Jump to content
Hundesonen.no

Infame lille basenji


TonjeM

Recommended Posts

Vår lille basenji er jo egentlig en aldeles forferdelig hund, angstagressiv, sær, tåler ikke dårlig vær etc. Allikevel er hun den morsomste hunden vi noensinne har hatt, latteren sitter løst rundt henne. Bare det å komme hjem til en jodlende basenji er slik at man har ledd godt innen man en gang har kommet inn over dørterskelen.

Vår basenji er veldig "ur", og det preger jo tilværelsen veldig. Hun klarer feks ikke å bli kjent med nye mennesker eller hunder. De hun kjente som valp er "venner for livet", mens alt og alle ellers betraktes med stor skepsis og mistenksomhet - og knurr/snerr hvis de skulle finne på noe så fælt som å legge deres klamme hender på hennes lekre lille røde kropp (les: klappe henne). Hun tror tilsynelatende at alle er ute etter å spise henne (for så deilig er hun!). Har vi besøk så "pakker vi henne bort" hvis besøket ikke er slik at de helt overser henne og ikke er interessert i henne. Hun blir engstelig hvis folk viser for mye interesse, mens folk som ikke bryr seg er helt greit.

Så da sønnen avsluttet sine studier i England, og flyttet hjem sammen med engelsk kjæreste - da lurte vi litt på hvordan det skulle gå med lille basenji og nytt menneske i familien. Både sønn og kjæreste bor sammen med oss, (det er ikke alltid så lett å få jobb som man skal ha det til!) så vi er 4 mennesker og 2 hunder i en 60 kvm leilighet til hverdags - og det er trangt!

Den engelske kjæresten (hun høres ut som en ting, men er altså en aldeles flott jente!) er ikke hundevant i det hele tatt, har aldri vært borti hund - men er veldig flink til å ta i mot beskjeder. Så det har gått aldeles fortreffelig med henne og krakilske lille basenji. Kjæresten har fått beskjed om å overse lille basenji og det har hun gjort. Og lille basenji har akseptert et menneske til i familien. Selvfølgelig er kjæresten ikke på "lik linje" som oss andre, men lille basenji hilser henne velkommen hjem når kjæresten har vært borte, med noen forsiktige tak i krussedull-halen (men jodling er å gå for langt!) Forøvrig behandler basenjien kjæresten som om hun ikke fantes, hun demonstrerer med hele kroppen at kjæresten betyr INGENTING her i verden - betyr mindre enn et løvetannfnugg i kloakken.

Av og til må allikevel lille basenji forholde seg til kjæresten og det er da moroa begynner. Hvis sønnen og kjæresten sitter sammen i sofaen, så blir det liv i basenjien. Jeg vet ikke om det er vokting eller om basenjien er redd for at kjæresten skal skade sønnen på noe vis, men uansett så vil basenjien også i sofaen da. Nå er det masse plass i sofaen til basenjien også, men basenjien vil altså ha plassen til kjæresten.

Basenjien begynner med en høflig henstilling til kjæresten om å flytte seg. Hun setter seg foran, legger en pote på kjæresten og gir henne masse øyekontakt - en vennlig "Vær så snill og flytt deg". Når det ikke virker - kjæresten sitter fortsatt der tett inntil sønnen - ja da kaster basenjien høfligheten over bord. Hun hopper opp i sofaen, stiller seg tett inntil kjæresten og stikker det lille skrukketrynet sitt tett opp i ansiktet til kjæresten - det er bare snakk om et par cm avstand. Det er et triks basenjien har stor lykke med i forhold til gubben og sønnen - de flytter seg umiddelbart i de tilfellene, men sånt funker ikke på oss damer!

Men lille basenji gir seg ikke av den grunn - hun skal jo ha den plassen! Hun skifter strategi. Hopper ned, og hopper opp på fanget til sønnen og der legger hun seg slik at rompa hennes liksom kommer mellom sønnen og kjæresten. Det er så rart med basenji-romper, de tar ufattelig med plass. Litt etter litt, så har basenjien klart å presse kjæresten utover i sofaen, avstanden øker pga denne basenji lille rompa som altså brer seg mer og mer utover. Til slutt så sitter kjæresten for seg selv langt ut på midten av sofaen, og lille basenji ligger godt og tett inntil sønnen - på plassen kjæresten hadde. Det er da kjæresten ler og sier "Se! Hun har dyttet meg vekk igjen - hun er den andre kvinnen - og jeg taper alltid!" Sønnen smiler litt fårete der han sitter med armen rundt en liten basenji som ligger og kaster små blikk bort på kjæresten - man skal ikke menneskeliggjøre hunder - men de små blikkene ser faktisk litt triumferende ut!

Dette har basenjien gjort mange ganger nå. Hun begynner alltid høflig, men det slutter alltid likt - kjæresten blir forvist! Og vi ler.. jeg er så glad for at sønnen har en kjæreste som kan le av infame små basenjier!

PS. Det er selvfølgelig ikke bra eller ønskelig a basenjien får viljen sin slik, men så lenge hun går frem på en noenlunde pen måte så synes jeg det er greit. Hvis nødvendig så kan jeg stoppe det og la kjæresten få ha sønnen i fred, men inntil videre morer vi oss heller!

Link to comment
Share on other sites

Haha, jeg får så fryktelig lyst på en basenji når jeg hører historiene dine Tonje (ja, faktisk:p), for hun høres ut som hun har mer personlighet enn mange av menneskene jeg kjenner.. Helt herlig, dagen her ble begynt med en latter (og latter er jo som sagt forlengende for livet). Tusen takk;D

Link to comment
Share on other sites

*Ler*, ja det er noe med basenjier- De får det som oftest slik de vil på en eller annen måte. Jeg kjenner godt til både metodene og scenarione. Jeg har tross alt en kjæreste jeg gjerne sitter ved siden av, jeg også... (Ja, jeg sitter ved siden av ham i noen minutter før vi har et eller ro krapyler mellom oss) Nå skal det nevnes at han (typen, altså) alltid har vært et fullverdig flokk- medlem i deres øyne, ja- han blir t.o.m. jodlet for!

Dermed blir plassen mellom meg og typen høyt rangert på "ønsket liggeplass" for raringene.

Godt å høre at sønnens kjæreste har basenji-humor, da!

Link to comment
Share on other sites

Jeg ler så jeg skriker.. :Laugh:

Og er det rart jeg blir mer og mer forelsket :ahappy:

Må bare legge inn ett bilde her. Der er litt dårlig kvalitet fordi det er tatt med mobilen. Men det viser tydelig plassen Tarzan mente han hadde i familien :Laugh:

Hvis jeg ropte på Tarzan, så kom han kun de gangene som behaget ha. Men om jeg nussa på mannen så kom han som en rakett. Og hver kveld når guttungen kom for å få nattakos sto Tarzan i mellom. Han er riktig nok utblandet Basenji. Men han hadde en del trekk

post-1777-1169345452_thumb.jpg

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Ikke som jeg kan se. Du vil få beskjed hvis en tråd fjernes, med mindre du åpenbart er en spam-bot. Simira med Moderatorhatt
    • Kan hende det bare er jeg som er fullstendig glemsk her altså, men jeg var så sikker på jeg hadde laget en «min hund» tråd til Karma, men isåfall er den borte nå. 🙈  Kan dere se på «bakrommet» om tråder har eksistert og er blitt slettet av en eller annen grunn? Eller er den sporløst borte isåfall?  Vil jo gjerne unngå at det skjer igjen om det er en grunn til at den er borte og det ikke bare er jeg som innbiller meg at jeg laget den tråden. 😂
    • Om du får til å taime vekkerklokke og morgenrutine sånn at valpen sover når dere forlater bilen den første tiden, så får du mer tid til å trene den mer forsiktig og gradvis på å være alene.  Meninger om tyggesaker uten tilsyn er delte mellom teoretikere og praktikere. (Det meste KAN i verste fall drepe hunden ved kvelning eller blokkering av tarm, men barn kan brekke nakken av å falle skeivt ut av en høy seng også, og en bekjent snublet på en skogssti og døde momentant av å lande med hodet på en stein. Det er mye potensielt veldig farlig som veldig sjelden skjer.) Fra flere tiår med skadefri altmuligtyggere våger jeg banne i kirka og trosse de mest forsiktige ved å anbefale en fordøyelig tyggesak, f.eks. okse*****, eller en fryst Kong, så har valpen noe annet å fokusere på enn at den er forlatt alene. Beste er selvsagt om den sover i bilen i starten, så du får mer tid til å venne den til å være i buret alene.   
    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...