Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund til aktiv barnefamilie


Hanna

Recommended Posts

Jeg har fått i "oppdrag" å forslå aktuelle hunderaser til en aktiv barnefamilie.

Litt om familien:

- Flere barn, yngste 7.

- Aktive innen friluftsliv, men trolig ikke tid til daglige 2 timersturer.

- Liten/noe erfaring med hund

Litt om hunden:

- Mellomstor, ca 15-30 kg

- Lettstelt og værholdig pels (kan være på lengre turer i skog og mark uten å fryse, pauser inkl).

- Rolig inne.

- Tåler lengre turer

- Robust både fysisk og pshykisk.

- Helst ikke bjeffe for mye.

- Ikke sterkt jaktinstinkt.

- Helst ikke røyte for mye.

Mine forslag:

- Finsk lapphund (Kjenner ikke rasen så godt. Grei å ha med å gjøre men bjeffer mye?)

- Buhund (Kjenner ikke rasen så godt. Grei å ha med å gjøre men bjeffer mye? Litt stri?)

- Engelsk setter (Krever for mye daglig fysisk aktivitet? For lite/tynn pels?)

- Labrador (For lite/tynn pels, "for mye hund")

- Mellom schnauzer (sta, kan være vanskelig?)

- Springer spaniel (for aktiv? Mye sykdom? For lite/tynn pels?)

Har noen kommentarer eller forslag til andre raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke slik at det er litt vrient å finne en hund som både tåler kulde godt og ikke røyter?

Dessuten mener jeg at man må være innstilt på et aktivt hundehold hele uka, ikke bare på søndagstur (noe det virket som denne familien hadde tenkt seg). Nå har vi jo hatt noen tråder der meningene har vært delte om dette, men jeg mener at de dagene man kanskje ikke går to timer i skauen, bør trene hodet med spor og/eller f.eks lydighet, slik at hunden blir sliten hver eneste dag!

Som sagt, dette vet jeg det er delte meninger om, så det skal bli spennende å se hvilke råd du får! :)

Dessuten holder jeg litt med oppdretteren vår som blir litt oppgitt av de som spør om hundene bjeffer når de forhører seg om valp. Det er jo hunder det er snakk om, ikke sant!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. For en ikke-hundevant barnefamilie... Labbis og golden er flotte hunder, men de har en utrolig krevende unghundsperiode som regel, og kan være litt av en utfordring da. Pluss at de er ganske store. Mellomschnauseren er jo en fin, røytefri hund men kan være litt stri. Finsk lapphund bare digger jeg, men det er mye pels og man må være obs på bjeffing fra dag en. Mellompuddelen er jo en røytefri, sporty og grei hund. Det er mange raser å velge mellom, men man må være forbredt på at det blir noen timer til sammen med tur og hunderelaterte ting om dagen, og om man klarer dette sammen med å ha barn.

EDIT: Må legge til at det ofte er barna det kommer ann på, ikke hunden. Om man som familie har klare regler for hvordan hunden skal behandles (aldri forstyrres når den ligger på plassen sin f.eks, aldri forstyrres når den spiser, ikke draes i hale og ører...), og familien er innstilt på hvordan aktivitetsnivå hunden har på forhånd, så vil de fleste vanlige rasene i Norge passe bra.

EDIT2: etter litt nye opplysninger om kooikeren blir den slettet fra lista;) Legger til wheaten, må være ypperlig, og svensk lapphund. Dessuten korthåret collie og sheltie, men den er jo litt mindre da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jo denne familien burde se på hunder i en annen vektklasse jeg da - type cavalier kanskje?

Ellers tenkte jeg wheaten når jeg leste kravene - finsk lapphund vil jeg hvertfall ikke anbefale, har enda til gode å møte et eksemplar av den rasen som jeg likte - og JA, de bjeffer - mye!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte Mellomschnauzer, slik som Lotta. Kanskje også Mellompuddel eller noe slikt?

Dersom man ikke er interessert i pelsstell, kan man alltids klippe ned hunden. Men den vil da igjen kanskje fryse mer.

Ellers tenkte jeg på for eks. Cocker Spaniel (engelsk). Engelsk springer er jo en veldig aktiv rase, mens Cockeren er hakket mindre, og kanskje lettere å ha for nybegynnere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessuten mener jeg at man må være innstilt på et aktivt hundehold hele uka, ikke bare på søndagstur (noe det virket som denne familien hadde tenkt seg). Nå har vi jo hatt noen tråder der meningene har vært delte om dette, men jeg mener at de dagene man kanskje ikke går to timer i skauen, bør trene hodet med spor og/eller f.eks lydighet, slik at hunden blir sliten hver eneste dag!

**Det finnes da en mellomting mellom 2 timer tur om dagen og ingenting. Enig i at hunden bør få noe hver dag, men å gå i timesvis og slite hunden ut hver eneste dag det tror jeg ingen hunder MÅ. Tur og hjernetrim hver dag er bra, men man kan ha en godt fornøyd hund uten å gå et par timer på skauen hver eneste dag.

Dessuten holder jeg litt med oppdretteren vår som blir litt oppgitt av de som spør om hundene bjeffer når de forhører seg om valp. Det er jo hunder det er snakk om, ikke sant!

** klart at de aller fleste hunder er fysisk i stand til å bjeffe, men det er jo veldig forskjell mellom de forskjellige rasene, noen har høy terskel for å bjeffe, andre mindre. Det er forskjell på en buhund og en labrador liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen spm:

- Hvor lang er en "lengre tur" og hvor ofte kommer hunden til å få det?

- Hva er lettstelt pels? Noen mener det er en som aldri må børstes, men andre syns det er lettstelt med børsting en gang i uka.

Jeg synes jo denne familien burde se på hunder i en annen vektklasse jeg da - type cavalier kanskje?

Enig. Om det blir dager uten nevneverdig tur, vil en mindre hund kunne få utløp for mye energi bare ved f.eks å følge barna rundt i huset. De fleste mindre raser kan også henge med på noen timers tur, så lenge de holdes jevnt i god form :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første jeg tenkte på var amerikans Cocker spaniel. Men egentlig fordi jeg har så gode erfaringer med den vi hadde når jeg var yngre. Den var gjerne med på lange turer, men tålte også dager med mindre turer. Vi som ikke skulle stille den ut, klipte bare ned pelsen, og gredde en gang i innimellom. Røytet gjorde den nok en del. Fin str på den syns jeg også.

Eneste er vel at jeg har fått inntrykk av at det er mye sykdom hos rasen. Men vil ikke si noe mer der, siden jeg ikke er sikker innenfor det (bare snakket med noen med Am. Cocker, og de har hatt samme oppfattningen)...

Lykke til videre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eng cocker vil jeg ikke anbefale hvertfall, ikke noen nybegynner hund!

Veldig mye til pelsstell, stae, kan bli agressive hvis de ikke for nok psykisk og fysisk stimulans, de trives ikke med å være alene, skal ha en 2 timers tur hver dag (helst) hvis ikke den får mye hodebry hjemme evt spor ute. Det er endel sykdom med rasen (også am. cocker) Ørene, øyene... Min cocker har vært utsatt for mer sykdommer enn jeg hadde regnet med, han er min første valp (har hatt hund før) og jeg ante ikke at det var så krevende å ha en cocker...

Så et tidligere bra forslag her og det var cavalieren.... jeg hadde nok gått ned en størrelse og valgt en mer passende hund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte Mellomschnauzer, slik som Lotta. Kanskje også Mellompuddel eller noe slikt?

Dersom man ikke er interessert i pelsstell, kan man alltids klippe ned hunden. Men den vil da igjen kanskje fryse mer.

Det er en del pelsstell med nedklippte puddler også! Klipping, bading, ørenapping, barbering osv..

Kjenner ikke rasen så godt, men hva med Kooiker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tibetansk terrier røyter ikke, men har fortsatt værbestandig pels. Den krever imidlertid endel pelsstell, minimum en gang i uka, og den kan bjeffe endel. men den er intelligent, kan bli med på veldig lange turer og bare få småturer en periode.

Gamlingen min hadde ikke jaktinstinkt, og han veide fjorten kilo. men han var ganske sta da, og krevde sin del trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En labrador er mye hund i de to første årene, men ellers passer den kravene deres veldig bra. De har god og varm underull samt vannavstøtende dekkhår. Tispa mi bader når det er fire minusgrader i lufta, men har allikevel ingen problemer med å rulle seg i snøen og ta en pause på turen etterpå.

Det er vanskelig å finne hunder som både har god vinterpels og som ikke røyter når de lever innendørs. Labradorer røyter. Enkelt og greit. Det blir hår. Det må man bare regne med.

Hva med en voksen labrador (omplassering)? http://www.retrieverklubben.no/cm/public/o...ew/list_op.html - det kommer ut nye hunder her jevnlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buhunden passer nok bra ja, om de gjør ting rett. De må i så fall være innstilt på å jobbe litt, en forsømt buhund bjeffer av kjedsomhet. Men ellers vil jeg si den passer kravene bra, i hverdagstrening funker den kjempebra, men kan lett bli litt stri om ting gjøres feil, om den får for lite stimuli osv. Som familiehund passer buhunden ypperlig, så lenge det er en aktiv familiehund. Den kan også stå mye ute, og tåler både varme og kulde bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tibetansk terrier røyter ikke, men har fortsatt værbestandig pels. Den krever imidlertid endel pelsstell,

Mange er opptatt av røytefrie hunder, men jeg lurer på om alle er klare over hvor mye jobb det er med disse pelsene. Kan ikke skjønne annet enn at både tibetansk terrier, wheaten og puddel må dra inn en del skitt, og i tillegg har man problemet med snø om vinteren (selv om det har vært minimalt i år, da...) + pelsstell, selvsagt.

Skulle jeg valgt hund kun etter den mest praktiske pelsen, hadde det nok blitt noe i retning korthåret spisshund, ja. Lundehund, buhund e.l. Varm, vannavstøtende, ikke kladdende, lettstelt. Litt børsting i røyteperiodene, og hårene er lett å få av i "klaser" (i motsetning til f.eks. whippets, som mister et hår er og ett der hele året - hår som "aldri" forsvinner).

Jeg kjenner ikke rasen, men det skader vel ikke med flere forslag: Jeg synes västgötaspetsen virker som en spennende rase for denne type familie. Vet ikke hvor hemmet de er av de korte beina på tur, men de virker forholdsvis mobile sammenlignet med en del andre kortbente hunder. Pene er de også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En labrador er mye hund i de to første årene, men ellers passer den kravene deres veldig bra. De har god og varm underull samt vannavstøtende dekkhår. Tispa mi bader når det er fire minusgrader i lufta, men har allikevel ingen problemer med å rulle seg i snøen og ta en pause på turen etterpå.

Nå har jeg jo fått oppleve at man kan finne ganske mye forskjellig i labradorer. Du har labradorer som Sonic som aldri blir voksen, jaktlabradorer som absolutt ikke nøyer seg med mindre enn to timer tur til daglig, labradorer som krever en erfaren eier (f.eks mye hunder, hunder som aldri blir voksen etc), labradorer som kanskje krever mer hjernetrim enn familien er i stand til (lydighet, blodspor-søk etc). I tillegg kan labradorhanner bli utrolig sterke og ganske mange kilo mer enn familien ville ha, og labradorer (i hvert fall min, haha) er så glad i å lukte for seg selv at de fort kan forsvinne, så det lønner seg å ha en bra innkalling. Også røytingen da :tongue:

Så, jeg har veldig vanskelig for å anbefale labrador til noen som ikke har så mye tid til tur, og som har lite erfaring med hund fra før. Man kan være heldig og flink og finne en valp man fint greier å takle, men så fins det ganske mange av den andre typen også.

Åja, jeg skulle komme med forslag!

Hva med cavalier king charles spaniel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av retriever rasene kanskje?

:rolleyes:

I den testen vi hadde som tråd her for leeenge siden engang, ble tollere ikke anbefalt familier med barn under tretten år! Vet ikke helt om jeg syns noe om sånne absolutter, men som førstehund til en barnefamilie som ikke helt vet hvor mye tid de har sånn til hverdags, hmmm. Dessuten røyter de masse og de kan bjeffe! De andre retriverne er kanskje litt mindre krevende? Har aldri hatt det, så jeg skal ikke påstå det, heller! :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres kanskje teit ut at jeg forslår min egen rase. Men Boxer er faktisk en rase som er kjent for og være gode familie hunder. De er robuste, tilpasser seg bra, elsker barn og tåler en støyt fra barn også. De er veldig rolige inne. Ikke krever de noe pels stell og røyter ikke mye. Og mange tror at boxern fryser veldig om vintern. Men så lenge de er aktive når de er ute går det helt fint, vi bruker ikke dekken på noen av våre. Og vi har 4 stykker..

De går ikke på veggen inne om de ikke for noe særlig tur en dag heler..

Eller så er det jo mange av de andre rasene folk nevner her også :blink:

Men etter aldern på barna og dømme så bør hunden tåle en støyt fra barna, for sånn blir det alltid..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres kanskje teit ut at jeg forslår min egen rase. Men Boxer er faktisk en rase som er kjent for og være gode familie hunder. De er robuste, tilpasser seg bra, elsker barn og tåler en støyt fra barn også. De er veldig rolige inne. Ikke krever de noe pels stell og røyter ikke mye. Og mange tror at boxern fryser veldig om vintern. Men så lenge de er aktive når de er ute går det helt fint, vi bruker ikke dekken på noen av våre. Og vi har 4 stykker..

De går ikke på veggen inne om de ikke for noe særlig tur en dag heler..

Eller så er det jo mange av de andre rasene folk nevner her også :blink:

Men etter aldern på barna og dømme så bør hunden tåle en støyt fra barna, for sånn blir det alltid..

Jeg syns det var veldig lurt! Jeg gikk jo stikk motsatt vei og anbefalte ikke min egen rase.

Derimot var bedlingtonterrieren vi hadde en flott familiehund. Han ville bare bli elsket av alle og det ble han! Han var også en flott turkamerat, men i sprengkulde ble turene noe kortere enn ellers, ja! I og med at han ikke røytet, tok han med seg store deler av skogen inn, godt surret inn i pelsen! Han måtte også klippes, nappes i ørene og generellt ha et jevnlig pelsstell for å ha det bra! Han bjeffet også svært skjelden. Kan ikke huske at han noen gang varslet når vi fikk besøk, eller i det hele tatt!

Fibi klipper jeg litt mellom tærne, tynner litt ved øra og børster gjennom en gang i blant og det er det! Hun varsler også litt sånn i hytt og gevær, men kan godt finne på å ligge musestille når noen banker på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått i "oppdrag" å forslå aktuelle hunderaser til en aktiv barnefamilie.

Litt om familien:

- Flere barn, yngste 7.

- Aktive innen friluftsliv, men trolig ikke tid til daglige 2 timersturer.

- Liten/noe erfaring med hund

Litt om hunden:

- Mellomstor, ca 15-30 kg

- Lettstelt og værholdig pels (kan være på lengre turer i skog og mark uten å fryse, pauser inkl).

- Rolig inne.

- Tåler lengre turer

- Robust både fysisk og pshykisk.

- Helst ikke bjeffe for mye.

- Ikke sterkt jaktinstinkt.

- Helst ikke røyte for mye.

Ser at flere anbefaler wheaten terrier, og er enig i at den kan passe på mange punkter men ikke alle! Wheaten terriere er veldig glade hunder med mye energi og hopp og sprett. Kan kanskje være litt for overstrømmende med små barn? Rolig inne? Vel ikke akkurat, men kan vel trenes på! Ellers har nok de fleste wheatens også endel jaktinstinkt og pelsen krever absolutt mye oppmerksomhet (langtfra lettstelt altså). Ellers er de "smarte" hunder som trenger å få bruke hodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...