Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilvenning til katt


Lindabeth

Recommended Posts

Min schæferhanne på 3.5 år må venne seg til å dele huset med en voksen katt. (Katten er vant med hunder fra før). Min hunds tidligere katte-erfaring begrenser seg til å stå på balkongen og se på hannkattene lenger ned i gata krangle... :icon_redface:

Er det noen som har noen erfaringer å dele med meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallais Bettan.

Et spørsmål først, har du gode kommandoer på hunden? Tenkte at hvis han gjør det du sier, så ville jeg vurdert "frontal" måten og kommandert ham i ligg eller sitt mens du koser med katten.

En ting du skal være obs på, selv om katten er vant til hunder-så er det ikke sikkert at han godkjenner din hund umiddelbart.

Min hund ser f.eks. stooooor forskjell på "sine" katter og andre katter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallais Bettan.

Et spørsmål først, har du gode kommandoer på hunden? Tenkte at hvis han gjør det du sier, så ville jeg vurdert "frontal" måten og kommandert ham i ligg eller sitt mens du koser med katten.

En ting du skal være obs på, selv om katten er vant til hunder-så er det ikke sikkert at han godkjenner din hund umiddelbart.

Min hund ser f.eks. stooooor forskjell på "sine" katter og andre katter..

Jeg har god kontroll på hunden, så det kan være en grei framgangsmåte antakelig. Der er jo ikke hundens oppgave å bestemme hvem som får innpass i familien, men en vet jo aldri... - vil helst ikke ha noe bikkje-/katteslagsmål rett foran øynene på barna heller :icon_redface:

Kanskje best å la katten bestemme farten...

*Dobbeltpost. Mod Vala :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, slagsmål må liksom unngås, ellers tror hunden at det er "fritt frem". Cluet er at den skal forstå at pusen bestemmer litt liksom. Bedre med en katt på topp enn en hund (når man har det scenarioet :icon_redface:). Hvis du har bur til hunden, så kan du jo evt. la den være der inne mens katten får spankulere litt rundt. Da er situasjonen mer under kontroll..

Eller, hvis det er en annen voksen (les: sterk) person som kan passe på hunden, slik at den ikke fyker frem mens du holder på med katten?

Min erfaring er at slike ting går seg til mer eller mindre av seg selv, så fremt man hindrer "jakt"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men er det ikke litt viktig at man gir mye oppmerksomhet til hunden. i steden for å kose med katten, kose med hunden (ikke hele tiden selvfølgelig) da har du også full kontroll på hunden. tenker i steden for å ha hunden i bur mens den blir kjent med katta. da kan det vel fort bli hundens fiende hvis katten får gjøre som den vil i hundens hus, mens hunden er i bur... og slik at hunden få samme oppmerksomhet som før. at ikke hunden ser på katten som fiende... forstår? men er snakker jeg ikke av erfaring! så kan ikke si at det er riktig,men kanskje noe å tenke over :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann!

Först, gratulerer med katt, det kommer nok til å bli trivelig!

Vi har en hund og to katter, og det går kjempebra. Nå vet ikke jeg hvordan dere lever, men vi har det sånn at hunden ikke får gå inn på soverommet, da blir det ett fristed for kattene. I tillegg så fikk hunden aldri ta initiativet til kontakt med kattene helt til de ble fortrolige med hverandre ( ligg og bli) Det ble faktiske en veldig bra selvkontroll trening for hunden :) Etterhvert "lösnet" vi på dette kravet og da var han frempå og snuste på kattene i noen dager. Jeg tror at det og er viktig slik at hunden lärer at det ikke er noe spasielt med å ha disse dyrene vandrende rundt... Vi "prioriterte" aldri kattene foran hunden. Kom kattene inn i stua for å få kos så fikk de det, men vi kommanderte aldri hunden bort for å ta frem kattene og kose med de. På den måten fikk kattene selv bestemme når de ville komme inn i stuen. Det tok noen måneder med den förste katten (katten var da litt over ett år og ikke vant til hund, hunden var 8 mndr og ikke vant til katt...). For oss så var egentlig det störste problemet katten, ikke hunden. Vi ville jo så gjerne at katten skulle föle seg truygg nok i stuen til å komme ut til oss...

Det kommer nok til å gå kjempe bra med litt tid og tålmodighet!

Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei på deg!

I sommer var jeg i samme situsjon som deg. Jeg har ei schäfertispe som da var 15 mnd som ikke var vant med katt, og fikk 2 små nøster som ikke var vant til hund. Jeg var veldig usikker hvordan jeg skulle gjøre det og prøvde meg litt frem i starten.

Jeg satte først først kattene i et stort bur i stua slik at de kunne titte på hverandre, men det ble nok litt for mystisk for hunden. Hun gjorde alt for å se de, og dro bl.a. av teppet jeg hadde lagt over halve buret. Jeg prøvde også dette med å holde katten mens hunden snuste uten særlig hell. Så etter noen dager fikk jeg et tips om å holde hunden i bånd å la kattene gå løse, Da hadde jeg kontroll på det "ferligste" elementet og lot hun snuse på de. Da tok det bare noen minutter før jeg slapp henne og alt gikk fint.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok hjem en halvvoksen katt da hunden var rundt ett år. Tror nok ingen av dyrene var vant til den andre sorten.

Vi lot dem løpe fritt, i den tro at da ville de ordne opp i ting selv. I begynnelsen var katten sjefen, og hunden har et arr på nesa som bevis :whistle: Men plutselig en dag så ga hunden labb til katta oppi sofaen, noe han gjør som tegn på at han vil kose. Men denne gangen traff labben oppå katten, og vips var det gjort: hunden skjønte at den egentlig var større enn katten :unsure:

Det ble ikke bedre før vi begynte å stoppe hunden i å forfølge katten.

Så mitt tips: ha kontroll på hunden, mens katten får gå fritt. Hunden er vel generellt sett mer vant til å lyde kommandoer fra dere, enn dere noensinne vil få en katt til å bli :ahappy: Og hunder har en mye mer entusiastisk måte å hilse på enn katter, så de snakker ikke samme "språk" og det kan være kilde til mye problemer.

For hunden vil jo bare hilse, katten tar det som et angrep.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vitkigste er at du ikke mister kontroll over hunden, og katten ender opp føle seg innestengt i et hjørne. Ha ting katten kan hoppe på hele veien. Etterhvert ville jeg anbefale å ha med begge dyra ut, med hunden i band. Katten vil sannsynligvis føle seg mye tryggere her da han bare kan løpe opp i et tre. Det fungerte ihvertfall hos oss. Gi hunden din godis i nærheten av katten, og gjør det morsomt og spennende for hunden å ha katt også.

Av egne erfaringer vil jeg ikke anbefale å holde fast katten mens du tar han med bort til hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vitkigste er at du ikke mister kontroll over hunden, og katten ender opp føle seg innestengt i et hjørne. Ha ting katten kan hoppe på hele veien. Etterhvert ville jeg anbefale å ha med begge dyra ut, med hunden i band. Katten vil sannsynligvis føle seg mye tryggere her da han bare kan løpe opp i et tre. Det fungerte ihvertfall hos oss. Gi hunden din godis i nærheten av katten, og gjør det morsomt og spennende for hunden å ha katt også.

Av egne erfaringer vil jeg ikke anbefale å holde fast katten mens du tar han med bort til hunden.

Hehe, ja, helt klart akkurat det kommer an på selve katten. Den eldste katten min får fnatt hvis hun holdes nær Sofus (men hun kan fint sitte rett ved siden av ham uten problemer), mens yngste katten min kan fint holdes... Men det er faktisk også på henne Sofus er mest "gira", sikkert fordi hun har "lekt" mest med ham (les: slått etter ham, boksekamper, osv osv)

Men jeg mener at det kan være relativt viktig at hunden forstår at katten er litt "over ham" på stigen. Ikke det at stigeprinsippet er så veldig i hevd her i huset. Men slik at katten iallefall ikke må forsvare sin plass på noen måte. Den er tross alt svakere og kommer til kort hvis det gjelder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...