Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassering av eldre hund pga. valp


alucinor

Recommended Posts

når jeg leser annonser som dette: "Vi må omplassere vår 5 års gamle hund fordi han ikke går sammen med valpen vi har anskaffet oss."

Her har folk en hund de har hatt i 5 år, så får de en ny hund, dette fungerer ikke, så velger de bort den hunden de har hatt i 5 år. Hvordan kan de?

Hadde ikke Valpen fungert med de f.eks Lille, så hadde jeg da satt bort Valpen, ikke Lille som jeg har hatt i 7 år.

Det er faktisk mange som leverer hunder inn til omplassering fordi hundene ikke går med de nyanskaffede hundene.

Jeg skjønner det ikke, og jeg blir oppgitt og lei meg på de eldre hundenes vegne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Jeg hadde omplassert eldste hund om det ikke hadde fungert mellom han og valpen rett og slett fordi han ikke tåler så mye trening som jeg vil drive med. Da jeg skaffet meg hund skulle vi bare ha en selskapshund, nå vil jeg konkurrere aktivt og har enormt god tid å trene siden jeg ikke går på skole (sykdom). For å si det slik, hadde det ikke vært for hundene (spesielt valpen siden jeg faktisk kan trene sammen med andre med henne) hadde jeg vært i en enormt ond sirkel, deprimert og omtrent bodd i senga.

Det virker kanskje egoistisk men eldste er redd aggresiv og det eneste vi kan gjøre når vi er i nærheten av andre hunder er å trene på passitivitet og det å tåle trynet av diverse hannhunder (det har vi gjort i 2 år nå). Han er ufattelig vanskelig å forsterke når det kommer forstyrrelser i bildet så er egentlig et under for meg at vi har klart å konkurrere i agility med gode plasseringer.

Edit: Nå håper jeg jo minste valpen kan hjelpe han med språket slik at han blir tryggere, vi fortsetter med treningen sammen med andre hunder og en dag har vi tenkt å konkurrere i både lydighet og bruks (om vi får godkjent skudd da). Vi har hatt problemer med eldste og minste og gud så fortvilt jeg har vært til tider, men hadde nok tatt noen år før jeg ville gitt opp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner det ikke, og jeg blir oppgitt og lei meg på de eldre hundenes vegne.

Helt enig skjønner det ikke, blir lei meg på den eldre hundens vegne, tenk å ikke være ønsket lenger pga familien får seg et nytt familie medlem <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde faktisk den situasjonen her en gang. To schäfertisper, men den eldste ville aldri godta yngstejenten. Valpen ble etter hvert omplassert til et godt nytt hjem =)

Er veldig skeptisk til den prioriteringen der ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Jeg hadde omplassert eldste hund om det ikke hadde fungert mellom han og valpen rett og slett fordi han ikke tåler så mye trening som jeg vil drive med. Da jeg skaffet meg hund skulle vi bare ha en selskapshund, nå vil jeg konkurrere aktivt og har enormt god tid å trene siden jeg ikke går på skole (sykdom). For å si det slik, hadde det ikke vært for hundene (spesielt valpen siden jeg faktisk kan trene sammen med andre med henne) hadde jeg vært i en enormt ond sirkel, deprimert og omtrent bodd i senga.

Det virker kanskje egoistisk men eldste er redd aggresiv og det eneste vi kan gjøre når vi er i nærheten av andre hunder er å trene på passitivitet og det å tåle trynet av diverse hannhunder (det har vi gjort i 2 år nå). Han er ufattelig vanskelig å forsterke når det kommer forstyrrelser i bildet så er egentlig et under for meg at vi har klart å konkurrere i agility med gode plasseringer.

Edit: Nå håper jeg jo minste valpen kan hjelpe han med språket slik at han blir tryggere, vi fortsetter med treningen sammen med andre hunder og en dag har vi tenkt å konkurrere i både lydighet og bruks (om vi får godkjent skudd da). Vi har hatt problemer med eldste og minste og gud så fortvilt jeg har vært til tider, men hadde nok tatt noen år før jeg ville gitt opp!

Hører kanskje med at jeg har tenkt å drive med oppdrett etter hvert, så hundene MÅ kunne tåle at det er flere!

Da skal jeg ytre min mening............ for jeg må si som Alucinor, jeg får vondt i hjertet mitt når folk kasserer sine voksne hunder pga. ny valp........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg ville det vært fullstendig uaktuellt å på noe tidspunkt kvitte meg med Loke fordi han ikke går overens med Lyra. Han er gullet mitt og vi har gått en lang og kronglete vei sammen selv om jeg bare har hatt han i litt over ett år. Han er fortsatt favoritten.. (det er bare tull at man blir mer knyttet til hunder man har fra de er valper enn omplasseringshunder. Min og mange andres erfaring er faktisk motsatt)

Men på den annen side kan jeg forstå det i enkelteb tilfeller , som Deco sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

syns det er feil å velge og omplassere den gamle hunden man har hatt lenge.

Er det ikke det man må regne med når man skaffer seg hund? At den skal få leve sitt fulle liv? Selvom den ikke kan jobbes med, så skal den bli kastet ut, fordi man vil ha en ung og sprek som ikke kan gå sammen med den andre.

Hva for noe galt har den gamle gjort? Nei jeg hadde hvertfall ikke hatt samvittighet med å kvitte meg med den gamle, fremfor valpen). Den gamle har for det første knyttet seg til eieren, og blitt glad i den. Mens valpen har ikke gjort det på samme måten.

Litt dårlig til å forklare meg, men får da håpe noen skjønner hva jeg mener.

Velger man å skaffe seg hund, så får man ta det ansvaret til livet er slutt. Man skal regne med at den leer i 12-15 år, og blir feil å erstate den med en ny og yngre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I noen tilfeller kan det være forståelig. F.eks. om man er aktiv jeger men hunden man har er skuddredd (og man har trent, trent og trent for å få det bedre uten resultat), og man skaffer seg en ny valp. Man velger allikevel å beholde gamlehunden selv om den ikke brukes på jakt. Så viser det seg at valpen og den eldste overhodet ikke fungerer sammen..... Hva gjør man liksom? Er det ikke egentlig bedre at den eldste hunden får seg et nytt hjem hos noen som ikke vil jakte og valpen får bli jakthund hos den ivrige jegeren?

Men i vanlige tilfeller... Hvor man bare kjøper seg hund nr 2 fordi man føler man har lyst, tid og mulighet til å ta vare på to hunder, syns jeg man skal beholde eldstemann. Det er faktisk den man har hatt lengst og utviklet et forhold til.

Forøvrig syns jeg også at man ikke akkurat skal omplassere noen av bikkjene bare fordi de ikke fungerer sammen etter et par uker. Noen hunder kan synes at valper er ekle, men når den yngste blir litt eldre kan de ende opp med å bli bestekompiser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da skal jeg ytre min mening............ for jeg må si som Alucinor, jeg får vondt i hjertet mitt når folk kasserer sine voksne hunder pga. ny valp........

Jeg kan vel legge til historien at Deco har vært vurdert omplassert siden han var 9 måneder siden han er langt fra en nybegynnerhund (og det er ikke noe jeg sier bare fordi jeg har gjort mine feil (akkurat som nybegynnere gjør)). At han har vært angrepet x antall ganger og er redd er en ting, men når jeg ser forskjell på han og valpen jeg har nå så VET jeg at han hadde ikke blitt noen omgjengelig hund uansett (dårlig språk), og mye av det skyldes desverre ekstremt dårlig avl. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Klippet*

Forøvrig syns jeg også at man ikke akkurat skal omplassere noen av bikkjene bare fordi de ikke fungerer sammen etter et par uker. Noen hunder kan synes at valper er ekle, men når den yngste blir litt eldre kan de ende opp med å bli bestekompiser.

Aiko synes Ally var utrolig ekkel de første månedene jeg hadde henne, men nå henger de sammen som erteris :D

Jeg kunne aldri omplassert Aiko om det hadde vist seg at han og Ally ikke hadde fungert sammen på sikt. Da hadde det vært Ally som måtte vike. Aiko er gullgutten min og aldri i livet om jeg hadde klart å omplassere ham!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I visse tilfeller kan jeg forstå det, er man f.eks aktiv jeger, sauebonde eller lignende og har kjøpt inn hunden kun til det formål ville jeg heller omplassert- men da er det jo virkelig ikke fordi det kommer en ny valp inn i hus. Jeg ville aldri kunne omplassert den eldste hunden fordi den ikke gikk overens med den yngste. Etter å selvfølgelig ha gitt de all mulig tid, ville jeg definitivt omplassert valpen, dersom det ikke fantes noen andre utveier.

Om valpen var innkjøpt som konk. hund, og den eldste var sær og rar f.eks, ville jeg heller prøvd å bruke tiden den eldste hadde igjen så godt som mulig. Man lærer enormt mye av å trene de hundene som IKKE er så velfungerende (jeg hinter ikke til deg Deco, jeg snakker bare generelt), i forhold til å trene hunder hvor alt går på skinner.

Jeg får helt vondt når jeg hører sånt..:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er helt umulig å si hva som er best. Det er vel viktig at man tar med alle aspekter, ikke bare hvor lenge hunden har vært i familien.Det viktigste er vel å finne ut av hva som er best for den enkelte hund, og så veie eventuelle motsetninger opp mot hverandre.

Driver man aktivt med hund, må man ha en overlapping. Mener selv at denne overlappingen ikke bør skje for seint. En 8-åring har lettere for å sette grenser for en aktiv valp enn en 12-åring. (Og ja, det finnes selvsagt unntak). Mye kan gjøres og mye kan tilrettelegges dersom de to hundene ikke trives sammen. Tror selv at kanskje flere burde bruke litt mer tid og krefter her.

Men dersom resultatet fortsatt er at de to hundene ikke går sammen så må man sette seg ned å finne ut av hva som er det beste for hundene! Kanskje er det ikke så ille (kanskje til og med bedre) at den eldste får komme til et hjem som etter pris på en hund som ønsker å leve en "pensjonist-tilværelse"? Bedre enn at den skal bo i en aktiv familie hvor den ikke får det bedagelige livet den hadde hatt godt av. Dersom jeg måtte ha ofret de viktigste tingene i livet for at hunden min skulle ha det bra, ville det også gått ut over forholdet vårt.

Og er det noe jeg er klar over i mitt hundehold, så er det at jeg ikke er u-unnværlig i min hunds liv! Det at jeg tar på meg ansvaret for en valp, betyr at jeg tar ansvaret for at den hunden skal ha et optimalt liv! Selvfølgelig mener jeg at jeg er den beste til å gi h*n det (!), men av og til kan det oppstå situasjoner der faktisk andre kan tilby hunden MIN en bedre tilværelse. Og det er vel det som står i høysetet?

Har selv 2 hunder nå hvor den eldste helst hadde sett at valpen ikke var her. Etter 6 mnd har jeg bare måttet akseptere at slik er det bare. Gjør enkelte grep for at hverdagen skal være uproblematisk for de og mener fortsatt at begge hundene har det best hos oss. Håper selvfølgelig at ting går seg til når valpen får litt mer ro på seg, men gjør det ikke det, så setter jeg himmel og jord i bevegelse for at begge hundene fortsetter å ha det helt topp. Den dagen en av de "lider" setter jeg meg ned å vurderer "Hva er best for den og den?"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I visse tilfeller kan jeg forstå det, er man f.eks aktiv jeger, sauebonde eller lignende og har kjøpt inn hunden kun til det formål ville jeg heller omplassert- men da er det jo virkelig ikke fordi det kommer en ny valp inn i hus. Jeg ville aldri kunne omplassert den eldste hunden fordi den ikke gikk overens med den yngste. Etter å selvfølgelig ha gitt de all mulig tid, ville jeg definitivt omplassert valpen, dersom det ikke fantes noen andre utveier.

Om valpen var innkjøpt som konk. hund, og den eldste var sær og rar f.eks, ville jeg heller prøvd å bruke tiden den eldste hadde igjen så godt som mulig. Man lærer enormt mye av å trene de hundene som IKKE er så velfungerende (jeg hinter ikke til deg Deco, jeg snakker bare generelt), i forhold til å trene hunder hvor alt går på skinner.

Jeg får helt vondt når jeg hører sånt..:D

Aya sa helt ordrett hva jeg mener, her hadde også den yngste røket ut men ikke før vi hadde prøvd å prøvd å prøvd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis de trener mot et mål og gamle hunden ikke fungerer feks pga. skade, er det jo forstålig at de må omplassere gamlehunden, selv om jeg selv ikke tror jeg hadde klart det. Men er det snakk om at de er leie av gamle hunden, og kjøper seg en valp og de ikke går sammen, synest jeg det er egoistisk og tragisk. En gammel hund som må flytte bare fordi det ikke fungerer med valpen der er det noe som skurrer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men folkens! Egentlig er denne situasjonen ganske svart/hvitt. Man har eiere som på hver sin måte elsker den første hunden de har. Men, når det kommer inn en ny hund, som gjerne kan være mer "gjennomtenkt" av eier ved anskaffelse- så er det den ene type eier som sier at "Nei, dette funker ikke. Valpen må leveres tilbake" og den andre som sier "Nei, dette funker ikke, valpen har alle de sidene jeg trenger til trening/lydighet/omgjengelighet/jakt osv. Den eldste må omplasseres".

Nå er det få her inne som sier seg enig med Deco, men jeg tror ikke at hun egentlig er i mindretall. Enhver anskaffelse av valp har forskjellige utgangspunkt. Jeg nekter å tro at jeg ville ha gitt fra meg pelsen. Men så er jeg rimelig sikker på at det aldri ville blitt noe problem med en ny hund i huset heller (joda, blÅnd OG naiv :D). Men hvis det kom til det siste, at det ikke funket-så håper jeg da virkelig ikke at jeg ville vært så "hard" at pelsen røk ut og valpen ble igjen.

Poenget er (usj, preiker og preiker... Nett som Jehovas vitne) at folk er forskjellige. Det eneste man kan håpe på hvis folk tilhører den gjengen som vil omplassere sin første hund er at de virkelig går inn for å finne en flott familie som vil ta godt vare på denne. Utover det, så kan man egentlig synse så mye man vil. Men folk er forskjellige. Det er lite å gjøre noe med det.

Eh, ble det noe forstandig ut av dette her da??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men folkens! Egentlig er denne situasjonen ganske svart/hvitt. Man har eiere som på hver sin måte elsker den første hunden de har. Men, når det kommer inn en ny hund, som gjerne kan være mer "gjennomtenkt" av eier ved anskaffelse- så er det den ene type eier som sier at "Nei, dette funker ikke. Valpen må leveres tilbake" og den andre som sier "Nei, dette funker ikke, valpen har alle de sidene jeg trenger til trening/lydighet/omgjengelighet/jakt osv. Den eldste må omplasseres".

Nå er det få her inne som sier seg enig med Deco, men jeg tror ikke at hun egentlig er i mindretall. Enhver anskaffelse av valp har forskjellige utgangspunkt. Jeg nekter å tro at jeg ville ha gitt fra meg pelsen. Men så er jeg rimelig sikker på at det aldri ville blitt noe problem med en ny hund i huset heller (joda, blÅnd OG naiv ;)). Men hvis det kom til det siste, at det ikke funket-så håper jeg da virkelig ikke at jeg ville vært så "hard" at pelsen røk ut og valpen ble igjen.

Poenget er (usj, preiker og preiker... Nett som Jehovas vitne) at folk er forskjellige. Det eneste man kan håpe på hvis folk tilhører den gjengen som vil omplassere sin første hund er at de virkelig går inn for å finne en flott familie som vil ta godt vare på denne. Utover det, så kan man egentlig synse så mye man vil. Men folk er forskjellige. Det er lite å gjøre noe med det.

Eh, ble det noe forstandig ut av dette her da??

Jeg har vel også vært litt rask over tastaturet når jeg skrev (ser jo selv at det jeg har skrevet er litt på jordet). Ikke misforstå, valpen ikke den direkte grunnen til at jeg ville omplassert Deco! Men hadde dem ikke gått overens, og jeg ikke bodde slik at jeg hadde mulighet for å skille dem så hadde det vært avgjørende grunn for omplasseringen (men da ville han vel gått hjem til foreldrene mine). Sånnsett passet kanskje ikke svaret her i det hele tatt. :D Hadde jeg noen gang omplassert Deco ellers ville det vært til noen som kunne gitt han profesjonel hjelp med problemet han har (rett og slett for å kunne gi han et bedre liv med mindre stress, man møter jo tross alt andre hunder så å si hver dag), han hadde aldri i livet gått til "hvem som helst". Nå tviler jeg at noen med slik kompetanse ville hatt lyst på han, så jeg prøver så godt jeg kan å hjelpe han. :D Deco er jo godgutten min og kan aldri erstattes, hadde jeg visst hvordan jeg skulle løst problemene med Deco hadde valpen gått (men heller et komplisert liv med begge enn et lettvint med bare den ene).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel også vært litt rask over tastaturet når jeg skrev (ser jo selv at det jeg har skrevet er litt på jordet). Ikke misforstå, valpen ikke den direkte grunnen til at jeg ville omplassert Deco! Men hadde dem ikke gått overens, og jeg ikke bodde slik at jeg hadde mulighet for å skille dem så hadde det vært avgjørende grunn for omplasseringen (men da ville han vel gått hjem til foreldrene mine). Sånnsett passet kanskje ikke svaret her i det hele tatt. :D Hadde jeg noen gang omplassert Deco ellers ville det vært til noen som kunne gitt han profesjonel hjelp med problemet han har (rett og slett for å kunne gi han et bedre liv med mindre stress, man møter jo tross alt andre hunder så å si hver dag), han hadde aldri i livet gått til "hvem som helst". Nå tviler jeg at noen med slik kompetanse ville hatt lyst på han, så jeg prøver så godt jeg kan å hjelpe han. :D Deco er jo godgutten min og kan aldri erstattes, hadde jeg visst hvordan jeg skulle løst problemene med Deco hadde valpen gått (men heller et komplisert liv med begge enn et lettvint med bare den ene).

Ja, det var nok det jeg egentlig tenkte at du mente, og jeg er enig med deg sånn sett. Også er det jo det som få kanskje tenker på, at det er utrolig koselig med en gamling i hus, en du kanskje har hatt i ni-13 år. Jeg ville iallefall gitt alt i verden for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det blir omtrent det samme som når folk plutselig finner ut at de skal drive oppdrett, og så kvitter seg med hunden/e de har hatt hele tiden fordi den ikke kan brukes i avl...

Man skal jo liksom bli glad i dyra sine, da. Og en liten valp har definitivt bedre forutsetninger for å starte et nytt liv enn det en voksen hund har, så jeg mener det er bedre å omplassere valpen. Forstår ikke hvordan noen kan få seg til å omplassere hunder de har hatt i årevis, fordi de har skaffet seg en ny og søtere en.

Men så forstår jeg heller ikke folk som omplasserer hunden fordi de har fått "allergi", fordi de har fått unger, fordi de "må" flytte og ikke "kan" ha med seg bikkja, osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er vitsen med å ha en hund når man velger bort den voksne hunden man har mange gode minner med og er glad i? Jeg vil nå tro det er lettere og omplassere en valp en en eldre hund! Syntes det er forferdelig patetisk å gjøre det på den måten. Da bør man heller ha valp på prøve-perm ei helg å se hvordan det går! Kunne aldri ha gjort det med Tassen. sorry, men da måtte heller valpen ha dratt :D Den er man tross alt ikke blitt så knyttet til enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde aldri klart å omplassere noen av hundene mine, jeg. Har det vært problemer er det mitt ansvar å ordne opp i det. Hvordan skulle jeg kunne svikte hundene mine, og i tillegg overføre eventuelle problemer til andre? Skjønner ikke sånt jeg. :shocked:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men her var det vel snakk om hvis de to hundene ikke kom overens? Ikke snakk om problemhunder. Og at to hunder ikke går overens er vel ikke så mye å gjøre med, så det beste for hundenes del er jo at den ene får et nytt hjem da. Syns ikke man skal tvinge to hunder til å være sammen, fordi eieren vil.

Og har sett at flere velger å omplassere sin gamle hund, og beholde valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...