Gå til innhold
Hundesonen.no

Om synet svikter


Guest Christine

Recommended Posts

Det har skjedd med meg engang. Jeg var ute og gikk morgentur med hunden, og plutselig mistet jeg synet og ble svimmel. La meg ned og etterhvert kom det tilbake.

Tror det skyldes lite blod i hjernen.(veldig usikker)

Snakket med schæsten om det (sykepleier) og mener hun sa det var problemmet. Var ikke så farlig.

Men ikke ta dette for et legeråd, er du bekymret ta kontakt med lege. Vil bare si at det har skjedd med meg og da var det ikke noe farlig.

Dette gjelder hvis det har skjedd 1-2 ganger og gått over fort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Har jo vært til syns test osv, så noe med synet er det ikke...

Det har skjedd før, og det er egentlig veldig ekkelt!

Sånn som nå(begynt å se ordentlig igjen nå) så bleknet det sakte men sikkert for, og jeg klarte ikke å se tingen rundt meg..Måtte konsentrere meg for å faktisk sette glasset på bordet, og ikke bare slippe det i bakken...

Fikk i meg et halvt eple, og litt drikke, og synet er iallefall bedre enn i sta..

Legen vil jeg ikke dra til. Dit drar jeg bare om det er krise..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Kan du værsåsnill dra til legen om det skjer en gang til?

Hvor mange ganger har det skjedd tidligere? Kan det ha vært fordi du for eksempel har spist litt lite den dagen eller noe sånt?

Jamen, jeg er ikke så glad i legen jeg! :)

Er ikke sikker på hvor mange ganger det har skjedd jeg..Men det er ofte jeg har blitt skikkeig svimmel, og alt har blekna for, bare for noen minutter...

Angående spisinga, så har du litt rett der :rolleyes:

Jea: Jeg kan ikke nummeret til de..Hehe, jeg gjør allt vanskelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei vennen!

Er du sikker på at du spiser regelmessig og får nok søvn? Er det sånn at det svartner for deg noen ganger, hvis du reiser deg litt brått opp? Du kan ha litt blodmangel. Du kan gå og ta en sånn blodprøve i fingern. Da trenger du ikke å snakke med legen i det hele tatt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg sliter en del med å få i meg mat og vann...Føler jeg må presse det i meg.

Og det er når jeg har vært i ganske hard aktivitet dette med synet skjer...

Ofte det svartner for meg om jeg reiser meg brått opp også ja..

Får ta en tur til legen da, om det fortsetter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det høres ut som du har jermangelanemi, og at du i tillegg da ikke får i deg så mye næring..

Jeg synes du skal gjøre som så mange andre her sier, å dra til legen.. Da kan du, hvis det er jernmangel, få jerntabletter! Og for all del, prøv å få i deg mat, og drikk masse vann. Leverpostei kan hjelpe hvis du har jernmangelanemi..

Bli bra igjen=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det skjedde meg en del før. Spesielt når jeg følte meg slapp, og tvingte meg på senter. Men da forsvant synet helt den ene gangen.

Det begynner at synet forsvinner sakte men sikkert, kan bli helt borte, lydene rundt meg forsterkes, og jeg føler meg svimmel. Har egentlig ikke tenkt noe mer over det, men føler meg litt dum for må stoppe opp, og vente til det kommer tilbake. jeg tror (uten å si noe sikkert) at jeg er nær ved å svime av.

Kan sies at jeg har/hadde jernmangel, spiste ikke mye (av næringsrik mar :ahappy: )

Men nå blir jeg bare veldig svimmel, lenge siden jeg har mistet synet sånn. Så da er det bare å stoppe opp, og vente, evt sette seg ned.

EDIT, har du jernmangel trenger man da ikke å dra til legen :kiss: jerntabletter får man på apoteket (i butikken?) og er vel ikke akkurat farlig om man får i seg for mye av det (ikke ta mer enn det står på boksen da)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
det skjedde meg en del før. Spesielt når jeg følte meg slapp, og tvingte meg på senter. Men da forsvant synet helt den ene gangen.

Det begynner at synet forsvinner sakte men sikkert, kan bli helt borte, lydene rundt meg forsterkes, og jeg føler meg svimmel. Har egentlig ikke tenkt noe mer over det, men føler meg litt dum for må stoppe opp, og vente til det kommer tilbake. jeg tror (uten å si noe sikkert) at jeg er nær ved å svime av.

Kan sies at jeg har/hadde jernmangel, spiste ikke mye (av næringsrik mar :) )

Men nå blir jeg bare veldig svimmel, lenge siden jeg har mistet synet sånn. Så da er det bare å stoppe opp, og vente, evt sette seg ned.

EDIT, har du jernmangel trenger man da ikke å dra til legen :) jerntabletter får man på apoteket (i butikken?) og er vel ikke akkurat farlig om man får i seg for mye av det (ikke ta mer enn det står på boksen da)

Sånn hadde jeg det en vending på NKK Hamar..Det var innmari ekkelt.. Alt jeg kunne gjøre var å sette meg neg og styrtdrikke.

Hmm..Kanskje jeg skal kjøpe sånne jerntabletter?! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...