Gå til innhold
Hundesonen.no

Å vente på valp...


Symra&Pippin

Recommended Posts

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar
Kjempegrattis Pointerguri! Det er da ikke så lenge siden du holdt på å gå på veggen mens du ventet på at tispen skulle parres!

Tusen takk! :wub: Hehe, nei, det er faktisk veldig kort tid siden. Og det har litt med å gjøre at det ble valp fra et annet kull en hva som først var tenkt, og det andre kullet var allerede godt på vei da det ble bestemt. Så ventetiden ble plutselig kortet ned med to måneder. :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! :D Ligger bilder av mor og valper i bloggen, ikke at man ser så mye av valpene da. :)

Var å tittet nå. Ikke så lett å se nei, men sukk så herlige! Morsomt at vi får såpass jevnaldrende valper. Blir gøy på leiren ja :wub:

Er forresten bilder av valpekullet "vårt" på kennelen sin hjemmeside . Har ikke spurt om tillatelse til å bruke bildene enda så. Det er Likørkullet gutten vår hører til i :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør man når man venter på valp?

Nå har jeg kjøpt den mest utfyllende boka om bearded collie som finnes og lest den fra perm til perm. Jeg har googlet meg fram til det meste som finnes av beardisoppdrettere her i verden og lest/kikket på bilder på sidene deres. Jeg har diskutert kjønn, farge og navn med alle jeg kjenner, jeg har brukt mye krefter på å la være å sende enda flere mail til oppdretteren, hun trenger liksom ikke bli drittlei av meg allerede nå... Foreldredyrenes stamtavler er selvsagt finstudert for lenge siden.

Og det verste er at det lille vidunderet er bare på planleggingsstadiet ennå, mammaen har ennå ikke kommet i løpetid!

Jeg tror jeg må få meg en ny hobby inntil videre, noe å bruke hodet på, ellers blir jeg venneløs, kastet ut hjemmefra, erklært sinnsyk og blir dessuten sikkert strøket fra lista til oppdretteren!

Måtte le når jeg leste dette innlegge for det hørtes akkurat ut som meg. Jeg har ventet på valp i mange år, funnet den perfekte tispe, som da gikk tom i vinter så nå lever jeg i håpe om at hun blir parret til våren. Eneste jeg manger er en seng, gitter til bilen, matskål og mat... + hund da selvfølgelig...Men da kommer det ann på hvor mye jeg klarer å jobbe med skolen og renoveringen av et gammel hus. kommer renoveringen langt så kan det henne jeg får valp......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg blir jo rent misunnelig av å sitte å lese om alle som skal få valp og valper som er født osv. Jeg vil og!! Har ingen voksenhund å legge sjela i mens jeg venter en gang, for hun bor hos foreldrene mine 2000 mil unna. Ikke kan jeg få valp nå pga bosituasjon og det studiet jeg går heller. Hm... men til sommern? Eller ihvertfall høsten når jeg har funnet et nytt sted å bo hvor det er lov å ha hund og jeg studerer noe uten turer 3 av 4 uker i mnd. Ja, det MÅ bli valp på meg til høsten.

Hehe, det var dagens selvmedlidenhetsinnlegg...

Og GRATULERER til alle dere som skal få valp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...