Gå til innhold
Hundesonen.no

Fri ved fot


LiLi

Recommended Posts

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Korrigering er straff, selv om man bruker det i en mild form. Mange bruker ordet korrigering fordi di liksom skjuler for seg selv at de bruker straff.. Men all kjefting og "ta'ing" er straff..  Klikketrenere bruker også straff, men man skal kun bruke negativ straff. Altså for eksempel å ikke slippe hunden løs før den slutter å dra i båndet. Det er straff enten man her vil ta hunden i nakkeskinnet, eller rett og slett vente til hunden sluttet å dra. Straff er nødvendig i et hundehold, men jeg bruker helst ikke fysisk..

Hmm.. Så jeg bruker ordet korrigering fordi jeg ikke vil innrømme for meg selv at jeg straffer hunden? Åkei :)

Når jeg trener lineføring med Mona, og jeg stopper å gå, og hun ikke er oppmerksom på meg, tar jeg hånda rundt henne og drar henne mot meg, eller mot "på plass." Jeg syns straff er et for sterkt ord å bruke i den sammenhengen! Jeg korrigerer adferden hennes, altså viser henne hva som er riktig, i stedet for å vente til hun finner det ut selv. Hadde jeg STRAFFET henne hadde jeg brølt nei og klaska til henne i huet eller klypt henne i øret. Derfor syns jeg ikke det er straff å korrigere, om dere skjønner min patetiske forklaring :) Hehe.

De gangene hun setter seg ved siden av meg, men for langt unna, eller ekstremt skjevt, så klapper jeg jo bare meg selv på låret og hun må finne ut av selv hva hun skal. Noen ganger gjør jeg det, andre ganger tar jeg henne nærmere. Og begge deler funker.

Jeg blir så sliten av dagens hundehold hvor vi prøver å forstå bikkja ihjel med positiv straff og negativ straff og gudene veit hva.

Men sånn som du sier da, at om hunden drar i båndet, så¨kan man enten vente eller ta den i nakkeskinnet og riste den. Det finnes faktisk mellomting. Ikke alt er klikker/STRAFF.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Så jeg bruker ordet korrigering fordi jeg ikke vil innrømme for meg selv at jeg straffer hunden? Åkei :)

Når jeg trener lineføring med Mona, og jeg stopper å gå, og hun ikke er oppmerksom på meg, tar jeg hånda rundt henne og drar henne mot meg, eller mot "på plass." Jeg syns straff er et for sterkt ord å bruke i den sammenhengen! Jeg korrigerer adferden hennes, altså viser henne hva som er riktig, i stedet for å vente til hun finner det ut selv. Hadde jeg STRAFFET henne hadde jeg brølt nei og klaska til henne i huet eller klypt henne i øret. Derfor syns jeg ikke det er straff å korrigere, om dere skjønner min patetiske forklaring :) Hehe.

De gangene hun setter seg ved siden av meg, men for langt unna, eller ekstremt skjevt, så klapper jeg jo bare meg selv på låret og hun må finne ut av selv hva hun skal. Noen ganger gjør jeg det, andre ganger tar jeg henne nærmere. Og begge deler funker.

Jeg blir så sliten av dagens hundehold hvor vi prøver å forstå bikkja ihjel med positiv straff og negativ straff og gudene veit hva.

Men sånn som du sier da, at om hunden drar i båndet, så¨kan man enten vente eller ta den i nakkeskinnet og riste den. Det finnes faktisk mellomting. Ikke alt er klikker/STRAFF.

Enig.. Jeg for min del foretrekker å kalle en spade for en spade.. Jeg ser på korrigering og straff sånn som du nettopp forklarte. Korrigering da veileder du, og viser hva du mener, mens straff, da straffer du hunden. F.eks. hvis du skal ha hunden til å sitte, så korrigerer du ved å sette ned hunden, mens du straffer med f.eks. å klipe hunden hardt i øret eller kjefte. Men om man bruker de der positiv og negativ straff og forsterking, så betyr jo de ordene noe helt annet igjen, så det er jammen ikke rart om man blir uenige, når alle legger forskjellige ting i ordene de bruker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er jo som regel alltid enig med deg :) vi har nok det samme synet på mange ting :)

Ja, det er sant.. hehe.. Ble bare litt mye tullesnakk nå i nattens mulm og mørke, eller no sånn.. øøøhh :) På tide og ta kvelden kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

blir sikkert moro... men kommer likevel til å savne hundesonen og dere ekstremt... håper du blir med neste år da :) hadde vært moro med folk herfra...

Jepp, hadde vært kjempegøy :) Synes det er ganske mange herfra allerede jeg da :) hehe.. Rene hundesonetreffet jo.. Hvis oldisgjengen med disipler blir med neste år så må det vel bli bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, det hadde vært helt genialt!!!

Må nesten gå nå... skal prøve å¨pakke litt :oops: har ikke begynt ennå, selv om jeg egentlig skulle begynne for 4 dager siden...

Vi snakkes til neste uke når jeg kommer hjem! Pass på Hundesonen imens jeg er borte da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg sier ikke at det gjelder denne situasjonen, men selv om det er viktig at eier også har et fint liv med hunden, så er det ikke alle som greier å skille mellom egen og hundens komfort.
    • Personlig er jeg veldig for kastrering dersom det gir hunden et bedre liv = Dyrevelferd  
    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...