Gå til innhold
Hundesonen.no

Når passer det egentlig å få seg hund?


SaraS

Recommended Posts

Forsåvidt enig med deg Heidi.. Men forsåvidt. Man blir skilt, man mister jobben, man blir syk. Livet er uforutsigbart. Og så lenge du er KLAR over hva du må ofre for hunden, så synes ikke jeg det er ille å binde seg tidlig. Man kan studere i utlandet med hund, mange som har hund i både England, Danmark og USA. Litt mer styr, men det går. Jeg har skøvet fra meg utenlandsstudiedrømmen, men kan ta et semester ute nå og da med familie som maser og maser om å få låne lille tass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge denne tråden passer det aldri å få hund, ser jeg.. Merkelig, for det eneste som har vært forholdsvis konstant siden jeg var 18, ung og dum, er hundeholdet.. Det har ikke føltes som om jeg har ofra noe heller, egentlig :ahappy:

For min del, så var jeg 18 når jeg fikk min første hund. Han var med når jeg etablerte familie, han var der når jeg ble skilt, han var der når jeg ble syk, han var der når inntekten min gikk ned med en tredjedel.. Og nå har jeg 2 hunder, og det funker fordi jeg vil det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men tror ikke alltid det er så veldig dumt å få hund når man er ung og har masse energi til å trene hund heller da..!

Helt klart et poeng synes jeg...

Ifølge denne tråden passer det aldri å få hund, ser jeg.. Merkelig, for det eneste som har vært forholdsvis konstant siden jeg var 18, ung og dum, er hundeholdet.. Det har ikke føltes som om jeg har ofra noe heller, egentlig :ahappy:

For min del, så var jeg 18 når jeg fikk min første hund. Han var med når jeg etablerte familie, han var der når jeg ble skilt, han var der når jeg ble syk, han var der når inntekten min gikk ned med en tredjedel.. Og nå har jeg 2 hunder, og det funker fordi jeg vil det..

Igjen, et godt poeng... innstilling har alt å si...

Hos meg og, er det kun hundehold som har vært konstant. Samboere har flyttet inn og ut, jeg har byttet jobber, flyttet osv, men hunden har alltid vært med. Hund er min store hobby og har etter hvert blitt en livsstil, og jeg kunne aldri valgt bort hunden for "drømme-jobben" eller noe annet. Har man den rette innstillinga og sterk nok ønske om det, er ikke hund noen hindring.

Jeg er alene med hunden, har full jobb (hundevennlig arbeidsgiver så hunden er av og til med), men også familie som mer enn gjerne "låner" hunden når jeg har behov for litt avlastning.

Er ikke livet meningsløst uten hund da...? logik.png

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var det vet du :ahappy:

Jeg vil nok vente en stund, se hvordan det går med barnevernsped-utdanning (eller hva jeg bestemmer meg for å studere) og slik før jeg bestemmer meg.

Jeg har det jo ikke såå travelt, vi får jo ny valp i familien snart uansett!

Ps GLEDER meg til du får ny valp mamma!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det kommer an på personen når det passer med hund. Noen synes det å få hund i studietiden er det beste, mens noen vil vente til etterpå for å få hund. Når man selv føler seg klar for å ta på seg ansvaret det innebærer med hund, da er det den beste tidspunktet å få hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vokst opp med hunder hjemme. Vi hadde 3 flotte shæfere. Har savnet hund siden jeg flyttet. Men for meg har det vært viktig å vente til jeg var ferdig med å flytte på kryss og tvers. Men dette må jo være opp til hver enkelt.

mener at en hund må kunne klare å være hjemme en hel arbeidsdag, jeg da. Selv om det er kjempe fint om de slipper. Selv er jeg i den heldige situasjonen at jeg studerer. Og har MYE tid til hund. Selv om jeg har spedbarn så er det mye rom for hunden allikevel.

Så egentlig det jeg ville si, er at jeg tror hver enkelt må følge magefølsen der

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...