Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilvenning til katt


Lindabeth

Recommended Posts

Skrevet

Min schæferhanne på 3.5 år må venne seg til å dele huset med en voksen katt. (Katten er vant med hunder fra før). Min hunds tidligere katte-erfaring begrenser seg til å stå på balkongen og se på hannkattene lenger ned i gata krangle... :icon_redface:

Er det noen som har noen erfaringer å dele med meg?

Skrevet

Hallais Bettan.

Et spørsmål først, har du gode kommandoer på hunden? Tenkte at hvis han gjør det du sier, så ville jeg vurdert "frontal" måten og kommandert ham i ligg eller sitt mens du koser med katten.

En ting du skal være obs på, selv om katten er vant til hunder-så er det ikke sikkert at han godkjenner din hund umiddelbart.

Min hund ser f.eks. stooooor forskjell på "sine" katter og andre katter..

Skrevet
Hallais Bettan.

Et spørsmål først, har du gode kommandoer på hunden? Tenkte at hvis han gjør det du sier, så ville jeg vurdert "frontal" måten og kommandert ham i ligg eller sitt mens du koser med katten.

En ting du skal være obs på, selv om katten er vant til hunder-så er det ikke sikkert at han godkjenner din hund umiddelbart.

Min hund ser f.eks. stooooor forskjell på "sine" katter og andre katter..

Jeg har god kontroll på hunden, så det kan være en grei framgangsmåte antakelig. Der er jo ikke hundens oppgave å bestemme hvem som får innpass i familien, men en vet jo aldri... - vil helst ikke ha noe bikkje-/katteslagsmål rett foran øynene på barna heller :icon_redface:

Kanskje best å la katten bestemme farten...

*Dobbeltpost. Mod Vala :icon_redface:

Skrevet

Ja, slagsmål må liksom unngås, ellers tror hunden at det er "fritt frem". Cluet er at den skal forstå at pusen bestemmer litt liksom. Bedre med en katt på topp enn en hund (når man har det scenarioet :icon_redface:). Hvis du har bur til hunden, så kan du jo evt. la den være der inne mens katten får spankulere litt rundt. Da er situasjonen mer under kontroll..

Eller, hvis det er en annen voksen (les: sterk) person som kan passe på hunden, slik at den ikke fyker frem mens du holder på med katten?

Min erfaring er at slike ting går seg til mer eller mindre av seg selv, så fremt man hindrer "jakt"

Skrevet

men er det ikke litt viktig at man gir mye oppmerksomhet til hunden. i steden for å kose med katten, kose med hunden (ikke hele tiden selvfølgelig) da har du også full kontroll på hunden. tenker i steden for å ha hunden i bur mens den blir kjent med katta. da kan det vel fort bli hundens fiende hvis katten får gjøre som den vil i hundens hus, mens hunden er i bur... og slik at hunden få samme oppmerksomhet som før. at ikke hunden ser på katten som fiende... forstår? men er snakker jeg ikke av erfaring! så kan ikke si at det er riktig,men kanskje noe å tenke over :P

Skrevet

Heisann!

Först, gratulerer med katt, det kommer nok til å bli trivelig!

Vi har en hund og to katter, og det går kjempebra. Nå vet ikke jeg hvordan dere lever, men vi har det sånn at hunden ikke får gå inn på soverommet, da blir det ett fristed for kattene. I tillegg så fikk hunden aldri ta initiativet til kontakt med kattene helt til de ble fortrolige med hverandre ( ligg og bli) Det ble faktiske en veldig bra selvkontroll trening for hunden :) Etterhvert "lösnet" vi på dette kravet og da var han frempå og snuste på kattene i noen dager. Jeg tror at det og er viktig slik at hunden lärer at det ikke er noe spasielt med å ha disse dyrene vandrende rundt... Vi "prioriterte" aldri kattene foran hunden. Kom kattene inn i stua for å få kos så fikk de det, men vi kommanderte aldri hunden bort for å ta frem kattene og kose med de. På den måten fikk kattene selv bestemme når de ville komme inn i stuen. Det tok noen måneder med den förste katten (katten var da litt over ett år og ikke vant til hund, hunden var 8 mndr og ikke vant til katt...). For oss så var egentlig det störste problemet katten, ikke hunden. Vi ville jo så gjerne at katten skulle föle seg truygg nok i stuen til å komme ut til oss...

Det kommer nok til å gå kjempe bra med litt tid og tålmodighet!

Lykke til

Skrevet

Hei på deg!

I sommer var jeg i samme situsjon som deg. Jeg har ei schäfertispe som da var 15 mnd som ikke var vant med katt, og fikk 2 små nøster som ikke var vant til hund. Jeg var veldig usikker hvordan jeg skulle gjøre det og prøvde meg litt frem i starten.

Jeg satte først først kattene i et stort bur i stua slik at de kunne titte på hverandre, men det ble nok litt for mystisk for hunden. Hun gjorde alt for å se de, og dro bl.a. av teppet jeg hadde lagt over halve buret. Jeg prøvde også dette med å holde katten mens hunden snuste uten særlig hell. Så etter noen dager fikk jeg et tips om å holde hunden i bånd å la kattene gå løse, Da hadde jeg kontroll på det "ferligste" elementet og lot hun snuse på de. Da tok det bare noen minutter før jeg slapp henne og alt gikk fint.

Lykke til!

Skrevet

Jeg tok hjem en halvvoksen katt da hunden var rundt ett år. Tror nok ingen av dyrene var vant til den andre sorten.

Vi lot dem løpe fritt, i den tro at da ville de ordne opp i ting selv. I begynnelsen var katten sjefen, og hunden har et arr på nesa som bevis :whistle: Men plutselig en dag så ga hunden labb til katta oppi sofaen, noe han gjør som tegn på at han vil kose. Men denne gangen traff labben oppå katten, og vips var det gjort: hunden skjønte at den egentlig var større enn katten :unsure:

Det ble ikke bedre før vi begynte å stoppe hunden i å forfølge katten.

Så mitt tips: ha kontroll på hunden, mens katten får gå fritt. Hunden er vel generellt sett mer vant til å lyde kommandoer fra dere, enn dere noensinne vil få en katt til å bli :ahappy: Og hunder har en mye mer entusiastisk måte å hilse på enn katter, så de snakker ikke samme "språk" og det kan være kilde til mye problemer.

For hunden vil jo bare hilse, katten tar det som et angrep.

Skrevet

Det vitkigste er at du ikke mister kontroll over hunden, og katten ender opp føle seg innestengt i et hjørne. Ha ting katten kan hoppe på hele veien. Etterhvert ville jeg anbefale å ha med begge dyra ut, med hunden i band. Katten vil sannsynligvis føle seg mye tryggere her da han bare kan løpe opp i et tre. Det fungerte ihvertfall hos oss. Gi hunden din godis i nærheten av katten, og gjør det morsomt og spennende for hunden å ha katt også.

Av egne erfaringer vil jeg ikke anbefale å holde fast katten mens du tar han med bort til hunden.

Skrevet
Det vitkigste er at du ikke mister kontroll over hunden, og katten ender opp føle seg innestengt i et hjørne. Ha ting katten kan hoppe på hele veien. Etterhvert ville jeg anbefale å ha med begge dyra ut, med hunden i band. Katten vil sannsynligvis føle seg mye tryggere her da han bare kan løpe opp i et tre. Det fungerte ihvertfall hos oss. Gi hunden din godis i nærheten av katten, og gjør det morsomt og spennende for hunden å ha katt også.

Av egne erfaringer vil jeg ikke anbefale å holde fast katten mens du tar han med bort til hunden.

Hehe, ja, helt klart akkurat det kommer an på selve katten. Den eldste katten min får fnatt hvis hun holdes nær Sofus (men hun kan fint sitte rett ved siden av ham uten problemer), mens yngste katten min kan fint holdes... Men det er faktisk også på henne Sofus er mest "gira", sikkert fordi hun har "lekt" mest med ham (les: slått etter ham, boksekamper, osv osv)

Men jeg mener at det kan være relativt viktig at hunden forstår at katten er litt "over ham" på stigen. Ikke det at stigeprinsippet er så veldig i hevd her i huset. Men slik at katten iallefall ikke må forsvare sin plass på noen måte. Den er tross alt svakere og kommer til kort hvis det gjelder...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...