Gå til innhold
Hundesonen.no

Tar deres katter med "gaver" hjem til dere?


SaraS

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har to katter, de er nå innekatter, men gikk ute før. (de klger ikke på å være inne, men har lovt dem at neste gang vi flytter skal de få gå ute igjen.)

Den ene(Bajas) tok aldri med "gaver" til meg, men lille Tilda tok alltid med MASSE gaver.. Det gikk for det meste i kongler og mark (!) Men det kom en del fugler også! halvt levende eller døde..uff.. Også kan man jo ikke bli sint heller, siden hun gjorde det for å gi meg gaver! Lurer på om hun virkelig trodde jeg spiste kongler og mark..... Det var litt kjedelig å komme fra jobb og finne stua full av sånt!

Får dere slike merkelige gaver fra kattene deres?

Skrevet

Hun hadde en periode i sommer da hun var ganske gavmild, men hun ga seg heldigvis etter at jeg nektet å slippe henne inn med en mus i munnen en gang (slapp henne inn når hun la den fra seg).

Hun hoppet altså inn stuevinduet, gikk over senga vår (grøss!), kom ut på stua, og la en stakkars halvdød flaggermus på gulvet. Tror nok det var en gave, ja.

Hun tok flaggermus minst en gang tidligere, og hun er ikke spesielt "human". Det stakkars dyret var fortsatt i live, og hun drev og lekte med den. Tygget litt på vingen, fant på noe annet, for så å komme løpende tilbake og løfte den opp når den flakset bortover bakken.

Flaggermus er jo fredet, så jeg satte ikke veldig pris på akkurat det. Det var antakeligvis en koloni i nærheten av huset (under taket, kanskje). Får se om den dukker opp til sommeren igjen.

Hun har nok utradert musebestanden her, for i en periode lå det et helt lass (ok, 6-7 stykker) med døde spissmus på baksiden av huset HVER DAG (vi ryddet dem vekk, hun kom med en ny "rasjon" - kanskje hun trodde vi spiste dem?), før det plutselig ikke dukket opp noen i det hele tatt lenger. Nå er det en måned siden siste mus, og enda en måned siden den før det. Mus er tydeligvis artige leker, ikke mat.

Nå skal hun få være innepus en god stund, så da blir det ihvertfall en god pause fra ulekre presanger og opprydning etter nattens blodbad...

Skrevet

Når vi hører et kontant klapp i katteluka og en løve (høres i hvert fall slik ut) som brøler på kjøkkenet, da er det bare å håpe at det som er slept inn er dødt. Slakteplassen er foran TV'n, og der spises fangsten. Problemet er at skapet TV'n står på er så lavt at katten ikke kommer under, men det gjør en mus.... :glare:

Heldigvis er det bare en av fem katter som har denne vanen, de andre ordner opp ute før de kommer inn.

Hunnkatter bærer bytte til ungene sine. De ser antageligvis på oss som noen stakkarslige vesener som ikke klarer å fange selv, evt sidestiller de oss med kattunger. Det pussigste jeg har opplevd er at jeg hadde en hunkatt, så tok vi til oss en eldre hankatt. Og hun fanget og bar til ham, oppførte seg som om han var ungen hennes. Og han syntes naturligvis det var helt fantastisk service - tenk å få levert levende mus foran snuta? ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...