mål og mening. Det irriterer fettet av meg (det lille jeg måtte ha igjen etter ÅR med Ingar-frustrasjoner).

Du må nok bare innse at du ikke klarer å overbevise noen. Vi er ulike så jeg liker mer å trene hund og sette meg inn i hvorfor og hvordan jeg da. Du går mer direkte i strupen på de som ikke er enige med deg med sarkasme og latterliggjøring uten nevneverdig saklig innhold. Men du oppnår tydligvis noe med det siden du fortsetter så da er det vel greit. Læringslovene vet du, de gjelder for deg også. Prøv forstå dem. Kan anbefales og er en flott motvekt til innestengte irritasjoner. Men for all del, fortsett gjerne slik du vil for min del... :ahappy:

Greia er at DU ikke klarer å overbevise noen - fordi argumentasjonsrekkene dine ikke henger på greip eller spade. Du skjønner ikke at man belønner "med seg selv" ved å være "blid" - og at man for å være "blid" nødvendigvis må gjøre noe mer enn å "tenke at man er blid", f eks. Og det eneste som hadde hjulpet (men som naturligvis aldri kommer til å skje, ganske enkelt fordi at man for "å lære noe" må ha mulighet til å forstå, læringslover eller ei) er om du hadde sluttet å svare i hytt og pine.

Takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greia er at DU ikke klarer å overbevise noen - fordi argumentasjonsrekkene dine ikke henger på greip eller spade. Du skjønner ikke at man belønner "med seg selv" ved å være "blid" - og at man for å være "blid" nødvendigvis må gjøre noe mer enn å "tenke at man er blid", f eks. Og det eneste som hadde hjulpet (men som naturligvis aldri kommer til å skje, ganske enkelt fordi at man for "å lære noe" må ha mulighet til å forstå, læringslover eller ei) er om du hadde sluttet å svare i hytt og pine.

Takk.

Joda jeg skjønner at man kan bruke seg selv fordi blidheten da blir en sekundærforserker som varslet om hva som ev. kommer "attåt" og det har jeg da sagt så mange ganger at du burde ha fått det med deg. Er det fordi du egentlig ikke vil forstå tro? Så når du sier..""og at man for å være "blid" nødvendigvis må gjøre noe mer enn å "tenke at man er blid", f eks.""

så sier du bare det samme som jeg. Hva er det egentlig du mener Lotta?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I de sene nattetimer er det vanskelig å få med seg alt på en gang. Men prøver igjen jeg:

Men uansett, jeg har jo lest en annen plass hvordan du fikk "brøleren" din til å ikke brøle mer - og det var jo nesten det du skrev her inne

Hvor, vil du linke? Stresser litt med å huske at jeg har skrevet noe om det, men stress kan jo føre til tidlig demens, har jeg hørt :closedeyes:

bortsett fra at du ikke nevnte "Sitt!" *rykk* "sitt!" *rykk* delen. Og siden du spurte, så forklarte jeg siden ingen andre gjorde det.

Ehm, jeg tror ikke jeg har nevnt noen "sitt! *rykk* "sitt!" *rykk*-del i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greia er at DU ikke klarer å overbevise noen - fordi argumentasjonsrekkene dine ikke henger på greip eller spade. Du skjønner ikke at man belønner "med seg selv" ved å være "blid" - og at man for å være "blid" nødvendigvis må gjøre noe mer enn å "tenke at man er blid", f eks. Og det eneste som hadde hjulpet (men som naturligvis aldri kommer til å skje, ganske enkelt fordi at man for "å lære noe" må ha mulighet til å forstå, læringslover eller ei) er om du hadde sluttet å svare i hytt og pine.

Lotta da.. Det er ikke sånn at selv om vi mennesker ikke kan lese hva som foregår inni hodene på hundene våre, så kan ikke de lese hva som foregår inni hodene våre. Klart det holder med å bare tenke at "nå er jeg jammen meg blid - hurra!". Hunder er ikke bare noen jævler på å lese kroppsspråk, de er utrolig dyktige på tankelesing og! :blink:

Bare for å hive meg inn i diskusjonen igjen, så er jeg mest nysgjerrig på hvorfor det alltid er sort/hvitt og hvorfor man går ut fra at hva noen har prøvd med sin ene hund, helt sikkert kommer til å fungere på en annen. Ingen av mine hunder har blitt trent helt likt, faktisk, selv om prinsippene stort sett har vært de samme. Rare greier, dette med individforskjeller?

Ja, læringsteori er universelt. Ingen nekter på det. Motivasjonen til å utføre visse handlinger derimot, er ikke.

For Gubbelille (huskyen jeg hadde) f.eks, var det ikke et tema å bruke lek som positiv forsterkning, han lekte rett og slett ikke. Det var faktisk noe vi "sleit" med på kurs, fordi at samtlige instruktører går ut fra at siden DERES hund leker, så gjør alle andres det også. Hunder som ikke leker, er tydeligvis freaker på en eller annen måte.. Han var ikke så glad i mat heller han.. Skulle han jobbe, så fikk det være topp vare det han jobbet for, og han var så kresen at han til og med skilte på pølseslagene. Flaks for meg at han var en tvers igjennom grei og snill hund, så treninga gikk mer på reine lydighetsøvelser og ikke atferdsmoderering, for det ville blitt vanskelig med en hund som var så likegyldig til forsterkning (det være seg positiv eller negativ, faktisk).

For å kunne bruke positiv forsterkning på en atferd, så MÅ belønninga bety MER enn atferden man prøver å moderere. Med fare for å få kjeft for å bruke egne hunder som eksempel igjen (og nei, jeg ber ikke om råd på noen måte, dere skal slippe å "hjelpe" oss), Dinamor er veldig glad i både mat og klapp/oppmerksomhet (og jo, jeg er 100 % sikker på at HUN bryr seg om å få min oppmerksomhet, selv om det muligens er uvanlig at hunder liker å ha kontakt med eierene sine :rolleyes: ), mat er selvsagt den beste forsterkeren av de to, og de to sammen er bedre enn bare mat.

Når hun går i jaktmodus, betyr de positive forsterkningene null for henne. Motivasjonen for å jakte, er høyere enn motivasjonen for å spise - selv om jeg tilbyr mine utrolig delikate, hjemmetørka leverbiter som hun vanligvis dør for å få en av. Får jeg moderert atferden hennes ved å tilby henne mat da? Nei, det blir skrekkelig vanskelig.. Og når mat er den ultimate forsterkeren for DEN hunden, så får man veldig lite å spille på.

Positiv straff vil hjelpe, "problemet" er bare hvor hard den positive straffen må være for å nå igjennom. Jeg har ikke prøvd, fordi at når det er SÅ vanskelig å nå inn med positiv forsterkning, så er det tilsvarende vanskelig å nå inn med straff, og jeg vil ikke utsette henne for det (jepp, en viss moral og etikk har selv vi som ikke klikkertrener).

Snusken, problemet med oppdragelse er ikke - som flere har prøvd å påpeke for deg her - hvorvidt du vifter med en pølse samtidig som du trykker på en boks, problemet er at folk ikke er konsekvente. Dvs at det som lager problemhunder, er ikke - nødvendigvis - treningsmetoden, men hvor konsekvent du er på de reglene du har. Det er fullt mulig å være konsekvent selv om man klikkertrener, akkurat som man kan være inkonsekvent når man bruker mer negative metoder.

Det er sånne hunder CM får inn, hunder med dårlig oppdragelse, rett og slett. Samme om eieren har brukt straff eller belønning, det er mangel på oppdragelse og forståelse av hvordan hunder virker, som er problemet. Jeg tør å påstå at sånn er det for norske hunder også. Det er og fullt mulig å få en godt oppdratt hund, samme hvilken metode du velger å bruke, så lenge du faktisk oppdrar hunden og er KONSEKVENT.

Det er svært få mennesker som er kjempegode hundetrenere (selv om vi liker å tro noe annet selv). At hunder stort sett er greie dyr allikevel, er vel mer fordi det stort sett ligger i deres natur, enn noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å hive meg inn i diskusjonen igjen, så er jeg mest nysgjerrig på hvorfor det alltid er sort/hvitt og hvorfor man går ut fra at hva noen har prøvd med sin ene hund, helt sikkert kommer til å fungere på en annen. Ingen av mine hunder har blitt trent helt likt, faktisk, selv om prinsippene stort sett har vært de samme. Rare greier, dette med individforskjeller?

Svart/hvitt? I min verden er det i hvert fall nyansert :blink: Men den hunden jeg har nå fungerer på èn måte, andre hunder har fungert annerledes, og respondert på enkelte treningsmetoder på ganske annet vis enn denne. Men å bli stemplet som dyremishandler, det synes jeg ikke så mye om alltid. Og det er derfor jeg lurer litt på om folk vet HVA de skriker så høyt om når man kritiserer CM og tilsvarende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å hive meg inn i diskusjonen igjen, så er jeg mest nysgjerrig på hvorfor det alltid er sort/hvitt og hvorfor man går ut fra at hva noen har prøvd med sin ene hund, helt sikkert kommer til å fungere på en annen. Ingen av mine hunder har blitt trent helt likt, faktisk, selv om prinsippene stort sett har vært de samme. Rare greier, dette med individforskjeller?

Ja, læringsteori er universelt. Ingen nekter på det. Motivasjonen til å utføre visse handlinger derimot, er ikke.

For Gubbelille (huskyen jeg hadde) f.eks, var det ikke et tema å bruke lek som positiv forsterkning, han lekte rett og slett ikke. Det var faktisk noe vi "sleit" med på kurs, fordi at samtlige instruktører går ut fra at siden DERES hund leker, så gjør alle andres det også. Hunder som ikke leker, er tydeligvis freaker på en eller annen måte.. Han var ikke så glad i mat heller han.. Skulle han jobbe, så fikk det være topp vare det han jobbet for, og han var så kresen at han til og med skilte på pølseslagene. Flaks for meg at han var en tvers igjennom grei og snill hund, så treninga gikk mer på reine lydighetsøvelser og ikke atferdsmoderering, for det ville blitt vanskelig med en hund som var så likegyldig til forsterkning (det være seg positiv eller negativ, faktisk).

For å kunne bruke positiv forsterkning på en atferd, så MÅ belønninga bety MER enn atferden man prøver å moderere. Med fare for å få kjeft for å bruke egne hunder som eksempel igjen (og nei, jeg ber ikke om råd på noen måte, dere skal slippe å "hjelpe" oss), Dinamor er veldig glad i både mat og klapp/oppmerksomhet (og jo, jeg er 100 % sikker på at HUN bryr seg om å få min oppmerksomhet, selv om det muligens er uvanlig at hunder liker å ha kontakt med eierene sine :rolleyes: ), mat er selvsagt den beste forsterkeren av de to, og de to sammen er bedre enn bare mat.

Når hun går i jaktmodus, betyr de positive forsterkningene null for henne. Motivasjonen for å jakte, er høyere enn motivasjonen for å spise - selv om jeg tilbyr mine utrolig delikate, hjemmetørka leverbiter som hun vanligvis dør for å få en av. Får jeg moderert atferden hennes ved å tilby henne mat da? Nei, det blir skrekkelig vanskelig.. Og når mat er den ultimate forsterkeren for DEN hunden, så får man veldig lite å spille på.

Positiv straff vil hjelpe, "problemet" er bare hvor hard den positive straffen må være for å nå igjennom. Jeg har ikke prøvd, fordi at når det er SÅ vanskelig å nå inn med positiv forsterkning, så er det tilsvarende vanskelig å nå inn med straff, og jeg vil ikke utsette henne for det (jepp, en viss moral og etikk har selv vi som ikke klikkertrener).

Snusken, problemet med oppdragelse er ikke - som flere har prøvd å påpeke for deg her - hvorvidt du vifter med en pølse samtidig som du trykker på en boks, problemet er at folk ikke er konsekvente. Dvs at det som lager problemhunder, er ikke - nødvendigvis - treningsmetoden, men hvor konsekvent du er på de reglene du har. Det er fullt mulig å være konsekvent selv om man klikkertrener, akkurat som man kan være inkonsekvent når man bruker mer negative metoder.

Det er sånne hunder CM får inn, hunder med dårlig oppdragelse, rett og slett. Samme om eieren har brukt straff eller belønning, det er mangel på oppdragelse og forståelse av hvordan hunder virker, som er problemet. Jeg tør å påstå at sånn er det for norske hunder også. Det er og fullt mulig å få en godt oppdratt hund, samme hvilken metode du velger å bruke, så lenge du faktisk oppdrar hunden og er KONSEKVENT.

Det er svært få mennesker som er kjempegode hundetrenere (selv om vi liker å tro noe annet selv). At hunder stort sett er greie dyr allikevel, er vel mer fordi det stort sett ligger i deres natur, enn noe annet.

:blink: Kunne ikke vært mer enig!

Selvfølgelig en konsekvens viktig, uansett metode! Hunden må jo tross alt vite hva eierens reaksjon blir når hunden gjør X eller Y. Det er jo også derfor det fungerer å trene X med belønning (for å bruke et folkelig ord), og Y med straff. De færreste hunder dauer av at man blander, men problemet melder seg når man for eksempel har tenkt å baklengskjede si, en lydighetsøvelse, hvor man har trent inn de forskjellige leddene i øvelsen med forskjellige metoder (belønning/straff for å gjøre det enkelt). Men at man kan lære hunden å sitte med å bruke belønning, og lære den å ligge med å bruke straff, selvsagt går det an! Eller man kan lære hunden å ligge på to forskjellige kommandoer, ved å bruke to forskjellige treningsmetoder. Jeg har for eksempel lært min hund at "ligg" betyr legg deg raskt, og dette er trent inn med belønning. "Legg deg" betyr derimot at hun bare skal legge seg ned slik det passer henne (ikke noe krav til hvordan hun ligger), og det er trent inn med utelukkende straff. Faktisk er det trent inn med å trykke bikkja ned, dra i føtter og presse der det trengs. "Øvelsen" fungerer helt greit, men det er ikke noe å bruke i en baklengskjeding, eller å blande inn mens vi trener på noe annet hvor jeg bruker belønning som metode. Faktisk kan jeg bruke kommandoen "legg deg" som straff for henne, ved å si "legg deg" og (evt tvinge det igjennom), når hun gjør noe jeg ikke vil hun skal gjøre.

Grunnen til at jeg forteller at jeg kan trene på flere måter enn kun å vifte med pølser? Jeg skjønner at verden ikke er svart/hvit. Jeg skjønner at hunder stort sett ikke dauer av å bli trent på andre måter enn såkalt pølsevifting. Jeg skjønner man kan få resultater med å bruke andre metoder, og jeg skjønner det går an å blande (med forbehold om bla det jeg skrev over ang baklengskjeding). Men nettopp fordi det er forskjell på måten å trene hund på, enten det er snakk om pølser eller rykk, så kan man være uenig i NOE av det CM gjør. Nei, jeg tror ikke hunden får psykiske problemer av å høre "sshh", men det er langt fra et "sshh" til å bli heist opp i en helstrup. På samme måte er det langt mellom å vifte med pølser foran en hund som utagerer til å forebygge utageringen ved å trene inn alternativ atferd hunden blir bedt om å gjøre før den når terskelen for utagering.

Jeg skjønner også at noe som har fungert på en hund, ikke nødvendigvis fungerer på en annen. Jeg har selv for tiden to hunder av helt forskjellige raser, og de er helt forskjellige å trene! Trente lydighet med springeren i går, og den er jo en drøm å trene - arbeidsvillig, opptatt av meg, enkel å belønne med både lek og godis.. Mulig cairn'en er i en eller annen alder nå, men hun følger i alle fall ikke noen klikkerbok! Der springeren er enkel og grei og skjønner at "dette har lønnet seg for meg tidligere, da gjør jeg det en gang til", så er cairn'en mer sånn "joda, jeg vet at det ble dritkult etter sist gang jeg gjorde det, men blir det det denne gangen?"

Men selv om de er så forskjellige og kan gi meg grå hår på hvert sitt vis, så må det da gå an å komme med forslag til hva andre kan prøve uten å få fingrene kappet av? Nei, ikke alle hunder vil slutte å syns ting er skummelt bare de får gnage seg inn til godis i en hånd, men for andre kan det være akkurat det som trengs. Eller når man skal trene inn "ligg" med lokking og belønning, så er det ikke hos alle det fungerer å bare ta godbiten over hodet og så ned mot bakken. Har selv vært borti en hund som slett ikke skjønte bæra av dette, og vi måtte vri hodene for å komme frem til løsningen som var å lage en slags tunnel med beina som hunden måtte stikke hodet gjennom og dermed legge seg. Raskt etterpå løste det seg, og hunden la seg mens føreren stod oppreist. Så det som fungerer for en hund, kan være helt feil for en annen. Man kunne jo også prøvd å shape inn ligg med klikker eller man kunne presset hunden ned i ligg (slik jeg trente inn "legg deg"). Og her kommer vel noe av poenget mitt; jeg syns man bør ha en gjennomtenkt plan med treningen, og aller helst bør man velge å gå for metoden som er minst "straffende" for hunden, helst metoden som er mildest og den hvor man benytter seg av minst hjelp (uansett hva hjelpen består i). Dette gjelder de fleste ting man skal trene på, men jeg skjønner at noen vil ha bruk for en kommando som er lært inn med tvang (det har jo tydeligvis også jeg). Jeg bruker min kommando bevisst, og jeg blander den ikke inn i annen trening. Det jeg mener blir feil, er når alt blir trent inn på denne måten (med tvang), og det er derfor jeg reagerer på endel av det CM gjør - det er nemlig så utrolig mye som kunne vært trent inn på andre måter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å kunne bruke positiv forsterkning på en atferd, så MÅ belønninga bety MER enn atferden man prøver å moderere. Med fare for å få kjeft for å bruke egne hunder som eksempel igjen (og nei, jeg ber ikke om råd på noen måte, dere skal slippe å "hjelpe" oss), Dinamor er veldig glad i både mat og klapp/oppmerksomhet (og jo, jeg er 100 % sikker på at HUN bryr seg om å få min oppmerksomhet, selv om det muligens er uvanlig at hunder liker å ha kontakt med eierene sine :rolleyes: ), mat er selvsagt den beste forsterkeren av de to, og de to sammen er bedre enn bare mat.

Når hun går i jaktmodus, betyr de positive forsterkningene null for henne. Motivasjonen for å jakte, er høyere enn motivasjonen for å spise - selv om jeg tilbyr mine utrolig delikate, hjemmetørka leverbiter som hun vanligvis dør for å få en av. Får jeg moderert atferden hennes ved å tilby henne mat da? Nei, det blir skrekkelig vanskelig.. Og når mat er den ultimate forsterkeren for DEN hunden, så får man veldig lite å spille på.

Jeg likte denne forklaringen jeg :blink: Fenris sin motivasjon for å bjeffe på andre hunder er utrolig mye større enn for å spise. Egentlig kan jeg bare gi opp altså? Da vet dere det neste gang dere ser en hylbjeffende mudi med eier på slep :hyper: (For all del, du har et poeng, det er vanskelig, men ikke umulig å gjøre noe med!)

Ellers godt poeng med dette med å være konsekvent :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg likte denne forklaringen jeg :blink: Fenris sin motivasjon for å bjeffe på andre hunder er utrolig mye større enn for å spise. Egentlig kan jeg bare gi opp altså? Da vet dere det neste gang dere ser en hylbjeffende mudi med eier på slep :blink: (For all del, du har et poeng, det er vanskelig, men ikke umulig å gjøre noe med!)

Neida, jeg syns ikke du skal gi opp enda - hvis du ikke har prøvd klassisk motbetinging. Jeg har skrevet litt om motbetinging i denne tråden for noenogfjørti sider siden. Så hvis du er intr kan du jo lete litt :-)

Men litt kort repetisjon:

Jeg husker ikke hvem som skrev det så treffende oppi her et sted. Men, for å få hunden til å ta imot våre forsøk på å lære den alternative adferder må det finnes et mentalt rom for læring. Stressede/blokkerte hunder lærer ingenting somhelst. Det ser det ut til at vi alle er enige om. Derfor må vi skape et lite rom for læring, hvilket er noe vi gjør via klassisk motbetinging.

Klassisk motbetinging er ingenting mer magisk enn at vi mater hunden mens den står og ser på en annen hund. Vi forlanger ingenting av hunden for at den skal få godbitene. Vi mater den kun, forer på med store megder supergode biter av noe hunden virkelig liker. Vi pøser i rikelige mengder så lenge den andre hunden er innen synvidde. Når hunden forsvinner stopper godbitforinga.

Tar ikke hunden godbit sier du?

- sørg for stor nok avstand til figuranthunden (jepp, i starten trenger du hjelp av figuranter for å sikre en mest mulig effektiv trening. De første repetisjonene er de viktigste så derfor bør du planlegge denne treningen godt)

Her nytter det ikke å komme med unnskyldninger om at hunden nekter å spise fordi den er så sær. Alle hunder spiser, ellers dør de. Om den nå skulle være så sær at den ikke tar mat med mindre den er sulten, javel, da sørger vi for at hunden er sulten nok før vi går ut å trener.

Klassisk motbetinging er noe vi i utgangspunktet bedriver i begrenset tid. Så snart som mulig (litt avhengig av problemadferdens karakter og muligheten vi har for å trene planlagt) bør vi gå over til å begynne å kreve litt mer av hunden.

Men dette med krav eller ikke krav, er ikke nødvendigvis et klart definert skille. Min erfaring er at overgangen mellom motbetinging (der jeg ikke krever noe av hunden) og kravfasen kan være noe overlappende. Når jeg og min hund går på tur kan vi i løpet av turen få møtesituasjoner som er litt ulike. Noen passeringer er enklere enn andre. Dermed tilpasser jeg balansen mellom kravtenkning og ren motbetingingbetinging litt ettersom hvordan jeg vurderer situasjonen på vegne av min hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, jeg syns ikke du skal gi opp enda - hvis du ikke har prøvd klassisk motbetinging. Jeg har skrevet litt om motbetinging i denne tråden for noenogfjørti sider siden. Så hvis du er intr kan du jo lete litt :-).

Farlig å være ironisk på nettet, men takk for råd uansett :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her nytter det ikke å komme med unnskyldninger om at hunden nekter å spise fordi den er så sær. Alle hunder spiser, ellers dør de. Om den nå skulle være så sær at den ikke tar mat med mindre den er sulten, javel, da sørger vi for at hunden er sulten nok før vi går ut å trener.

hehehehe - Sorry.. Så det du sier er at i kampen for å trene positivt, så er det greit å SULTE hunden sin? For jeg regner med at den "Her nytter det ikke å komme med unnskyldninger om at hunden nekter å spise fordi den er så sær" er mynta på meg pga det jeg skreiv om Gubbelille? En hund som hele livet var undervektig fordi han kun spiste hver 3-4 dag..? Hvor lenge burde man sulte en sånn hund, mener du?

Igjen.. Hunder er FORSKJELLIGE. Noen hunder ER så sære, selv om du ikke kjenner noen som er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehehehe - Sorry.. Så det du sier er at i kampen for å trene positivt, så er det greit å SULTE hunden sin? For jeg regner med at den "Her nytter det ikke å komme med unnskyldninger om at hunden nekter å spise fordi den er så sær" er mynta på meg pga det jeg skreiv om Gubbelille? En hund som hele livet var undervektig fordi han kun spiste hver 3-4 dag..? Hvor lenge burde man sulte en sånn hund, mener du?

Igjen.. Hunder er FORSKJELLIGE. Noen hunder ER så sære, selv om du ikke kjenner noen som er det.

Stemmer det 2ne. Jeg kjenner ingen hunder som er så sære at de ikke spiser når de har sulta ei stund.

Har sultet egen hund i opptil 4 dager i strekk da hun i perioder har nektet å spise (nå snakker jeg ikke om nekt på godbiter, men på vanlig mat). I en sånn periode rasjonerer jeg maten og lar den stå fremme i max 2X5 minutter i løpet av en dag før jeg tar den vekk igjen. Hun får to valg: Take it or leave it.

Så lenge jeg er flink å følge opp matregimet mitt med streng rasjonering på maten så opprettholder jeg en jevnt god apetitt som rekker til både trening og til foring. Se, der har vi dette med konsekvens igjen :rolleyes:

På henne funker det best å fore akkurat litt for lite, enn for mye. På den måten verdsetter hun mat generelt høyere. Jeg har ingen samvittighetskvaler i forhold til dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stemmer det 2ne. Jeg kjenner ingen hunder som er så sære at de ikke spiser når de har sulta ei stund.

Har sultet egen hund i opptil 4 dager i strekk da hun i perioder har nektet å spise (nå snakker jeg ikke om nekt på godbiter, men på vanlig mat). I en sånn periode rasjonerer jeg maten og lar den stå fremme i max 2X5 minutter i løpet av en dag før jeg tar den vekk igjen. Hun får to valg: Take it or leave it.

Så lenge jeg er flink å følge opp matregimet mitt med streng rasjonering på maten så opprettholder jeg en jevnt god apetitt som rekker til både trening og til foring. Se, der har vi dette med konsekvens igjen :rolleyes:

På henne funker det best å fore akkurat litt for lite, enn for mye. På den måten verdsetter hun mat generelt høyere. Jeg har ingen samvittighetskvaler i forhold til dette.

Les det jeg skriver en gang til, jeg snakker om en hund som helt av seg selv "sulta" i 3-4 dager før han gadd å spise. Hvor lenge er det forsvarlig å la være å gi han mat, bare for å kunne bruke mat som forsterker i trening? Og hvor positivt kan man si at man trener, om bikkja må sultes i flere døgn før den kan lære noe?

Og nå er du litt sånn små-nedlatende, syns jeg. Bikkja levde til han var nesten 13 år han, og jeg kjørte samme regimet med han i mange år, uten at det hjalp en dritt. Så igjen - at noe funker på DIN hund, betyr ikke at det er sånn for alle andre hunder og.. Men det lærer kanskje folk av erfaring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvor positivt kan man si at man trener, om bikkja må sultes i flere døgn før den kan lære noe?

Apropo det, så har jeg et spørsmål (til dem som vil svare);

Jeg er litt enig i deg, og tror det er forskjell på hunder som spiser fordi de VIL og hunder som spiser fordi de MÅ. Må man sulte hunden såpass slik at den til slutt tar imot godbiter og mat fordi det fjerner sultfølelsesen - da er det vel i teorien negativ forsterkning? Eller? Samtidig vil atferden som belønnes (med mat til sulten hund) bli positivt forsterket i praksis? Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropo det, så har jeg et spørsmål (til dem som vil svare);

Jeg er litt enig i deg, og tror det er forskjell på hunder som spiser fordi de VIL og hunder som spiser fordi de MÅ. Må man sulte hunden såpass slik at den til slutt tar imot godbiter og mat fordi det fjerner sultfølelsesen - da er det vel i teorien negativ forsterkning? Eller? Samtidig vil atferden som belønnes (med mat til sulten hund) bli positivt forsterket i praksis? Eller?

Men det var jo ikke bare dette belgerac nevnte i innlegget sitt. Jeg husker at hun skrev dette jeg:

Tar ikke hunden godbit sier du?

- sørg for stor nok avstand til figuranthunden (jepp, i starten trenger du hjelp av figuranter for å sikre en mest mulig effektiv trening. De første repetisjonene er de viktigste så derfor bør du planlegge denne treningen godt)

Og det er ikke dumt det heller.. Spiser ikke hunden godbiter når den er blokkert i jakt, kan man gå lengre unna og finne det magiske punktet hvor den klarer å ta imot godbiter.

Har man en hund som ikke finner mat interessant what so ever, må man kanskje bruke noe annet å belønne den med. Eller skyte hunden :rolleyes: Det var ikke seriøst altså.

I tillegg så har man dette med "flooding" eller hva de kaller det. Om en hund er blokkert i jakt av joggere, kan man få 13 joggere til å jogge forbi en bestemt plass hvert 2. minutt eller hva nå enn som skal til, mens hunden står i bånd et stykke unna og blir blokkert. Der kan den stå å være blokkert på joggerne som kommer hele tiden, helt til den skjønner at den ikke kommer noen vei, siden den står i bånd. En hund KAN ikke være blokkert 6t i strekk, så en eller annen gang vil blokkeringen avta - og det vil bli mulig å nå inn til hunden, enten ved å gi en mild korrigering eller ved å nå inn ved hjelp av positiv forsterkning - alt etter hva som passer en..

Jeg tror ikke det er så mange her inne som tror at hunder er maskiner og at alle fungerer på samme måte.. Det er sikkert derfor mange prøver å forklare at de ikke gjør nettopp det, og at mange til og med har flere hunder selv som er helt forskjellige som har blitt trent på forskjellige måter alt etter hva som passet til individet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...