Gå til innhold
Hundesonen.no

Trøndere


Toller

Recommended Posts

Jeg har møtt mange av de østlendingene som overdriver bruken av f.eks. sjø-greia for å mobbe trønderdialekta. Men det er også mange av de som ikke gjør det for å mobbe, men som bruker sjø i hver setning fordi de faktisk ikke kan trøndersk, men prøver å snakke det likevel ved å bruke sjø.

Nei, annenhver setning ender med sjø, den andre halvdelen ender med læll *ler* :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar
Nei, annenhver setning ender med sjø, den andre halvdelen ender med læll *ler* :)

Sant det! Pluss itj må også være med. :Laugh: Tss. Jeg synes trøndersk er litt stilig egentlig, og jeg har ikke problemer med å forstå det. Bortsett fra hvis det blir brukt sånne veldig "intern-ord" da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, det har ikke falt deg inn at det er et forsøk på å mobbe?? Jeg tror ikke jeg har møtt en eneste østlending som prøver å snakke trøndersk seriøst, og i som kanskje er kjent er det vanelig å overdrive når man parodierer. Det er ikke nødvendigvis et resultat av mangeltfult utviklede sjelsevner at østlendinger overdriver når de snakker trøndersk. Det betyr forsovet heller ikke at det bare bor smartinger på østlandet <_<

Åjodda! De prøver og prøver stakkars! (Hundeheidi blant dem) Hvis jeg er i humør til det så lærer jeg bort et par gloser... Hundeheidi har lært deg en setning som vi brukte en hel tur med Elwira på å lære inn! Og den var ikke særlig vanskelig: "der kjøre toget" Men det er liksom å få til den trønderske klangen.. hihihi

Haha

paa hundeleiren snakket jeg Oslosk

Ja, se! Jeg snakker trøndersk hjemme og østenlandsk på skolen og blant østenlndske venner... I ferien slo jeg faktisk over til bergensk da jeg var der borte :)

Hmm - jeg så begynnelsen - så jeg tolker deg sånn at det som du mener er mye sant i er kommentaren "det kjæm kun to typa folk i fra oslo, rompisa og vif-fans" :)

ehem... busted :)

Nei, annenhver setning ender med sjø, den andre halvdelen ender med læll *ler* :D

Haha! DER har vi kjernen til feilene... De fleste østleninger skjønner ikke hva "shø", "itj" og "læl" betyr og slenger det inn i hytt og pine der det ikke passer inn! :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi trøndere er da vel virkelig ikke vanskelig å forstå? :rolleyes: Nei, spøk til side, jeg forstår at det kan være vanskelig i blant. Flere av mine venner som kommer fra rundt omkring i landet må ofte spørre opp igjen om jeg snakker veldig fort, og bruker masse dialektord som man kanskje ikke skal forvente at f.eks østlendinger kan.

Men hvorfor er det sånn at hver gang trøndersk skal parodieres på tv osv så er det skikkelig nord-trøndersk? (og da snakker vi iiin-trønder de lux). Selv jeg har jo problemer med å forstå alt da..

Og ikke ALLE trøndere slenger på shø heeele tiden! Det blir også alltid overdrevet ved parodier. Læll derimot, skal jeg innrømme at jeg er en flittig bruker av:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, når det dialektord er tross alt ikke sørvestlandet noe bedre.. Tuste vekk=rote bort, tustelig=kjedelig/ekkelt/dumt/slitsomt, klikke i vinkel="klikke", rundt forbi, ut forbi, inn forbi osv= rundt omkting, utenfor, innenfor osv. Rundse=huske/disse, floren=fjøset, kjelve=jorde.. Osv. Nei, takke meg til en stakkars trønder da altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Hmm - jeg så begynnelsen - så jeg tolker deg sånn at det som du mener er mye sant i er kommentaren "det kjæm kun to typa folk i fra oslo, rompisa og vif-fans" ;)

Nåja - enn bergensere da?? De tror jo de er fra et eget land de.... :rolleyes:

(og jeg er ikke trønder selv da, ikke i nærheten)

Joa, bergensere er værre, men nå var det jo ikke dem vi snakka om ;)

Men det er også mange av de som ikke gjør det for å mobbe, men som bruker sjø i hver setning fordi de faktisk ikke kan trøndersk, men prøver å snakke det likevel ved å bruke sjø.

Hehe, det er jo ikke så rart de ikke kan trøndersk når de ikke er trøndere da. Jeg kan ikke trøndersk... ikke det at jeg prøver heller da :)

Ja, når det dialektord er tross alt ikke sørvestlandet noe bedre.. Tuste vekk=rote bort, tustelig=kjedelig/ekkelt/dumt/slitsomt, klikke i vinkel="klikke", rundt forbi, ut forbi, inn forbi osv= rundt omkting, utenfor, innenfor osv. Rundse=huske/disse, floren=fjøset, kjelve=jorde.. Osv. Nei, takke meg til en stakkars trønder da altså!

Veldig, veldig enig. Trøndersk kommer laangt ned på lista over vanskelige dialekter! Trøndersk har vel kanskje noen ord man kan stusse over i starten som f.eks. klar som på en eller annen ulogisk måte begynte å bety sliten!? Men i det store og hele er trøndersk veldig greit å forstå (nå har jeg bodd sammen med to trøndere også da, både nordtrønder og fra trondheim)..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha! DER har vi kjernen til feilene... De fleste østleninger skjønner ikke hva "shø", "itj" og "læl" betyr og slenger det inn i hytt og pine der det ikke passer inn! :Laugh:

Jeg har bodd et år i Trøndelag jeg, og det var ikke shø, itj og læl jeg sleit med å forstå ;)

På min dialekt sier vi forøvrig skjønneru for shø, ikke for itj og læl.. Nja, den er jeg litt usikker på, men det er en slags variant av allikevel? :) Æ e itj sikker shø, men æ prøver læl?

Syns det var verre å skjønne hva for slags sykdom som hadde slått ut hele familien til ei i klassen når hu sa de hadde "farrangen" :shocked: Det høres jo veldig alvorlig ut.. hehe

Ka du hette fårr? Æ hette fårr Tooone! Å æ e i a æ å ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bodd et år i Trøndelag jeg, og det var ikke shø, itj og læl jeg sleit med å forstå ;)

På min dialekt sier vi forøvrig skjønneru for shø, ikke for itj og læl.. Nja, den er jeg litt usikker på, men det er en slags variant av allikevel? :) Æ e itj sikker shø, men æ prøver læl?

Syns det var verre å skjønne hva for slags sykdom som hadde slått ut hele familien til ei i klassen når hu sa de hadde "farrangen" :shocked: Det høres jo veldig alvorlig ut.. hehe

Ka du hette fårr? Æ hette fårr Tooone! Å æ e i a æ å :P

Veldig enkelt, læll betyr likevel. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joa, bergensere er værre, men nå var det jo ikke dem vi snakka om ;)

Hehe, det er jo ikke så rart de ikke kan trøndersk når de ikke er trøndere da. Jeg kan ikke trøndersk... ikke det at jeg prøver heller da :)

Veldig, veldig enig. Trøndersk kommer laangt ned på lista over vanskelige dialekter! Trøndersk har vel kanskje noen ord man kan stusse over i starten som f.eks. klar som på en eller annen ulogisk måte begynte å bety sliten!? Men i det store og hele er trøndersk veldig greit å forstå (nå har jeg bodd sammen med to trøndere også da, både nordtrønder og fra trondheim)..

Ja, haha, klar er litt merkelig. Men som sagt har jeg snakket trøndersk i en syv år selv, så jeg er kanskje ikke medregnet i statistikken. Det værste synes jeg er at noen steder i trondhjem og her nede på jæren (faktisk) åpner ikke folk munnen skikkelig når de snakker. Hva er galt med å åpne kjeften littegrann, liksom? Da kan det bli værre å forstå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Legger merke til at de fleste som prøver å snakke/parodiere trøndersk har store problemer med å takle palataliseringen vi har her oppe.

Så her er en liten øvelse - i form av ei artig gammel vise. Klarer man å deklamere denne uten at en trønder fatter mistanke, har du bestått trøndereksamen ;)

Det va ein gang det kom ein mainn

med ein hainnhoinn i eit bainn

i eine hainna, og i ainner hainna hoill'n i

no' som klonka litte grainn

og som så ut som ei spainn

som hain ha verri nerri fjærasainn og foinni

-Hves historia e sainn,

så va det litte tå ei spainn:

Det va ei hallainakainnsspainn som det va vainn i.

Og så gjekk det sånn at mainn-

hain me hainnhoinn i eit bainn-

møtt ein ainna mainn. Ka va det vel me hainn De?

-Det va ein ganske vanlig mainn,

som også gjekk me hoinn i bainn,

men hainn va huhoinn hainn, og langtifrå no'n hainnhoinn.

Og så sei den første mainn,

da'n først ha flira litte grainn:

«Sei mæ - e det hainnhoinn hoinn du hi som bainnhoinn?»

«Nei, henn hoinn e huhoinn hainn

men æ går og heill'n i bainn

så der ferbainna hainnhoinnan kainn hoill sæ oinna

Men æ kainn trøst dæ lite grainn,

med at far hainns, hainn va hainn.

Og hainn va far te over hoinner ainna hoinna»

Og moralen kjære venn

det er lett å fatte den

du har ganske sikkert tatt den på direkten

Sku ei hunden på dens hår

det kan hende at det går

som når du skuer trønderen på dialekten.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, sorry - skal holde meg innenfor landegrensene til Norge nestegang, og ikke mobbe naboland som Sverige, Danmark eller Bergen.... ;)

HAHAHA! *ler*

Jeg har bodd et år i Trøndelag jeg, og det var ikke shø, itj og læl jeg sleit med å forstå ;)

På min dialekt sier vi forøvrig skjønneru for shø, ikke for itj og læl.. Nja, den er jeg litt usikker på, men det er en slags variant av allikevel? :) Æ e itj sikker shø, men æ prøver læl?

Syns det var verre å skjønne hva for slags sykdom som hadde slått ut hele familien til ei i klassen når hu sa de hadde "farrangen" :shocked: Det høres jo veldig alvorlig ut.. hehe

Ka du hette fårr? Æ hette fårr Tooone! Å æ e i a æ å :P

Dette var ikke verst! :P:P

Bare en gang for alle (tenker ikke på deg nå):

Itj = ikke

shø = det samme som "skjønner'u"

læl = likevel

Jeg pleier å dele trøndere opp i tre grove hovedgrupper: fintrøner, bytrønder og nord-trønder. Under dette kan man velge eventuelle underkategorier.. Selv er jeg en bytrønder. Jeg merker stor forskjell på disse tre typene! Det er nesten tre forskjellige dialekter :P

Legger merke til at de fleste som prøver å snakke/parodiere trøndersk har store problemer med å takle palataliseringen vi har her oppe.

Så her er en liten øvelse - i form av ei artig gammel vise. Klarer man å deklamere denne uten at en trønder fatter mistanke, har du bestått trøndereksamen :P

.......

hahahaha!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier å dele trøndere opp i tre grove hovedgrupper: fintrøner, bytrønder og nord-trønder. Under dette kan man velge eventuelle underkategorier.. Selv er jeg en bytrønder. Jeg merker stor forskjell på disse tre typene! Det er nesten tre forskjellige dialekter :)

Du har jo en god del bygdedialekter i Sør-Trøndelag også da, som kan være minst like breie som hos nordtrønderne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HAHAHA! *ler*

Dette var ikke verst! ;);)

Bare en gang for alle (tenker ikke på deg nå):

Itj = ikke

shø = det samme som "skjønner'u"

læl = likevel

Som sagt, jeg har bodd et år i Trøndelag :)

Jeg pleier å dele trøndere opp i tre grove hovedgrupper: fintrøner, bytrønder og nord-trønder. Under dette kan man velge eventuelle underkategorier.. Selv er jeg en bytrønder. Jeg merker stor forskjell på disse tre typene! Det er nesten tre forskjellige dialekter :P

hahahaha!

Du har jo en god del bygdedialekter i Sør-Trøndelag også da, som kan være minst like breie som hos nordtrønderne...

Ja, oppdalinger har en interessant blanding av trøndersk og gudbranddalsk (og det er ikke av de letteste dialektene, skikkelig døling, da sliter jeg litt til tross for slekt med lignende dialekter.. hehe)

Det er forskjell på dialektene rundt om på østlandet og, selv om det høres likt ut for dere i utkantsstrøka :P

Noen som har prøvd å prate med folk i Finnskog-strøka? "Har itte je sakt du itte ska trø på pløgsla? Je hadde tenkt å så hærtatahørt je, men får jeg itte settepottit, så blir're bare kønn" *flirer*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting med oss trøndere er at vi er "flinke" til å snakke i raskt tempo

Ihvertfall du, du er skoleeksepelet på nettopp det :) lol

Selv jeg, kav trøndersk som det går an, ler når jeg hører folk på TV snakke trøndersk. Synes selv det høres "malplasert" ut. Forstå det den som kan ;)

Enig, trønderdialekt på radio og tv høres skikkelig malplassert ut!

vanskelig å forstå?

Vossinger!

Mhm, tilbragte mang en ferie på Voss som barn, skjønte ikke en dritt av hva de lokale ungene sa. De skjønte alt jeg og broren min sa, for som Lillehamringer snakket vi jo "barnetv-språk"...

Jeg var 12-13 år da jeg flyttet til Trondheim. Må si jeg sleit litt med dialekta i begynnelsen, men etterhvert så gikk det seg til. Etter å ha bodd der i et års tid begynte jeg så smått å slå om, og en stor del av ungdomsskolen gikk jeg rundt og snakka en snål blanding av Lillehamring og Trøndersk... Noe som ingen forstod et kløyva ord av ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg skjønner hva de sier ja :) ( kanksje jeg ikke tells her, siden jeg har vokst opp med en pappa fra orkanger.. ) hihi...

men syntes egentlig at det er andre plasser som er vanskliegere å forstå enn trøndere...

( syntes for øvrig jeg taklet stavanger dialekten til silje betraktelig bedre enn hva jeg hadde ventet hihi)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

( syntes for øvrig jeg taklet stavanger dialekten til silje betraktelig bedre enn hva jeg hadde ventet hihi)

Må jo bare legge til da at jeg snakker ikke skikkelig stavangersk.... jeg har ikke bløte konsonanter og jeg har veldig mye østlandsk i dialekten... pluss at jeg har en liten swung fra ryfylke.... så jeg har en HEELT egen dialekt, unik som jeg er :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. itj, sjø og læll... Altså. Jeg har bodd i Trøndelag hele livet mitt - ved Stjørdal til jeg ble fem og i Trondheim siden da. Faren min er fra ei bygd ved Stjørdal og snakker mye breiere enn meg (han sier poddes, sopijn osv, og har minst fem betydninger av ordet bohrl (det ble jo overhodet ikke riktig skrevet, men ok)). Læll sier jeg en del, det gjør jeg - men sjø bruker jeg bare i nødstilfeller når jeg går helt tom for ord, og ikke bruker jeg laaangt oftere enn itj.

Det er de brede uttalene folk har problemer med å si, bevist med sangen Flash satte inn, og stort sett er det vel antageligvis at vi snakker for fort (Christine er et skoleeksempel på det) som gjør at folk har problemer med å oppfatte hva vi sier. Samt at det sikkert er en del morsomme ord og uttrykk man kan gjøre narr av. Krikjle i kjakan, fårra nålles, itj vær så frøyn osv.

Ser ut til at wesminster og jeg hadde hatt det fint en helg alene på hyttetur.... jeg forstår ikke trøndersk og hun forstår ikke stavangersk :)

(vi klarte det da litt på Hamar ;) )

Ja, jeg syns vi klarte oss supert. Sa ikke hæ en eneste gang, noen av oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...