Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassering av eldre hund pga. valp


alucinor

Recommended Posts

når jeg leser annonser som dette: "Vi må omplassere vår 5 års gamle hund fordi han ikke går sammen med valpen vi har anskaffet oss."

Her har folk en hund de har hatt i 5 år, så får de en ny hund, dette fungerer ikke, så velger de bort den hunden de har hatt i 5 år. Hvordan kan de?

Hadde ikke Valpen fungert med de f.eks Lille, så hadde jeg da satt bort Valpen, ikke Lille som jeg har hatt i 7 år.

Det er faktisk mange som leverer hunder inn til omplassering fordi hundene ikke går med de nyanskaffede hundene.

Jeg skjønner det ikke, og jeg blir oppgitt og lei meg på de eldre hundenes vegne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Jeg hadde omplassert eldste hund om det ikke hadde fungert mellom han og valpen rett og slett fordi han ikke tåler så mye trening som jeg vil drive med. Da jeg skaffet meg hund skulle vi bare ha en selskapshund, nå vil jeg konkurrere aktivt og har enormt god tid å trene siden jeg ikke går på skole (sykdom). For å si det slik, hadde det ikke vært for hundene (spesielt valpen siden jeg faktisk kan trene sammen med andre med henne) hadde jeg vært i en enormt ond sirkel, deprimert og omtrent bodd i senga.

Det virker kanskje egoistisk men eldste er redd aggresiv og det eneste vi kan gjøre når vi er i nærheten av andre hunder er å trene på passitivitet og det å tåle trynet av diverse hannhunder (det har vi gjort i 2 år nå). Han er ufattelig vanskelig å forsterke når det kommer forstyrrelser i bildet så er egentlig et under for meg at vi har klart å konkurrere i agility med gode plasseringer.

Edit: Nå håper jeg jo minste valpen kan hjelpe han med språket slik at han blir tryggere, vi fortsetter med treningen sammen med andre hunder og en dag har vi tenkt å konkurrere i både lydighet og bruks (om vi får godkjent skudd da). Vi har hatt problemer med eldste og minste og gud så fortvilt jeg har vært til tider, men hadde nok tatt noen år før jeg ville gitt opp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner det ikke, og jeg blir oppgitt og lei meg på de eldre hundenes vegne.

Helt enig skjønner det ikke, blir lei meg på den eldre hundens vegne, tenk å ikke være ønsket lenger pga familien får seg et nytt familie medlem <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde faktisk den situasjonen her en gang. To schäfertisper, men den eldste ville aldri godta yngstejenten. Valpen ble etter hvert omplassert til et godt nytt hjem =)

Er veldig skeptisk til den prioriteringen der ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Jeg hadde omplassert eldste hund om det ikke hadde fungert mellom han og valpen rett og slett fordi han ikke tåler så mye trening som jeg vil drive med. Da jeg skaffet meg hund skulle vi bare ha en selskapshund, nå vil jeg konkurrere aktivt og har enormt god tid å trene siden jeg ikke går på skole (sykdom). For å si det slik, hadde det ikke vært for hundene (spesielt valpen siden jeg faktisk kan trene sammen med andre med henne) hadde jeg vært i en enormt ond sirkel, deprimert og omtrent bodd i senga.

Det virker kanskje egoistisk men eldste er redd aggresiv og det eneste vi kan gjøre når vi er i nærheten av andre hunder er å trene på passitivitet og det å tåle trynet av diverse hannhunder (det har vi gjort i 2 år nå). Han er ufattelig vanskelig å forsterke når det kommer forstyrrelser i bildet så er egentlig et under for meg at vi har klart å konkurrere i agility med gode plasseringer.

Edit: Nå håper jeg jo minste valpen kan hjelpe han med språket slik at han blir tryggere, vi fortsetter med treningen sammen med andre hunder og en dag har vi tenkt å konkurrere i både lydighet og bruks (om vi får godkjent skudd da). Vi har hatt problemer med eldste og minste og gud så fortvilt jeg har vært til tider, men hadde nok tatt noen år før jeg ville gitt opp!

Hører kanskje med at jeg har tenkt å drive med oppdrett etter hvert, så hundene MÅ kunne tåle at det er flere!

Da skal jeg ytre min mening............ for jeg må si som Alucinor, jeg får vondt i hjertet mitt når folk kasserer sine voksne hunder pga. ny valp........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg ville det vært fullstendig uaktuellt å på noe tidspunkt kvitte meg med Loke fordi han ikke går overens med Lyra. Han er gullet mitt og vi har gått en lang og kronglete vei sammen selv om jeg bare har hatt han i litt over ett år. Han er fortsatt favoritten.. (det er bare tull at man blir mer knyttet til hunder man har fra de er valper enn omplasseringshunder. Min og mange andres erfaring er faktisk motsatt)

Men på den annen side kan jeg forstå det i enkelteb tilfeller , som Deco sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

syns det er feil å velge og omplassere den gamle hunden man har hatt lenge.

Er det ikke det man må regne med når man skaffer seg hund? At den skal få leve sitt fulle liv? Selvom den ikke kan jobbes med, så skal den bli kastet ut, fordi man vil ha en ung og sprek som ikke kan gå sammen med den andre.

Hva for noe galt har den gamle gjort? Nei jeg hadde hvertfall ikke hatt samvittighet med å kvitte meg med den gamle, fremfor valpen). Den gamle har for det første knyttet seg til eieren, og blitt glad i den. Mens valpen har ikke gjort det på samme måten.

Litt dårlig til å forklare meg, men får da håpe noen skjønner hva jeg mener.

Velger man å skaffe seg hund, så får man ta det ansvaret til livet er slutt. Man skal regne med at den leer i 12-15 år, og blir feil å erstate den med en ny og yngre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I noen tilfeller kan det være forståelig. F.eks. om man er aktiv jeger men hunden man har er skuddredd (og man har trent, trent og trent for å få det bedre uten resultat), og man skaffer seg en ny valp. Man velger allikevel å beholde gamlehunden selv om den ikke brukes på jakt. Så viser det seg at valpen og den eldste overhodet ikke fungerer sammen..... Hva gjør man liksom? Er det ikke egentlig bedre at den eldste hunden får seg et nytt hjem hos noen som ikke vil jakte og valpen får bli jakthund hos den ivrige jegeren?

Men i vanlige tilfeller... Hvor man bare kjøper seg hund nr 2 fordi man føler man har lyst, tid og mulighet til å ta vare på to hunder, syns jeg man skal beholde eldstemann. Det er faktisk den man har hatt lengst og utviklet et forhold til.

Forøvrig syns jeg også at man ikke akkurat skal omplassere noen av bikkjene bare fordi de ikke fungerer sammen etter et par uker. Noen hunder kan synes at valper er ekle, men når den yngste blir litt eldre kan de ende opp med å bli bestekompiser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da skal jeg ytre min mening............ for jeg må si som Alucinor, jeg får vondt i hjertet mitt når folk kasserer sine voksne hunder pga. ny valp........

Jeg kan vel legge til historien at Deco har vært vurdert omplassert siden han var 9 måneder siden han er langt fra en nybegynnerhund (og det er ikke noe jeg sier bare fordi jeg har gjort mine feil (akkurat som nybegynnere gjør)). At han har vært angrepet x antall ganger og er redd er en ting, men når jeg ser forskjell på han og valpen jeg har nå så VET jeg at han hadde ikke blitt noen omgjengelig hund uansett (dårlig språk), og mye av det skyldes desverre ekstremt dårlig avl. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Klippet*

Forøvrig syns jeg også at man ikke akkurat skal omplassere noen av bikkjene bare fordi de ikke fungerer sammen etter et par uker. Noen hunder kan synes at valper er ekle, men når den yngste blir litt eldre kan de ende opp med å bli bestekompiser.

Aiko synes Ally var utrolig ekkel de første månedene jeg hadde henne, men nå henger de sammen som erteris :D

Jeg kunne aldri omplassert Aiko om det hadde vist seg at han og Ally ikke hadde fungert sammen på sikt. Da hadde det vært Ally som måtte vike. Aiko er gullgutten min og aldri i livet om jeg hadde klart å omplassere ham!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I visse tilfeller kan jeg forstå det, er man f.eks aktiv jeger, sauebonde eller lignende og har kjøpt inn hunden kun til det formål ville jeg heller omplassert- men da er det jo virkelig ikke fordi det kommer en ny valp inn i hus. Jeg ville aldri kunne omplassert den eldste hunden fordi den ikke gikk overens med den yngste. Etter å selvfølgelig ha gitt de all mulig tid, ville jeg definitivt omplassert valpen, dersom det ikke fantes noen andre utveier.

Om valpen var innkjøpt som konk. hund, og den eldste var sær og rar f.eks, ville jeg heller prøvd å bruke tiden den eldste hadde igjen så godt som mulig. Man lærer enormt mye av å trene de hundene som IKKE er så velfungerende (jeg hinter ikke til deg Deco, jeg snakker bare generelt), i forhold til å trene hunder hvor alt går på skinner.

Jeg får helt vondt når jeg hører sånt..:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er helt umulig å si hva som er best. Det er vel viktig at man tar med alle aspekter, ikke bare hvor lenge hunden har vært i familien.Det viktigste er vel å finne ut av hva som er best for den enkelte hund, og så veie eventuelle motsetninger opp mot hverandre.

Driver man aktivt med hund, må man ha en overlapping. Mener selv at denne overlappingen ikke bør skje for seint. En 8-åring har lettere for å sette grenser for en aktiv valp enn en 12-åring. (Og ja, det finnes selvsagt unntak). Mye kan gjøres og mye kan tilrettelegges dersom de to hundene ikke trives sammen. Tror selv at kanskje flere burde bruke litt mer tid og krefter her.

Men dersom resultatet fortsatt er at de to hundene ikke går sammen så må man sette seg ned å finne ut av hva som er det beste for hundene! Kanskje er det ikke så ille (kanskje til og med bedre) at den eldste får komme til et hjem som etter pris på en hund som ønsker å leve en "pensjonist-tilværelse"? Bedre enn at den skal bo i en aktiv familie hvor den ikke får det bedagelige livet den hadde hatt godt av. Dersom jeg måtte ha ofret de viktigste tingene i livet for at hunden min skulle ha det bra, ville det også gått ut over forholdet vårt.

Og er det noe jeg er klar over i mitt hundehold, så er det at jeg ikke er u-unnværlig i min hunds liv! Det at jeg tar på meg ansvaret for en valp, betyr at jeg tar ansvaret for at den hunden skal ha et optimalt liv! Selvfølgelig mener jeg at jeg er den beste til å gi h*n det (!), men av og til kan det oppstå situasjoner der faktisk andre kan tilby hunden MIN en bedre tilværelse. Og det er vel det som står i høysetet?

Har selv 2 hunder nå hvor den eldste helst hadde sett at valpen ikke var her. Etter 6 mnd har jeg bare måttet akseptere at slik er det bare. Gjør enkelte grep for at hverdagen skal være uproblematisk for de og mener fortsatt at begge hundene har det best hos oss. Håper selvfølgelig at ting går seg til når valpen får litt mer ro på seg, men gjør det ikke det, så setter jeg himmel og jord i bevegelse for at begge hundene fortsetter å ha det helt topp. Den dagen en av de "lider" setter jeg meg ned å vurderer "Hva er best for den og den?"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I visse tilfeller kan jeg forstå det, er man f.eks aktiv jeger, sauebonde eller lignende og har kjøpt inn hunden kun til det formål ville jeg heller omplassert- men da er det jo virkelig ikke fordi det kommer en ny valp inn i hus. Jeg ville aldri kunne omplassert den eldste hunden fordi den ikke gikk overens med den yngste. Etter å selvfølgelig ha gitt de all mulig tid, ville jeg definitivt omplassert valpen, dersom det ikke fantes noen andre utveier.

Om valpen var innkjøpt som konk. hund, og den eldste var sær og rar f.eks, ville jeg heller prøvd å bruke tiden den eldste hadde igjen så godt som mulig. Man lærer enormt mye av å trene de hundene som IKKE er så velfungerende (jeg hinter ikke til deg Deco, jeg snakker bare generelt), i forhold til å trene hunder hvor alt går på skinner.

Jeg får helt vondt når jeg hører sånt..:D

Aya sa helt ordrett hva jeg mener, her hadde også den yngste røket ut men ikke før vi hadde prøvd å prøvd å prøvd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis de trener mot et mål og gamle hunden ikke fungerer feks pga. skade, er det jo forstålig at de må omplassere gamlehunden, selv om jeg selv ikke tror jeg hadde klart det. Men er det snakk om at de er leie av gamle hunden, og kjøper seg en valp og de ikke går sammen, synest jeg det er egoistisk og tragisk. En gammel hund som må flytte bare fordi det ikke fungerer med valpen der er det noe som skurrer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men folkens! Egentlig er denne situasjonen ganske svart/hvitt. Man har eiere som på hver sin måte elsker den første hunden de har. Men, når det kommer inn en ny hund, som gjerne kan være mer "gjennomtenkt" av eier ved anskaffelse- så er det den ene type eier som sier at "Nei, dette funker ikke. Valpen må leveres tilbake" og den andre som sier "Nei, dette funker ikke, valpen har alle de sidene jeg trenger til trening/lydighet/omgjengelighet/jakt osv. Den eldste må omplasseres".

Nå er det få her inne som sier seg enig med Deco, men jeg tror ikke at hun egentlig er i mindretall. Enhver anskaffelse av valp har forskjellige utgangspunkt. Jeg nekter å tro at jeg ville ha gitt fra meg pelsen. Men så er jeg rimelig sikker på at det aldri ville blitt noe problem med en ny hund i huset heller (joda, blÅnd OG naiv :D). Men hvis det kom til det siste, at det ikke funket-så håper jeg da virkelig ikke at jeg ville vært så "hard" at pelsen røk ut og valpen ble igjen.

Poenget er (usj, preiker og preiker... Nett som Jehovas vitne) at folk er forskjellige. Det eneste man kan håpe på hvis folk tilhører den gjengen som vil omplassere sin første hund er at de virkelig går inn for å finne en flott familie som vil ta godt vare på denne. Utover det, så kan man egentlig synse så mye man vil. Men folk er forskjellige. Det er lite å gjøre noe med det.

Eh, ble det noe forstandig ut av dette her da??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men folkens! Egentlig er denne situasjonen ganske svart/hvitt. Man har eiere som på hver sin måte elsker den første hunden de har. Men, når det kommer inn en ny hund, som gjerne kan være mer "gjennomtenkt" av eier ved anskaffelse- så er det den ene type eier som sier at "Nei, dette funker ikke. Valpen må leveres tilbake" og den andre som sier "Nei, dette funker ikke, valpen har alle de sidene jeg trenger til trening/lydighet/omgjengelighet/jakt osv. Den eldste må omplasseres".

Nå er det få her inne som sier seg enig med Deco, men jeg tror ikke at hun egentlig er i mindretall. Enhver anskaffelse av valp har forskjellige utgangspunkt. Jeg nekter å tro at jeg ville ha gitt fra meg pelsen. Men så er jeg rimelig sikker på at det aldri ville blitt noe problem med en ny hund i huset heller (joda, blÅnd OG naiv ;)). Men hvis det kom til det siste, at det ikke funket-så håper jeg da virkelig ikke at jeg ville vært så "hard" at pelsen røk ut og valpen ble igjen.

Poenget er (usj, preiker og preiker... Nett som Jehovas vitne) at folk er forskjellige. Det eneste man kan håpe på hvis folk tilhører den gjengen som vil omplassere sin første hund er at de virkelig går inn for å finne en flott familie som vil ta godt vare på denne. Utover det, så kan man egentlig synse så mye man vil. Men folk er forskjellige. Det er lite å gjøre noe med det.

Eh, ble det noe forstandig ut av dette her da??

Jeg har vel også vært litt rask over tastaturet når jeg skrev (ser jo selv at det jeg har skrevet er litt på jordet). Ikke misforstå, valpen ikke den direkte grunnen til at jeg ville omplassert Deco! Men hadde dem ikke gått overens, og jeg ikke bodde slik at jeg hadde mulighet for å skille dem så hadde det vært avgjørende grunn for omplasseringen (men da ville han vel gått hjem til foreldrene mine). Sånnsett passet kanskje ikke svaret her i det hele tatt. :D Hadde jeg noen gang omplassert Deco ellers ville det vært til noen som kunne gitt han profesjonel hjelp med problemet han har (rett og slett for å kunne gi han et bedre liv med mindre stress, man møter jo tross alt andre hunder så å si hver dag), han hadde aldri i livet gått til "hvem som helst". Nå tviler jeg at noen med slik kompetanse ville hatt lyst på han, så jeg prøver så godt jeg kan å hjelpe han. :D Deco er jo godgutten min og kan aldri erstattes, hadde jeg visst hvordan jeg skulle løst problemene med Deco hadde valpen gått (men heller et komplisert liv med begge enn et lettvint med bare den ene).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel også vært litt rask over tastaturet når jeg skrev (ser jo selv at det jeg har skrevet er litt på jordet). Ikke misforstå, valpen ikke den direkte grunnen til at jeg ville omplassert Deco! Men hadde dem ikke gått overens, og jeg ikke bodde slik at jeg hadde mulighet for å skille dem så hadde det vært avgjørende grunn for omplasseringen (men da ville han vel gått hjem til foreldrene mine). Sånnsett passet kanskje ikke svaret her i det hele tatt. :D Hadde jeg noen gang omplassert Deco ellers ville det vært til noen som kunne gitt han profesjonel hjelp med problemet han har (rett og slett for å kunne gi han et bedre liv med mindre stress, man møter jo tross alt andre hunder så å si hver dag), han hadde aldri i livet gått til "hvem som helst". Nå tviler jeg at noen med slik kompetanse ville hatt lyst på han, så jeg prøver så godt jeg kan å hjelpe han. :D Deco er jo godgutten min og kan aldri erstattes, hadde jeg visst hvordan jeg skulle løst problemene med Deco hadde valpen gått (men heller et komplisert liv med begge enn et lettvint med bare den ene).

Ja, det var nok det jeg egentlig tenkte at du mente, og jeg er enig med deg sånn sett. Også er det jo det som få kanskje tenker på, at det er utrolig koselig med en gamling i hus, en du kanskje har hatt i ni-13 år. Jeg ville iallefall gitt alt i verden for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det blir omtrent det samme som når folk plutselig finner ut at de skal drive oppdrett, og så kvitter seg med hunden/e de har hatt hele tiden fordi den ikke kan brukes i avl...

Man skal jo liksom bli glad i dyra sine, da. Og en liten valp har definitivt bedre forutsetninger for å starte et nytt liv enn det en voksen hund har, så jeg mener det er bedre å omplassere valpen. Forstår ikke hvordan noen kan få seg til å omplassere hunder de har hatt i årevis, fordi de har skaffet seg en ny og søtere en.

Men så forstår jeg heller ikke folk som omplasserer hunden fordi de har fått "allergi", fordi de har fått unger, fordi de "må" flytte og ikke "kan" ha med seg bikkja, osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er vitsen med å ha en hund når man velger bort den voksne hunden man har mange gode minner med og er glad i? Jeg vil nå tro det er lettere og omplassere en valp en en eldre hund! Syntes det er forferdelig patetisk å gjøre det på den måten. Da bør man heller ha valp på prøve-perm ei helg å se hvordan det går! Kunne aldri ha gjort det med Tassen. sorry, men da måtte heller valpen ha dratt :D Den er man tross alt ikke blitt så knyttet til enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde aldri klart å omplassere noen av hundene mine, jeg. Har det vært problemer er det mitt ansvar å ordne opp i det. Hvordan skulle jeg kunne svikte hundene mine, og i tillegg overføre eventuelle problemer til andre? Skjønner ikke sånt jeg. :shocked:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men her var det vel snakk om hvis de to hundene ikke kom overens? Ikke snakk om problemhunder. Og at to hunder ikke går overens er vel ikke så mye å gjøre med, så det beste for hundenes del er jo at den ene får et nytt hjem da. Syns ikke man skal tvinge to hunder til å være sammen, fordi eieren vil.

Og har sett at flere velger å omplassere sin gamle hund, og beholde valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...