Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund til aktiv barnefamilie


Hanna

Recommended Posts

Vanskelig å finne en hund med pels nok til å være i kulda som ikke har jaktinnstinkt... Hva med Samojed f.eks? Mye pels ja, men de røyter knapt foruten når de feller pelsen og da må man ha en god støvsuger. De er rolige innendørs og elsker å gå turer. Kjenner flere familier som har Samojed som er veldig fornøyde. "Passe" størrelse også :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode tips!

Ja jeg er klar over at noen av "kravene" er kan oppfattes motstridende men det er forskjellige grader. Eks har en samjoed har mindre jaktinstintk (etter hva jeg har hørt) enn en sibirian husky.

Angående pelsen er familien nok heller innstilt på å måtte støvsuge oftere for å få en lettstelt pels som ikke drar med seg hele skauen inn og må gres 4 timer i uka.

Västgötaspetsen var et godt forslag (hvis den klarer å henge med på de korte beina?), Svensk lapphund også - men jeg kjenner rasene dårlig.

Det er denne typen mellomstor spisshundlignende familie/gårds/vallhund jeg kan tenke meg passer, men jeg har liten kunnskap om slike raser da de ligger langt fra min egen interessegruppe...

Samjoeden er også et alternativ. Denne må vel gres endel? Hva med spitzene (mellom og vanlig) og eurasier? Hvordan er de gemyttmessig?

Weaten terrier er også et forslag. Må den nappes og klippes eller bare en av delene? Drar den med seg mye bøss inn? Terrierene er ofte kjent for å kunne være robuste familihunder men kan være strie - hvordan passer wheaten inn her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Västgötaspetsen var et godt forslag (hvis den klarer å henge med på de korte beina?), Svensk lapphund også - men jeg kjenner rasene dårlig.

Det er denne typen mellomstor spisshundlignende familie/gårds/vallhund jeg kan tenke meg passer, men jeg har liten kunnskap om slike raser da de ligger langt fra min egen interessegruppe...

He-he, akkurat det samme for meg. Måtte slå opp vestgötaspetsen i "Den norske hundeboka" - og der hevdes det i hvert fall at de er veldig spreke og utholdende hunder. Kunne godt tenkt meg å undersøke rasen nærmere, hadde det ikke vært for at jeg tror min nåværende whippet ville syntes den var litt kjedelig å leke jaktleker med...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He-he, akkurat det samme for meg. Måtte slå opp vestgötaspetsen i "Den norske hundeboka" - og der hevdes det i hvert fall at de er veldig spreke og utholdende hunder. Kunne godt tenkt meg å undersøke rasen nærmere, hadde det ikke vært for at jeg tror min nåværende whippet ville syntes den var litt kjedelig å leke jaktleker med...

Jeg har surfet rundt på hjemmesiden til spesialklubben i Sverige og blitt råimponert (også et studium verdt i rasedannelse i disse debattider, det der :blink: )...

Jeg har vanskelig for å se for meg hvordan en småbarnsfamilie skal kunne gå på FOR lange turer for en sunn og frisk gjeter-/gårdshund, også - og mine langbeinte mynder har hatt stor glede av dachsedyret de - selv om hun ikke har så lange bein at det gjør noe...

Ja jeg er klar over at noen av "kravene" er kan oppfattes motstridende men det er forskjellige grader. Eks har en samjoed har mindre jaktinstintk (etter hva jeg har hørt) enn en sibirian husky.

Angående pelsen er familien nok heller innstilt på å måtte støvsuge oftere for å få en lettstelt pels som ikke drar med seg hele skauen inn og må gres 4 timer i uka.

Å ikke skaffe seg en for arbeidskrevende hund er et godt tips til småbarnsfamilier - (relativt) korthåret og lettskjøttet er alltid en god ting - småbarnsfamilier har masser å henge fingrene i allerede, og de færreste blir spesielt mer happy for å måtte tilbringe timevis ved trimmebordet (tror jeg)...

- Og vips, dermed utgår mitt eget forslag (mellomschnauzer), diverse terriere (som wheaten), og hele bøtteballetten av klippe og trimmeraser i alle kategorier.

Nix - västgötaspets er tingen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Weaten terrier er også et forslag. Må den nappes og klippes eller bare en av delene? Drar den med seg mye bøss inn? Terrierene er ofte kjent for å kunne være robuste familihunder men kan være strie - hvordan passer wheaten inn her?

Jeg har skrevet litt om wheaten terrieren lengre oppe :blink: men kan jo legge til litt mer info om pelsen. Wheaten terrriere røyter ikke og må klippes ca. 4 -5 ganger i året. Pelsen krever at den gres gjennom flere ganger i uken for å holdes flokefri. Siden pelsen er noenlunde lang på beina fester det seg mye "skog" i den etter tur. Det blir altså endel stell, men man slipper jo til gjengjeld røyting da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Bardman! Västgötaspets kan være midt i blinken! (De er mindre/lettere enn kriteriene du nevner i starten her, men ellers passer de perfekt!). Kan aldri tenke meg at turer vil være noe problem - dette er da gamle "brukshunder"?!

:blink:

Sjekk denne hjemmesiden, kanskje? (Det skal jeg gjøre!)

http://www.skv76.se/

Det var en interessant rase :) Men pleier ikke hunder som brukes til gjeting av kyr å være ganske heftige i forhold til størrelsen? Hvordan vil en slik hund bli hvis den får lite aktivisering i perioder? Googlet litt og i følge det som står under kan de være ganske vaktsomme, gneldrete og kan være hannhundaggressive. Stemmer det?

"The Swedish Vallhund (Västgötaspets) is a responsive and even-tempered companion. It is intelligent and affectionate. He loves attention and can be casually grayish and show-offish. Owners are never disappointed in his multi-faceted ability or his spontaneous sense of humor. Extremely active and devoted little dogs. They are usually good with considerate children. They will try to guard your home even if they too small for the situation. Wary of strangers, it should be properly socialized and trained when it is still young to avoid over-protective behavior as an adult. They sometimes try to herd people by nipping at their heels, although they can be trained not to do this. The Swedish Vallhund tends to bark a lot and makes a good alarm dog. Males can be aggressive with other males, particularly if a bitch in heat is in the vicinity. This breed makes a great companion and can be used for herding and ratting. They also make excellent show and obedience dogs."

http://www.dogbreedinfo.com/swedishvallhund.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møtte for første gang en västgötapets på utstilling for et par somre siden. Den tilhørte en barnefamilie, og var et virkelig herlig individ. Laydback og "cool" og alikel våken og "fit 4 fight".

Ble ganske sjarmert av rasen, men det er ikke den type hund som aplellerer til meg.

Jeg må dog si meg enig i at den kan passe glimrende inn i den aktuelle familiens ønsker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så ER västgötaspetsen også en gårds/gjeterhund, noe som gjør den atskillig mer knyttet til familien - som jeg antar godt kunne tenke seg en hund som gjerne følger DEM, og som de ikke til enhver tid må passe på ikke stikker? Jada, endel ligger i treningen og lydigheten man får inn, men det er nå som kjent visse hundetyper som er laget mer for å være nær "sine", mens andre SKAL søke ut.

En egenskap som førstnevnte er faktisk noe som gjør livet MYE lettere :blink:

Kjenner en familie som har dachser, der særlig en brukes aktivt til jakt. Minstejenta, en ansvarsbevisst 12-åring har lært at det gjelder livet IKKE å slippe båndet dens et øyeblikk - da drar den avgårde for å spore, uansett hvor de er. Far har nok mer styring når han lufter, men det er nå hele familiens glede å kunne holde. Og det er SVÆRT greit med hunder man vet heller vil snu og lure på "hvor blir du av?", enn de som jubler "jippi, friheten venter" når man har unger og en travel hverdag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en interessant rase :blink: Men pleier ikke hunder som brukes til gjeting av kyr å være ganske heftige i forhold til størrelsen? Hvordan vil en slik hund bli hvis den får lite aktivisering i perioder? Googlet litt og i følge det som står under kan de være ganske vaktsomme, gneldrete og kan være hannhundaggressive. Stemmer det?

"The Swedish Vallhund (Västgötaspets) is a responsive and even-tempered companion. It is intelligent and affectionate. He loves attention and can be casually grayish and show-offish. Owners are never disappointed in his multi-faceted ability or his spontaneous sense of humor. Extremely active and devoted little dogs. They are usually good with considerate children. They will try to guard your home even if they too small for the situation. Wary of strangers, it should be properly socialized and trained when it is still young to avoid over-protective behavior as an adult. They sometimes try to herd people by nipping at their heels, although they can be trained not to do this. The Swedish Vallhund tends to bark a lot and makes a good alarm dog. Males can be aggressive with other males, particularly if a bitch in heat is in the vicinity. This breed makes a great companion and can be used for herding and ratting. They also make excellent show and obedience dogs."

http://www.dogbreedinfo.com/swedishvallhund.htm

Dette sier den svenske raseklubben selv (http://www.skv76.se) om hundene:

Kan man ha en västgötaspets till något då?

Jodå, mängder av saker:

* Som redan nämnts är vallningen dess specialitet, och då rör det sig om nötvallning. Du kan få veta mera om vallning om du Klickar här, Då hittar du telefonnumret till Örjan Skoglund, som vet det mesta om att valla med västgötaspets, och som gärna pratar en stund om det.

* Den jobbar också gärna med djur i mindre skala; fångar råttor och vaktar höns, t ex. (Det gäller att se till att man lär upp den så det inte blir tvärtom...)

* Den fungerar utmärkt som tålig och glad lekkamrat åt barnen.

* De allra flesta är vaksamma vakthundar, som ljudligt talar om när det kommer främlingar.

* Många västgötaspetsar har klarat sig mycket väl som lydnads-, bruks- och agilityhundar.

* Västgötaspetsen används också som eftersökshund på vilt, och är omtyckt för sin spårnoggrannhet och sitt lagom snabba tempo.

Men framför allt är den en verklig familjemedlem, som deltar i alla sammanhang där den tillåts att vara med. Den gör det med stor glädje och ofta under många år. Rasen är frisk och sund, utan kända rasdefekter eller sjukdomar och det har funnits hundar, som levt till mycket hög ålder. Lyckligast är den när den får sitt livliga intellekt tillgodosett och när den får delta i familjens aktiviteter. Man får bara inte glömma att göra klart vilka regler som gäller. Västgötaspetsar och människor har inte alltid samma åsikt om vad som är lämpligt och olämpligt att göra...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange er opptatt av røytefrie hunder, men jeg lurer på om alle er klare over hvor mye jobb det er med disse pelsene. Kan ikke skjønne annet enn at både tibetansk terrier, wheaten og puddel må dra inn en del skitt, og i tillegg har man problemet med snø om vinteren (selv om det har vært minimalt i år, da...) + pelsstell, selvsagt.

så absolutt!

støvsuger like ofte nå pga alt skitet hun drar med inn som det jeg gjorde da jeg hadde hund som røyta..

og for å snakke om all snøen.. Huset ligner et hav noen ganger..

tenkte mellom snauser som flere her.. Men de er vel ganske strie å oppdra, eller er det bare noe jeg har hørt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalier og Shetland Sheepdog er jo alltid gjengangere når folk skal ha en "enkel og grei" hund, men det er vel en grunn til det.

Raser jeg ikke kjenner så godt (og her spør jeg mer enn jeg anbefaler):

- Dansk-Svensk Gårdshund?

- Japansk Spisshund?

- Petit Basset Griffon Vendeen? Den er kanskje litt sta og har tendenser til å stikke av?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Høres kanskje teit ut at jeg forslår min egen rase. Men Boxer er faktisk en rase som er kjent for og være gode familie hunder. De er robuste, tilpasser seg bra, elsker barn og tåler en støyt fra barn også. De er veldig rolige inne. Ikke krever de noe pels stell og røyter ikke mye. Og mange tror at boxern fryser veldig om vintern. Men så lenge de er aktive når de er ute går det helt fint, vi bruker ikke dekken på noen av våre. Og vi har 4 stykker..

De går ikke på veggen inne om de ikke for noe særlig tur en dag heler..

Boxer er ingen dum rase. De kan jo selvfølgelig være ganske viltre til tider, men de kan være fine familiehunder og porty turkamerater. Ettersom de var friluftslivsinteresserte regner jeg med de vil ha en hund som kan være med på mer enn en to-tre timers fjelltur? Eller? friluftsliv er så mangt. Men uansett må jo hunden være trent til turene. Boxern har også en kropp som er godt egnet til kløving eller trekk hvis det skulle vært interessant. Men pelsen er jo ikke akkurat mye å skryte av som isolasjon <_< . Så lenge man beveger seg er det jo ikke noe problem, men i lengere pauser eller ved overnatting utendørs på vintern er det det. Igjen, det spørs hvordan friluftsliv de tenker på. Og når det gjelder pelsstell er det jo ikke så mye. Men jeg syns faktisk ofte det er værre å fjerne sånne korte hår fra sofaer o.l. enn sånn pels som f.eks. bernern har som bare legger seg i klumper i hjørnene og er et lett offer for støvsugern. Men, du kan ikke ha hund og regne med null røyting. Det gjør de vel heller ikke. Boxern drar ikke med seg så mye skitt inn da: Det er fordelen med kort pels.

Vanskelig å finne en hund med pels nok til å være i kulda som ikke har jaktinnstinkt... Hva med Samojed f.eks? Mye pels ja, men de røyter knapt foruten når de feller pelsen og da må man ha en god støvsuger. De er rolige innendørs og elsker å gå turer. Kjenner flere familier som har Samojed som er veldig fornøyde. "Passe" størrelse også :whistle:

Samjoed er ingen dum rase! Jaktinstinkt har de jo opprinnelig, men det er blitt betraktelig svekket og er ikke spesielt utpreget. Det har ihvertfall ikke vært noe problem hos de individene jeg har kjent. Bestevenninda mi gjennom hele oppveksten (barnehagen til videregående) hadde alltid samojed. Tre stykker til hver sin tid. Vi lekte med dem alle sammen og ingen av dem stressa seg opp av den grunn. Ikke krevde de spesielt med morsjon heller (de gikk en fast runde hver dag på litt under timen + litt løs ute og i hundegård når de var alene hjemme). Samojeden vil også passe fint for lengere turer. Fin størrelse og fysikk til tur, kløv og trekk. Pelsen kan variere en del. Noen er sterkt pelsa (spes de avla for utstilling) og noen mer moderat. De røyter to ganger i året, men ikke spesielt mye imellom. Bør børster en gang i uka, men ikke noe mere pelsstell. Men de drar jo med seg en del møkk inn med pelsen. Det er litt variasjon på samojeder som er avlet for utstilling og de som er avlet som trekkhunder. Men det kan sikkert andre forteller mer om enn meg hvis det skulle være aktuelt. Veldig trivelige og allsidige hunder!

Västgötaspetsen høres jo spennende ut. Jeg vet ingen ting som den, men de har jo litt korte bein da...

Eurasier har jeg inntrykk av at er ganske treige og late hunder. Ikke noe galt i det, men det kan være ganske frustrerende å alltid gå i fra hunden på tur :ahappy:

Settere tror jeg jeg ville styrt unna. De krever nok litt mer enn det høres ut som denne familien har å gi den og den har et sterkt jaktinstinkt (kanskje fordi det er det som er jobben dens... ironi)

Labrador tror jeg vil passe veldig bra. Men de er jo som flere har nevnt ganske viltre av seg. Også sliter de jo en del med diverse sykdommer da. Akkurat som Boxern, så man skal være obs der. Men labradoren er vel ikke noe mer vilter enn boxern??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg jo fått oppleve at man kan finne ganske mye forskjellig i labradorer. Du har labradorer som Sonic som aldri blir voksen, jaktlabradorer som absolutt ikke nøyer seg med mindre enn to timer tur til daglig, labradorer som krever en erfaren eier (f.eks mye hunder, hunder som aldri blir voksen etc), labradorer som kanskje krever mer hjernetrim enn familien er i stand til (lydighet, blodspor-søk etc). I tillegg kan labradorhanner bli utrolig sterke og ganske mange kilo mer enn familien ville ha, og labradorer (i hvert fall min, haha) er så glad i å lukte for seg selv at de fort kan forsvinne, så det lønner seg å ha en bra innkalling. Også røytingen da :tongue:

Så, jeg har veldig vanskelig for å anbefale labrador til noen som ikke har så mye tid til tur, og som har lite erfaring med hund fra før. Man kan være heldig og flink og finne en valp man fint greier å takle, men så fins det ganske mange av den andre typen også.

Åja, jeg skulle komme med forslag!

Hva med cavalier king charles spaniel?

Helt enig at man finner mye rart innenfor labrador. Men vil kommentere et par ting som Benedicte helt sikkert er kjent med, men kanskje Hanna finner interessant :

Jeg har den ekstreme av de mest ekstreme jaktlabradorene, og min hund trenger absolutt ikke to timer tur daglig. Dette, som med alt annet, kommer an på hva man gjør det til selv. Det er mye energi i en sånn type hund, men ikke noe verre enn andre bruks/jakt avlede raser. En vanlig hundeinteressert familie som kan unnvære litt tid hver dag til lydighetstrening som man trenger i hverdagen og et kurs en gang i mellom ville jeg anbefalt labrador til uten problemer. Turgåing er uansett ikke det en hund trenger for å stimuleres i mine øyne. Klart det er koselig å gå tur, men å gå tur bare for å gjøre ett forsøk på å slite ut hunden tror jeg ikke noe på. Sleng fôret ut i gresset, tren dekk/sitt/stå på tunet, sett hunden foran sleden med minsten i, gå spor, ha med en leke som hunden kan søke opp på tur, tren triks i stua, lær den å hente avisa. Alt dette kan fint erstattes med tur langs en kjedelig grøftekant, dersom man ikke har skogen rett utenfor døren selvfølgelig.

Jeg holder en knapp på fox red labrador Hanna :whistle:

Labrador tror jeg vil passe veldig bra. Men de er jo som flere har nevnt ganske viltre av seg. Også sliter de jo en del med diverse sykdommer da. Akkurat som Boxern, så man skal være obs der. Men labradoren er vel ikke noe mer vilter enn boxern??

Jeg vil ikke påstå at labrador sliter med flere sykdommer enn andre veldig populære raser :ahappy: Hvis man har tilgang på dogweb eller får den infoen man trenger hos oppdretter ang de vanligste sykdommene/lidelsene på slekta til foreldredyrene så er det bare uflaks dersom det dukker opp f.eks AA, HD eller PRA. Man har et veldig godt utgangspunkt hvis slekta er fri for slike sykdommer - det er bare å ta seg tid og tålmodighet til å høre rundt og sjekke litt.

*Dobbelpost, endret av mod Nina*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Jeg vil ikke påstå at labrador sliter med flere sykdommer enn andre veldig populære raser :whistle: Hvis man har tilgang på dogweb eller får den infoen man trenger hos oppdretter ang de vanligste sykdommene/lidelsene på slekta til foreldredyrene så er det bare uflaks dersom det dukker opp f.eks AA, HD eller PRA. Man har et veldig godt utgangspunkt hvis slekta er fri for slike sykdommer - det er bare å ta seg tid og tålmodighet til å høre rundt og sjekke litt.

Ja, var jo forsovet det jeg mente, at man må være forsiktig og gjøre skikkelig forarbeid. Nesten alle veldig populære raser sliter med mye sykdommer, HD, allergier osv, men det er vel ingen hemmelighet at labradoren også gjør det? Og boxern for den saks skyld. Men de seriøse oppdretterne gjør sitt for å unngå det, og det er de oppdretterne og de rette kombinasjonene man må finne. Men jeg syns ihvertfall det er noe å ta med i vurderingen av rase. Om det er mye helseproblemer og hvilke problemer den rasen sliter med for å kunne unngå det. Men det er forhåpentiligvis alle enig, og nå tror jeg jeg er i ferd med å surre meg utenfor det egentlige spørsmålet her :tongue:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!
så absolutt!

støvsuger like ofte nå pga alt skitet hun drar med inn som det jeg gjorde da jeg hadde hund som røyta..

og for å snakke om all snøen.. Huset ligner et hav noen ganger..

tenkte mellom snauser som flere her.. Men de er vel ganske strie å oppdra, eller er det bare noe jeg har hørt?

Mhm, pelsen krevet sitt. Men vi har ikke hatt så mye problemer med skitt i huset o.l, bortsett fra at Archie ALLTID blir skitten når han leker med andre hunder :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Heisann.

Jeg har to ting jeg lurer litt på her, tross for at det er en gammel tråd.

1: Hvilken hund endte familien opp med?

2: Hvorfor er det ingen som har nevnt Flatcoated retriever?

Jeg vet ikke så mye om hunder, og vil gjerne vite mer. Men av det jeg til nå har fått vite så er Flatcoated retriever hunder som skulle dekke kravene trådstarter her har, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...