Gå til innhold
Hundesonen.no

Infame lille basenji


TonjeM

Recommended Posts

Vår lille basenji er jo egentlig en aldeles forferdelig hund, angstagressiv, sær, tåler ikke dårlig vær etc. Allikevel er hun den morsomste hunden vi noensinne har hatt, latteren sitter løst rundt henne. Bare det å komme hjem til en jodlende basenji er slik at man har ledd godt innen man en gang har kommet inn over dørterskelen.

Vår basenji er veldig "ur", og det preger jo tilværelsen veldig. Hun klarer feks ikke å bli kjent med nye mennesker eller hunder. De hun kjente som valp er "venner for livet", mens alt og alle ellers betraktes med stor skepsis og mistenksomhet - og knurr/snerr hvis de skulle finne på noe så fælt som å legge deres klamme hender på hennes lekre lille røde kropp (les: klappe henne). Hun tror tilsynelatende at alle er ute etter å spise henne (for så deilig er hun!). Har vi besøk så "pakker vi henne bort" hvis besøket ikke er slik at de helt overser henne og ikke er interessert i henne. Hun blir engstelig hvis folk viser for mye interesse, mens folk som ikke bryr seg er helt greit.

Så da sønnen avsluttet sine studier i England, og flyttet hjem sammen med engelsk kjæreste - da lurte vi litt på hvordan det skulle gå med lille basenji og nytt menneske i familien. Både sønn og kjæreste bor sammen med oss, (det er ikke alltid så lett å få jobb som man skal ha det til!) så vi er 4 mennesker og 2 hunder i en 60 kvm leilighet til hverdags - og det er trangt!

Den engelske kjæresten (hun høres ut som en ting, men er altså en aldeles flott jente!) er ikke hundevant i det hele tatt, har aldri vært borti hund - men er veldig flink til å ta i mot beskjeder. Så det har gått aldeles fortreffelig med henne og krakilske lille basenji. Kjæresten har fått beskjed om å overse lille basenji og det har hun gjort. Og lille basenji har akseptert et menneske til i familien. Selvfølgelig er kjæresten ikke på "lik linje" som oss andre, men lille basenji hilser henne velkommen hjem når kjæresten har vært borte, med noen forsiktige tak i krussedull-halen (men jodling er å gå for langt!) Forøvrig behandler basenjien kjæresten som om hun ikke fantes, hun demonstrerer med hele kroppen at kjæresten betyr INGENTING her i verden - betyr mindre enn et løvetannfnugg i kloakken.

Av og til må allikevel lille basenji forholde seg til kjæresten og det er da moroa begynner. Hvis sønnen og kjæresten sitter sammen i sofaen, så blir det liv i basenjien. Jeg vet ikke om det er vokting eller om basenjien er redd for at kjæresten skal skade sønnen på noe vis, men uansett så vil basenjien også i sofaen da. Nå er det masse plass i sofaen til basenjien også, men basenjien vil altså ha plassen til kjæresten.

Basenjien begynner med en høflig henstilling til kjæresten om å flytte seg. Hun setter seg foran, legger en pote på kjæresten og gir henne masse øyekontakt - en vennlig "Vær så snill og flytt deg". Når det ikke virker - kjæresten sitter fortsatt der tett inntil sønnen - ja da kaster basenjien høfligheten over bord. Hun hopper opp i sofaen, stiller seg tett inntil kjæresten og stikker det lille skrukketrynet sitt tett opp i ansiktet til kjæresten - det er bare snakk om et par cm avstand. Det er et triks basenjien har stor lykke med i forhold til gubben og sønnen - de flytter seg umiddelbart i de tilfellene, men sånt funker ikke på oss damer!

Men lille basenji gir seg ikke av den grunn - hun skal jo ha den plassen! Hun skifter strategi. Hopper ned, og hopper opp på fanget til sønnen og der legger hun seg slik at rompa hennes liksom kommer mellom sønnen og kjæresten. Det er så rart med basenji-romper, de tar ufattelig med plass. Litt etter litt, så har basenjien klart å presse kjæresten utover i sofaen, avstanden øker pga denne basenji lille rompa som altså brer seg mer og mer utover. Til slutt så sitter kjæresten for seg selv langt ut på midten av sofaen, og lille basenji ligger godt og tett inntil sønnen - på plassen kjæresten hadde. Det er da kjæresten ler og sier "Se! Hun har dyttet meg vekk igjen - hun er den andre kvinnen - og jeg taper alltid!" Sønnen smiler litt fårete der han sitter med armen rundt en liten basenji som ligger og kaster små blikk bort på kjæresten - man skal ikke menneskeliggjøre hunder - men de små blikkene ser faktisk litt triumferende ut!

Dette har basenjien gjort mange ganger nå. Hun begynner alltid høflig, men det slutter alltid likt - kjæresten blir forvist! Og vi ler.. jeg er så glad for at sønnen har en kjæreste som kan le av infame små basenjier!

PS. Det er selvfølgelig ikke bra eller ønskelig a basenjien får viljen sin slik, men så lenge hun går frem på en noenlunde pen måte så synes jeg det er greit. Hvis nødvendig så kan jeg stoppe det og la kjæresten få ha sønnen i fred, men inntil videre morer vi oss heller!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, jeg får så fryktelig lyst på en basenji når jeg hører historiene dine Tonje (ja, faktisk:p), for hun høres ut som hun har mer personlighet enn mange av menneskene jeg kjenner.. Helt herlig, dagen her ble begynt med en latter (og latter er jo som sagt forlengende for livet). Tusen takk;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Ler*, ja det er noe med basenjier- De får det som oftest slik de vil på en eller annen måte. Jeg kjenner godt til både metodene og scenarione. Jeg har tross alt en kjæreste jeg gjerne sitter ved siden av, jeg også... (Ja, jeg sitter ved siden av ham i noen minutter før vi har et eller ro krapyler mellom oss) Nå skal det nevnes at han (typen, altså) alltid har vært et fullverdig flokk- medlem i deres øyne, ja- han blir t.o.m. jodlet for!

Dermed blir plassen mellom meg og typen høyt rangert på "ønsket liggeplass" for raringene.

Godt å høre at sønnens kjæreste har basenji-humor, da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ler så jeg skriker.. :Laugh:

Og er det rart jeg blir mer og mer forelsket :ahappy:

Må bare legge inn ett bilde her. Der er litt dårlig kvalitet fordi det er tatt med mobilen. Men det viser tydelig plassen Tarzan mente han hadde i familien :Laugh:

Hvis jeg ropte på Tarzan, så kom han kun de gangene som behaget ha. Men om jeg nussa på mannen så kom han som en rakett. Og hver kveld når guttungen kom for å få nattakos sto Tarzan i mellom. Han er riktig nok utblandet Basenji. Men han hadde en del trekk

post-1777-1169345452_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...