Gå til innhold
Hundesonen.no

HD ved skade- hvor mye skal til?


Aya

Recommended Posts

De lærde strides jo om HD, og jeg prøver da å forstå litt mer av denne ekle sykdommen, siden jeg selv har hund med HD og vurderer å kjøpe ny hund av samme rase. BC er en rase med mye HD, så vidt jeg kan forstå av mitt eminente oversiktsprogram over gjeterhunder (heter så treffende: Bikjer -med en K). Problemet ligger kanskje i at veldig få røntger i forhold til avlstatistikker. Kan bruke min egen som eksempel. Samme kombinasjon er gjort før. Kun en av valpene er røntget, han er røntget fri. Han er nå brukt igjen på en annen tispe. Dvs., Felix er den eneste som kjent har HD, men det er jo 15-20 avkom det er snakk om, og kun to er røntget. Alle bakover i slekta er HD-frie. Vil det si at 1) Felix har fått sin HD fra sine engelske oldeforeldre med ukjent status (selv om disse sikkert ikke ville blitt paret hvis de hadde HD), 2) en av forfedrene er bærere eller 3) Felix har fått det av skade? Isåfall må dette være en så ubetydelig skade at jeg ikke har merket at han har fått det, eller han ble mistet i gulvet o.l. da han var knøtt- før han kom til meg. Egentlig vet jeg ikke helt hvor jeg skal med dette inlegget, men om noen kloke hoder med mer peiling på denne lumske "sykdommen" enn meg kunne opplyse meg litt om hvordan dette arver o.l., ville jeg blitt glad.

(Og jepp, veterinæren er spurt, men han har beklagende svart at det er vanskelig for han å si noe iom at selv ikke veterinærstanden har hele oversikten)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du skriver at "alle bakover i slekta er røntget", snakker du da bare om hundene i direkte linje, eller sideveis også? Det er jo ikke sånn at to HD-frie hunder bare kan få HD-frie avkom, da hadde det jo strengt tatt ikke vært noe problem (og derfor er det også ganske latterlig å ha systemer som ikke bare tillater avl på hunder med belastede søsken, men tilogmed hunder som er belastet selv).

Selv om hunden som brukes i avl er fri, kan den ha søsken med HD, og selv om HDen ikke gir utslag i den aktuelle hunden, ligger jo genene fortsatt der.

Videre er det faktisk ikke mulig å si om en hund har fått HD av miljø eller arv sånn på stående fot. Da må man isåfall se på selve skaden, og si om den er typisk for skade eller arv.

Omtrent det eneste vi vet om HD, er at det er polygenetisk (altså at det er flere gener som står for "problemet"), men ingen aner noe om hvor mange gener det er snakk om, eller hvordan arvegangen foregår utover det.

Faktisk vet vi omtrent ingenting om denne sykdommen, likevel ser de fleste ut til å tro at vi har "figured it out" for lenge siden. Jeg kan si mye om feilkilder og problemer i denne sammenheng, men det var jo ikke det du spurte om. ;)

For å oppsummere; hvis noen påstår å ha et svar til deg på dette (utover en eventuell veterinærmedisinsk uttalelse om skadens art) så lyver de, eller de innser ikke sine egne begrensninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff. Som eier av en 10 mnd gammel invalid gutt pga HD er jo dette triste nyheter. Så lenge så få hunder røntges i rasen vil, med andre ord, HD'en sannsynligvis bare øke i omfang? Iallefall er det umulig å bli kvitt.. Er jo russisk rullett å kjøpe valp da, omtrent. Jaja:/ Tusen takk for informativt svar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge så få hunder røntges i rasen vil, med andre ord, HD'en sannsynligvis bare øke i omfang?

Det er jeg på ingen måte kvalifisert til å svare på.

En vil kanskje tenke det, men samtidig er det jo en viss begrensning, i og med at man ikke avler på de som er kraftigst belastet (og graden foreldrene har, har sammenheng med hva avkommene får, det er bare ikke så enkelt som at de får akkurat det samme, liksom). Jeg har ikke satt meg godt nok inn i akkurat det aspektet til å si noe om det.

Iallefall er det umulig å bli kvitt..
Det tror jeg nok stemmer.

Er jo russisk rullett å kjøpe valp da, omtrent. Jaja:/ Tusen takk for informativt svar

Ja, jeg vil anbefale å kjøpe valp der alle blir røntget (altså slik at du kan se hva søsken til avlsdyrene har), uansett om de skal brukes i avl eller ikke, der det er høy friprosent.

Dette tror jeg faktisk folk VET (de kan da ikke være så dumme?), de velger bare å overse det.

Hvorfor, skal ikke jeg spekulere på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hei!

Jeg har sikkert ikke noe nytt å komme med om HD, men disse sidene kan jo være verdt en titt (se under), selv om de kanskje ikke sier så mye om hvordan det nedarves, og en del ting er litt motstridende. Men grunnen til at det kan være ganske motstridende det man leser om HD er jo at man ikke vet. Veterinærene vet rett og slett ikke nøyaktig hva HD kommer av. Arv er en bit. Men nøyaktig hvordan det nedarves er vanskelig. Det finnes utallige grader og varianter og selv om hverken foreldre eller søsken har HD kan det plutselig dukke opp. Derfor bør alle hunder røndkes.

Jeg har aldri hørt om at en skade i form av fall e.l. kan gjøre at hunden utvikler HD, men det kan jo hende. Men høres litt rart ut da, ettersom HD er at hofteskålen blir for grunn/ikke passer skikkelig sammen med leddet... Hvordan kan man slå det på seg? Bare undrer jeg. Og så er det alt som folk sier kan føre til HD da. Men for at sånne ting skal ha noe å si, så regner jeg med at hunden må være genetisk disponert for HD? Noen sier jo at for mye aktivitet kan føre til HD og at man derfor må holde valpen i ro, ikke gå trapper, ikke sykle med den o.l. før den er ferdig utvokst i en alder av 1-2 år. Overvekt sies også å kunne føre til HD eller at HD graden forverres unødvendig. Og det høres jo ikke usansynlig ut ettersom hunden da har en ekstra vekt/belastning å bære på i tillegg til at overvektige hunder ofte er i dårligere form og dermed har mindre muskler å ta av for belastningene med. Og mye og riktig morsjon sies å skulle forebygge HD fordi en slank hund med god kondisjon og sterke muskler kan avlaste det allerede disponerte skjelettet så HD utvikler seg til et minimum av hva den er genetisk disponert for.

Men alt dette er det jo forskjellige meninger om og de forskjellige teoriene mosier jo hverandre, og ikke noe sier noe om hvordan HD nedarves og hva man kan gjøre for å unngå HD helt. Og i avls sammenheng og når det er snakk om å kjøpe valp er jo det veldig viktig. Det eneste man kan gjøre nå er å passe på at foreldre og slekt på begge sider er røndket fri og ikke bare bakover, med også foreldres søsken, tidligere kull osv. Hele sullamiten. Og det blir jo vanskelig på en rase hvor det er skjelden å røndke hundene og som samtidig er ganske utsatt for HD. Jaja, det var noen tanker fra meg. Se litt på linkene under om det er noe av interesse der.

http://www.vetinfo.com/dencyclopedia/dehipdysp.html

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.f...p;dopt=Abstract

http://vetmedicine.about.com/gi/dynamic/of...pdysplasia.html

http://www.veterinarypartner.com/Content.p...;C=0&A=1916 (denne er det godt illustrert hva HD er)

http://www.offa.org/hipinfo.html

Slenger med en om AD også jeg: http://www.offa.org/elbowinfo.html

Therese

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det som menes med at hunden ikke skal overbelastet når den er liten o.l. er at du da ikke vet hvilken grad det er, og HD'en kan forværres ved feil belastning (forkalkninger o.l.). Iallefall sånn jeg har oppfattet det. Jeg må si jeg synes det er skummel og leit, når jeg faktisk har LYST på en BC til, men når sjansene er såppas store for at hunden utvikler HD med tiden.. Det er en skummel skade/sykdom altså, og håper de snart forsker seg frem til noe litt mer håndgripelig. Tusen takk for linkene, nå blir det studytime;)

EDIT: Leste dette jeg da, og begynte å fundere litt:Dogs with hip dysplasia appear to be born with normal hips and then to develop the disease later. This has led to a lot of speculation as to the contributing factors which may be involved with this disease. This is an inherited condition, but not all dogs with the genetic tendency will develop clinical signs and the degree of hip dysplasia which develops does not always seem to correlate well with expectations based on the parent's condition. Multiple genetic factors are involved and environmental factors also play a role in determining the degree of hip dysplasia. Dogs with no genetic predisposition do not develop hip dysplasia.

Vil det si at "alle" valper fødes med gode skåler, og at de blir grunnere og grunnere etterhvert som de vokser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Limer inn noe jeg skrev i en annen tråd, om dette med "pådratt" HD og mosjon og hva som kan påvirkes; linken er ganske interessant.

Som Argyros skriver; det er like viktig at søsken er fri som bare foreldrene. Man har jo prøvd seg frem med ulike måter å beregne ting på, utover "bare" å se på foreldredyrenes HD-status - leste en gang at det kan komme bedre - altså mindre - HD-resultater i et kull der en forelder har HD C, men der kullsøsknene er fri, enn omvendt (altså HD-fri forelder, men med mange/flere kullsøsken med HD).

Og Hundskolan i Sverige gjorde for mange år siden noen avlsforsøk, der man fikk ned HD-prosenten ganske betydelig når man tok ut alle hunder fra avl som hadde kullsøsken med HD ut fra en eller annen skala (hvis kullet var så eller så stort, kunne maks 1-2 ha HD av kullsøsken) selv om de selv var fri. Husker ikke hvor dette stod/ble referert, dessverre.

Hvis man VIRKELIG vil, og KAN gå inn for det (altså at rasen er stor nok til slik streng selektering, man skal jo ikke glemme andre sykdommer heller), så kan man redusere HD-forekomsten. Men BC er jo en rase der det virker som om mange "kjører på", og der mange hunder "forsvinner" - tenk så mange som registreres, og hvor ser man dem igjen?

Hvis du skal se etter hund av samme rase, så må det vel være noen oppdrettere som selger til såvidt aktive/interesserte folk, at endel av hundene faktisk røntges? Brukskenneler på andre raser kan jo ha bedre røntging av hundene sine, men selv på en så "HD-beryktet" rase som schäfer er jo antallet eiere som røntger vel relativt lavt - samtidig kan man jo kanskje se det slik at hundene ikke har særlig symptomer, kanskje de "bare" har svak HD, ikke sant. Men ulempen med det er vel at man ikke oppdager negative utviklingstrender, kanskje. En bekjent tok til og med "HD-pant" på valpene av en annen rase som ble solgt; eierne fikk igjen 1000-1500 kroner når de sendte kopi, men selv det var det flere som ikke fikk ut fingeren og gjorde.

-------------------------

Jeg var før borti en storvokst hunderase, der det ikke var HD, men der man ikke sjelden så hvordan valper beholdt hos oppdretter - gjerne med et kullsøsken - var best og sunnest vokst, for å forklare det veldig folkelig. Blant erfarne oppdrettere med noen titalls år bak seg ble det forklart med at de fikk nettopp denne valpemosjonen som Argyros og andre nevner:

Lek og moro, gjerne i korte omganger, mange mange ganger om dagen, og ikke lange gåturer for å "slite ut" valpen.

Fant en veterinærside (som høres vettug ut, jeg klarer ikke å ha den store paranoien for veterinærer gitt):

http://www.showdogsupersite.com/hips.html

Der skriver man om sine erfaringer med nettopp en stor rase, beholdt hos oppdretter og hos private.

"Over the years, our observations of the kennel populations of giant breeds and their siblings living in private homes have led to the conclusion that there is no such thing as congenital unilateral hip dysplasia, but only acquired unilateral hip dysplasia. The kennel dogs, whose exercise opportunities are maximized, with several dogs of a similar age free to run and play all day and night in large paddocks, show us some interesting things.

They grow much more slowly, because much of their food intake goes into play and running.

They rarely (almost never) suffer an injury.

They always have symmetrical hip sockets, even if they are very shallow.

Their litter mates in private homes, where exercise is confined to an hour or two of intense play or jogging when their owners return from work, provide us with a different set of observations.

They grow very large, very fast.

They often suffer injury.

They frequently have hip sockets of different depths. "

(så skisseres det hvordan velmenende eiere gir mye mat for å "få en stor hund", de har en valp som har ligget inaktiv en hel dag, for så å sprette opp når eier kommer og begynne å herje - ofte på glatte gulv, og så har de ikke muskler nok - i forhold til en jevnt lektrent valp hos en oppdretter - til å støtte opp om uferdig skjelett etc).

Konklusjonen her var:

"The conclusion from these observations is that the single most important environmental factor in a puppy's life is exercise, continuous and strenuous. Since this is often impossible for owners to arrange, the next considerations are to drastically restrict the diet of the growing puppy and to avoid strenuous exercise which will exhaust his muscles and leave him unable to protect his joints from injury. The puppy should be given frequent moderate exercise instead. This requires a different kind of time commitment from the owner."

Denne veterinæren hevder da:

"One frequently encounters discussions which assert that hip dysplasia is 50% genetics and 50% environment. We prefer to think of it as 100% genetics, then 100% environment. Genetic considerations are the entirety of what we must as breeders consider. Once that puppy is born, environment is 100% of how well that puppy will do within the possibility of his genetics. Dogs with very good hips, congenitally, may have an injury and end up diagnosed as having 'unilateral hip dysplasia'. Individuals with very shallow sockets may be mobile and free of pain to an advanced age, if they have unlimited exercise. This is the entirety of what the owner of that puppy needs to concern himself with to provide the best possible care for his dog."

Med andre ord... så kan man ødelegge en hund som ligger i grenseland, gjennom overdreven "mosjon" som valp, som kanskje ellers ville vært fri. Dette er jo ingen absolutter, det er ikke så mye som skiller B fra C, ikke sant... det er glidende skalaer, avlest av menneskeøyne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen, tusen takk for langt svar Akela. Ja, problemet med BC er at fryktelig få røntger. Det er såppas store kull, og mange kull, så endel oppdrettere selger til "kreti og pleti", og mange hunder går til bønder, som ikke gidder å røntge hunden (bortkasta penger, "ser" jo at bikkja er frisk). Det finnes et oversiktelig dataprogram med oversikt over alle registrerte hunder de siste årene, og av 20 000 hunder er 3000 røntget. Av disse igjen er HD-statistikken rimelig høy. Nå har jeg sendt mail til styret for gjeterhundlaget, og etterspurt en mer engasjert avlspolitikk- men det hjelper vel tvilsomt. Min forrige oppdretter solgte hundene for en tusenlapp billigere hvis eierne lovte å røntge ved 16 mnds alder, og det var jo et veldig bra tiltak- men dessverre er det altfor få som gjør det. Egentlig merkelig, det burde jo iallefall være i gjeterhundfolkets interesse å ha hunder med friske, sterke ledd; dette er jo hunder som skal fungere i hardt arbeid hele dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, når det nå er snakk om HD, og AD for den sags skyld. Er det noen som vet hvor mye som skal til for at en valp (10-16mnd) skal få HD? Vi rønget min rottweiler når han var 13 mnd, og han va AD fri, men Han er ganske stor og bak såg det ut som han hadde HD, men oppdretteren min sa at vi burde vente til han var 18 mnd og rønge på nytt da siden det kunne være han bare ikke var skikkelig utvokst enda. Nå håper og ber jeg om at det er slik, men problemet er bare det at siden han var over 12 mnd, begynte vi å kjøre saccovogn med han. Jeg håper jo nå på at det ikke har hatt noe å si på om han blir HD fri eller ikke. Må bare si at jeg gruer meg som F*** til vi skal rønge han bak. Noen som vet om litt kjøring med saccovogn kan skade så pass at han får HD?

Satser på AD/HD fri.... :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HD handler ikke bare om grunne hofteskåler!! Et slarkende leddbånd som gjør at lårhodet ikke sitter godt nok i hofteskålen er også medvirkende til diagnoser her! En valp som sklir på isen ( f.eks. ) får en skikkelig belastning på et ledd som ikke er godt nok muskelsatt, tøyer leddbåndet og det kan være nok i enkelte tilfeller...

Er jo ingen veterinær, men ville sagt at en grunn hofteskål definitivt er medfødt - og muligens arvelig? Mens en skade på leddbåndet kan skje alle - en uheldig omstendighet - som senere bedømmes som HD.

HD handler om hvor godt lårhodet passer inn i hofteskåla. Arv og miljø..... Tja, dette blir nok en varig hodepine hos de lærde :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder sånn type belastning med en såppas tung rase ville jeg ikke belastet noe mer med trekking o.l. før han var fullt utvokst, altså når han bikker to år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De lærde strides jo om HD, og jeg prøver da å forstå litt mer av denne ekle sykdommen, siden jeg selv har hund med HD og vurderer å kjøpe ny hund av samme rase. BC er en rase med mye HD, så vidt jeg kan forstå av mitt eminente oversiktsprogram over gjeterhunder (heter så treffende: Bikjer -med en K). Problemet ligger kanskje i at veldig få røntger i forhold til avlstatistikker. Kan bruke min egen som eksempel. Samme kombinasjon er gjort før. Kun en av valpene er røntget, han er røntget fri. Han er nå brukt igjen på en annen tispe. Dvs., Felix er den eneste som kjent har HD, men det er jo 15-20 avkom det er snakk om, og kun to er røntget. Alle bakover i slekta er HD-frie. Vil det si at 1) Felix har fått sin HD fra sine engelske oldeforeldre med ukjent status (selv om disse sikkert ikke ville blitt paret hvis de hadde HD), 2) en av forfedrene er bærere eller 3) Felix har fått det av skade? Isåfall må dette være en så ubetydelig skade at jeg ikke har merket at han har fått det, eller han ble mistet i gulvet o.l. da han var knøtt- før han kom til meg. Egentlig vet jeg ikke helt hvor jeg skal med dette inlegget, men om noen kloke hoder med mer peiling på denne lumske "sykdommen" enn meg kunne opplyse meg litt om hvordan dette arver o.l., ville jeg blitt glad.

(Og jepp, veterinæren er spurt, men han har beklagende svart at det er vanskelig for han å si noe iom at selv ikke veterinærstanden har hele oversikten)

Jeg snakket med en veldig erfaren Border Collie eier og oppdretter, og ifølge ham er HD-statistikken kun på 17% hvis ikke jeg tar feil, og det er jo nokså lite egentlig.

Men hvis så få røndker er det jo vanskelig å si eksakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakket med en veldig erfaren Border Collie eier og oppdretter, og ifølge ham er HD-statistikken kun på 17% hvis ikke jeg tar feil, og det er jo nokså lite egentlig.

Men hvis så få røndker er det jo vanskelig å si eksakt.

Joda, men problemer er jo at når HD-statistikken er 17% av de 3000 av 20 000 hunder som røntges er det god grunn til å regne med at den hadde vært relativt mye høyere hvis flere hadde vært røntget.. Og når helbrødre av hunder med sterk HD avles på, blir det jo stadig lagt fyr til bålet..

Og jeg fatter fortsatt ikke hvorfor du ikke tør velge belger

Haha, masegjeng;D Jeg elsker belgere, det er sant.. Men nå har jeg et secret wish om å gjete litt jeg da.. Og belgere er jo tross alt ikke på topp av gjeterstatistikkene (jadajada, Annette, jeg VET at det finnes flere laeker som gjeter, du HAR vist meg bildene før:p) Vi får se hvor høyt gjeterønsket henger i forhold til det at det tross alt er viktigst å få en frisk hund neste gang.. Så kanskje det blir valpeshopping sammen Pointerguri:p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men problemer er jo at når HD-statistikken er 17% av de 3000 av 20 000 hunder som røntges er det god grunn til å regne med at den hadde vært relativt mye høyere hvis flere hadde vært røntget.. Og når helbrødre av hunder med sterk HD avles på, blir det jo stadig lagt fyr til bålet..

Skal ikke si sikkert hvorfor så få BC'er blir røntget, men jeg husker jeg ble sjokkert over at Alaska Huskyene ikke blir røntget - i det hele tatt, så vidt jeg veit.. Forklaringen var jo "selvsagt" at hos hunder som brukes såpass hardt, så vil det jo synes ganske tidlig om de har noen sykdom som plager de - og de hundene vil jo ikke brukes i avl.. Og antageligvis ikke leve så lenge med plagen sin heller..

Kanskje det er derfor det ikke er noen tradisjon for å røntge BC? Er de halte og syke og ikke kan utføre jobben bøndene hadde de for å utføre, så ville de neppe bli brukt i avl eller leve særlig lenge? Problemet har vel kommet nå, som BC'en har blitt "allemannseie", og det popper opp "oppdrettere" fordi de er lettsolgte? For, om bonden har en HD-BC for å gjete sau (nytt uttrykk :twitch: ) så vil h*n enten avlive eller omplassere en hund som plages, sant? Mens vi "bløtinger" som har hund som hobby/"familiemedlem" og ikke et arbeidsredskap, vi vil beholde hundene våre vi, får vondt av at de har vondt og prøver å hele og lindre.. Avlive er siste utvei..

Haha, masegjeng;D Jeg elsker belgere, det er sant.. Men nå har jeg et secret wish om å gjete litt jeg da.. Og belgere er jo tross alt ikke på topp av gjeterstatistikkene (jadajada, Annette, jeg VET at det finnes flere laeker som gjeter, du HAR vist meg bildene før:p) Vi får se hvor høyt gjeterønsket henger i forhold til det at det tross alt er viktigst å få en frisk hund neste gang.. Så kanskje det blir valpeshopping sammen Pointerguri:p

Dina skal antageligvis ha et kull iløpet av året :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke si sikkert hvorfor så få BC'er blir røntget, men jeg husker jeg ble sjokkert over at Alaska Huskyene ikke blir røntget - i det hele tatt, så vidt jeg veit.. Forklaringen var jo "selvsagt" at hos hunder som brukes såpass hardt, så vil det jo synes ganske tidlig om de har noen sykdom som plager de - og de hundene vil jo ikke brukes i avl.. Og antageligvis ikke leve så lenge med plagen sin heller..

Kanskje det er derfor det ikke er noen tradisjon for å røntge BC? Er de halte og syke og ikke kan utføre jobben bøndene hadde de for å utføre, så ville de neppe bli brukt i avl eller leve særlig lenge? Problemet har vel kommet nå, som BC'en har blitt "allemannseie", og det popper opp "oppdrettere" fordi de er lettsolgte? For, om bonden har en HD-BC for å gjete sau (nytt uttrykk :twitch: ) så vil h*n enten avlive eller omplassere en hund som plages, sant? Mens vi "bløtinger" som har hund som hobby/"familiemedlem" og ikke et arbeidsredskap, vi vil beholde hundene våre vi, får vondt av at de har vondt og prøver å hele og lindre.. Avlive er siste utvei..

Dina skal antageligvis ha et kull iløpet av året:P

Ja, jeg er helt sikker på det er der problemet ligger. I tillegg har mange BC-oppdrettere policy med å gi valpekjøperen ny valp hvis den må avlives grunnet sykdom (som forsåvidt er veldig bra da), og terskelen for avlivning er nok generelt lavere hos bønder og folk som driver med gjeting, og da "taper" man heller ingenting på å avlive fremfor å prøve å forebygge.. Eller noe sånt.

Aaaw, ikke SI sånt da, Dinersen er jo den lekreste gronnistispa jeg vet om..:ahappy: Jeg må bare skynde meg å få lappen, så jeg kan ha to hunder:p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dina skal antageligvis ha et kull iløpet av året :twitch:

Gjett om jeg står på den interesselista allerede.. :ahappy:

Tenk så rævva det blir hvis du ender opp ned nok en HD-BC da, Ingvild. Da sitter du med to 'brukshunder' som ikke kan brukes..

Uff, det ble mye OT her nå.. Sårri..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er helt sikker på det er der problemet ligger. I tillegg har mange BC-oppdrettere policy med å gi valpekjøperen ny valp hvis den må avlives grunnet sykdom (som forsåvidt er veldig bra da), og terskelen for avlivning er nok generelt lavere hos bønder og folk som driver med gjeting, og da "taper" man heller ingenting på å avlive fremfor å prøve å forebygge.. Eller noe sånt.

Nei, det er synd at det skal være sånn.. Og så lenge BC'er flest blir solgt til bønder eller folk som bare vil ha en forholdsvis lettrent familiehund, så blir det neppe noen forandring heller..

Aaaw, ikke SI sånt da, Dinersen er jo den lekreste gronnistispa jeg vet om..:D Jeg må bare skynde meg å få lappen, så jeg kan ha to hunder:p

Gjett om jeg står på den interesselista allerede.. :twitch:

Det er nok ikke noe stress enda :ahappy: Det blir tidligst i august, kanskje ikke før om et år liksom.. Hun har løpetid nå :D hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...