Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund til aktiv barnefamilie


Hanna

Recommended Posts

Jeg har fått i "oppdrag" å forslå aktuelle hunderaser til en aktiv barnefamilie.

Litt om familien:

- Flere barn, yngste 7.

- Aktive innen friluftsliv, men trolig ikke tid til daglige 2 timersturer.

- Liten/noe erfaring med hund

Litt om hunden:

- Mellomstor, ca 15-30 kg

- Lettstelt og værholdig pels (kan være på lengre turer i skog og mark uten å fryse, pauser inkl).

- Rolig inne.

- Tåler lengre turer

- Robust både fysisk og pshykisk.

- Helst ikke bjeffe for mye.

- Ikke sterkt jaktinstinkt.

- Helst ikke røyte for mye.

Mine forslag:

- Finsk lapphund (Kjenner ikke rasen så godt. Grei å ha med å gjøre men bjeffer mye?)

- Buhund (Kjenner ikke rasen så godt. Grei å ha med å gjøre men bjeffer mye? Litt stri?)

- Engelsk setter (Krever for mye daglig fysisk aktivitet? For lite/tynn pels?)

- Labrador (For lite/tynn pels, "for mye hund")

- Mellom schnauzer (sta, kan være vanskelig?)

- Springer spaniel (for aktiv? Mye sykdom? For lite/tynn pels?)

Har noen kommentarer eller forslag til andre raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke slik at det er litt vrient å finne en hund som både tåler kulde godt og ikke røyter?

Dessuten mener jeg at man må være innstilt på et aktivt hundehold hele uka, ikke bare på søndagstur (noe det virket som denne familien hadde tenkt seg). Nå har vi jo hatt noen tråder der meningene har vært delte om dette, men jeg mener at de dagene man kanskje ikke går to timer i skauen, bør trene hodet med spor og/eller f.eks lydighet, slik at hunden blir sliten hver eneste dag!

Som sagt, dette vet jeg det er delte meninger om, så det skal bli spennende å se hvilke råd du får! :)

Dessuten holder jeg litt med oppdretteren vår som blir litt oppgitt av de som spør om hundene bjeffer når de forhører seg om valp. Det er jo hunder det er snakk om, ikke sant!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. For en ikke-hundevant barnefamilie... Labbis og golden er flotte hunder, men de har en utrolig krevende unghundsperiode som regel, og kan være litt av en utfordring da. Pluss at de er ganske store. Mellomschnauseren er jo en fin, røytefri hund men kan være litt stri. Finsk lapphund bare digger jeg, men det er mye pels og man må være obs på bjeffing fra dag en. Mellompuddelen er jo en røytefri, sporty og grei hund. Det er mange raser å velge mellom, men man må være forbredt på at det blir noen timer til sammen med tur og hunderelaterte ting om dagen, og om man klarer dette sammen med å ha barn.

EDIT: Må legge til at det ofte er barna det kommer ann på, ikke hunden. Om man som familie har klare regler for hvordan hunden skal behandles (aldri forstyrres når den ligger på plassen sin f.eks, aldri forstyrres når den spiser, ikke draes i hale og ører...), og familien er innstilt på hvordan aktivitetsnivå hunden har på forhånd, så vil de fleste vanlige rasene i Norge passe bra.

EDIT2: etter litt nye opplysninger om kooikeren blir den slettet fra lista;) Legger til wheaten, må være ypperlig, og svensk lapphund. Dessuten korthåret collie og sheltie, men den er jo litt mindre da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jo denne familien burde se på hunder i en annen vektklasse jeg da - type cavalier kanskje?

Ellers tenkte jeg wheaten når jeg leste kravene - finsk lapphund vil jeg hvertfall ikke anbefale, har enda til gode å møte et eksemplar av den rasen som jeg likte - og JA, de bjeffer - mye!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte Mellomschnauzer, slik som Lotta. Kanskje også Mellompuddel eller noe slikt?

Dersom man ikke er interessert i pelsstell, kan man alltids klippe ned hunden. Men den vil da igjen kanskje fryse mer.

Ellers tenkte jeg på for eks. Cocker Spaniel (engelsk). Engelsk springer er jo en veldig aktiv rase, mens Cockeren er hakket mindre, og kanskje lettere å ha for nybegynnere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessuten mener jeg at man må være innstilt på et aktivt hundehold hele uka, ikke bare på søndagstur (noe det virket som denne familien hadde tenkt seg). Nå har vi jo hatt noen tråder der meningene har vært delte om dette, men jeg mener at de dagene man kanskje ikke går to timer i skauen, bør trene hodet med spor og/eller f.eks lydighet, slik at hunden blir sliten hver eneste dag!

**Det finnes da en mellomting mellom 2 timer tur om dagen og ingenting. Enig i at hunden bør få noe hver dag, men å gå i timesvis og slite hunden ut hver eneste dag det tror jeg ingen hunder MÅ. Tur og hjernetrim hver dag er bra, men man kan ha en godt fornøyd hund uten å gå et par timer på skauen hver eneste dag.

Dessuten holder jeg litt med oppdretteren vår som blir litt oppgitt av de som spør om hundene bjeffer når de forhører seg om valp. Det er jo hunder det er snakk om, ikke sant!

** klart at de aller fleste hunder er fysisk i stand til å bjeffe, men det er jo veldig forskjell mellom de forskjellige rasene, noen har høy terskel for å bjeffe, andre mindre. Det er forskjell på en buhund og en labrador liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen spm:

- Hvor lang er en "lengre tur" og hvor ofte kommer hunden til å få det?

- Hva er lettstelt pels? Noen mener det er en som aldri må børstes, men andre syns det er lettstelt med børsting en gang i uka.

Jeg synes jo denne familien burde se på hunder i en annen vektklasse jeg da - type cavalier kanskje?

Enig. Om det blir dager uten nevneverdig tur, vil en mindre hund kunne få utløp for mye energi bare ved f.eks å følge barna rundt i huset. De fleste mindre raser kan også henge med på noen timers tur, så lenge de holdes jevnt i god form :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første jeg tenkte på var amerikans Cocker spaniel. Men egentlig fordi jeg har så gode erfaringer med den vi hadde når jeg var yngre. Den var gjerne med på lange turer, men tålte også dager med mindre turer. Vi som ikke skulle stille den ut, klipte bare ned pelsen, og gredde en gang i innimellom. Røytet gjorde den nok en del. Fin str på den syns jeg også.

Eneste er vel at jeg har fått inntrykk av at det er mye sykdom hos rasen. Men vil ikke si noe mer der, siden jeg ikke er sikker innenfor det (bare snakket med noen med Am. Cocker, og de har hatt samme oppfattningen)...

Lykke til videre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eng cocker vil jeg ikke anbefale hvertfall, ikke noen nybegynner hund!

Veldig mye til pelsstell, stae, kan bli agressive hvis de ikke for nok psykisk og fysisk stimulans, de trives ikke med å være alene, skal ha en 2 timers tur hver dag (helst) hvis ikke den får mye hodebry hjemme evt spor ute. Det er endel sykdom med rasen (også am. cocker) Ørene, øyene... Min cocker har vært utsatt for mer sykdommer enn jeg hadde regnet med, han er min første valp (har hatt hund før) og jeg ante ikke at det var så krevende å ha en cocker...

Så et tidligere bra forslag her og det var cavalieren.... jeg hadde nok gått ned en størrelse og valgt en mer passende hund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte Mellomschnauzer, slik som Lotta. Kanskje også Mellompuddel eller noe slikt?

Dersom man ikke er interessert i pelsstell, kan man alltids klippe ned hunden. Men den vil da igjen kanskje fryse mer.

Det er en del pelsstell med nedklippte puddler også! Klipping, bading, ørenapping, barbering osv..

Kjenner ikke rasen så godt, men hva med Kooiker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tibetansk terrier røyter ikke, men har fortsatt værbestandig pels. Den krever imidlertid endel pelsstell, minimum en gang i uka, og den kan bjeffe endel. men den er intelligent, kan bli med på veldig lange turer og bare få småturer en periode.

Gamlingen min hadde ikke jaktinstinkt, og han veide fjorten kilo. men han var ganske sta da, og krevde sin del trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En labrador er mye hund i de to første årene, men ellers passer den kravene deres veldig bra. De har god og varm underull samt vannavstøtende dekkhår. Tispa mi bader når det er fire minusgrader i lufta, men har allikevel ingen problemer med å rulle seg i snøen og ta en pause på turen etterpå.

Det er vanskelig å finne hunder som både har god vinterpels og som ikke røyter når de lever innendørs. Labradorer røyter. Enkelt og greit. Det blir hår. Det må man bare regne med.

Hva med en voksen labrador (omplassering)? http://www.retrieverklubben.no/cm/public/o...ew/list_op.html - det kommer ut nye hunder her jevnlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buhunden passer nok bra ja, om de gjør ting rett. De må i så fall være innstilt på å jobbe litt, en forsømt buhund bjeffer av kjedsomhet. Men ellers vil jeg si den passer kravene bra, i hverdagstrening funker den kjempebra, men kan lett bli litt stri om ting gjøres feil, om den får for lite stimuli osv. Som familiehund passer buhunden ypperlig, så lenge det er en aktiv familiehund. Den kan også stå mye ute, og tåler både varme og kulde bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tibetansk terrier røyter ikke, men har fortsatt værbestandig pels. Den krever imidlertid endel pelsstell,

Mange er opptatt av røytefrie hunder, men jeg lurer på om alle er klare over hvor mye jobb det er med disse pelsene. Kan ikke skjønne annet enn at både tibetansk terrier, wheaten og puddel må dra inn en del skitt, og i tillegg har man problemet med snø om vinteren (selv om det har vært minimalt i år, da...) + pelsstell, selvsagt.

Skulle jeg valgt hund kun etter den mest praktiske pelsen, hadde det nok blitt noe i retning korthåret spisshund, ja. Lundehund, buhund e.l. Varm, vannavstøtende, ikke kladdende, lettstelt. Litt børsting i røyteperiodene, og hårene er lett å få av i "klaser" (i motsetning til f.eks. whippets, som mister et hår er og ett der hele året - hår som "aldri" forsvinner).

Jeg kjenner ikke rasen, men det skader vel ikke med flere forslag: Jeg synes västgötaspetsen virker som en spennende rase for denne type familie. Vet ikke hvor hemmet de er av de korte beina på tur, men de virker forholdsvis mobile sammenlignet med en del andre kortbente hunder. Pene er de også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En labrador er mye hund i de to første årene, men ellers passer den kravene deres veldig bra. De har god og varm underull samt vannavstøtende dekkhår. Tispa mi bader når det er fire minusgrader i lufta, men har allikevel ingen problemer med å rulle seg i snøen og ta en pause på turen etterpå.

Nå har jeg jo fått oppleve at man kan finne ganske mye forskjellig i labradorer. Du har labradorer som Sonic som aldri blir voksen, jaktlabradorer som absolutt ikke nøyer seg med mindre enn to timer tur til daglig, labradorer som krever en erfaren eier (f.eks mye hunder, hunder som aldri blir voksen etc), labradorer som kanskje krever mer hjernetrim enn familien er i stand til (lydighet, blodspor-søk etc). I tillegg kan labradorhanner bli utrolig sterke og ganske mange kilo mer enn familien ville ha, og labradorer (i hvert fall min, haha) er så glad i å lukte for seg selv at de fort kan forsvinne, så det lønner seg å ha en bra innkalling. Også røytingen da :tongue:

Så, jeg har veldig vanskelig for å anbefale labrador til noen som ikke har så mye tid til tur, og som har lite erfaring med hund fra før. Man kan være heldig og flink og finne en valp man fint greier å takle, men så fins det ganske mange av den andre typen også.

Åja, jeg skulle komme med forslag!

Hva med cavalier king charles spaniel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av retriever rasene kanskje?

:rolleyes:

I den testen vi hadde som tråd her for leeenge siden engang, ble tollere ikke anbefalt familier med barn under tretten år! Vet ikke helt om jeg syns noe om sånne absolutter, men som førstehund til en barnefamilie som ikke helt vet hvor mye tid de har sånn til hverdags, hmmm. Dessuten røyter de masse og de kan bjeffe! De andre retriverne er kanskje litt mindre krevende? Har aldri hatt det, så jeg skal ikke påstå det, heller! :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres kanskje teit ut at jeg forslår min egen rase. Men Boxer er faktisk en rase som er kjent for og være gode familie hunder. De er robuste, tilpasser seg bra, elsker barn og tåler en støyt fra barn også. De er veldig rolige inne. Ikke krever de noe pels stell og røyter ikke mye. Og mange tror at boxern fryser veldig om vintern. Men så lenge de er aktive når de er ute går det helt fint, vi bruker ikke dekken på noen av våre. Og vi har 4 stykker..

De går ikke på veggen inne om de ikke for noe særlig tur en dag heler..

Eller så er det jo mange av de andre rasene folk nevner her også :blink:

Men etter aldern på barna og dømme så bør hunden tåle en støyt fra barna, for sånn blir det alltid..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres kanskje teit ut at jeg forslår min egen rase. Men Boxer er faktisk en rase som er kjent for og være gode familie hunder. De er robuste, tilpasser seg bra, elsker barn og tåler en støyt fra barn også. De er veldig rolige inne. Ikke krever de noe pels stell og røyter ikke mye. Og mange tror at boxern fryser veldig om vintern. Men så lenge de er aktive når de er ute går det helt fint, vi bruker ikke dekken på noen av våre. Og vi har 4 stykker..

De går ikke på veggen inne om de ikke for noe særlig tur en dag heler..

Eller så er det jo mange av de andre rasene folk nevner her også :blink:

Men etter aldern på barna og dømme så bør hunden tåle en støyt fra barna, for sånn blir det alltid..

Jeg syns det var veldig lurt! Jeg gikk jo stikk motsatt vei og anbefalte ikke min egen rase.

Derimot var bedlingtonterrieren vi hadde en flott familiehund. Han ville bare bli elsket av alle og det ble han! Han var også en flott turkamerat, men i sprengkulde ble turene noe kortere enn ellers, ja! I og med at han ikke røytet, tok han med seg store deler av skogen inn, godt surret inn i pelsen! Han måtte også klippes, nappes i ørene og generellt ha et jevnlig pelsstell for å ha det bra! Han bjeffet også svært skjelden. Kan ikke huske at han noen gang varslet når vi fikk besøk, eller i det hele tatt!

Fibi klipper jeg litt mellom tærne, tynner litt ved øra og børster gjennom en gang i blant og det er det! Hun varsler også litt sånn i hytt og gevær, men kan godt finne på å ligge musestille når noen banker på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått i "oppdrag" å forslå aktuelle hunderaser til en aktiv barnefamilie.

Litt om familien:

- Flere barn, yngste 7.

- Aktive innen friluftsliv, men trolig ikke tid til daglige 2 timersturer.

- Liten/noe erfaring med hund

Litt om hunden:

- Mellomstor, ca 15-30 kg

- Lettstelt og værholdig pels (kan være på lengre turer i skog og mark uten å fryse, pauser inkl).

- Rolig inne.

- Tåler lengre turer

- Robust både fysisk og pshykisk.

- Helst ikke bjeffe for mye.

- Ikke sterkt jaktinstinkt.

- Helst ikke røyte for mye.

Ser at flere anbefaler wheaten terrier, og er enig i at den kan passe på mange punkter men ikke alle! Wheaten terriere er veldig glade hunder med mye energi og hopp og sprett. Kan kanskje være litt for overstrømmende med små barn? Rolig inne? Vel ikke akkurat, men kan vel trenes på! Ellers har nok de fleste wheatens også endel jaktinstinkt og pelsen krever absolutt mye oppmerksomhet (langtfra lettstelt altså). Ellers er de "smarte" hunder som trenger å få bruke hodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...