Gå til innhold
Hundesonen.no

Chinchilla

MarieR

Av MarieR,
i Andre dyr

Recommended Posts

MarieR Grand Master

MarieR

Skrevet
Skrevet

Ingen som har presentert Chinchilla her før, så da "tar" jeg æren av å være den første! :P

Jeg har pr. i dag to chinchillaer.

- Sheila (uttales Shila). Hun er ei jente av beige farge, og hun nærmer seg vell fire år. Etter at hun fikk ny burkamerat har gemyttet hennes bedret seg betraktelig, hun er nå mye mer imøtekommende og nysgjerrig, ikke så undertrykt og redd som før. Denne jenta kan virke sær og tilbakeholden, men gir man henne litt tid til å ta det første steget selv, er hun kjempeherlig. Sjeila har hittil 8desverre) hatt tre kull, og om det er hun som ikke egner seg som mor, eller om det var faren det var noe galt med, hun klarte ikke å forstre opp et eneste av dem. Det lengste hun klarte og holde dem var en uke i ett av kullene. Ungene hennes har også alltid kommet med enorme størrelsesforskjeller. Sheila vil ike bli brukt i avl igjenn, det tok enormt mye av henne.

Sheila:

DSCF0404.jpg

- Skjetlein`s Junior. Dette er nykommeren. Etter at min tidligere chinchilla Skippy døde trengte sheila en ny venn og dele det nesten to meter høye buret sitt med. Læreren min på skolen ble en smule rystet av fortellingen om hvordan skippy døde, og ville mer en gjerne hjelpe meg med å anskaffe en ny venn både til meg selv og sheila. Skolen hadde da to kull med chillar. Det ene inneholdt tre unger, en beige, en standard grå og en black and white. Det andre inneholdt en enkelt beige unge. Etter å ha kartlagt litt gemytt osv. ble det til at Junior, den gang Milky ble med hjem. Av det forrige navnet hans har kanskje noen gjettet at dette var black and white ungen. Junior fant seg relativt fort til rette i buret, han var ikke vant til å ha to meter høyt, og et meter bredt bur, så hoppeplatene oppover i buret tok det litt tid før han mestret. Det tok også litt tid før han ogsheila ble virkelige venner, men i dag styrter han rundt i buret, og han og sheila er så gode venner som man kan bli. Junior er preget av å ha vært skoledyr, han er håndtam, nysgjerrig og utadvendt. Alt det jeg ønsker av en hinchilla, pluss at han har masse motor og merkelige sprell.

Junior skal få prøve sg på utstilling til neste helg, jeg har aldri deltat på chinchillautstilling, så er spent på hvordan det er. Har satt meg litt in i hvordan det utføres osv og standarden dyrene bør følge. Junior ligger etter min mening, nokså godt an, men som med hund betyr ikke resultatet så mye, og viser det seg at junior ikke trives der, blir dette en engangshendeles, samme hva resultatet blir.

Skjetlein`s Junior:

DSCF0641.jpg

DSCF0648.jpg

DSCF0640.jpg

  • 1 month later...
  • 1 year later...
Blondiemamma Rising Star

Blondiemamma

Skrevet
Skrevet

pst... Du vet at beige og sølvmarmorerte kan resultere i fargen rose, som også kan ha en lethalfaktor i seg som gjør at ungene ikke er levedyktige?? Husker ikke alt nå, mange år siden jeg drev oppdrett med chinchilla. men jeg også fikk en rose som ikke var levedyktig en gang.. Ta kontakt med nordisk forening for selskapschinchilla og forhør deg :ahappy: Eller kjempefine dyr du har ;)

Busann Rising Star

Busann

Skrevet
Skrevet
pst... Du vet at beige og sølvmarmorerte kan resultere i fargen rose, som også kan ha en lethalfaktor i seg som gjør at ungene ikke er levedyktige?? Husker ikke alt nå, mange år siden jeg drev oppdrett med chinchilla. men jeg også fikk en rose som ikke var levedyktig en gang.. Ta kontakt med nordisk forening for selskapschinchilla og forhør deg :ahappy: Eller kjempefine dyr du har :lol:

Det der er bare tull.

Rose er en fullstendig levedyktig farge.

Det at du fikk en rose som ikke var levedyktig har ingen ting med at den var rose og gjøre. (med mindre den kom fra 2 hvite dyr, da det er usikkert om det kan påvirke levende unger. Men jeg vet om den del helt friske dyr etter 2 rose, så er ikke sikkert)

De fargene som der lethalfaktoren spiller inn er på Homozygot hvit og Homozygot TOV, disse forsterene utviklere seg ikke.

Så eneste farge som ikke bør settes sammen er 2 som inneholder hvit gen eller TOV gen. (Tov og hvit kan dog parres med hverandre).

Alle hvite dyr (SM også) kan gi lethalfaktor sammen med ett annet hvit dyr, bortsett fra det kan de settes sammen med alle farger, uten at det er noe større fare for død eller misdannelser enn ved andre farge.

Jeg synes ikke du bør slenge ut sånn påstander uten og sjekke ut fakta!.

Blondiemamma Rising Star

Blondiemamma

Skrevet
Skrevet
Det der er bare tull.

Rose er en fullstendig levedyktig farge.

Det at du fikk en rose som ikke var levedyktig har ingen ting med at den var rose og gjøre. (med mindre den kom fra 2 hvite dyr, da det er usikkert om det kan påvirke levende unger. Men jeg vet om den del helt friske dyr etter 2 rose, så er ikke sikkert)

De fargene som der lethalfaktoren spiller inn er på Homozygot hvit og Homozygot TOV, disse forsterene utviklere seg ikke.

Så eneste farge som ikke bør settes sammen er 2 som inneholder hvit gen eller TOV gen. (Tov og hvit kan dog parres med hverandre).

Alle hvite dyr (SM også) kan gi lethalfaktor sammen med ett annet hvit dyr, bortsett fra det kan de settes sammen med alle farger, uten at det er noe større fare for død eller misdannelser enn ved andre farge.

Jeg synes ikke du bør slenge ut sånn påstander uten og sjekke ut fakta!.

HEY! Jeg skrev at jeg ikke husket så godt, fordi det er mange år siden, men at det MULIGENS kan være lethalfaktor, så bare ro deg ned...

  • 1 month later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Coolie1538
      Hund som sliter med stress og bjeffing

      Av Coolie1538 · Skrevet

      Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Martine432
      Valp 6 måneder med store utfordringer

      Av Martine432 · Skrevet

      Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • simira
      Valp 6 måneder med store utfordringer

      Av simira · Skrevet

      Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Martine432
      Valp 6 måneder med store utfordringer

      Av Martine432 · Skrevet

      Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • simira
      Valp 6 måneder med store utfordringer

      Av simira · Skrevet

      Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.

  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...