Gå til innhold
Hundesonen.no

Om synet svikter


Guest Christine

Recommended Posts

Det har skjedd med meg engang. Jeg var ute og gikk morgentur med hunden, og plutselig mistet jeg synet og ble svimmel. La meg ned og etterhvert kom det tilbake.

Tror det skyldes lite blod i hjernen.(veldig usikker)

Snakket med schæsten om det (sykepleier) og mener hun sa det var problemmet. Var ikke så farlig.

Men ikke ta dette for et legeråd, er du bekymret ta kontakt med lege. Vil bare si at det har skjedd med meg og da var det ikke noe farlig.

Dette gjelder hvis det har skjedd 1-2 ganger og gått over fort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Har jo vært til syns test osv, så noe med synet er det ikke...

Det har skjedd før, og det er egentlig veldig ekkelt!

Sånn som nå(begynt å se ordentlig igjen nå) så bleknet det sakte men sikkert for, og jeg klarte ikke å se tingen rundt meg..Måtte konsentrere meg for å faktisk sette glasset på bordet, og ikke bare slippe det i bakken...

Fikk i meg et halvt eple, og litt drikke, og synet er iallefall bedre enn i sta..

Legen vil jeg ikke dra til. Dit drar jeg bare om det er krise..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Kan du værsåsnill dra til legen om det skjer en gang til?

Hvor mange ganger har det skjedd tidligere? Kan det ha vært fordi du for eksempel har spist litt lite den dagen eller noe sånt?

Jamen, jeg er ikke så glad i legen jeg! :)

Er ikke sikker på hvor mange ganger det har skjedd jeg..Men det er ofte jeg har blitt skikkeig svimmel, og alt har blekna for, bare for noen minutter...

Angående spisinga, så har du litt rett der :rolleyes:

Jea: Jeg kan ikke nummeret til de..Hehe, jeg gjør allt vanskelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei vennen!

Er du sikker på at du spiser regelmessig og får nok søvn? Er det sånn at det svartner for deg noen ganger, hvis du reiser deg litt brått opp? Du kan ha litt blodmangel. Du kan gå og ta en sånn blodprøve i fingern. Da trenger du ikke å snakke med legen i det hele tatt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg sliter en del med å få i meg mat og vann...Føler jeg må presse det i meg.

Og det er når jeg har vært i ganske hard aktivitet dette med synet skjer...

Ofte det svartner for meg om jeg reiser meg brått opp også ja..

Får ta en tur til legen da, om det fortsetter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det høres ut som du har jermangelanemi, og at du i tillegg da ikke får i deg så mye næring..

Jeg synes du skal gjøre som så mange andre her sier, å dra til legen.. Da kan du, hvis det er jernmangel, få jerntabletter! Og for all del, prøv å få i deg mat, og drikk masse vann. Leverpostei kan hjelpe hvis du har jernmangelanemi..

Bli bra igjen=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det skjedde meg en del før. Spesielt når jeg følte meg slapp, og tvingte meg på senter. Men da forsvant synet helt den ene gangen.

Det begynner at synet forsvinner sakte men sikkert, kan bli helt borte, lydene rundt meg forsterkes, og jeg føler meg svimmel. Har egentlig ikke tenkt noe mer over det, men føler meg litt dum for må stoppe opp, og vente til det kommer tilbake. jeg tror (uten å si noe sikkert) at jeg er nær ved å svime av.

Kan sies at jeg har/hadde jernmangel, spiste ikke mye (av næringsrik mar :ahappy: )

Men nå blir jeg bare veldig svimmel, lenge siden jeg har mistet synet sånn. Så da er det bare å stoppe opp, og vente, evt sette seg ned.

EDIT, har du jernmangel trenger man da ikke å dra til legen :kiss: jerntabletter får man på apoteket (i butikken?) og er vel ikke akkurat farlig om man får i seg for mye av det (ikke ta mer enn det står på boksen da)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
det skjedde meg en del før. Spesielt når jeg følte meg slapp, og tvingte meg på senter. Men da forsvant synet helt den ene gangen.

Det begynner at synet forsvinner sakte men sikkert, kan bli helt borte, lydene rundt meg forsterkes, og jeg føler meg svimmel. Har egentlig ikke tenkt noe mer over det, men føler meg litt dum for må stoppe opp, og vente til det kommer tilbake. jeg tror (uten å si noe sikkert) at jeg er nær ved å svime av.

Kan sies at jeg har/hadde jernmangel, spiste ikke mye (av næringsrik mar :) )

Men nå blir jeg bare veldig svimmel, lenge siden jeg har mistet synet sånn. Så da er det bare å stoppe opp, og vente, evt sette seg ned.

EDIT, har du jernmangel trenger man da ikke å dra til legen :) jerntabletter får man på apoteket (i butikken?) og er vel ikke akkurat farlig om man får i seg for mye av det (ikke ta mer enn det står på boksen da)

Sånn hadde jeg det en vending på NKK Hamar..Det var innmari ekkelt.. Alt jeg kunne gjøre var å sette meg neg og styrtdrikke.

Hmm..Kanskje jeg skal kjøpe sånne jerntabletter?! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...