Gå til innhold
Hundesonen.no

Ideer til rase ?


Com

Recommended Posts

Har lett litt etter ny hunderase i rundt et år nå , men har enda ikke funnet drømmerasen. Vet det har hvert flere tråder om dette , men håper noen kan svare på denne :icon_redface:

Noen kriterier :

-Like koss og oppmerksomhet

-Ikke nervøs

-Ikke en manns hund, skal være familiehund

-Kunne brukes til Agility / Bruks / lydighet ( for moro skyld og litt konkurranser )

-lyst til å ”jobbe” , ikke måtte bli dratt ut for å gå på tur /trene osv

-Tåle en rolig dag en gang i blant

-Kunne være med på lange tur i skog og snø

-Sykdomsfri rase

-Ikke jakthund / må takle kaniner

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste av disse kriteriene ligger ikke nødvendigvis til rase, men heller mer til individ.

Vet du f.eks. hvilken str. du kunne tenkt deg? Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell? Utstilling, skal du drive med det? Mange spørsmål som er mer rase rettet :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste av disse kriteriene ligger ikke nødvendigvis til rase, men heller mer til individ.

Vet du f.eks. hvilken str. du kunne tenkt deg? Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell? Utstilling, skal du drive med det? Mange spørsmål som er mer rase rettet :icon_redface:

Størrelse er ikke så viktig, men .feks Chihuahua blir alt for lite og ulvehund blir litt for stor.

Pelsstell er heller ikke så viktig, så mye pelsstell hunden krever vil den få :D

Kan hende det blir en liten tur i utstillingsringen en gang i blant men det er ikke noe som er viktig i valg av rase. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg vil foreslå at du satser på en eller annen form for puddel;)

syns de dekker stortsett alle av dine kriterier;)

Puddel er dessverre uaktuell ettersom de andre i huset ikke liker den noe spesielt godt. <_<

Vel, hva mener du med at den må takle kaniner? Min BC er ikke trygg sammen med kaniner.. Og han er ingen jakthund. Men kanskje en flatcoat ville passet deg greit.

Hunden skal selvfølgelig ikke være sammen med kaninene, men må kunne leve med at det springer kaniner i hagen og at det lukter kanin. Min forrige hund som var blandning av Bc og labrador kunne helt fint være med inn til kaninene og snuse litt på de uten at det var av den store interessen. Selv om det nok ligger mye i treningen og den enkelte hunden er det f,eks ikke aktuelt med finsk støver.

Jeg syns flatcoat eller golden retriever/labrador passer godt jeg. Eller en puddel, men de vet jeg ikke så mye om, men høres ut som de passer de også. Sikkert maaange andre raser som passer bra også, men det var de rasene jeg tenkte på. :D

Har vurdert og sett på de fleste vanlige rasende som flatcoat retriver , golden retriever ,labrador osv . det er fine raser , men er ikke helt det jeg er på jakt etter :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva men Amerikans Cocker spaniel`? Med på "alt", Den vi hadde gikk fint med kaninene jeg hadde (var som en far-passet på). (men det er desverre en del sykdom på rasen)

Ellers finnes det haugevis av raser som kan være noe. Så vanskelig å skille ut visse raser:

Hva med pelsstell?

pelstype?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil absolutt anbefale Irsk soft coated wheaten terrier. Den er utrolig alsidig og kan brukes til det meste. Den røyter ikke, men har silkepels som krever litt stell...jeg klipper han nesten helt ned på kroppen så jeg bruker veldig lite tid på det...vi går spor så skog og silkepels går ikke like godt sammen:):icon_redface::D

Ellers er de alltid klare for nye utfordringer og sier ikke nei til lange turer i skog og mark, men kommer det stille dager forakter de ikke det heller.

Jeg er helt utrolig forelsket i det lekne utrykket til wheaten og bart og bryn elsker jeg:)

Når det kommer til kaninene så går min bra sammen med hamster...men de har jo vokst opp sammen så det har aldri vært et problem selv om gnagere ikke er det beste og sette en wheaten sammen med...

Denne rasen har vel egentlig ikke noen rasesykdom...de HD rønkes ved 18 mnd, men det har ikke vært et utbredt problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler ikke cocker spaniel!!!

MYE pelsstell, mye treninge, mye hodebry, laktinstink (med tanke på kaniner) liker ikke å være alene, krever mye oppmerksomhet og kos (du nevnte at du ikke ville at den skulle ha mye kos og oppmerksomhet)

De kan lett bli agressive hvis de ikke får den psykiske og fysiske trimmen de trenger!

Anbfetaler heller en cavalier! Ypperlig familiehund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dansk/Svensk gårdshund, Finsk Lapphund (eller svensk), kooikerhund, toller.... vet ikke helt om de passer, men jeg syns iallefall de høres bra ut utifra kriterierne dine.

Sjekk også nkk eller canis for info om forskjellige raser, hvis du ikke har gjordt det alt da ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler ikke cocker spaniel!!

MYE pelsstell, mye treninge, mye hodebry, laktinstink (med tanke på kaniner) liker ikke å være alene, krever mye oppmerksomhet og kos (du nevnte at du ikke ville at den skulle ha mye kos og oppmerksomhet)

De kan lett bli agressive hvis de ikke får den psykiske og fysiske trimmen de trenger!

Anbfetaler heller en cavalier! Ypperlig familiehund!

Det står igrunn at hun vil at den SKAL like mye kos og oppmerksomhet.. Synes du svartmaler cockeren litt jeg.. Mitt inntrykk er at det er en sprek, festlig rase med masse personlighet, som krever endel trim både mentalt og fysisk, men ikke mer enn hun har satt opp som kriterier..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å tenke litt utenom de valige rasene? Ser retrivere, sheltie og de minste spanielene går igjen.

Jeg tenkte noen raser. Vet ikke så mye om dem, men du kan jo ta en titt på de. :icon_redface:

Japansk Spisshund

Korthåret Collie

Dalmatiner

Lapsk Vallhund (usikker på denne)

Field Spaniel (personlig synes jeg disse virker helt herlige http://www.fieldklubben.se/ )

Welsh Springer Spaniel

Kooikerhund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står igrunn at hun vil at den SKAL like mye kos og oppmerksomhet.. Synes du svartmaler cockeren litt jeg.. Mitt inntrykk er at det er en sprek, festlig rase med masse personlighet, som krever endel trim både mentalt og fysisk, men ikke mer enn hun har satt opp som kriterier..

Skulle til å si det samme.

Tror det kommer mer an på individ. Vi hadde am. cocker og den var ikke agressiv. (det var den tiden jeg var liten, og det ikke ble noe annet enn en familiehund), og det var en knall familiehund. Krevde ikke MYE av seg sånn egentlig. Men var mer enn gjerne med på lange turer, og var det en dag vi tok det rolig var ikke det noe problem. Vi klipte ned hele hunden vi da, (skulle ikke stille ut) så da var det ikke noe spesielt mye pelsstell.

Ikke noe problem med jaktinstinkter, men der spørs det jo på linjene man velger.

Se bilde av noe så herlig da :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatineren. Allsidig lettlært og herlig familiehund. Elsker alle den møter. Det kommer jo selvfølgelig annpå sosialisering og sånt, men jeg har aldri møtt en dalmatinersom ikke har gått bra med verken katter eller gnagere :icon_redface:

Man skal dog være klar over at dalmisen er aktiv og krevende. 101 Dalmatinere har desverre ogsåført til endel ikke like heldig avl. At den ikke elsker alle den møter fikk lille Freya her smertelig erfare desverre. Har også hørt folk omtale dalmatineren som rottweiler i forkledning - så det er nok flere med uheldige dalmatineropplevelser.

Fra Canis:

"Dalmatineren regnes som selskapshund og delvis også som vakthund. Den passer best hos relativt aktive mennesker som er innstilt på at hunden skal være et fullverdig familiemedlem. Den elsker å være med på alt det menneskene foretar seg. Den er glad i barn, men er relativt stor og voldsom i lek, så barna bør ikke være for små når man kjøper hund. Den er svært kjælen, tilpasningsdyktig og intelligent.

Men det er jo med dalmatineren som med andre hunder, man får den hunden man oppdrar. Dog skal man ikke forveksle dalmatineren med en ferdig dressert sofahund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man skal dog være klar over at dalmisen er aktiv og krevende. 101 Dalmatinere har desverre ogsåført til endel ikke like heldig avl. At den ikke elsker alle den møter fikk lille Freya her smertelig erfare desverre. Har også hørt folk omtale dalmatineren som rottweiler i forkledning - så det er nok flere med uheldige dalmatineropplevelser.

Fra Canis:

"Dalmatineren regnes som selskapshund og delvis også som vakthund. Den passer best hos relativt aktive mennesker som er innstilt på at hunden skal være et fullverdig familiemedlem. Den elsker å være med på alt det menneskene foretar seg. Den er glad i barn, men er relativt stor og voldsom i lek, så barna bør ikke være for små når man kjøper hund. Den er svært kjælen, tilpasningsdyktig og intelligent.

Men det er jo med dalmatineren som med andre hunder, man får den hunden man oppdrar. Dog skal man ikke forveksle dalmatineren med en ferdig dressert sofahund.

Når jeg anbefaler en rase regner jeg jo med at folk ikke er så dumme at de skaffer seg en uten å undersøke om hunden passer deres hverdag og behov. :D

Ja dalmatineren er en krevende rase, men du verden så morsom den er å jobbe med :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...