Når passer det egentlig å få seg hund?

[SaraS]

Hei alle sammen, jeg er ny her. Dette virker som et kjempefint forum! Jeg pleide å være mye på Canis før, men det dabbet liksom av..

Nok om det. Grunnen til at jeg skriver nå er at jeg lurer så veldig på NÅR det egentlig passer å få seg hund? Jeg har ønsket meg en Parson terrier i årevis, men finner liksom ikke et bra tidspunkt for å skaffe hund. Kommer det noen gang til å passe?

Jeg er 25, har jobbet en del, men nå er jeg tilbake på skolebenken.

Det gjør nesten litt vondt å være så hundeinteressert og ikke ha hund selv. Moren min har hund så jeg liker å være mye der. Jeg elsker hundeutstillinger og andre hundeaktiviteter.

Passer kanskje bedre å ha hund når man jobber? Jeg har mer fritid nå som jeg går på skole, men økonomien er jo ikke den aller beste.

Nei, det virker som om det aldri kommer til å passe 100%

Det verker i kroppen etter hund å trene, leke og kose med! (vet at det er mye arbeid også altså)

[Symra&Pippin]

Si at det ikke passer når man går på skole, folkens. Sara skal passe Pippin!

[ida]

Kjære Sara!

Da jeg var på din alder, eller litt yngre sluttet jeg på studier og jobber, fordi bikkja ble for mye alene. Jeg levde et lite framtidsretta liv i flere år og kunne helt sikkert vært mer fornuftig, tjent mer penger, fått utdannelse som ung og barnløs og fremdeles hatt et forsvarlig hundehold, men klarte bare ikke å la hunden være alene i åtte - ti timer dag etter dag!

Uansett tror jeg det er lurt å være sikker på at man har den tiden og det overskuddet som trengs, så man ikke riskikerer å få en hund som bor i bur som et marsvin, fordi man kanskje egentlig burde hatt et. Marsvin, altså!

Kos deg med Pippin så lenge!

[:)Kine]

Det handler jo om prioriteringer. Jeg er bare 18 år, og bor sammen med samboeren min på 21. Jeg kom fram til at det bare passet best for oss å få valp nå. Vi bor like ved skolen, og her er hunden hjemme alene ca. 3-4 timer i hver dag.

Når vi går ut i jobb kommer det til å bli mye lengre dager enn det vi har nå, og jeg tviler på at vi hadde hatt hverken tida eller kreftene til å ha en valp da. Og etterhvert, når ting hadde begynt å roe seg ned vil jeg jo ha barn, og da er det ihvertfall ikke snakk om å ha valp! Så for meg så var det enten å få meg hund nå, eller vente 20 år, og så lenge klarer jeg bare ikke vente! Jeg har alltid bodd med hund i huset, og var veldig klar over hvor mye jobb det var.

Vi kunne jo selvfølgelig hatt bedre råd, men ting går greit sånn som det er. Vi har i tillegg en katt, og begge disse får Eukanuba-fòr og en regelmessig tur til veterinæren. Hvis jeg hadde hatt så dårlig råd at dyra ikke hadde hatt det bra vill jeg aldri fått meg det. Det er jo bare snakk om å spare litt penger på forhånd, og ofre et par klesplagg i uka. Og hvis det ikke holder, så kan du jo alltids skaffe deg en helgejobb.

[SaraS]

Ja det er fornuftig å vente, og det gjør jeg nok uansett. Av og til må jeg bare få høre det!

OG det er helt sant, jeg har pippin å kose meg med så lenge! Dessuten får moren min seg en hund til i løpet av våren, så jeg har jo hunder i livet mitt.

Jeg går også turer med en boxwailer og en dalmatiner. Nei dere har rett, her skal det ventes. Av og til skulle jeg ønske at Tilda og Bajas(pusene mine) hadde lyst til å bli med på turer også. hihi..

[Yngvil]

Hvis det å ikke jobbe og ikke gå på studier klassifiseres som perfekt timing, så kommer de aller fleste aldri dit. Jeg har ingen problemer med å forlate min hund på morgenen og komme igjen på ettermiddagen når jeg er ferdig med skolen. Han står ikke i bur og er nok mer aktiv enn de fleste andre hunder når alt kommer til alt, alikevel!

Når jeg er hjemme, derimot, prioriteres hunden!

Dersom du har lyst på hund, kan betale utgiftene som følger med og er villig til å prioritere hund fremfor det meste om nødvendig, så kjør på, sier jeg ;-)

[SaraS]

...Jeg liker svarene fra dere også Yngvil og Kine! Dere gir meg håp om at det går ann å få seg hund før man er gammel og rik. Jeg vil helst ikke gå gjennom hele livet og ALDRI finne et tidspunkt som passer. Jeg har to katter som aldri har manglet noe som helst (skjønner at det ikke helt kan sammenlignes, siden katter er mer selvstendige, men alikevel..)

[Silje]

Tidsmessig syns jeg studenttiden er ypperlig til å ha hund. Jeg er selv 25 år og er student. Jeg har nå fått min tredje hund som bor her i huset og har tatt meg "mammapermisjon" fra forelesninger.

Jeg har kun ca 4 timer til dagen, og har fri hver fredag. Noe slikt kan ikke hvilken som helst jobb måle seg med. Men økonomisk er jo ikke studenttilværelsen så bra. Men så lenge man prioriterer hunden, og ikke festing og andre "gleder" så går det mer enn godt. (nå har jeg hjelp av samboer med fin inntekt da)

Men i bunn og grunn tror jeg nok at alt kommer ned til prioriteringer.... Man kan ikke lengre være så fri som før, og man kan ikke unne seg alt som før. Er man villig til det, så er det greit

[ida]

Ok. Jeg får vel føye på litt. Jeg har jo hund nå også minst tjue år senere.... og har igrunnen hatt det hele tiden, med studier, full jobb og unger og innimellom alt på en gang! Helt enig i at den beste tiden sånn tidsmessig var i studietiden (da jeg endelig begynte på noe vettugt) og ikke minst da jeg var hjemme med bebiser!

Det er klart at det passer å få hund. Man må jo bare være innstilt på å ta det ansvaret som til enhver tid kreves og gi avkall på goder, man ikke tenkte over at man hadde. (Som å stikke bort til den allergiske venninna på kaffebesøk, eller bli liggende under dyna når nurket melder sine behov klokka fire om morran og det er tjue minus.)

Jeg har vel innsett at så lenge jeg kan gå, vil jeg ha hund, men noen ganger skjønner jeg ikke helt hvorfor...

[Aya]

Jeg synes studietiden er ypperlig tid å få seg hund på, ja kanskje den aller beste. Du har, på de fleste studier, ikke obligatorisk oppmøte alle dager. Du kan henge med i studiet også hjemmefra, og det er jo perfekt når det er en liten, firbeint krabat eller to i huset. Økonomisk- tja. Men det går ann å få en helgejobb, to helger i mnd og en kveld i uka gir en lønn på ca 4000 i mnd, og med stipendet på 6000 så har man 10. Hvis du prioriterer litt vettugt, kanskje ikke MÅ ha bil, men heller ta buss og tog, ikke fester hver helg eller shopper bort studielånet med en gang, ja da er studietiden helt perfekt som hundeeier.

[JailyTina]

Jeg har vel ikke vært student i den vanlige forstand av ordet siden jeg tok yrkesretta fag på vgs og gikk rett over i læretid etter på. Men jeg vurderte også det der frem og tilbake. "Skal jeg få hund nå eller skal jeg vente til ting er litt mer sikre" Vel, nå sitter jeg her da med en schæfer gutt, da, så hva jeg valgte sier vel seg selv..

Sannsynligvis vil veldig mange kalle valget mitt uansvarlig. Jeg fikk hund kun 3 måneder før læretida mi var ferdig og uten at jeg hadde noen ny jobb å gå til etter endt læretid. Joda, jeg har en samboer som på den tida jobbet, men han tjente ikke allverdens og ble dessuten sykemeldt like før sommeren. (Ikke akkurat noe som gjør en rik) Men det ordnet seg! Jeg var 100% innstilt på at jeg skulle ha hund nå.. Og ikke om 5-10år.. Og det ordna seg! Jeg gikk 6måneder uten jobb og inntekt, men vi kom oss gjennom det å. Hadde alltid et lite "lager" i tilfelle gutten måtte til veterinær, sørget for å ha spart opp nok til å betale foret hans og alt sånt..

Jeg har ikke angret et sekund på at jeg ikke venta med hund. Men jeg valgte jo voksen hund og ikke valp. I tillegg var jeg sinnsykt heldig med at gutten kunne være aleine hjemme en hel arbeidsdag uten å gjøre annet enn å sovne på sofaen..

[Djervekvinnen]

Jeg syns også studietid er et greit tidspunkt å få seg hund fordi da har man oftere fri og kan være mer fleksibel enn jobb. Da har man også tid på å trene og forberede hunden på en hverdag når du får deg jobb. Det kommer også an på hvilken jobb man har. Jobber man skift eller deltid osv. passer det da også å få hund. Det er ikke et problem få hund når man jobber, men har følelsen at det krever mer.

Og så må du se litt på hva dere gjør i fritiden. Bruker dere mye tid på andre ting, venner, fest osv osv. Dette vil det bli en stopper for når dere får hund, og hunden vil ta mye tid. Og så blir man bundet endel, så det er ikke sikkert det blir like enkelt med å reise til syden feks. Så er man glad i å reise mye, burde man tenke litt på det. Ihvertfall vite sikkert at man har folk som kan passe hunden.

Hund er en livsttil, og man ofrer litt for det. Men det er en glede å ha en hund, og jeg er sikker på at når tiden er inne å få hund, så vet du det inni deg og føler det. Er du i tvil, så vent heller litt.

[Anders]

Jag håller nog med de flesta här inne. Jag tror att studenttiden är en bra tid skaffa sig en valp på. Just pga att tiden är så flexibel. Du kan anpassa tiden väldigt mycket efter dina och valpens behov. Jag är själv student och har skaffat valp. Tycker det känns bra att kunna vara hemma så mycket med hunden nu när den är valp. Sen skriver du att man har dålig ekonomi och det stämmer ju. Man får helt enkelt dra in på andra områden om man nu vill skaffa sig hund. Jag letade fram det billigaste telefon och internet-abbonemanget och ändrade till det. Jag har inte varit ute å festat sen jag fick valpen så där sparar man också in en hel del pengar. Man hittar många områden där man kan spara om man tittar lite på sina utgifter.

Sen hinner hunden växa upp och bli några år innan man får jobb och troligtvis måste lämna den ensam många timmar/dag.

Den perfekta tidspunkten att skaffa sig hund finns nog inte, det finns alltid nåt som man kan peka på som dåligt. Man får nog helt enkelt känna efter själv när man tycker att det känns som en passande tidpunkt.

För en del kanske det aldrig blir en bra tidpunkt och då är det väl bättre att inte skaffa hund. Både för hunden som slipper vara ensam eller understimulerad och även för dig själv som slipper gå runt med ett konstant dåligt samvete.

Men om du bara känner efter inom dig så ska du se att du egentligen "vet" svaret på din fråga om det passar att skaffa hund nu eller inte.

[Marthe]

Jeg er selv student og føler jeg har masse tid til hundene. Jeg flyttet ut i høst, har to hunder og venter valp. Dette høres kanskje ut som et kaos. Men det går kjempe fint. Emilie ( på sonen ) er ei snill sjel som passer begge hundene for meg når jeg er på skolen (den lengste dagen er jeg vekke fra 07:30 -16:00). Hundene mine kunne fint vært hjemme alene den tiden, men så lenge Emilie kan ha de med seg på jobb, så takker jeg selvfølgelig ja til det. Jeg ville nok ikke fått meg valp, hvis jeg hadde lange dager på skolen.

Jeg fikk Tassa i romjulen når hun var valp. Jeg var hjemme med henne 1 uke, så måtte hun være alene fra ca 09:00- 14:00. Det er bare 5 timer, men hun brukte mange måneder på å bli husren. Så hvis du ønsker valp, så ville jeg i hvert fall hatt noen som kan lufte den midt på dagen, evt ha dagmamma de første månedene.

Økonomisk synes jeg det går veldig fint. Har fint rå til et bra hundefòr, veterinær osv. Som student så har man jo ikke alltid penger. Så jeg har en reserve konto (med ca 7-8000) i tilfelle det skulle skje noe.

Slik som jeg ser det så passer det vel egentlig aldri å få hund. Enten så er man student, arbeider mye, gravid, har barn osv osv. Man kan hele tiden finne grunner for at man ikke bør ha hund. Men det er kun snakk om prioritere så klarer man som regel det man vil

[Turnip]

Det er vel aldri et svar når det konkret passer å skaffe seg en hund. Jeg og samboeren min har pratet mye om det å skaffe oss hund, og jeg var forberedt på at han ikke kom til å trå til så mye, ikke økonomisk og ikke med trening hjelp. Men jeg var innstilt på at jeg skulle gi den valpen alt. Jeg jobber 8 timer hver dag, men jeg har hundelufter som kommer og har han ute sammen andre hunder i 3 timer midt på dagen, jeg har 1 hest og 5 katter i tilegg til Mike, men når jeg kommer hjem fra jobb, så er det tid for å drive med hunden, da trener vi og går turer og koser og steller. jeg står også opp 2 timer før om morgningen, så Mike får seg en skikkelig tur og får litt tid sammen før jeg drar på jobb. Jeg har klart alt økonomisk og har masse tid til han, i begynnelsen så var han selvfølgelig med meg på jobb i et par måneder, så hadde vi sommerferie sammen, så begynte jeg med hundelufter på dag tid når jeg var på jobb.

Alt går så lenge man har den rette instillingen, og vet hvor tidkrevende det er å ha en hund.

Silje

[Kristina]

Har du lyst, tid, ork og penger så kjör på!

[akela]

Sier som Yngvil: Jeg har heller ikke noe problemer med å ha en normal arbeidsdag, heldigvis på en arbeidsplass som ligger rett ved der jeg bor, og ha hund. De får sine 2-3 timer tur hver eneste kveld, og helgene er "hellige" og hundske. Jeg har lang ferie, jobber aldri helg, og kan ha med hundene til mange av vennene, heldigvis. Der det er hundeforbud pga allergi, så gjør vi det faktisk ofte slik at vi går tur med hundene ute først... og så ligger de i bilen.

Er man villig til å ta de "ofrene", og dessuten ha muligheten for avlastning/kennel når det er for travle tider, så bør det være greit - uansett.

For hvem vil ellers sitte med tid til å ha hund?

De mest misunnelsesverdige er dem som kan få ha med hund på jobben, noe som later til å bli vanskeligere og vanskeligere, dessverre. En sur sjef, så kan løpet være kjørt, eller en sur kollega som brått blir "allergisk"... Kanskje man burde lage sin egen arbeidsplass? Husker en reportasje fra et eller annet nettfirma, a la Yahoo; der kunne arbeidstakerne nærmest bo fast MED hund - der var det hundegrinder og uteområder og en liten kino og restauranter og greier og greier.

Jeg kjenner ingen som er rike nok til ikke å jobbe...

Jeg kjenner de som er hjemmeværende med barn i perioder, men det er da ingen dans på roser. En som er hjemme med små barn eller jobber deltid men som har flere barn og fulltidsarbeidende mann (kone, må man vel også si, i likestillingens navn, selv om realiteten vel er at det er suverent flest kvinner som jobber deltid), har vel heller ikke så overdrevent mye tid til overs for å ta seg av hunden - kanskje tvert om. Joda, de er hjemme, men ofte bare "er" hunden der.

Jeg kjenner noen som er trygdet, og da blir problemet gjerne økonomi - at de ikke har råd til å gjøre det de synes de burde med hunden, de har ikke råd til kurs, til å utrede atferdsproblemer, fikse tenner som er dårlige, whatever.

Nei, kjør i vei, men gjør det realistisk: Finn deg en ikke altfor stor hund, som er grei å ha med rundt, som du kan ha med deg "overalt" i den grad det er mulig, og som du kjøper hos en god oppdretter med sunne, mentalt stabile linjer og som du gir en god start, så den virkelig kan taues med der du er. Har du noen som KAN hjelpe deg i blant, slik du hjelper andre nå, så kommer du deg gjennom kneiker med mer å gjøre. Og så blir det litt mindre festing, da... du kan ikke komme hjem fra studier, lufte litt, og så ut igjen alene - det er DET som gjerne blir der du taper.

Ellers må du jo nærmest vente til du enten blir pensjonist ELLER rentenist...

[Minadachs]

Jeg synes det er en god idè å skaffe seg en valp i sommerferien, for da har man ca. 8 uker med kos til hunden. Og da vender hunden seg til deg, og du er hjemme med den de første ukene den er ganske sårbar.

Jeg liker også idèen om skaffe seg en valp vinter/vår sesongen. Man har kanskje ikke samme muligheten med å være hjemme sammen med valpen når den trenger det mest, men tenk i sommerferien, da har du en hund å gå litt lengere turer med, og du har en hund du kan begynne å sosialisere og drive litt mer med..

Smak og behag

[Mud]

Planen min var 4 ukers ferie når Lyradillen kom, men så endret jobbsituasjonen seg brått og en mulighet jeg ikke kunne si nei til åpnet seg og vips så¨ble det bare en uke ferie. Nå i ettertid er jeg kjempeglad for det faktisk fordi jeg får så mye gratis sosialisering og miljøtrening ved å ha henne med på jobben hver dag. Speisellt nå som jobben min stort sett består av å kjøre rundt å samle inn priser hos konkurenter etc, jeg passer alltid på å kjøre egen bil og å ta henne med ut å trene litt kontakt og lek hvor enn jeg stopper. I dag har hun vært 4 steder på alnabru og i sandvika

[jaktlykke]

Har man et sterkt nok ønske om noe så er det rart med det hvordan man klarer å få ting til! Det å skaffe hund eller få barn er noe som i dagens travle samfunn aldri helt synes å finnes den perfekte tiden for - det er jo alltid noe man er på vei til - men brått har man tatt en avgjørelse og barnet/valpen er der. Og da fungerer det stort sett veldig bra - man finner stort sett alltid en god løsning! Man kutter litt der og føyer til litt der og så har man både tid og overskuddet som trengs.

Lykke til!

[Guest Snusmumrikk]

Jeg tror på mange måter (som de fleste andre her) at studenttiden er ganske bra å få hund. Nå går jeg et litt spesielt studie akkurat nå med masse turer, så da går det ikke å ha hund, men de fleste studier har få forelesninger hver dag, og enda færre obligatoriske. Men å finne et sted å bo med hund er tydeligvis værre... Jeg har planer til neste år når jeg studerer et "vanelig" studie og så snart jeg finner et sted å bo hvor jeg kan ha hund. Det økonomiske ordner seg, en reservekasse på noen tusen i tilfelle uventa vet utgifter o.l. satt av til kun hund, og et par øl mindre ute på byn, så er ikke det noe problem. Rart hvordan studenter har råd til å betale 50-60 kroner halvliter gange mange, men ikke for og vaksiner til en hund?? Her er det bare snakk om prioriteringer. Livet blir jo aldri perfekt tilpassa å få hund. Hunden og hundeinteressen vil alltid komme i tillegg til jobb, studier og/eller familie osv.

[magicka]

I følge enkelte meninger her inne passer det ikke å få hund så lenge man har jobb. Og uten jobb har man ingen penger, altså ingen hund, altså aldri... <_<

Nei seriøst, det passer når man er vel etablert i passe stor bolig, har trygg og fast jobb, og man kan ta ut en lengre ferie, og så evt. ta med valp på jobb.

[Symra&Pippin]

Enig Magica. Når man er student er livet så uforutsigbart, både når det gjelder økonomi, bolig og livssituasjon ellers. Ting skifter fort, plutselig dukker det opp muligheter du ikke kan slå til på fordi du har hund, alt fra kafébesøk med en spennende person til studier i utlandet... Jeg er nok litt tilhenger av at man har dørene så åpne som mulig før man blir etablert, man blir tidlig nok bundet av tusen ting. Når man først sitter fast i huslån, fast jobb og denslags, kan man like godt skaffe seg hund også, for å si det sånn.

[SaraS]

HAHA! jeg skal vente til jeg er 50 med å få hund ( OG barn) for da passer det best økonomisk og livssituasjonsmessig. Nei da, jeg skjønner jo hva dere mener.

Men tror ikke alltid det er så veldig dumt å få hund når man er ung og har masse energi til å trene hund heller da..!

[:)Kine]

Livet er jo uforutsigbart hele veien. Det dukker alltid opp nye muligheter. Det er jo hva du velger å gjøre med mulighetene som har noe å si. Hvis du ønsker deg hund såpass at du er villig til å gi opp disse kafèbesøkene, og studiene i utlandet, så er dte jo ikke noe problem.

Jeg kommer fra en hundevant familie, og moren min har selv hund, så før vi fikk Boris avtalte jeg med moren min om at hun kunne passe han i eksamenstid eller over en feriehelg hvis vi ville. Det er jo en kjempegrei ordning!