Gå til innhold
Hundesonen.no

Chinchilla


MarieR

Recommended Posts

Skrevet

Ingen som har presentert Chinchilla her før, så da "tar" jeg æren av å være den første! :P

Jeg har pr. i dag to chinchillaer.

- Sheila (uttales Shila). Hun er ei jente av beige farge, og hun nærmer seg vell fire år. Etter at hun fikk ny burkamerat har gemyttet hennes bedret seg betraktelig, hun er nå mye mer imøtekommende og nysgjerrig, ikke så undertrykt og redd som før. Denne jenta kan virke sær og tilbakeholden, men gir man henne litt tid til å ta det første steget selv, er hun kjempeherlig. Sjeila har hittil 8desverre) hatt tre kull, og om det er hun som ikke egner seg som mor, eller om det var faren det var noe galt med, hun klarte ikke å forstre opp et eneste av dem. Det lengste hun klarte og holde dem var en uke i ett av kullene. Ungene hennes har også alltid kommet med enorme størrelsesforskjeller. Sheila vil ike bli brukt i avl igjenn, det tok enormt mye av henne.

Sheila:

DSCF0404.jpg

- Skjetlein`s Junior. Dette er nykommeren. Etter at min tidligere chinchilla Skippy døde trengte sheila en ny venn og dele det nesten to meter høye buret sitt med. Læreren min på skolen ble en smule rystet av fortellingen om hvordan skippy døde, og ville mer en gjerne hjelpe meg med å anskaffe en ny venn både til meg selv og sheila. Skolen hadde da to kull med chillar. Det ene inneholdt tre unger, en beige, en standard grå og en black and white. Det andre inneholdt en enkelt beige unge. Etter å ha kartlagt litt gemytt osv. ble det til at Junior, den gang Milky ble med hjem. Av det forrige navnet hans har kanskje noen gjettet at dette var black and white ungen. Junior fant seg relativt fort til rette i buret, han var ikke vant til å ha to meter høyt, og et meter bredt bur, så hoppeplatene oppover i buret tok det litt tid før han mestret. Det tok også litt tid før han ogsheila ble virkelige venner, men i dag styrter han rundt i buret, og han og sheila er så gode venner som man kan bli. Junior er preget av å ha vært skoledyr, han er håndtam, nysgjerrig og utadvendt. Alt det jeg ønsker av en hinchilla, pluss at han har masse motor og merkelige sprell.

Junior skal få prøve sg på utstilling til neste helg, jeg har aldri deltat på chinchillautstilling, så er spent på hvordan det er. Har satt meg litt in i hvordan det utføres osv og standarden dyrene bør følge. Junior ligger etter min mening, nokså godt an, men som med hund betyr ikke resultatet så mye, og viser det seg at junior ikke trives der, blir dette en engangshendeles, samme hva resultatet blir.

Skjetlein`s Junior:

DSCF0641.jpg

DSCF0648.jpg

DSCF0640.jpg

  • 1 month later...
  • 1 year later...
Skrevet

pst... Du vet at beige og sølvmarmorerte kan resultere i fargen rose, som også kan ha en lethalfaktor i seg som gjør at ungene ikke er levedyktige?? Husker ikke alt nå, mange år siden jeg drev oppdrett med chinchilla. men jeg også fikk en rose som ikke var levedyktig en gang.. Ta kontakt med nordisk forening for selskapschinchilla og forhør deg :ahappy: Eller kjempefine dyr du har ;)

Skrevet
pst... Du vet at beige og sølvmarmorerte kan resultere i fargen rose, som også kan ha en lethalfaktor i seg som gjør at ungene ikke er levedyktige?? Husker ikke alt nå, mange år siden jeg drev oppdrett med chinchilla. men jeg også fikk en rose som ikke var levedyktig en gang.. Ta kontakt med nordisk forening for selskapschinchilla og forhør deg :ahappy: Eller kjempefine dyr du har :lol:

Det der er bare tull.

Rose er en fullstendig levedyktig farge.

Det at du fikk en rose som ikke var levedyktig har ingen ting med at den var rose og gjøre. (med mindre den kom fra 2 hvite dyr, da det er usikkert om det kan påvirke levende unger. Men jeg vet om den del helt friske dyr etter 2 rose, så er ikke sikkert)

De fargene som der lethalfaktoren spiller inn er på Homozygot hvit og Homozygot TOV, disse forsterene utviklere seg ikke.

Så eneste farge som ikke bør settes sammen er 2 som inneholder hvit gen eller TOV gen. (Tov og hvit kan dog parres med hverandre).

Alle hvite dyr (SM også) kan gi lethalfaktor sammen med ett annet hvit dyr, bortsett fra det kan de settes sammen med alle farger, uten at det er noe større fare for død eller misdannelser enn ved andre farge.

Jeg synes ikke du bør slenge ut sånn påstander uten og sjekke ut fakta!.

Skrevet
Det der er bare tull.

Rose er en fullstendig levedyktig farge.

Det at du fikk en rose som ikke var levedyktig har ingen ting med at den var rose og gjøre. (med mindre den kom fra 2 hvite dyr, da det er usikkert om det kan påvirke levende unger. Men jeg vet om den del helt friske dyr etter 2 rose, så er ikke sikkert)

De fargene som der lethalfaktoren spiller inn er på Homozygot hvit og Homozygot TOV, disse forsterene utviklere seg ikke.

Så eneste farge som ikke bør settes sammen er 2 som inneholder hvit gen eller TOV gen. (Tov og hvit kan dog parres med hverandre).

Alle hvite dyr (SM også) kan gi lethalfaktor sammen med ett annet hvit dyr, bortsett fra det kan de settes sammen med alle farger, uten at det er noe større fare for død eller misdannelser enn ved andre farge.

Jeg synes ikke du bør slenge ut sånn påstander uten og sjekke ut fakta!.

HEY! Jeg skrev at jeg ikke husket så godt, fordi det er mange år siden, men at det MULIGENS kan være lethalfaktor, så bare ro deg ned...

  • 1 month later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...