Gå til innhold
Hundesonen.no

The Dog Whisperer


Mirai

Recommended Posts

Ja, for jeg syns det er veldig unødvendig å tillegge andre f. eks "forvridd fantasi", jeg forstår ikke grunnen rett og slett.

Når ting jeg skriver vrenges på og blir forvridd, og plutselig ikke lenger har noen ting å gjøre med det jeg opprinnelig skrev, ja da mener jeg det er litt sånn "forvridd fantasi". Det var heller ikke myntet på deg som enkeltperson for øvrig, heller på dem som måtte føle seg truffet.

Det er vel ingen her som banker bikkja, og jeg tviler sterkt på at noen her inne også bevisst belønner hunden sin for å utagere.

Har jeg skrevet at noen her belønner hundene sine for å utagere?

Sånn som du sier "Trener man ikke kun positivt så får bikkja deng - hver dag.", det går forsåvidt begge veier. Hvis man ikke bruker fysisk straff så er man en fjott som bare slenger pølsebiter over alt, for ingenting :)

Noe jeg heller ikke har sagt, men kanskje ubesvisst gitt uttrykk for? Da vil jeg i så fall rette opp i det med en gang, for det er ikke det jeg mener eller tror.

Edit: Selv om noen sier at man er noe/gjør noe (eks. denger eller aldri klarer å trene hunden sin rett), så er det jo ikke sannhet. Og selv om begge deler er frustrerende, syns jeg ikke den ene er noe bedre enn den andre.

Men fortsatt så er det litt dumt å bli stemplet som kriminell, uansett hvor langt det er fra sannheten. Det er nemlig stor forskjell å bli sett på som en naiv snillist (eller hva det faller folk inn å kalle det) enn å bli satt i bås med dem som ikke respekterer Norges lover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 636
  • Created
  • Siste svar

OMG, her har det tatt litt av... Og utartet seg en del.

Snusken: hvordan ble du kvitt utageringsproblemet ditt? Kan du ikke si noe om hvordan du har løst det (for jeg regner med at du har det?) i stedet for å kritisere "den allmenne hop" for å bruke metoder som ikke virker...?

Og bare for å synke ned på samme nivå som enkelte andre her; hva kommer det av at det er så mye utageringsproblemer hos schäfere? Schäferhundeiere er vel i hovedsak ikke de som driver mest med pølsedressur, eller....? (I hvert fall ikke de som trener i Schäferhundklubben i nærheten av der jeg trener....)

At folk bruker en metode feil, handler jo om folka, ikke metoden, enten det er den eller den metoden. Det er jo ikke tvil om at flinke folk, uansett hvilken leir de tilhører, klarer å få til hunder.

Og det er vel også ganske sannsynlig at en "kilevink" som er dårlig timet, fort kan være verre (altså i forhold til adferden) enn en dårlig timet pølsebit...?

At disse "flinke folka" bruker postitiv straff og negativ forsterkning har jeg ikke noe som helst problem med, de fikser både timing og styrke. Men for "vanlige folk" sa er det jammen vanskelig nok å time belønningen riktig, og jeg synes nå i hvert fall det er ett minimum av hva man bør fikse før man skal gå inn å korrrigere bikkja med positiv straff...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og bare for å synke ned på samme nivå som enkelte andre her; hva kommer det av at det er så mye utageringsproblemer hos schäfere? Schäferhundeiere er vel i hovedsak ikke de som driver mest med pølsedressur, eller....? (I hvert fall ikke de som trener i Schäferhundklubben i nærheten av der jeg trener....)

Du skal aldri si aldri hva det angår pølsedressur i schäfermiljøet.

Men jeg har fått et par hete tips angående schäferhunder og brøling; Schäferen er en rase med mye lyd, og det må man fint bare leve med, hvis man da ikke klarer å avlære den uvanen ved positiv trening. Avliv heller hunden enn å straffe den for dens utagering, kom det også noen formaninger om. Så jeg vet ikke jeg, kanskje det er en overvekt at folk i "ditt" schäfermiljø som tar til seg slike brenngheite tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Snusken: hvordan ble du kvitt utageringsproblemet ditt? Kan du ikke si noe om hvordan du har løst det (for jeg regner med at du har det?) i stedet for å kritisere "den allmenne hop" for å bruke metoder som ikke virker...?

Og bare for å synke ned på samme nivå som enkelte andre her; hva kommer det av at det er så mye utageringsproblemer hos schäfere? Schäferhundeiere er vel i hovedsak ikke de som driver mest med pølsedressur, eller....? (I hvert fall ikke de som trener i Schäferhundklubben i nærheten av der jeg trener....)

Har holdt på med mye jeg men som jeg skrev har jeg hatt god erfaring med og klikke i det øyeblikket hunden får øye på noe, i dette tilfelle annen hund. Klikkeren her er uvesentlig som sådan men fin for den retter oppmerksomheten mot meg og gir meg muligheten til og belønne og øke kriteriene. ( tid for belønning osv ). Og jeg kan styre det hele med og trekke oss unna eller nærme oss gradvis osv. Har ikke denga noe bikkje, det bare fyrer oppunder i denne situasjonen. Poenget mitt var bare at jeg ser folk stå og trøkke pølser nedi halsen på bikkja og det mener jeg er meningsløst ogå sier folk det gjør jo ingen skade, mye verre m du påfører fysisk straff med feil timing osv.

Ser heller ikke helt for meg pelsen stå og spise en neva pølser fra bakken med ei bikkje som kommer rett i mot og venta på at det skal eksplodere i alle himmelretninger. Når vi trener vil jeg at fokuset skal være på meg ikke på noe på bakken, da trener vi i så fall søk. Men dette er tydeligvis noe som fungerer for noen, sikkert de som ikke får mat hjemme som er så opptatt av pølser at de blokkerer ut alt anna enn mat hva vet jeg...

Og det der Schäfermytesvada ditt kan du spare oss for. De fleste med vett mellom øra som har sett litt hunder vet at det der har ingenting med rasen og gjøre i det hele tatt og det du skriver er bare ren diskriminering. Det jeg holdt på med var en omplassert unghund av hannkjønn og ikke unormal oppførsel når man er usikker på andre hunder med den livshistorien og ikke noe som ikke kan trenes vekk om man er bevisst på bruk av pølsebiter og andre forsterkere.

Og for noe vås og si at de er de som ikke driver med pølsedressur, mener du da at schäferfolk er de som gjengs denger bikkjene sine???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det må være en smart sjuåring, Jeg viste ikke hva ordet impulskontroll betød da jeg var sju..

Det var vel heller ordet "lattelig" (du vet, latterlig uten R) som ble sitert Viktor 7 år, ikke "dårlig impulskontroll" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Utrolig hvor følsomme mange er for pølsedressur og ikke klarer og skille mellom positiv trening og positiv trening.

Vi trener IPO nå og der brukes det hovedsakelig bare mat i sporet for å få hunden til å jobbe rolig og grundig.

I lydighet og biting som også trenes utelukkende positivt er det sjeldent en matbit og se på trening.

IPO går for å være verdens mest krevende hundesport og det dømmes i lydigheta mye mer på arbeidsglede og intensitet mer enn i f.eks LP. Man kommer ikke langt der med ei daff bikkje som fiser og raper pølser. Klikker bruker jeg fremdels men ikke lenger etter Canis oppskrifta. Og fordi jeg trener sånn så denger jeg bikkja? Det er mange måter og trene hund på og man kan da vel trene positivt uten å trøkke pølser nedi halsen på pelsen og bli beskyldt for å denge bikkja?

Mon tro hvordan de får det til? :)

Men nå har vel dette sklidd way ut beyond C Milan?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig hvor følsomme mange er for pølsedressur og ikke klarer og skille mellom positiv trening og positiv trening.

Vi trener IPO nå og der brukes det hovedsakelig bare mat i sporet for å få hunden til å jobbe rolig og grundig.

I lydighet og biting som også trenes utelukkende positivt er det sjeldent en matbit og se på trening.

IPO går for å være verdens mest krevende hundesport og det dømmes i lydigheta mye mer på arbeidsglede og intensitet mer enn i f.eks LP. Man kommer ikke langt der med ei daff bikkje som fiser og raper pølser. Klikker bruker jeg fremdels men ikke lenger etter Canis oppskrifta. Og fordi jeg trener sånn så denger jeg bikkja? Det er mange måter og trene hund på og man kan da vel trene positivt uten å trøkke pølser nedi halsen på pelsen og bli beskyldt for å denge bikkja?

Mon tro hvordan de får det til? :)

Det er ingen som har sagt at man skal trøkke godbiter ned i halsen på hunden. Da blir det jo ikke positiv forsterkning om hunden ikke oppfatter det slik - og det tror jeg de fleste her inne vet. De du ser som gjør det får du heller ta en prat med......

Det handler ikke om pølser eller å kaste pølser på bakken. For noen hunder fungerer det kanskje at du klikker og får oppmerksomhet - gir belønning i det hunden får øye på det den vanligvis ville ha utreagert på. For noen funker det supert å kaste godbiter på bakken og hunden dropper utreageringen av det. For min del fungerer det supert å ha godbit i hånden som jeg lar hunden jobbe seg inn til ved å la den gnage på hånden min.

Og jeg er lei av alt det useriøse pratet om pølsedressur og å denge hunden. Ikke at det bare er deg, men du er ikke helt uskyldig heller. "Man kommer ikke langt der med ei daff bikkje som fiser og raper pølser". Dummeste jeg har hørt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del fungerer det supert å ha godbit i hånden som jeg lar hunden jobbe seg inn til ved å la den gnage på hånden min.

Ehm, jeg vet ikke om jeg ville hatt en hund som gnagde på hånden min for å ikke utagere, men hvis det er det eneste alternativet så. Heldigvis vet jeg at dette ikke er det eneste alternativet for meg :happy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm, jeg vet ikke om jeg ville hatt en hund som gnagde på hånden min for å ikke utagere, men hvis det er det eneste alternativet så. Heldigvis vet jeg at dette ikke er det eneste alternativet for meg :happy:

Eh hæh? Tror du har misforstått veldig. Jeg holder belønningen lenger ved å holde godbiten inni hånden og la hunden prøve å få tak i den ved å tygge seg frem. Det bruker jeg både som belønning etter en øvelse for å gjøre forsterkningskvaliteten bedre for hunden (å gi en tam godbit er ikke alltid så kult. Når hunden må jobbe med å få tak i den er det mye artigere). Det samme gjør jeg for å forhinde at hunden utreagerer. Jeg tar godbiter i hånden og lar hunden jobbe med å komme inn til den. Det syns mine er så morro at de som oftest driter i det som skjer rundt. Hadde jeg bare gitt godbiten med en gang hadde de svelgt den og rettet oppmerksomheten mot objektet de utreagerer på med en gang etterpå. Nå "holder" jeg de litt lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh hæh? Tror du har misforstått veldig. Jeg holder belønningen lenger ved å holde godbiten inni hånden og la hunden prøve å få tak i den ved å tygge seg frem. Det bruker jeg både som belønning etter en øvelse for å gjøre forsterkningskvaliteten bedre for hunden (å gi en tam godbit er ikke alltid så kult. Når hunden må jobbe med å få tak i den er det mye artigere). Det samme gjør jeg for å forhinde at hunden utreagerer. Jeg tar godbiter i hånden og lar hunden jobbe med å komme inn til den. Det syns mine er så morro at de som oftest driter i det som skjer rundt. Hadde jeg bare gitt godbiten med en gang hadde de svelgt den og rettet oppmerksomheten mot objektet de utreagerer på med en gang etterpå. Nå "holder" jeg de litt lenger.

Jeg tar poenget, men jeg misforsto ingen ting i ditt forrige innlegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar poenget, men jeg misforsto ingen ting i ditt forrige innlegg.

Åja, så du syns virkelig det er fælt å la hunden jobbe seg inn i hånden din for å få godbit - og du slipper at den utreagerer? Wow, er det latskap eller? Jeg gjør det nemlig daglig. Det er en jackpot når jeg belønner hundene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Eh hæh? Tror du har misforstått veldig. Jeg holder belønningen lenger ved å holde godbiten inni hånden og la hunden prøve å få tak i den ved å tygge seg frem. Det bruker jeg både som belønning etter en øvelse for å gjøre forsterkningskvaliteten bedre for hunden (å gi en tam godbit er ikke alltid så kult. Når hunden må jobbe med å få tak i den er det mye artigere). Det samme gjør jeg for å forhinde at hunden utreagerer. Jeg tar godbiter i hånden og lar hunden jobbe med å komme inn til den. Det syns mine er så morro at de som oftest driter i det som skjer rundt. Hadde jeg bare gitt godbiten med en gang hadde de svelgt den og rettet oppmerksomheten mot objektet de utreagerer på med en gang etterpå. Nå "holder" jeg de litt lenger.

Say no more.. Den ultimate fôringsautomat. Flott å ha ei bikkja som er ***** intressert i hva du har i handa da. Jeg vil ha en hund som er intressert i MEG. Han skal vite at ting kommer om han oppfører seg og gjør som jeg den O'store leder ønsker.

Du kan jo like gjerne gi han en Kong fylt med mat da, eller bare hive ei pølse delt i 1000 biter utover. ett fett for bikkja. Det er jo innholdet han er intressert i, ikke deg. Lokking og luring kaller jeg det der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:)

Nå forstår jeg ikke helt hva du mener.

Synes selv det er helt utrolig hva man kan får utrettet med godbiter og klikker men det er utrolig mye enklere å lære inn enn å lære av. Læreavsituasjonene er mye vanskeligere å kontrollere.

I ett tilfelle hvor jaktsituasjonen oppstår p.g.a biler så er det jo lett å oppsøke steder å øve på. Biler er det jo mye av overalt.

Det er litt verre når man ikke har mulighet til å hyppig oppsøke situasjonen.

Nå var det ett lyst hode her inne som rådet meg til å oppsøke steder med mye biler og belønne oppmerksomhet rettet vekk fra bilene og mot meg. Dette har jeg tenkt til å trene på noen uker fremover for å se om det i det hele tatt gir noen fremgang.

Ja da er du et bra eksempel på hva jeg mener. Smart å oppsøke et sted med biler. Bare tilrettelegg kriteriet slik at dere mestrer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Say no more.. Den ultimate fôringsautomat. Flott å ha ei bikkja som er ***** intressert i hva du har i handa da. Jeg vil ha en hund som er intressert i MEG. Han skal vite at ting kommer om han oppfører seg og gjør som jeg den O'store leder ønsker.

Du kan jo like gjerne gi han en Kong fylt med mat da, eller bare hive ei pølse delt i 1000 biter utover. ett fett for bikkja. Det er jo innholdet han er intressert i, ikke deg. Lokking og luring kaller jeg det der.

I motsetning til visse andre her er jeg ikke redd for å belønne hunden min med godbiter. Jeg bruker det riktig også - mtp resultatene jeg har fått på henne og hvilken utrolig hund hun er ellers. Er det ikke det som betyr noe? At man får resultater?

Jeg tror verken din eller min hund bryr seg særlig mye om oss når det kommer til utreagering. I form av frykt, aggresjon eller instikter som vokting. Har du en hund som plutselig får det for seg at noen/noe er kjempeskummelt, da må det faktisk litt til for å få hunden til å avreagere, eller forhindre reaksjonen. Da nytter det ikke med bare "seg selv". Søtt at mange tror at hunden er så dødsinteressert i eieren sin da.. Hundene er interessert i å være i nærheten av meg og alt det der, men de gidder ikke arbeide for MIN skyld, eller overse noe som er skummelt eller som man kan vokte - for MIN skyld. Da må det faktisk en bedre forsterker til. Enten det er godbiter, leke eller alt som kan forsterke litt mer enn ros..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har holdt på med mye jeg men som jeg skrev har jeg hatt god erfaring med og klikke i det øyeblikket hunden får øye på noe, i dette tilfelle annen hund. Klikkeren her er uvesentlig som sådan men fin for den retter oppmerksomheten mot meg og gir meg muligheten til og belønne og øke kriteriene. ( tid for belønning osv ). Og jeg kan styre det hele med og trekke oss unna eller nærme oss gradvis osv. Har ikke denga noe bikkje, det bare fyrer oppunder i denne situasjonen. Poenget mitt var bare at jeg ser folk stå og trøkke pølser nedi halsen på bikkja og det mener jeg er meningsløst ogå sier folk det gjør jo ingen skade, mye verre m du påfører fysisk straff med feil timing osv.

Ser heller ikke helt for meg pelsen stå og spise en neva pølser fra bakken med ei bikkje som kommer rett i mot og venta på at det skal eksplodere i alle himmelretninger. Når vi trener vil jeg at fokuset skal være på meg ikke på noe på bakken, da trener vi i så fall søk. Men dette er tydeligvis noe som fungerer for noen, sikkert de som ikke får mat hjemme som er så opptatt av pølser at de blokkerer ut alt anna enn mat hva vet jeg...

Og det der Schäfermytesvada ditt kan du spare oss for. De fleste med vett mellom øra som har sett litt hunder vet at det der har ingenting med rasen og gjøre i det hele tatt og det du skriver er bare ren diskriminering. Det jeg holdt på med var en omplassert unghund av hannkjønn og ikke unormal oppførsel når man er usikker på andre hunder med den livshistorien og ikke noe som ikke kan trenes vekk om man er bevisst på bruk av pølsebiter og andre forsterkere.

Og for noe vås og si at de er de som ikke driver med pølsedressur, mener du da at schäferfolk er de som gjengs denger bikkjene sine???

Ok, jeg vet ikke om jeg får med meg alt du sier her jeg, men for meg ser det ut som om du driver med "bevisst bruk av pølsebiter", mens andre, som du ser i hopetall, driver å trøkker pølse ned i halsen på bikkja....?

Kanskje greit å tenke på at de som "trøkker bikkja full av pølser" faktisk prøver på nettopp det du sier du gjør, å belønne bikkja, men kanskje ikke har kommet like langt i treningen, og prøver i ett desperat forsøk å i hvert fall få bikkja til å ikke lykkes med nok en utagering....? (phu, lang setning)

Og jeg kan ikke se at jeg ett eneste sted snakker om å "denge bikkja". Jeg tror og håper at det er svært få som faktisk driver med dette... Jeg sa derimot at schäferfolket i en eller annen avdeling av sch.klubben som trener like ved der jeg trener, ikke driver med pølsedressur (og definisjonen på pølsedressur har du vel kommet med tidligere; man stapper pølsene ned i halsen på bikkja)

OG jeg mener og å huske at jeg skrev at positiv straff (for det er vel noe annet enn å denge bikkja, eller?) er "greit" om man er god på både timing og styrke...

Og det er vel ingen som sier at utagerende unge hannhunder er unormale...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Åja, så du syns virkelig det er fælt å la hunden jobbe seg inn i hånden din for å få godbit - og du slipper at den utreagerer? Wow, er det latskap eller? Jeg gjør det nemlig daglig. Det er en jackpot når jeg belønner hundene mine.

Hvis du fremdeles må gjøre dette daglig så må jeg spørre hva fremgang det har gitt deg? Hva skjer om handa uteblir?

Jeg ønsker faktisk og kunne gå tur med bikkja uten å ha lommene fulle av forsterkninger selvom jeg bruker det når jeg har det og føler det passende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åja, så du syns virkelig det er fælt å la hunden jobbe seg inn i hånden din for å få godbit - og du slipper at den utreagerer? Wow, er det latskap eller? Jeg gjør det nemlig daglig. Det er en jackpot når jeg belønner hundene mine.

Som Snusken er inne på, jeg vil helst at bikkja skal ha fokus på meg, ikke hånden min - det er dit jeg vil hen. Skjønner? Det er naturligvis jackpot når jeg belønner mine også, men jeg belønner ikke at hunden graver seg inn i hånden min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du fremdeles må gjøre dette daglig så må jeg spørre hva fremgang det har gitt deg? Hva skjer om handa uteblir?

Jeg ønsker faktisk og kunne gå tur med bikkja uten å ha lommene fulle av forsterkninger selvom jeg bruker det når jeg har det og føler det passende.

Hunden min utreagerer ikke på skumle menn lenger, metodene har funket supert. Så?

Dersom jeg ikke hadde med forsterker når jeg gikk tur og vi møtte noen "skumle", så gikk jeg min vei. Men jeg gir faktisk litt for å hindre problematferd, så å ta med en forsterker, enten i form av godbit eller leke, det krever meg ikke så mye.

Jeg tar aldri med meg godbiter på tur jeg. Labradoren min er ferdig innlært for lengst å gå i bånd osv. Eneste forsterkningen jeg bruker ute er at hun får lov til å gå fremover dersom hun ikke trekker, hun får lov til å hilse på mennesker og hunder hvis hun tar kontakt med meg og ikke trekker i båndet osv (for nå søker hun oppmerksomhet hos de som før var "skumle").

På aussien min som enda ikke helt vet hva gå-pent-i-bånd (vi er i innlæringen) betyr bruker jeg ofte drakamp i båndet som belønning, eller det å få lov til å fortsette å gå. Trekker hun i båndet kommer hun ingen vei. Heller det enn å rykke i båndet e.l. Hunden må ha en grunn til å "oppføre" seg, og det er konsekvensene av atferdene. Enten er konsekvensene at den oppnår en gode, eller at den unngår et ubehag. Så enkelt er det faktisk. Jeg velger det første, og da må jeg finne ting som kan brukes som positive forsterkere. Det er ikke alltid pølser, nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Snusken er inne på, jeg vil helst at bikkja skal ha fokus på meg, ikke hånden min - det er dit jeg vil hen. Skjønner? Det er naturligvis jackpot når jeg belønner mine også, men jeg belønner ikke at hunden graver seg inn i hånden min.

Kan jeg spørre hvordan du belønner? Hunden min har full fokus på meg hun. Men belønningen skjer i den form hun liker best. Noen ganger er det jaktlek, noen ganger drakamp, noen ganger serverer jeg henne godbiten fra hånden, noen ganger lar jeg henne arbeide litt med å få tak i godbiten - og det er som oftest det hun liker best. Derfor benytter jeg det som jackpot.

Labradoren min har opprykk til eliteklassen, hadde hun bare fokusert på hånden min hadde hun ikke vært der. Hørt om doggie-zen? Hunden har konstant fokus på meg under trening, og i hverdagen når jeg ber om det, fordi det kan føre til en positiv forsterkning.

Hadde jeg bare gitt "meg selv", dvs ros, så hadde ikke hunden min giddet å følge med på meg når vi er på treningsbanen og gresset lukter kjempespennende og det er mange kule hunder rundtomkring og det er et rådyrspor borti skauen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg bare gitt "meg selv", dvs ros, så hadde ikke hunden min giddet å følge med på meg når vi er på treningsbanen og gresset lukter kjempespennende og det er mange kule hunder rundtomkring og det er et rådyrspor borti skauen...

He he Ja det du sier over her, er ikke så lett å akseptere for en del mennesker. Myten om at hunden jobber for å please eieren "O store Gud", er så inngrodd over tid, at det har blitt en sannhet. At det er en myte, er lett å avsløre. Ta bort alle forsterkere og stå passiv og bare ros hunden så ser man med selvsyn at atferden over tid bryter sammen. Hunder jobber ikke for å få ros. De skal ha lønna si!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
He he Ja det du sier over her, er ikke så lett å akseptere for en del mennesker. Myten om at hunden jobber for å please eieren "O store Gud", er så inngrodd over tid, at det har blitt en sannhet. At det er en myte, er lett å avsløre. Ta bort alle forsterkere og stå passiv og bare ros hunden så ser man med selvsyn at atferden over tid bryter sammen. Hunder jobber ikke for å få ros. De skal ha lønna si!

Hahaha... Nå var vel det innlegget myntet på meg og jeg skrev Ostore med ironi fordi jeg visste det ville skape reaksjoner her. :)

Gud så patetiske dere er. Jeg bruker meg og ros også ja like mye som alt annet. Mat har jeg hvertfall lært meg og bruke minst mulig og kun der det egner seg og det viser seg og bli mindre og mindre anledninger for.. :)

Hjelpes.. Trur du ikke bikkja har ører og hører hva slags stemning føreren er i som om den ikke har andre sanser til og oppfatte det over vår evne og som flokkdyr har en viss interesse i og spille på vårt lag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha... Nå var vel det innlegget myntet på meg og jeg skrev Ostore med ironi fordi jeg visste det ville skape reaksjoner her. :)
Jeg har ikke lest det innlegget

Lønnen får da være mat på "bordet" og tak over hodet.

Det er ikke så lett å vite hva som forsterker(lønn) atferder egentlig. Men bunnlinjen er klar; man får det som blir forsterket.

*Dobbelpost, bruk siterings-/redigeringsfunksjonen, mod Emilie*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Jeg har ikke lest det innlegget

Nei det var sikkert tilfeldig at det sto i mitt innlegg nr 412 og du involverte deg fra diskusjonen i kveld med nr 413.

Halleluja :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...