Gå til innhold
Hundesonen.no

Chinchilla


MarieR

Recommended Posts

Ingen som har presentert Chinchilla her før, så da "tar" jeg æren av å være den første! :P

Jeg har pr. i dag to chinchillaer.

- Sheila (uttales Shila). Hun er ei jente av beige farge, og hun nærmer seg vell fire år. Etter at hun fikk ny burkamerat har gemyttet hennes bedret seg betraktelig, hun er nå mye mer imøtekommende og nysgjerrig, ikke så undertrykt og redd som før. Denne jenta kan virke sær og tilbakeholden, men gir man henne litt tid til å ta det første steget selv, er hun kjempeherlig. Sjeila har hittil 8desverre) hatt tre kull, og om det er hun som ikke egner seg som mor, eller om det var faren det var noe galt med, hun klarte ikke å forstre opp et eneste av dem. Det lengste hun klarte og holde dem var en uke i ett av kullene. Ungene hennes har også alltid kommet med enorme størrelsesforskjeller. Sheila vil ike bli brukt i avl igjenn, det tok enormt mye av henne.

Sheila:

DSCF0404.jpg

- Skjetlein`s Junior. Dette er nykommeren. Etter at min tidligere chinchilla Skippy døde trengte sheila en ny venn og dele det nesten to meter høye buret sitt med. Læreren min på skolen ble en smule rystet av fortellingen om hvordan skippy døde, og ville mer en gjerne hjelpe meg med å anskaffe en ny venn både til meg selv og sheila. Skolen hadde da to kull med chillar. Det ene inneholdt tre unger, en beige, en standard grå og en black and white. Det andre inneholdt en enkelt beige unge. Etter å ha kartlagt litt gemytt osv. ble det til at Junior, den gang Milky ble med hjem. Av det forrige navnet hans har kanskje noen gjettet at dette var black and white ungen. Junior fant seg relativt fort til rette i buret, han var ikke vant til å ha to meter høyt, og et meter bredt bur, så hoppeplatene oppover i buret tok det litt tid før han mestret. Det tok også litt tid før han ogsheila ble virkelige venner, men i dag styrter han rundt i buret, og han og sheila er så gode venner som man kan bli. Junior er preget av å ha vært skoledyr, han er håndtam, nysgjerrig og utadvendt. Alt det jeg ønsker av en hinchilla, pluss at han har masse motor og merkelige sprell.

Junior skal få prøve sg på utstilling til neste helg, jeg har aldri deltat på chinchillautstilling, så er spent på hvordan det er. Har satt meg litt in i hvordan det utføres osv og standarden dyrene bør følge. Junior ligger etter min mening, nokså godt an, men som med hund betyr ikke resultatet så mye, og viser det seg at junior ikke trives der, blir dette en engangshendeles, samme hva resultatet blir.

Skjetlein`s Junior:

DSCF0641.jpg

DSCF0648.jpg

DSCF0640.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 1 year later...

pst... Du vet at beige og sølvmarmorerte kan resultere i fargen rose, som også kan ha en lethalfaktor i seg som gjør at ungene ikke er levedyktige?? Husker ikke alt nå, mange år siden jeg drev oppdrett med chinchilla. men jeg også fikk en rose som ikke var levedyktig en gang.. Ta kontakt med nordisk forening for selskapschinchilla og forhør deg :ahappy: Eller kjempefine dyr du har ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

pst... Du vet at beige og sølvmarmorerte kan resultere i fargen rose, som også kan ha en lethalfaktor i seg som gjør at ungene ikke er levedyktige?? Husker ikke alt nå, mange år siden jeg drev oppdrett med chinchilla. men jeg også fikk en rose som ikke var levedyktig en gang.. Ta kontakt med nordisk forening for selskapschinchilla og forhør deg :ahappy: Eller kjempefine dyr du har :lol:

Det der er bare tull.

Rose er en fullstendig levedyktig farge.

Det at du fikk en rose som ikke var levedyktig har ingen ting med at den var rose og gjøre. (med mindre den kom fra 2 hvite dyr, da det er usikkert om det kan påvirke levende unger. Men jeg vet om den del helt friske dyr etter 2 rose, så er ikke sikkert)

De fargene som der lethalfaktoren spiller inn er på Homozygot hvit og Homozygot TOV, disse forsterene utviklere seg ikke.

Så eneste farge som ikke bør settes sammen er 2 som inneholder hvit gen eller TOV gen. (Tov og hvit kan dog parres med hverandre).

Alle hvite dyr (SM også) kan gi lethalfaktor sammen med ett annet hvit dyr, bortsett fra det kan de settes sammen med alle farger, uten at det er noe større fare for død eller misdannelser enn ved andre farge.

Jeg synes ikke du bør slenge ut sånn påstander uten og sjekke ut fakta!.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der er bare tull.

Rose er en fullstendig levedyktig farge.

Det at du fikk en rose som ikke var levedyktig har ingen ting med at den var rose og gjøre. (med mindre den kom fra 2 hvite dyr, da det er usikkert om det kan påvirke levende unger. Men jeg vet om den del helt friske dyr etter 2 rose, så er ikke sikkert)

De fargene som der lethalfaktoren spiller inn er på Homozygot hvit og Homozygot TOV, disse forsterene utviklere seg ikke.

Så eneste farge som ikke bør settes sammen er 2 som inneholder hvit gen eller TOV gen. (Tov og hvit kan dog parres med hverandre).

Alle hvite dyr (SM også) kan gi lethalfaktor sammen med ett annet hvit dyr, bortsett fra det kan de settes sammen med alle farger, uten at det er noe større fare for død eller misdannelser enn ved andre farge.

Jeg synes ikke du bør slenge ut sånn påstander uten og sjekke ut fakta!.

HEY! Jeg skrev at jeg ikke husket så godt, fordi det er mange år siden, men at det MULIGENS kan være lethalfaktor, så bare ro deg ned...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...