Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor bruker du ikke bilbelte?


tuppetroll

Recommended Posts

Nå som det er denne kampanjen for å komme med ide til reklamefilm for økt bilbeltebruk blir jeg nysgjerrig - dere som ikke bruker bilbelte (det er garantert noen her som ikke bruker), hvorfor lar dere være?

Vær snill å ikke kritiser de som ikke bruker bilbelte, slik at det er mulig å få svar fra også dem som er redd for kritikken på det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg vet egentlig ikke...Vet jo at jeg bør ha det på, men..Det handler om latskap..

Ja, jeg vet jeg kan risikere livet!

Hoho, syns "Bruk bilbelte" låten var litt fancy jeg! :)

Edit: I fare for å bli misforstått så bruker jeg ikke bilbelte på korte turer,..På lengre turer(over 20 min) så bruker jeg belte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker alltid bilbelte nå (spesiellt når jeg kjører selv :)) men i veldig mange år så "glemte" jeg det hele tiden. Grunnen til dette var at jeg følte det ubehagelig å ha det på. Jeg syntes alltid at det knagde mot kravebeinet mitt på en måte. Hvis jeg overhodet tok det på så hadde jeg begge armene over beltet slik at det ikke ble så ubehagelig og klaustrofobisk. Slik har jeg vært siden jeg var ganske så liten (så lenge jeg kan huske) og jeg husker tilfeller hvor mamma og pappa stoppet på bussholdeplasser og ga meg huden full for å ha sneket det av meg hehe

Når jeg kjører bil selv føler jeg meg naken uten å ha det på, og nå når jeg sitter på så tolererer jeg det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som barn syns jeg det var litt ubehagelig å ha det på fordi jeg var for liten for beltet og det gnagde å ha det på.

Nå er det en refleks. Jeg klarer ikke å sitte i en bil som er i fart uten å ha på belte, jeg kjenner instinktivt at det er noe som er veldig galt med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker alltid bilbelte.. Jeg har hatt nok førstehjelp og fare med kjøring- undervisning til å vite at det er livsviktig, det redder liv hver dag. Et eks.. En person på hundre kg veier 3000 kg hvis man kræsjer bare i 30 km i timen.. 10 000 kg hvis man kræsjer i åtti.. Derfor er det viktig at ALLE i bilen har belte på, for du dreper ikke bare deg selv, men kan faktisk drepe resten av passasjerene og om man ikke har belte. Ikke noe kritikk av de som ikke bruker bilbelte i det hele tatt, jeg skjønner at det er ubehagelig, og jeg skjønner at det er lett å glemme.. Men allikevel, det er ikke verdt det! En liten periode trodde jeg at jeg var "tøff" uten belte, men jeg kom heldigvis til fornuft:p Jeg kunne fortsatt hele kvelden, men skal ikke det:p Alt jeg prøver å si er, vær så snill å bruke bilbelte, det er ikke bare ditt eget liv du kan redde, men også andres liv. (P.s. man kan like gjerne kræsje på korte turer som lange)

P.P.S: Jeg BEKLAGER at jeg går litt OT, men kan ikke høre på dette temaet uten å engasjere meg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker alltid bilbelte.

Og sitter noen på med meg uten så bråbremser jeg en gang også plutselig har dem det på dem også :Laugh: Det anbefales! Er meget effektivt spesiellt om dem driver å teller små penger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tilhører nok den kategorien som er litt sløv med bilbeltebruken. Men jeg prøver å være flink å bruke det i privatbilen min i det minste. Ble sløv med å bruke det etter at jeg hadde et ekstremt ubehagelig belte i en av bilene mine (det gikk tvers over halsen på meg, og var ikke mulig å få satt lavere). I tillegg har jeg klaustrofobi, og får litt "noia" av å sitte fast i setet enkelte ganger...

I jobb bilen bruker jeg belte kun på ekstremt glatt føre, da det er ufattelig tungvint å sprette ut og inn av bil om man skal kople det av og på hele tiden. Garantert latskap, men arbeidkomfort har nok gått foran sikkerhet der. Akkurat den biten har politiet tydligvis forståelse for, og jeg har aldri fått tilsnakk for å ikke bruke det de gangene jeg har blitt stoppet.

Eneste jeg er ekstremt nøye på, er å bruke bilbelte om det er barn i bilen. Mine dårlige vaner skal ikke overføres til barn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var sløv på korte strekninger, under 5 minutter tidligere, men etter at jeg kræsjet selv så bruker jeg alltitd bilbete og stiller hodestøtten slik den skal være(hodestøtten er fakstisk veldig viktig hvis man kræsjer). Ingen, og da mener jeg ingen, får sitte på meg uten bilbelte når jeg kjører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig flink på å bruke bilbelte når jeg selv kjører eller når jeg sitter på i privatbil...

MEN av en eller annen underlig grunn så bruker jeg ikke når jeg tar taxi!? Og av alle de bilturene jeg tar, så er det de i taxien som er mest hasardiøse og de som kjører mest gris.... så om noen kan forklare denne logikken for meg så hadde jeg blitt takknemmlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare komme med et tips her: dere som har airbags, bruk belte! Airbags`en har en utrolig kraft når den blir utløst. Med et 6volts batt. så utløste brannv. en airbags, og den fløy over 100m. Så hva skjer da på 12volts batt?Så de som får "puta" mitt i fleisen kan få så store skader at det er livstruende. det hender også at de som bruker belte også har fått brannskader i møte med "puta". I en hastighet på 50km. Og det er som regel i tettebebyggelsen at ulykkene skjer, og det er der bilbeltebruken slurves mest med. Så vær flinke til å bruk belte nå. Jeg skal nå på jobb, og jeg er ambulansesjåfør. Aner aldri hva som venter meg på vakt. Men bruk belte dere da! :) altså alle her med og uten airbags. Aner ikke hvor mange ganger jeg har vært hos fam. og fortalt dem om hva som har skjedd med deres fam.medl. Heller ta på dere belte som tar ca 10-15 sek. og kom fra det med livet i behold enn å ikke komme lengre. SKREMT NÅ? Fint

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjent utrolig mange som har biltt skadet eller dødd i ulykker med bil (det er skumelt hvor mange faktisk...) Men alikevell er det ofte jeg ikke bruker belte i bilen. Det er nesten som om jeg må teste hvor grensen går mellom liv og død(litt dramatisk men...) I tilfelle det er baren med i bilen bruker jeg alltid belte for å gå forann med et godt eksempel, men ellers er det skjeldent jeg bruker belte. Dumt gjort, men sånn er det nå bare...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg er egentlig ganske sikker på diverse ting..Har gjort mye skummelt osv opp igjennom åra, fordi jeg tenker alltid: " Sjansen for at noe hender meg er lik null"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være helt ærlig, bruker jeg bilbelte fordi at jeg ikke har råd til å betale 750kr i bot bare for å være lat..

Hvis jeg overhodet tok det på så hadde jeg begge armene over beltet slik at det ikke ble så ubehagelig og klaustrofobisk. Slik har jeg vært siden jeg var ganske så liten (så lenge jeg kan huske) og jeg husker tilfeller hvor mamma og pappa stoppet på bussholdeplasser og ga meg huden full for å ha sneket det av meg hehe

Det der gjorde datteren min og, helt til ei røy fant ut at hun skulle skyndte seg ut fra bensinstasjonen, og jeg ikke rakk å stoppe.. Datteren min - som hadde på seg beltet over magen men ikke over skulderen - smalt i nakkestøtta mi så det sang etter.. Etter det har hun vært veldig flink til å ta på seg beltet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet egentlig ikke...Vet jo at jeg bør ha det på, men..Det handler om latskap..

Ja, jeg vet jeg kan risikere livet!

Hoho, syns "Bruk bilbelte" låten var litt fancy jeg! :hug:

Edit: I fare for å bli misforstått så bruker jeg ikke bilbelte på korte turer,..På lengre turer(over 20 min) så bruker jeg belte ;)

Hvor finnes den? :kiss:

Bruker nesten alltid.. Noen ganger orker jeg abre ikke :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker alltid bilbelte. Det føles bare helt feil å ikke gjøre det. Har blitt en vane som er en del av det å sette seg inn i bilen for å komme seg dit en skal. De gangene jeg av en eller annen grunn har glemt det, tenker jeg med en gang at det noe jeg ikke har husket å gjøre, og så tar jeg på meg bilbelte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...