Gå til innhold
Hundesonen.no

Å vente på valp...


Symra&Pippin

Recommended Posts

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar
Kjempegrattis Pointerguri! Det er da ikke så lenge siden du holdt på å gå på veggen mens du ventet på at tispen skulle parres!

Tusen takk! :wub: Hehe, nei, det er faktisk veldig kort tid siden. Og det har litt med å gjøre at det ble valp fra et annet kull en hva som først var tenkt, og det andre kullet var allerede godt på vei da det ble bestemt. Så ventetiden ble plutselig kortet ned med to måneder. :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! :D Ligger bilder av mor og valper i bloggen, ikke at man ser så mye av valpene da. :)

Var å tittet nå. Ikke så lett å se nei, men sukk så herlige! Morsomt at vi får såpass jevnaldrende valper. Blir gøy på leiren ja :wub:

Er forresten bilder av valpekullet "vårt" på kennelen sin hjemmeside . Har ikke spurt om tillatelse til å bruke bildene enda så. Det er Likørkullet gutten vår hører til i :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør man når man venter på valp?

Nå har jeg kjøpt den mest utfyllende boka om bearded collie som finnes og lest den fra perm til perm. Jeg har googlet meg fram til det meste som finnes av beardisoppdrettere her i verden og lest/kikket på bilder på sidene deres. Jeg har diskutert kjønn, farge og navn med alle jeg kjenner, jeg har brukt mye krefter på å la være å sende enda flere mail til oppdretteren, hun trenger liksom ikke bli drittlei av meg allerede nå... Foreldredyrenes stamtavler er selvsagt finstudert for lenge siden.

Og det verste er at det lille vidunderet er bare på planleggingsstadiet ennå, mammaen har ennå ikke kommet i løpetid!

Jeg tror jeg må få meg en ny hobby inntil videre, noe å bruke hodet på, ellers blir jeg venneløs, kastet ut hjemmefra, erklært sinnsyk og blir dessuten sikkert strøket fra lista til oppdretteren!

Måtte le når jeg leste dette innlegge for det hørtes akkurat ut som meg. Jeg har ventet på valp i mange år, funnet den perfekte tispe, som da gikk tom i vinter så nå lever jeg i håpe om at hun blir parret til våren. Eneste jeg manger er en seng, gitter til bilen, matskål og mat... + hund da selvfølgelig...Men da kommer det ann på hvor mye jeg klarer å jobbe med skolen og renoveringen av et gammel hus. kommer renoveringen langt så kan det henne jeg får valp......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg blir jo rent misunnelig av å sitte å lese om alle som skal få valp og valper som er født osv. Jeg vil og!! Har ingen voksenhund å legge sjela i mens jeg venter en gang, for hun bor hos foreldrene mine 2000 mil unna. Ikke kan jeg få valp nå pga bosituasjon og det studiet jeg går heller. Hm... men til sommern? Eller ihvertfall høsten når jeg har funnet et nytt sted å bo hvor det er lov å ha hund og jeg studerer noe uten turer 3 av 4 uker i mnd. Ja, det MÅ bli valp på meg til høsten.

Hehe, det var dagens selvmedlidenhetsinnlegg...

Og GRATULERER til alle dere som skal få valp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...