Gå til innhold
Hundesonen.no

Om synet svikter


Guest Christine

Recommended Posts

Det har skjedd med meg engang. Jeg var ute og gikk morgentur med hunden, og plutselig mistet jeg synet og ble svimmel. La meg ned og etterhvert kom det tilbake.

Tror det skyldes lite blod i hjernen.(veldig usikker)

Snakket med schæsten om det (sykepleier) og mener hun sa det var problemmet. Var ikke så farlig.

Men ikke ta dette for et legeråd, er du bekymret ta kontakt med lege. Vil bare si at det har skjedd med meg og da var det ikke noe farlig.

Dette gjelder hvis det har skjedd 1-2 ganger og gått over fort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Har jo vært til syns test osv, så noe med synet er det ikke...

Det har skjedd før, og det er egentlig veldig ekkelt!

Sånn som nå(begynt å se ordentlig igjen nå) så bleknet det sakte men sikkert for, og jeg klarte ikke å se tingen rundt meg..Måtte konsentrere meg for å faktisk sette glasset på bordet, og ikke bare slippe det i bakken...

Fikk i meg et halvt eple, og litt drikke, og synet er iallefall bedre enn i sta..

Legen vil jeg ikke dra til. Dit drar jeg bare om det er krise..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Kan du værsåsnill dra til legen om det skjer en gang til?

Hvor mange ganger har det skjedd tidligere? Kan det ha vært fordi du for eksempel har spist litt lite den dagen eller noe sånt?

Jamen, jeg er ikke så glad i legen jeg! :)

Er ikke sikker på hvor mange ganger det har skjedd jeg..Men det er ofte jeg har blitt skikkeig svimmel, og alt har blekna for, bare for noen minutter...

Angående spisinga, så har du litt rett der :rolleyes:

Jea: Jeg kan ikke nummeret til de..Hehe, jeg gjør allt vanskelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei vennen!

Er du sikker på at du spiser regelmessig og får nok søvn? Er det sånn at det svartner for deg noen ganger, hvis du reiser deg litt brått opp? Du kan ha litt blodmangel. Du kan gå og ta en sånn blodprøve i fingern. Da trenger du ikke å snakke med legen i det hele tatt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg sliter en del med å få i meg mat og vann...Føler jeg må presse det i meg.

Og det er når jeg har vært i ganske hard aktivitet dette med synet skjer...

Ofte det svartner for meg om jeg reiser meg brått opp også ja..

Får ta en tur til legen da, om det fortsetter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det høres ut som du har jermangelanemi, og at du i tillegg da ikke får i deg så mye næring..

Jeg synes du skal gjøre som så mange andre her sier, å dra til legen.. Da kan du, hvis det er jernmangel, få jerntabletter! Og for all del, prøv å få i deg mat, og drikk masse vann. Leverpostei kan hjelpe hvis du har jernmangelanemi..

Bli bra igjen=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det skjedde meg en del før. Spesielt når jeg følte meg slapp, og tvingte meg på senter. Men da forsvant synet helt den ene gangen.

Det begynner at synet forsvinner sakte men sikkert, kan bli helt borte, lydene rundt meg forsterkes, og jeg føler meg svimmel. Har egentlig ikke tenkt noe mer over det, men føler meg litt dum for må stoppe opp, og vente til det kommer tilbake. jeg tror (uten å si noe sikkert) at jeg er nær ved å svime av.

Kan sies at jeg har/hadde jernmangel, spiste ikke mye (av næringsrik mar :ahappy: )

Men nå blir jeg bare veldig svimmel, lenge siden jeg har mistet synet sånn. Så da er det bare å stoppe opp, og vente, evt sette seg ned.

EDIT, har du jernmangel trenger man da ikke å dra til legen :kiss: jerntabletter får man på apoteket (i butikken?) og er vel ikke akkurat farlig om man får i seg for mye av det (ikke ta mer enn det står på boksen da)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
det skjedde meg en del før. Spesielt når jeg følte meg slapp, og tvingte meg på senter. Men da forsvant synet helt den ene gangen.

Det begynner at synet forsvinner sakte men sikkert, kan bli helt borte, lydene rundt meg forsterkes, og jeg føler meg svimmel. Har egentlig ikke tenkt noe mer over det, men føler meg litt dum for må stoppe opp, og vente til det kommer tilbake. jeg tror (uten å si noe sikkert) at jeg er nær ved å svime av.

Kan sies at jeg har/hadde jernmangel, spiste ikke mye (av næringsrik mar :) )

Men nå blir jeg bare veldig svimmel, lenge siden jeg har mistet synet sånn. Så da er det bare å stoppe opp, og vente, evt sette seg ned.

EDIT, har du jernmangel trenger man da ikke å dra til legen :) jerntabletter får man på apoteket (i butikken?) og er vel ikke akkurat farlig om man får i seg for mye av det (ikke ta mer enn det står på boksen da)

Sånn hadde jeg det en vending på NKK Hamar..Det var innmari ekkelt.. Alt jeg kunne gjøre var å sette meg neg og styrtdrikke.

Hmm..Kanskje jeg skal kjøpe sånne jerntabletter?! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...