Gå til innhold
Hundesonen.no

The Dog Whisperer


Mirai

Recommended Posts

  • Svar 636
  • Created
  • Siste svar

Jeg har sett på de episodene som har gått her i norge...

Jeg synes ikke de metodene han har brukt på de jeg har sett hittil vært så forferdelig for hunden.. :)

Så like han hittil.. Får se videre. men jeg synes han virker dyktig. og er jo ikke sikkert jeg er enig med alle metodene han bruker. ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Programmet går på tvnorge - lurer på om det er søndagen.

Syns det sier sitt at tvnorge har en advarsel med STORE bokstaver i starten av programmet om at man ikke skal bruke metodene som er vist uten samarbeid med fagperson.

Jeg liker han ikke, liker ikke det jeg har sett av han som person, og liker ikke måten han trener på. Jeg mener at det finnes andre metoder en å gå inn med pigghalsbånd på en vanngal labrador. Men, at han vet hva han prater om, og faktisk er dyktig innen sine metoder, det tviler jeg ikke på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

et cesar-klipp...

Så kan det jo diskuteres om dette er "trening" eller et godt forsøk på å kverke bikkja :)

Det var jo ikke noe ille, dette er en pitbull vi snakker om! Det er ikke en liten baby som ikke tåler å bli dultet borti. Bikkja til veninna mi drar omtrent like mye i båndet som den pitbullen ble dratt opp i før den ble lagt ned i en submissiv posisjon. Cesar er en fast troer på det å være lederen av flokken - at mennesket skal være alfahunden og ha kontrollen. Da synes jeg ikke det er noe rart, og i mine øyne er det heller ikke så alt for galt.

Men samtidig kan jeg si meg noe enig i MartineH's innlegg, det kan fort bli til at den vanlige mann i gata prøver seg på slike ting, til tross for advarsler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Programmet går på tvnorge - lurer på om det er søndagen.

Syns det sier sitt at tvnorge har en advarsel med STORE bokstaver i starten av programmet om at man ikke skal bruke metodene som er vist uten samarbeid med fagperson.

Jeg liker han ikke, liker ikke det jeg har sett av han som person, og liker ikke måten han trener på. Jeg mener at det finnes andre metoder en å gå inn med pigghalsbånd på en vanngal labrador. Men, at han vet hva han prater om, og faktisk er dyktig innen sine metoder, det tviler jeg ikke på.

Jeg fulgte med på den tror jeg.. og jeg fikk ikke med meg at han brukte pigg halsbånd på labradoren som var vann gal.. når nevnte han at han brukte det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare sett forrige episode, og syns han er helt OK. Husk på at dette er hunder som ingen tidligere instruktører/trenere har fått til, og vi som er gamle nok i hundeverdnen, har da sett metoder som er MYE verre enn dette? Millan er reneste mor theresa i forhold til instruktøren på mitt første dressurkurs, sånn midt på 60-tallet. Men det er klart, folk som er oppvokst med klikker og pølseposer tror jo ikke der fins andre måter. Dessuten, det mye omtalte piggbåndet på den vanngale labradoren så ikke jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant desverre ikke klippet av den vann"gale" Labradoren på nett, men joda den hadde på seg pigghalsband som Milan nøkket/dro i flere ganger, men det ble ikke nevnt med et ord. Calm and submissiv state of mind derimot snakket han en del om...at hunden ble påført smerte var vist ikke verdt å nevne..

Og det er ikke bare de som trener med klikker og godbit som reagerer på treningsmetodene hans.

American Humane, en av de eldste organisasjonene som beskytter barn og dyr i Amerika, sendte et formelt brev til National Geographic for å få kanalen til å slutte å sende Milans program. Brevet kan leses her. I brevet blir det beskrevet hvordan Milan nesten kvelte en hund, samt at han gav en annen hund elektrisk støt med fatalt resultat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er et klipp hvor pigghalsbånd blir brukt.

Kort sagt så har jeg ikke sansen for programmet overhodet. Ikke alt er forferdelig og fælt, og han gjør og endel ting som jeg kan si meg enig i, men gjevnt over er jeg uenig med hva han sier og gjør, og syns han bruker unødvendige harde og voldsomme midler. Og nei, jeg klikkertrener ikke men ligger mer opp mot "Jærverud".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fulgte med på den tror jeg.. og jeg fikk ikke med meg at han brukte pigg halsbånd på labradoren som var vann gal.. når nevnte han at han brukte det?

Han sa aldri at han brukte det, men så det tydelig ved flere anledninger.

Jeg fant desverre ikke klippet av den vann"gale" Labradoren på nett, men joda den hadde på seg pigghalsband som Milan nøkket/dro i flere ganger, men det ble ikke nevnt med et ord. Calm and submissiv state of mind derimot snakket han en del om...at hunden ble påført smerte var vist ikke verdt å nevne..

Og det er ikke bare de som trener med klikker og godbit som reagerer på treningsmetodene hans.

American Humane, en av de eldste organisasjonene som beskytter barn og dyr i Amerika, sendte et formelt brev til National Geographic for å få kanalen til å slutte å sende Milans program. Brevet kan leses her. I brevet blir det beskrevet hvordan Milan nesten kvelte en hund, samt at han gav en annen hund elektrisk støt med fatalt resultat.

Jøss, er det så ille. Har bare sett han på opera før, og den halve episoden jeg så. Da tror jeg at jeg skal endre min tidligere mening og si at jeg faktisk ikke tror han er dyktig eller vet hva han driver med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Episoden med labradoren har jeg ikke sett. Ikke den med brødristeren heller. Det jeg har sett har igrunnen vært helt greit, syns jeg. Mye av det han sier er rimelig vrøvlete, men det han har gjort, har stort sett virket fornuftig. Mye av det han sier er da forresten også lurt. Blant annet da han sa at vi bruker alt for mye kjeft og for lite kroppspråk når vi kommuniserer med hundene våre. Måten han roet den lille dachsprimadonnaen på, var da rimelig human, var den ikke?

Rett etter forrige program, begynte bikkjene her å bjeffe på noen som kanskje kom. (Sikkert en grein som slo mot veggen, eller noe.) Jeg reiste meg opp fra dataen og skjøt fram pupper og strakk fram hodet, akkurat som han nettopp hadde vist. Scilos klappa igjen og snurret seg ned i senga si igjen med èn gang. Fibi kom med et par boff til, men ærlig talt, så tror jeg hun bjeffer litt av gammel vane, mens gatehunden vår naturlig nok er mindre påvirket av menneskeskapte rutiner og mer vàr på signaler (eller hva jeg skal kalle det.) Uansett, så var det ganske behagelig å kunne stoppe uønsket atferd uten å åpne munnen, eller enda "værre", ta fysisk i hunden. Hadde ikke "metoden" virket, ville jeg heller ikke ha gjort noen annen skade enn å se litt teit ut.

Dessuten har jeg hatt flere interessante diskusjoner rundt hvordan man ter seg i samkvem med engstelige hunder i etterkant av forrige program. For oss er det en svært aktuell problemstilling og vi som er så skolert i rotrening, fikk noe å tenke på. Han har jo rett i at det å klappe og koseprate med en engstelig hund, fort kan forsterke den atferden vi egentlig vil ha bort.

Når det gjelder å adoptere treningsmetoder og tilnærmingsmetoder man ser på TV, er det nok en fordel å ha en del kunnskap i boks fra før av. Jeg ser helt klart farene ved å ukritisk prøve ut enkelte av teknikkene hans. Blandt annet da han dro denne gatehunden (villhund?) ut fra under pulten gang på gang. Man skal være svært foreiktig med slike metoder og vite nøyaktig hva man gjør og vilken effekt det har på hundens atferd.

Men å kalle ham hundevisker, er vel litt drøyt. Han er da bare en vanlig (omstridt) hundetrener, med litt større kjendisstatus enn de fleste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han ble bitt forrige episode jeg så på :) (jeg ser det på et annet sted enn tv, pfsslalala)

Mye bra, noe rart, men alt i alt føler jeg at jeg har lært meg en ny tankegang av dette programmet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han ble bitt forrige episode jeg så på :) (jeg ser det på et annet sted enn tv, pfsslalala)

Mye bra, noe rart, men alt i alt føler jeg at jeg har lært meg en ny tankegang av dette programmet.

I den episoden med den ungarske vizslaen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat det jeg har sett på tv disse tre gangene det har gått har vel ikke vært så ille, men jeg har sett masse klipp av han tidligere (det ligger masse på youtube bl.a) og det er mye som ikke er særlig godt å se på....

Jeg undrer meg og over hva han har gjort på forhånd med feks den vanngale labben.... Den hunden som kom ut sammen med han fra bak huset var en helt annen enn den som hoppet i bassenget tidligere... De hadde tydeligvis etablert ett eller annet forhold bak huset i forkant... (uten at jeg selvfølgelig kan vite noe som helst om hva som ble gjort...)

Metoden han ofte bruker ved frykt er vel flooding, han utsetter hunden for det den er redd for uten mulighet til å komme seg unna... Dette er (så vidt jeg vet) en metode som enten kan funke (noe vi jo har sett) eller den kan slå helt feil og hunden blir verre enn noen sinne... At vi i ett tv-program kun ser solskinnshistoriene er vel ikke særlig overraskende.

Jeg synes og metoden han sist brukte mot villhunden var en smule "skummel"... Ikke alle redde hunder hadde reagert på denne måten, mange hadde vel kanskje valgt angrep i så pressede situasjoner som denne hunden flere ganger var midt oppe i... Men han er vel antakelig veldig god på å lese hunder, sånn at han "vet" at dette er en hund som ikke angriper i frykt....?

Jeg må si jeg sitter med litt småvondt i magen når jeg ser programmet og gruer meg for hva som kan komme...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes vi får se ganske lite "hundetrening" - og mer "eiertrening", og det av noen av de mer håpløst utrolige eierne som tenkes kan :rolleyes:

Her er det menneskepsykologer som behandler hunden sin utrolig tåpelig og kjipt, en mor som hadde klart å oppdra en tenåringssønn helt fint men var utrolig idiotisk med chihuahuaen sin, og denne "villhunden" ble jo værende i sin redde tilstand fordi eier føøøøøølte så mye for den vonde barndommen dens og gjorde hunden den største bjørnetjenesten av dem alle - selv om eier var flink til å jobbe med utviklingshemmede mennesker!

Inn der kommer det da en liten sprett av en fyr som ikke lar seg skremme, og som fordi han tilsynelatende "klarer" hundene deres får EIERNE med på laget. Og så snakker han litt kvasifilosofiske greier, som eierne sitter og nikker enig til, kanskje fordi han tilpasser det hver enkelt? Han er flink til å "lese" eierne også, synes jeg... til å snakke dem litt etter munnen, så de gjør det han synes de skal gjøre. Selv høyt utdannede fagfolk lar seg jo lede av en "uutdannet innvandrerfyr" fordi han fikser det de ikke klarer, å oppdra en hund :)

Så snakker vi da om USA, hvor pendelen svinger utrolig langt i begge retninger - fra den mest ekstreme menneskeliggjøring med hunder i små trillevogner iført klær og null grenser, til det motsatte, mer bruk av strøm i dressuren etc. Dette er fjernsyn, jeg tror ikke vi helt får med oss hva "metodene" egentlig er før vi ser dem - ja, det er "flooding", og ja, de mest politisk korrekte atferdsekspertene er veldig imot det. Men hvis alternativet er avlivning for eksempel, eller store restriksjoner for hundene, eller vedvarende nerveproblemer?

Hvorfor ikke heller komme med sine egne suksesshistorier - om tilsvarende hunder som de har fått skikk på med sine metoder? Det er lett å kritisere, men hva ville de gjort selv? Hvordan ville de selv fått med eierne som har gått så langt utpå og "skapt" en problemhund? Jeg mener... når man ikke klarer å få forklart metodene sine på en kortfattet og grei måte i beste sendetid på TV (sorry Gry :-)), hvordan da klare å "få dem ut" til en sånn passe normal teit og inkonsekvent eier?

Jeg kjenner en liten hund som hadde hatt godt av å komme til en fyr som Millan eller denslags, som muligens kunne lært eieren å overføre atskillig mindre av sine nerver og dill og "greier" til bikkja, og "bare" være en god eier som tok ansvar og var trygg - og den ekvipasjen har for øvrig fått et treningsprogram hos en av de dyktige atferdskonsulentene, som jeg tror rett og slett ikke nådde inn til eieren, eller at man konsentrerte seg mest om hunden - mens problemet først og sist faktisk lå hos eier og eiers behandling av hunden.

Jeg tror noen av de "snillere" atferdstrenerne er litt for "snille" mot eierne også jeg - jeg får litt lyst til å si "ta deg sammen" til mange jeg ser som gjør snåle ting også.... Men sier man det rett ut, så blir de bare sure og fornærmede - og så er man i grunnen like langt. Kanskje det er derfor hundeskoler med såkalt "karismatiske" ledere blir så populære? Fordi folk flest trenger noen "å følge"? I en tilsvarende debatt på Canis ser jeg at mange av dem som er sterkt kritiske, selv sliter med store eller litt mindre problemer med hundene sine - og egentlig ikke FÅR TIL hundene sine... men kritisere kan de :)

Jeg tror det er greia med Geir Nordenstam og hans popularitet også; han får EIERNE til å tro på seg, fordi han er en flink hundemann uansett hva man mener om metodene hans (særlig når man aldri har trent med fyren selv; jeg har dessverre også sett et par av "hans" instruktører som ikke er i nærheten av den hundekunnskapen som sjefen sjøl har, og som derfor blir veldig feil for meg).

Terje Østli har vel mye av dette også, han er en rolig, selvsikker, kontant kar som blir en slags lederskikkelse både for folk og bikkjer... og som dermed får resultater. Også fordi han har sett MANGE, MANGE hunder, og har fått til mange hunder selv, der en rekke av de mer profilerte atferdsekspertene og klikkerguruene egentlig bare har vært borti sin egen håndfull med hunder.

For meg blir sluttresultatet kanskje det viktigste... at hunden får et greiere liv, og en eier med større innsikt. Jeg blåser EGENTLIG av om det er Nordenstam eller Rugaas eller hvem det måtte være som får "æren", så lenge det blir et slags positivt resultat av det - altså en hund som mestrer hverdagen riktigere, og en eier som TROR på det de gjør og gjør det konsekvent.

Et poeng som også ikke alltid kommer frem, er den lange tiden det kan ta å trene en problemhund på den for tiden politisk korrekte metodene, og at det kanskje er litt i mest krevende laget for eiere flest - det er vel derfor det nå skal utdannes "gode hjelpere" som skal hjelpe eierne med å følge opp atferdskonsulentens treningsopplegg der ute i virkeligheten og hverdagen... hvor utfordringene er atskillig større enn i en delfintank eller i et skjermet treningsmiljø.

Derimot skulle jeg ønske at alle hundeeiere innså hvor bra det er å trene med såkalt positive metoder helt fra STARTEN av - FØR det blir problemer. DET er egentlig det største fremskrittet med alle "nye" metoder (hehe, klikkertrening er 50 år gammelt da), at det brukt på rette måten er en strålende måte å trene valp på - litt mer over på det som blant andre Kenth Svartberg og Eva Bodfäldt står for, en positiv, men også "dynamisk" måte å trene hunden på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så det siste programmet med han - med litt vondt i magen av frykt for hva man kunne komme til å se.. Nå var det man fikk se ikke så ille, men veldig mye vås synes jeg. At han går inn med pekefinger på lille dachsefrøken mens eier sitter som et slakt i senga - ser kanskje imponerende ut - men hva pokker hjelper det eier? Skal hun ha Cesar ved siden av seg hver gang hun setter seg i senga? Forøvrig viste dachsen alle tegn på å være litt redd Cesar, store rullende øyne, flat og med ører i "jeg er engstelig"-posisjon samt neseslikking.. Og hadde han brukt samme teknikk hadde det vært en mastiff eller en rottis eller en riesen eller noe annet svært noe?

Og dette moset rundt "energi"? Og hva pokker er det for en måte å holde hunder i bånd? Legge båndet opp i "minste ting så kvæler jeg deg"-posisjon? (Ser ut som de går rundt med halvhengt hund jo..).

Det fryktelige med Cesar er jo at det er litt gullkorn innimellom all guggemeien, javisst har kroppspråk mye å si, javisst skal man være konsekvent og med idiot-eiere så skal det jo ingenting til for at man får en massiv forbedring i oppførsel.

Vedr hva som skjer bak kulissene, der har jeg han mistenkt for å gjøre mye rart som man ikke ser på kamera. For noen år siden fikk vi en dame inn på basenji-lista som var helt fortvilt, hun hadde hatt sin basenji hos Cesar for dens hunde-aggresjon. Og han kom med film team og hele pakka. Forklarte damen at basenjien ikke var noen søt liten dukke, at den skulle holdes nede og måtte lære respekt. Så, før de filmet, banket han bikkja - heiste den opp i båndet (uten bakkekontakt) og klasket den i bakken, ristet den, holdt den i nakken slik at den ikke kunne bite og klasket den i fjeset, la den på rygg og holdt den nede mens han stirret den i øynene - damen fikk beskjed om at basenjier var så tøffe at man måtte være ekstra harde mot dem, og at når den i møte med andre hunder kun skulle bry seg om eier og da krevdes at man hadde satt seg i skikkelig respekt. Og tenk basenjien hadde kun øyne for Cesar etterpå (kjemperart.. klart man blir fiksert på det man tror er en dødstrussel), gikk så fint i bånd, ignorerte andre hunder inntil den hadde tittet litt bort en gang og da rykket Cesar i båndet - hvorpå det raknet for basenjien og den fløy på han. Damen fikk beskjed om at hunden var for ødelagt til å hjelpes, de pakket sammen alt og dro sin kos. Så da fant hun endelig frem til basenji-lista. (Og basenjien? Ja han er hunde-aggressiv, damen har erkjent at han aldri kan løpe rundt og leke i den lokale hundeparken. Hun har brukt klikkertrening slik at hun får gått forbi andre hunder uten problemer, og med litt jobb har basenjien fått 3-4 hundevenner som han går bra sammen med - og det er slik det er.)

Argumentet om at Cesar hjelper hunder som er så håpløse og farlige at de ellers ville vært avlivet, synes jeg overhodet ikke holder vann. Slike hunder bør simpelthen avlives, og å pine dem gjennom strøm og pigg er jo bare helt forkastelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror like lite på slike historier som jeg tror på at Cesars teknikker funker som magi. Er mye bullshit ute å går. Som allerede sagt synes jeg at grunntanken i showet er viktig - "be the pack leader". Det ER faktisk få folk som er det i dagens samfunn.

Nå har jeg sett flere episoder, det er jo ofte at choke-chainsene blir brukt av eierene fra før av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...

Argumentet om at Cesar hjelper hunder som er så håpløse og farlige at de ellers ville vært avlivet, synes jeg overhodet ikke holder vann. Slike hunder bør simpelthen avlives, og å pine dem gjennom strøm og pigg er jo bare helt forkastelig!

Signeres!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jo det er endel hunder her på berget også, som trenes etter både den ene og den andre metoden - inklusive de positive - som er såpass håpløse at de burde vært avlivet for lenge siden.

Ja, mange ganger er det eiernes "skyld", og derfor er det jeg ofte er såpass tvilende til om det virkelig vil "virke" - når det er samme eier som har ødelagt hunden, som så skal være dens fremste terapeut, etter et par timer hos en politisk korrekt atferdskonsulent.

For hvordan få et menneske til å endre atferd og tenkemåte i løpet av en klokketime eller to liksom? DÉT er nesten den største utfordringen, og der tror jeg det butter litt når man skal omvende dem til positiv trening og at ting tar tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes han retter mye fokus på hvordan mennesker forholder seg i forhold til hunden og synes det

er veldig viktig.

Har bare sett programmene på TVnorge og ikke fått med meg noe av det kjipe som blir nevnt før i tråden.

Kanskje jeg forandrer mening etterhvert men for øyeblikket synes jeg han gjør mye bra.

Det er en litt annerledes vinklet trening og innebærer ikke at man for enhver pris må dytte godis i kjeften på bikkja.

Tror jeg ville trivdes med noe midt i mellom jeg.

Skal kanskje være forsiktig med å uttale meg før jeg faktisk har hatt en valp og oppdra :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...