Gå til innhold
Hundesonen.no

Tar deres katter med "gaver" hjem til dere?


SaraS

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har to katter, de er nå innekatter, men gikk ute før. (de klger ikke på å være inne, men har lovt dem at neste gang vi flytter skal de få gå ute igjen.)

Den ene(Bajas) tok aldri med "gaver" til meg, men lille Tilda tok alltid med MASSE gaver.. Det gikk for det meste i kongler og mark (!) Men det kom en del fugler også! halvt levende eller døde..uff.. Også kan man jo ikke bli sint heller, siden hun gjorde det for å gi meg gaver! Lurer på om hun virkelig trodde jeg spiste kongler og mark..... Det var litt kjedelig å komme fra jobb og finne stua full av sånt!

Får dere slike merkelige gaver fra kattene deres?

Skrevet

Hun hadde en periode i sommer da hun var ganske gavmild, men hun ga seg heldigvis etter at jeg nektet å slippe henne inn med en mus i munnen en gang (slapp henne inn når hun la den fra seg).

Hun hoppet altså inn stuevinduet, gikk over senga vår (grøss!), kom ut på stua, og la en stakkars halvdød flaggermus på gulvet. Tror nok det var en gave, ja.

Hun tok flaggermus minst en gang tidligere, og hun er ikke spesielt "human". Det stakkars dyret var fortsatt i live, og hun drev og lekte med den. Tygget litt på vingen, fant på noe annet, for så å komme løpende tilbake og løfte den opp når den flakset bortover bakken.

Flaggermus er jo fredet, så jeg satte ikke veldig pris på akkurat det. Det var antakeligvis en koloni i nærheten av huset (under taket, kanskje). Får se om den dukker opp til sommeren igjen.

Hun har nok utradert musebestanden her, for i en periode lå det et helt lass (ok, 6-7 stykker) med døde spissmus på baksiden av huset HVER DAG (vi ryddet dem vekk, hun kom med en ny "rasjon" - kanskje hun trodde vi spiste dem?), før det plutselig ikke dukket opp noen i det hele tatt lenger. Nå er det en måned siden siste mus, og enda en måned siden den før det. Mus er tydeligvis artige leker, ikke mat.

Nå skal hun få være innepus en god stund, så da blir det ihvertfall en god pause fra ulekre presanger og opprydning etter nattens blodbad...

Skrevet

Når vi hører et kontant klapp i katteluka og en løve (høres i hvert fall slik ut) som brøler på kjøkkenet, da er det bare å håpe at det som er slept inn er dødt. Slakteplassen er foran TV'n, og der spises fangsten. Problemet er at skapet TV'n står på er så lavt at katten ikke kommer under, men det gjør en mus.... :glare:

Heldigvis er det bare en av fem katter som har denne vanen, de andre ordner opp ute før de kommer inn.

Hunnkatter bærer bytte til ungene sine. De ser antageligvis på oss som noen stakkarslige vesener som ikke klarer å fange selv, evt sidestiller de oss med kattunger. Det pussigste jeg har opplevd er at jeg hadde en hunkatt, så tok vi til oss en eldre hankatt. Og hun fanget og bar til ham, oppførte seg som om han var ungen hennes. Og han syntes naturligvis det var helt fantastisk service - tenk å få levert levende mus foran snuta? ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...