Gå til innhold
Hundesonen.no

Chinchilla


MarieR

Recommended Posts

Skrevet

Ingen som har presentert Chinchilla her før, så da "tar" jeg æren av å være den første! :P

Jeg har pr. i dag to chinchillaer.

- Sheila (uttales Shila). Hun er ei jente av beige farge, og hun nærmer seg vell fire år. Etter at hun fikk ny burkamerat har gemyttet hennes bedret seg betraktelig, hun er nå mye mer imøtekommende og nysgjerrig, ikke så undertrykt og redd som før. Denne jenta kan virke sær og tilbakeholden, men gir man henne litt tid til å ta det første steget selv, er hun kjempeherlig. Sjeila har hittil 8desverre) hatt tre kull, og om det er hun som ikke egner seg som mor, eller om det var faren det var noe galt med, hun klarte ikke å forstre opp et eneste av dem. Det lengste hun klarte og holde dem var en uke i ett av kullene. Ungene hennes har også alltid kommet med enorme størrelsesforskjeller. Sheila vil ike bli brukt i avl igjenn, det tok enormt mye av henne.

Sheila:

DSCF0404.jpg

- Skjetlein`s Junior. Dette er nykommeren. Etter at min tidligere chinchilla Skippy døde trengte sheila en ny venn og dele det nesten to meter høye buret sitt med. Læreren min på skolen ble en smule rystet av fortellingen om hvordan skippy døde, og ville mer en gjerne hjelpe meg med å anskaffe en ny venn både til meg selv og sheila. Skolen hadde da to kull med chillar. Det ene inneholdt tre unger, en beige, en standard grå og en black and white. Det andre inneholdt en enkelt beige unge. Etter å ha kartlagt litt gemytt osv. ble det til at Junior, den gang Milky ble med hjem. Av det forrige navnet hans har kanskje noen gjettet at dette var black and white ungen. Junior fant seg relativt fort til rette i buret, han var ikke vant til å ha to meter høyt, og et meter bredt bur, så hoppeplatene oppover i buret tok det litt tid før han mestret. Det tok også litt tid før han ogsheila ble virkelige venner, men i dag styrter han rundt i buret, og han og sheila er så gode venner som man kan bli. Junior er preget av å ha vært skoledyr, han er håndtam, nysgjerrig og utadvendt. Alt det jeg ønsker av en hinchilla, pluss at han har masse motor og merkelige sprell.

Junior skal få prøve sg på utstilling til neste helg, jeg har aldri deltat på chinchillautstilling, så er spent på hvordan det er. Har satt meg litt in i hvordan det utføres osv og standarden dyrene bør følge. Junior ligger etter min mening, nokså godt an, men som med hund betyr ikke resultatet så mye, og viser det seg at junior ikke trives der, blir dette en engangshendeles, samme hva resultatet blir.

Skjetlein`s Junior:

DSCF0641.jpg

DSCF0648.jpg

DSCF0640.jpg

  • 1 month later...
  • 1 year later...
Skrevet

pst... Du vet at beige og sølvmarmorerte kan resultere i fargen rose, som også kan ha en lethalfaktor i seg som gjør at ungene ikke er levedyktige?? Husker ikke alt nå, mange år siden jeg drev oppdrett med chinchilla. men jeg også fikk en rose som ikke var levedyktig en gang.. Ta kontakt med nordisk forening for selskapschinchilla og forhør deg :ahappy: Eller kjempefine dyr du har ;)

Skrevet
pst... Du vet at beige og sølvmarmorerte kan resultere i fargen rose, som også kan ha en lethalfaktor i seg som gjør at ungene ikke er levedyktige?? Husker ikke alt nå, mange år siden jeg drev oppdrett med chinchilla. men jeg også fikk en rose som ikke var levedyktig en gang.. Ta kontakt med nordisk forening for selskapschinchilla og forhør deg :ahappy: Eller kjempefine dyr du har :lol:

Det der er bare tull.

Rose er en fullstendig levedyktig farge.

Det at du fikk en rose som ikke var levedyktig har ingen ting med at den var rose og gjøre. (med mindre den kom fra 2 hvite dyr, da det er usikkert om det kan påvirke levende unger. Men jeg vet om den del helt friske dyr etter 2 rose, så er ikke sikkert)

De fargene som der lethalfaktoren spiller inn er på Homozygot hvit og Homozygot TOV, disse forsterene utviklere seg ikke.

Så eneste farge som ikke bør settes sammen er 2 som inneholder hvit gen eller TOV gen. (Tov og hvit kan dog parres med hverandre).

Alle hvite dyr (SM også) kan gi lethalfaktor sammen med ett annet hvit dyr, bortsett fra det kan de settes sammen med alle farger, uten at det er noe større fare for død eller misdannelser enn ved andre farge.

Jeg synes ikke du bør slenge ut sånn påstander uten og sjekke ut fakta!.

Skrevet
Det der er bare tull.

Rose er en fullstendig levedyktig farge.

Det at du fikk en rose som ikke var levedyktig har ingen ting med at den var rose og gjøre. (med mindre den kom fra 2 hvite dyr, da det er usikkert om det kan påvirke levende unger. Men jeg vet om den del helt friske dyr etter 2 rose, så er ikke sikkert)

De fargene som der lethalfaktoren spiller inn er på Homozygot hvit og Homozygot TOV, disse forsterene utviklere seg ikke.

Så eneste farge som ikke bør settes sammen er 2 som inneholder hvit gen eller TOV gen. (Tov og hvit kan dog parres med hverandre).

Alle hvite dyr (SM også) kan gi lethalfaktor sammen med ett annet hvit dyr, bortsett fra det kan de settes sammen med alle farger, uten at det er noe større fare for død eller misdannelser enn ved andre farge.

Jeg synes ikke du bør slenge ut sånn påstander uten og sjekke ut fakta!.

HEY! Jeg skrev at jeg ikke husket så godt, fordi det er mange år siden, men at det MULIGENS kan være lethalfaktor, så bare ro deg ned...

  • 1 month later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...