Gå til innhold
Hundesonen.no

The Dog Whisperer


Mirai

Recommended Posts

  • Svar 636
  • Created
  • Siste svar

Jeg har sett på de episodene som har gått her i norge...

Jeg synes ikke de metodene han har brukt på de jeg har sett hittil vært så forferdelig for hunden.. :)

Så like han hittil.. Får se videre. men jeg synes han virker dyktig. og er jo ikke sikkert jeg er enig med alle metodene han bruker. ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Programmet går på tvnorge - lurer på om det er søndagen.

Syns det sier sitt at tvnorge har en advarsel med STORE bokstaver i starten av programmet om at man ikke skal bruke metodene som er vist uten samarbeid med fagperson.

Jeg liker han ikke, liker ikke det jeg har sett av han som person, og liker ikke måten han trener på. Jeg mener at det finnes andre metoder en å gå inn med pigghalsbånd på en vanngal labrador. Men, at han vet hva han prater om, og faktisk er dyktig innen sine metoder, det tviler jeg ikke på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

et cesar-klipp...

Så kan det jo diskuteres om dette er "trening" eller et godt forsøk på å kverke bikkja :)

Det var jo ikke noe ille, dette er en pitbull vi snakker om! Det er ikke en liten baby som ikke tåler å bli dultet borti. Bikkja til veninna mi drar omtrent like mye i båndet som den pitbullen ble dratt opp i før den ble lagt ned i en submissiv posisjon. Cesar er en fast troer på det å være lederen av flokken - at mennesket skal være alfahunden og ha kontrollen. Da synes jeg ikke det er noe rart, og i mine øyne er det heller ikke så alt for galt.

Men samtidig kan jeg si meg noe enig i MartineH's innlegg, det kan fort bli til at den vanlige mann i gata prøver seg på slike ting, til tross for advarsler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Programmet går på tvnorge - lurer på om det er søndagen.

Syns det sier sitt at tvnorge har en advarsel med STORE bokstaver i starten av programmet om at man ikke skal bruke metodene som er vist uten samarbeid med fagperson.

Jeg liker han ikke, liker ikke det jeg har sett av han som person, og liker ikke måten han trener på. Jeg mener at det finnes andre metoder en å gå inn med pigghalsbånd på en vanngal labrador. Men, at han vet hva han prater om, og faktisk er dyktig innen sine metoder, det tviler jeg ikke på.

Jeg fulgte med på den tror jeg.. og jeg fikk ikke med meg at han brukte pigg halsbånd på labradoren som var vann gal.. når nevnte han at han brukte det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare sett forrige episode, og syns han er helt OK. Husk på at dette er hunder som ingen tidligere instruktører/trenere har fått til, og vi som er gamle nok i hundeverdnen, har da sett metoder som er MYE verre enn dette? Millan er reneste mor theresa i forhold til instruktøren på mitt første dressurkurs, sånn midt på 60-tallet. Men det er klart, folk som er oppvokst med klikker og pølseposer tror jo ikke der fins andre måter. Dessuten, det mye omtalte piggbåndet på den vanngale labradoren så ikke jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant desverre ikke klippet av den vann"gale" Labradoren på nett, men joda den hadde på seg pigghalsband som Milan nøkket/dro i flere ganger, men det ble ikke nevnt med et ord. Calm and submissiv state of mind derimot snakket han en del om...at hunden ble påført smerte var vist ikke verdt å nevne..

Og det er ikke bare de som trener med klikker og godbit som reagerer på treningsmetodene hans.

American Humane, en av de eldste organisasjonene som beskytter barn og dyr i Amerika, sendte et formelt brev til National Geographic for å få kanalen til å slutte å sende Milans program. Brevet kan leses her. I brevet blir det beskrevet hvordan Milan nesten kvelte en hund, samt at han gav en annen hund elektrisk støt med fatalt resultat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er et klipp hvor pigghalsbånd blir brukt.

Kort sagt så har jeg ikke sansen for programmet overhodet. Ikke alt er forferdelig og fælt, og han gjør og endel ting som jeg kan si meg enig i, men gjevnt over er jeg uenig med hva han sier og gjør, og syns han bruker unødvendige harde og voldsomme midler. Og nei, jeg klikkertrener ikke men ligger mer opp mot "Jærverud".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fulgte med på den tror jeg.. og jeg fikk ikke med meg at han brukte pigg halsbånd på labradoren som var vann gal.. når nevnte han at han brukte det?

Han sa aldri at han brukte det, men så det tydelig ved flere anledninger.

Jeg fant desverre ikke klippet av den vann"gale" Labradoren på nett, men joda den hadde på seg pigghalsband som Milan nøkket/dro i flere ganger, men det ble ikke nevnt med et ord. Calm and submissiv state of mind derimot snakket han en del om...at hunden ble påført smerte var vist ikke verdt å nevne..

Og det er ikke bare de som trener med klikker og godbit som reagerer på treningsmetodene hans.

American Humane, en av de eldste organisasjonene som beskytter barn og dyr i Amerika, sendte et formelt brev til National Geographic for å få kanalen til å slutte å sende Milans program. Brevet kan leses her. I brevet blir det beskrevet hvordan Milan nesten kvelte en hund, samt at han gav en annen hund elektrisk støt med fatalt resultat.

Jøss, er det så ille. Har bare sett han på opera før, og den halve episoden jeg så. Da tror jeg at jeg skal endre min tidligere mening og si at jeg faktisk ikke tror han er dyktig eller vet hva han driver med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Episoden med labradoren har jeg ikke sett. Ikke den med brødristeren heller. Det jeg har sett har igrunnen vært helt greit, syns jeg. Mye av det han sier er rimelig vrøvlete, men det han har gjort, har stort sett virket fornuftig. Mye av det han sier er da forresten også lurt. Blant annet da han sa at vi bruker alt for mye kjeft og for lite kroppspråk når vi kommuniserer med hundene våre. Måten han roet den lille dachsprimadonnaen på, var da rimelig human, var den ikke?

Rett etter forrige program, begynte bikkjene her å bjeffe på noen som kanskje kom. (Sikkert en grein som slo mot veggen, eller noe.) Jeg reiste meg opp fra dataen og skjøt fram pupper og strakk fram hodet, akkurat som han nettopp hadde vist. Scilos klappa igjen og snurret seg ned i senga si igjen med èn gang. Fibi kom med et par boff til, men ærlig talt, så tror jeg hun bjeffer litt av gammel vane, mens gatehunden vår naturlig nok er mindre påvirket av menneskeskapte rutiner og mer vàr på signaler (eller hva jeg skal kalle det.) Uansett, så var det ganske behagelig å kunne stoppe uønsket atferd uten å åpne munnen, eller enda "værre", ta fysisk i hunden. Hadde ikke "metoden" virket, ville jeg heller ikke ha gjort noen annen skade enn å se litt teit ut.

Dessuten har jeg hatt flere interessante diskusjoner rundt hvordan man ter seg i samkvem med engstelige hunder i etterkant av forrige program. For oss er det en svært aktuell problemstilling og vi som er så skolert i rotrening, fikk noe å tenke på. Han har jo rett i at det å klappe og koseprate med en engstelig hund, fort kan forsterke den atferden vi egentlig vil ha bort.

Når det gjelder å adoptere treningsmetoder og tilnærmingsmetoder man ser på TV, er det nok en fordel å ha en del kunnskap i boks fra før av. Jeg ser helt klart farene ved å ukritisk prøve ut enkelte av teknikkene hans. Blandt annet da han dro denne gatehunden (villhund?) ut fra under pulten gang på gang. Man skal være svært foreiktig med slike metoder og vite nøyaktig hva man gjør og vilken effekt det har på hundens atferd.

Men å kalle ham hundevisker, er vel litt drøyt. Han er da bare en vanlig (omstridt) hundetrener, med litt større kjendisstatus enn de fleste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han ble bitt forrige episode jeg så på :) (jeg ser det på et annet sted enn tv, pfsslalala)

Mye bra, noe rart, men alt i alt føler jeg at jeg har lært meg en ny tankegang av dette programmet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han ble bitt forrige episode jeg så på :) (jeg ser det på et annet sted enn tv, pfsslalala)

Mye bra, noe rart, men alt i alt føler jeg at jeg har lært meg en ny tankegang av dette programmet.

I den episoden med den ungarske vizslaen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat det jeg har sett på tv disse tre gangene det har gått har vel ikke vært så ille, men jeg har sett masse klipp av han tidligere (det ligger masse på youtube bl.a) og det er mye som ikke er særlig godt å se på....

Jeg undrer meg og over hva han har gjort på forhånd med feks den vanngale labben.... Den hunden som kom ut sammen med han fra bak huset var en helt annen enn den som hoppet i bassenget tidligere... De hadde tydeligvis etablert ett eller annet forhold bak huset i forkant... (uten at jeg selvfølgelig kan vite noe som helst om hva som ble gjort...)

Metoden han ofte bruker ved frykt er vel flooding, han utsetter hunden for det den er redd for uten mulighet til å komme seg unna... Dette er (så vidt jeg vet) en metode som enten kan funke (noe vi jo har sett) eller den kan slå helt feil og hunden blir verre enn noen sinne... At vi i ett tv-program kun ser solskinnshistoriene er vel ikke særlig overraskende.

Jeg synes og metoden han sist brukte mot villhunden var en smule "skummel"... Ikke alle redde hunder hadde reagert på denne måten, mange hadde vel kanskje valgt angrep i så pressede situasjoner som denne hunden flere ganger var midt oppe i... Men han er vel antakelig veldig god på å lese hunder, sånn at han "vet" at dette er en hund som ikke angriper i frykt....?

Jeg må si jeg sitter med litt småvondt i magen når jeg ser programmet og gruer meg for hva som kan komme...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes vi får se ganske lite "hundetrening" - og mer "eiertrening", og det av noen av de mer håpløst utrolige eierne som tenkes kan :rolleyes:

Her er det menneskepsykologer som behandler hunden sin utrolig tåpelig og kjipt, en mor som hadde klart å oppdra en tenåringssønn helt fint men var utrolig idiotisk med chihuahuaen sin, og denne "villhunden" ble jo værende i sin redde tilstand fordi eier føøøøøølte så mye for den vonde barndommen dens og gjorde hunden den største bjørnetjenesten av dem alle - selv om eier var flink til å jobbe med utviklingshemmede mennesker!

Inn der kommer det da en liten sprett av en fyr som ikke lar seg skremme, og som fordi han tilsynelatende "klarer" hundene deres får EIERNE med på laget. Og så snakker han litt kvasifilosofiske greier, som eierne sitter og nikker enig til, kanskje fordi han tilpasser det hver enkelt? Han er flink til å "lese" eierne også, synes jeg... til å snakke dem litt etter munnen, så de gjør det han synes de skal gjøre. Selv høyt utdannede fagfolk lar seg jo lede av en "uutdannet innvandrerfyr" fordi han fikser det de ikke klarer, å oppdra en hund :)

Så snakker vi da om USA, hvor pendelen svinger utrolig langt i begge retninger - fra den mest ekstreme menneskeliggjøring med hunder i små trillevogner iført klær og null grenser, til det motsatte, mer bruk av strøm i dressuren etc. Dette er fjernsyn, jeg tror ikke vi helt får med oss hva "metodene" egentlig er før vi ser dem - ja, det er "flooding", og ja, de mest politisk korrekte atferdsekspertene er veldig imot det. Men hvis alternativet er avlivning for eksempel, eller store restriksjoner for hundene, eller vedvarende nerveproblemer?

Hvorfor ikke heller komme med sine egne suksesshistorier - om tilsvarende hunder som de har fått skikk på med sine metoder? Det er lett å kritisere, men hva ville de gjort selv? Hvordan ville de selv fått med eierne som har gått så langt utpå og "skapt" en problemhund? Jeg mener... når man ikke klarer å få forklart metodene sine på en kortfattet og grei måte i beste sendetid på TV (sorry Gry :-)), hvordan da klare å "få dem ut" til en sånn passe normal teit og inkonsekvent eier?

Jeg kjenner en liten hund som hadde hatt godt av å komme til en fyr som Millan eller denslags, som muligens kunne lært eieren å overføre atskillig mindre av sine nerver og dill og "greier" til bikkja, og "bare" være en god eier som tok ansvar og var trygg - og den ekvipasjen har for øvrig fått et treningsprogram hos en av de dyktige atferdskonsulentene, som jeg tror rett og slett ikke nådde inn til eieren, eller at man konsentrerte seg mest om hunden - mens problemet først og sist faktisk lå hos eier og eiers behandling av hunden.

Jeg tror noen av de "snillere" atferdstrenerne er litt for "snille" mot eierne også jeg - jeg får litt lyst til å si "ta deg sammen" til mange jeg ser som gjør snåle ting også.... Men sier man det rett ut, så blir de bare sure og fornærmede - og så er man i grunnen like langt. Kanskje det er derfor hundeskoler med såkalt "karismatiske" ledere blir så populære? Fordi folk flest trenger noen "å følge"? I en tilsvarende debatt på Canis ser jeg at mange av dem som er sterkt kritiske, selv sliter med store eller litt mindre problemer med hundene sine - og egentlig ikke FÅR TIL hundene sine... men kritisere kan de :)

Jeg tror det er greia med Geir Nordenstam og hans popularitet også; han får EIERNE til å tro på seg, fordi han er en flink hundemann uansett hva man mener om metodene hans (særlig når man aldri har trent med fyren selv; jeg har dessverre også sett et par av "hans" instruktører som ikke er i nærheten av den hundekunnskapen som sjefen sjøl har, og som derfor blir veldig feil for meg).

Terje Østli har vel mye av dette også, han er en rolig, selvsikker, kontant kar som blir en slags lederskikkelse både for folk og bikkjer... og som dermed får resultater. Også fordi han har sett MANGE, MANGE hunder, og har fått til mange hunder selv, der en rekke av de mer profilerte atferdsekspertene og klikkerguruene egentlig bare har vært borti sin egen håndfull med hunder.

For meg blir sluttresultatet kanskje det viktigste... at hunden får et greiere liv, og en eier med større innsikt. Jeg blåser EGENTLIG av om det er Nordenstam eller Rugaas eller hvem det måtte være som får "æren", så lenge det blir et slags positivt resultat av det - altså en hund som mestrer hverdagen riktigere, og en eier som TROR på det de gjør og gjør det konsekvent.

Et poeng som også ikke alltid kommer frem, er den lange tiden det kan ta å trene en problemhund på den for tiden politisk korrekte metodene, og at det kanskje er litt i mest krevende laget for eiere flest - det er vel derfor det nå skal utdannes "gode hjelpere" som skal hjelpe eierne med å følge opp atferdskonsulentens treningsopplegg der ute i virkeligheten og hverdagen... hvor utfordringene er atskillig større enn i en delfintank eller i et skjermet treningsmiljø.

Derimot skulle jeg ønske at alle hundeeiere innså hvor bra det er å trene med såkalt positive metoder helt fra STARTEN av - FØR det blir problemer. DET er egentlig det største fremskrittet med alle "nye" metoder (hehe, klikkertrening er 50 år gammelt da), at det brukt på rette måten er en strålende måte å trene valp på - litt mer over på det som blant andre Kenth Svartberg og Eva Bodfäldt står for, en positiv, men også "dynamisk" måte å trene hunden på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så det siste programmet med han - med litt vondt i magen av frykt for hva man kunne komme til å se.. Nå var det man fikk se ikke så ille, men veldig mye vås synes jeg. At han går inn med pekefinger på lille dachsefrøken mens eier sitter som et slakt i senga - ser kanskje imponerende ut - men hva pokker hjelper det eier? Skal hun ha Cesar ved siden av seg hver gang hun setter seg i senga? Forøvrig viste dachsen alle tegn på å være litt redd Cesar, store rullende øyne, flat og med ører i "jeg er engstelig"-posisjon samt neseslikking.. Og hadde han brukt samme teknikk hadde det vært en mastiff eller en rottis eller en riesen eller noe annet svært noe?

Og dette moset rundt "energi"? Og hva pokker er det for en måte å holde hunder i bånd? Legge båndet opp i "minste ting så kvæler jeg deg"-posisjon? (Ser ut som de går rundt med halvhengt hund jo..).

Det fryktelige med Cesar er jo at det er litt gullkorn innimellom all guggemeien, javisst har kroppspråk mye å si, javisst skal man være konsekvent og med idiot-eiere så skal det jo ingenting til for at man får en massiv forbedring i oppførsel.

Vedr hva som skjer bak kulissene, der har jeg han mistenkt for å gjøre mye rart som man ikke ser på kamera. For noen år siden fikk vi en dame inn på basenji-lista som var helt fortvilt, hun hadde hatt sin basenji hos Cesar for dens hunde-aggresjon. Og han kom med film team og hele pakka. Forklarte damen at basenjien ikke var noen søt liten dukke, at den skulle holdes nede og måtte lære respekt. Så, før de filmet, banket han bikkja - heiste den opp i båndet (uten bakkekontakt) og klasket den i bakken, ristet den, holdt den i nakken slik at den ikke kunne bite og klasket den i fjeset, la den på rygg og holdt den nede mens han stirret den i øynene - damen fikk beskjed om at basenjier var så tøffe at man måtte være ekstra harde mot dem, og at når den i møte med andre hunder kun skulle bry seg om eier og da krevdes at man hadde satt seg i skikkelig respekt. Og tenk basenjien hadde kun øyne for Cesar etterpå (kjemperart.. klart man blir fiksert på det man tror er en dødstrussel), gikk så fint i bånd, ignorerte andre hunder inntil den hadde tittet litt bort en gang og da rykket Cesar i båndet - hvorpå det raknet for basenjien og den fløy på han. Damen fikk beskjed om at hunden var for ødelagt til å hjelpes, de pakket sammen alt og dro sin kos. Så da fant hun endelig frem til basenji-lista. (Og basenjien? Ja han er hunde-aggressiv, damen har erkjent at han aldri kan løpe rundt og leke i den lokale hundeparken. Hun har brukt klikkertrening slik at hun får gått forbi andre hunder uten problemer, og med litt jobb har basenjien fått 3-4 hundevenner som han går bra sammen med - og det er slik det er.)

Argumentet om at Cesar hjelper hunder som er så håpløse og farlige at de ellers ville vært avlivet, synes jeg overhodet ikke holder vann. Slike hunder bør simpelthen avlives, og å pine dem gjennom strøm og pigg er jo bare helt forkastelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror like lite på slike historier som jeg tror på at Cesars teknikker funker som magi. Er mye bullshit ute å går. Som allerede sagt synes jeg at grunntanken i showet er viktig - "be the pack leader". Det ER faktisk få folk som er det i dagens samfunn.

Nå har jeg sett flere episoder, det er jo ofte at choke-chainsene blir brukt av eierene fra før av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...

Argumentet om at Cesar hjelper hunder som er så håpløse og farlige at de ellers ville vært avlivet, synes jeg overhodet ikke holder vann. Slike hunder bør simpelthen avlives, og å pine dem gjennom strøm og pigg er jo bare helt forkastelig!

Signeres!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jo det er endel hunder her på berget også, som trenes etter både den ene og den andre metoden - inklusive de positive - som er såpass håpløse at de burde vært avlivet for lenge siden.

Ja, mange ganger er det eiernes "skyld", og derfor er det jeg ofte er såpass tvilende til om det virkelig vil "virke" - når det er samme eier som har ødelagt hunden, som så skal være dens fremste terapeut, etter et par timer hos en politisk korrekt atferdskonsulent.

For hvordan få et menneske til å endre atferd og tenkemåte i løpet av en klokketime eller to liksom? DÉT er nesten den største utfordringen, og der tror jeg det butter litt når man skal omvende dem til positiv trening og at ting tar tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes han retter mye fokus på hvordan mennesker forholder seg i forhold til hunden og synes det

er veldig viktig.

Har bare sett programmene på TVnorge og ikke fått med meg noe av det kjipe som blir nevnt før i tråden.

Kanskje jeg forandrer mening etterhvert men for øyeblikket synes jeg han gjør mye bra.

Det er en litt annerledes vinklet trening og innebærer ikke at man for enhver pris må dytte godis i kjeften på bikkja.

Tror jeg ville trivdes med noe midt i mellom jeg.

Skal kanskje være forsiktig med å uttale meg før jeg faktisk har hatt en valp og oppdra :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...