Gå til innhold
Hundesonen.no

Chinchilla


MarieR

Recommended Posts

Skrevet

Ingen som har presentert Chinchilla her før, så da "tar" jeg æren av å være den første! :P

Jeg har pr. i dag to chinchillaer.

- Sheila (uttales Shila). Hun er ei jente av beige farge, og hun nærmer seg vell fire år. Etter at hun fikk ny burkamerat har gemyttet hennes bedret seg betraktelig, hun er nå mye mer imøtekommende og nysgjerrig, ikke så undertrykt og redd som før. Denne jenta kan virke sær og tilbakeholden, men gir man henne litt tid til å ta det første steget selv, er hun kjempeherlig. Sjeila har hittil 8desverre) hatt tre kull, og om det er hun som ikke egner seg som mor, eller om det var faren det var noe galt med, hun klarte ikke å forstre opp et eneste av dem. Det lengste hun klarte og holde dem var en uke i ett av kullene. Ungene hennes har også alltid kommet med enorme størrelsesforskjeller. Sheila vil ike bli brukt i avl igjenn, det tok enormt mye av henne.

Sheila:

DSCF0404.jpg

- Skjetlein`s Junior. Dette er nykommeren. Etter at min tidligere chinchilla Skippy døde trengte sheila en ny venn og dele det nesten to meter høye buret sitt med. Læreren min på skolen ble en smule rystet av fortellingen om hvordan skippy døde, og ville mer en gjerne hjelpe meg med å anskaffe en ny venn både til meg selv og sheila. Skolen hadde da to kull med chillar. Det ene inneholdt tre unger, en beige, en standard grå og en black and white. Det andre inneholdt en enkelt beige unge. Etter å ha kartlagt litt gemytt osv. ble det til at Junior, den gang Milky ble med hjem. Av det forrige navnet hans har kanskje noen gjettet at dette var black and white ungen. Junior fant seg relativt fort til rette i buret, han var ikke vant til å ha to meter høyt, og et meter bredt bur, så hoppeplatene oppover i buret tok det litt tid før han mestret. Det tok også litt tid før han ogsheila ble virkelige venner, men i dag styrter han rundt i buret, og han og sheila er så gode venner som man kan bli. Junior er preget av å ha vært skoledyr, han er håndtam, nysgjerrig og utadvendt. Alt det jeg ønsker av en hinchilla, pluss at han har masse motor og merkelige sprell.

Junior skal få prøve sg på utstilling til neste helg, jeg har aldri deltat på chinchillautstilling, så er spent på hvordan det er. Har satt meg litt in i hvordan det utføres osv og standarden dyrene bør følge. Junior ligger etter min mening, nokså godt an, men som med hund betyr ikke resultatet så mye, og viser det seg at junior ikke trives der, blir dette en engangshendeles, samme hva resultatet blir.

Skjetlein`s Junior:

DSCF0641.jpg

DSCF0648.jpg

DSCF0640.jpg

  • 1 month later...
  • 1 year later...
Skrevet

pst... Du vet at beige og sølvmarmorerte kan resultere i fargen rose, som også kan ha en lethalfaktor i seg som gjør at ungene ikke er levedyktige?? Husker ikke alt nå, mange år siden jeg drev oppdrett med chinchilla. men jeg også fikk en rose som ikke var levedyktig en gang.. Ta kontakt med nordisk forening for selskapschinchilla og forhør deg :ahappy: Eller kjempefine dyr du har ;)

Skrevet
pst... Du vet at beige og sølvmarmorerte kan resultere i fargen rose, som også kan ha en lethalfaktor i seg som gjør at ungene ikke er levedyktige?? Husker ikke alt nå, mange år siden jeg drev oppdrett med chinchilla. men jeg også fikk en rose som ikke var levedyktig en gang.. Ta kontakt med nordisk forening for selskapschinchilla og forhør deg :ahappy: Eller kjempefine dyr du har :lol:

Det der er bare tull.

Rose er en fullstendig levedyktig farge.

Det at du fikk en rose som ikke var levedyktig har ingen ting med at den var rose og gjøre. (med mindre den kom fra 2 hvite dyr, da det er usikkert om det kan påvirke levende unger. Men jeg vet om den del helt friske dyr etter 2 rose, så er ikke sikkert)

De fargene som der lethalfaktoren spiller inn er på Homozygot hvit og Homozygot TOV, disse forsterene utviklere seg ikke.

Så eneste farge som ikke bør settes sammen er 2 som inneholder hvit gen eller TOV gen. (Tov og hvit kan dog parres med hverandre).

Alle hvite dyr (SM også) kan gi lethalfaktor sammen med ett annet hvit dyr, bortsett fra det kan de settes sammen med alle farger, uten at det er noe større fare for død eller misdannelser enn ved andre farge.

Jeg synes ikke du bør slenge ut sånn påstander uten og sjekke ut fakta!.

Skrevet
Det der er bare tull.

Rose er en fullstendig levedyktig farge.

Det at du fikk en rose som ikke var levedyktig har ingen ting med at den var rose og gjøre. (med mindre den kom fra 2 hvite dyr, da det er usikkert om det kan påvirke levende unger. Men jeg vet om den del helt friske dyr etter 2 rose, så er ikke sikkert)

De fargene som der lethalfaktoren spiller inn er på Homozygot hvit og Homozygot TOV, disse forsterene utviklere seg ikke.

Så eneste farge som ikke bør settes sammen er 2 som inneholder hvit gen eller TOV gen. (Tov og hvit kan dog parres med hverandre).

Alle hvite dyr (SM også) kan gi lethalfaktor sammen med ett annet hvit dyr, bortsett fra det kan de settes sammen med alle farger, uten at det er noe større fare for død eller misdannelser enn ved andre farge.

Jeg synes ikke du bør slenge ut sånn påstander uten og sjekke ut fakta!.

HEY! Jeg skrev at jeg ikke husket så godt, fordi det er mange år siden, men at det MULIGENS kan være lethalfaktor, så bare ro deg ned...

  • 1 month later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...