Gå til innhold
Hundesonen.no

Å gå tur med valp?


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Endelig noe om det emnet her! Har heller ikke skjønt hvordan folk kan si at valpen ikke skal gå turer i skogen osv... Leser hele tiden tråder hvor det står at folk ikke skal gå turer med valpen, osv... Og jeg har aldri sett noen som helst dokumentasjon om emnet.

Og driver man å avler på hunder som ikke tåler turer er vel ikke det noen positiv retning vil jeg si...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet blir å kommunisere hva som EGENTLIG er "tur".

Den enes skogstur er en rusletur på kryss og tvers, med sittepauser og en valp som får velge tempo selv, og som ikke sliter den ut fysisk - selv om det innebærer endel timer. Den andres skogstur kan være rene utmarsjen på et par mil i mennesketempo, hvor valpen selvsagt vil prøve å henge med.

Naboen her kjøpt seg fuglehund, han er ihuga løper - ikke jogger! - og drar til skaus et par timer om gangen. Så skader hunden seg, og han får beskjed av veterinær om å "ta det mer med ro". Jepp, hva gjør han? Kutter turen ned til en time løs i skogen istedet for to, og dermed tok det jo vinter og votter før muskelstrekken/skaden/hva det nå var, heles ordentlig. Dette er en ellers fornuftig og godt utdannet fyr, så hvor vettet blir av er ikke godt å si. :)

Jeg tror en god del av dette med "valper skal ikke gå tur" skriver seg fra Turid Rugaas?

Men hennes utgangspunkt er vel dette med mentalt stress og denslags, at valper ikke tåler det MENTALT å gå langturer eller være i aktivitetet i særlig lenger perioder - at det virker atferdsforstyrrende, eller whatever.

Men om man ikke er enig i det - så behøver man jo ikke helle barnet ut med badevannet, og glemme det FYSISKE ved dette også, at ikke minst større raser trenger tid før de modnes nok til å tåle hardere fysiske turer. Særlig hvis man vil ha dem lenge og skadefri.

Da eldstefrøkna her var valp, gikk jeg aldri lange turer - men vi var ute lenge, virkelig lenge. Begynte jo brukstrening med henne tidlig, og det var perfekt: Aktivitet hele helgen, i rykk og napp og korte økter, lek og moro med de andre, endel konsentrasjon med sportrening og så videre. Skogsturene var også lange, men korte i "marsjert distanse".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akela,

Jeg har hatt STOR glede av linken du har delt med deg i denne tråden, her fant jeg mange mer "vitenskapelige" (ihvertfall fra en fagmann forklart) forklaringer på mye man ser i praksis i hunderiet, men ikke har sett "forklaringer" på tidligere (bl a kjennsgjerningen om at oppdretters valper ofte(st) blir de flotteste, "sunneste" (?) og beste i et kull.

Mine valper som ikke var levert ved 9-ukers alder i fjor var med på fjelltur sammen med de store hundene i snøføyka i desember - vi var ute og tuslet lenge, de fikk virkelig "bryne seg" (bakse og base i eget tempo) i terrenget - og jeg er overbevist om at hjernen har like godt av det som kroppen :) (Bånd derimot lærte vel ikke knotten her hjemme hva er før han var godt over 3 mnd, hvilket vel sier det meste om at vi ikke bruker landeveien som mosjonsarena for småvalper!)

Virkelig interessant - nå håper jeg bare å finne det bevist... Teorien om høyre- og venstrelabba hunder var virkelig et tankekors, f eks!

Godt nyttår, forresten!

Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er av den tro at for å forbygge skader og samtidig få en frisk og sunn hund, så må det på et eller annet nivå være snakk om øke kondisjon og muskelmasse. Hvordan man bygger kondisjon og muskelmasse er dog svært forskjellig på en valp, unghund og voksen hund.

Jeg tror mange skyter seg litt i foten når de uerfarne og engasjerte leser bøker av f.eks godeste Turid Rugaas. Man feiltolker litt (i den grad hun kan feiltolkes... :) ) og ender opp med en valp som ikke får utløp for energien. Den blir ikke gått tur med, konsekvent, fordi man er redd for HD og AA - mens det i realiteten er sykdommer som trenger muskelmasse for å kompensere for dårlig skjelettbygning. Blir som med mennesker med skjev ryggrad (for å ta et eksempel), jo mer de trener på riktig måte, jo mer muskler vil ryggen få for å kompensere for det dårlige utgangspunktet, og ryggsmertene vil bli betraktelig mindre.

Som Akela sier, så legger folk forskjellige ting i hva som menes med "tur". Jeg deler synet på at valper må få lov til å utfolde seg, leke, oppdage og løpe. Men det må tilpasses valpens alder. Belastningsskader vil man helst unnslippe, og det er i og for seg nokså enkelt. Korte, men hyppige turer. Oppvarming og nedvarming som med alle andre. Variert terreng og variert tempo. Starte pent, og bygge oppover i takt med hundens fysikk. Hyppige pauser, og riktig fôr for å ha energi og kunne innhente seg/nyttegjøre aktiviteten. Resultatet bør da bli en sunn og frisk hund med god muskelmasse, god kondisjon og godt utgangspunkt for å unngå skader og aldringssykdommer senere.

En valp skal ikke behøve å slite seg ut for å måtte holde følge med menneskene. Når jeg har valp, passer jeg på at de går foran meg. Det er valpen sin tur, ikke min. Jeg tusler i bakgrunnen. Venter tålmodig når noe skal utforskes, går videre når valpen gjør det, og snur når jeg regner med at turen tilbake vil være akkurat passe etc. Altså, er turen i valpens tempo. det hender jeg bevisst legger veien gjennom områder som jeg vet hun vil ha nytte av: ulendt terreng, oppoverbakker, nedoverbakker, buskkratt og felte trær. Det kan bli opptil en time eller to i skog og mark. Utenfor stier, på stier. Gjemsel-lek, innkalling, ros og kos. Og som Akela skriver: det har hendt to timers tur har vært på ca 300 meters lengde målt i rett strekning. Men da har til gjengjeld valpen løpt kanskje opp mot et par kilometer slik som de vimser og styrer.

Det er koselig å ha valp, og mine beste turminner har jeg fra da frøkna her var valp. Det er noe med å ha et lite knøtte som blir sliten og tilfreds uten at matmor nødvendigvis må legge alle krefter til. Så tur, det skal de ha, og muskeltrening, balansetrening, kondisjonstrening - men disse elementene kommer naturlig ved å la valpen løpe fritt, ofte, og i variert terreng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heia!

Så herlig lesning dette var da ! :) Jeg er førstegangsvalpe eier og fra jeg fikk min tulle da hun var 11 uker, så har jeg tatt henne ut på tur daglig, variert by/boligstrøk gåing til tur i skogen (hvor jeg var idag). Min famillie har alltid hatt hund hvor valpen tidlig har vært med på tur (tilpasset valpens tempo), derfor valgte jeg også å gjøre det på samme måten. Men jeg har ikke kunnet unngå å tenke om jeg aldri skulle tatt de turene, basert på nesten skremmselspropaganda fra diverse forum. Min valp er idag 3,5mnd og hun er i toppform :) Jeg gikk tur idag med valper av samme rase og alder, hvor min valp tok rotta på de andre valpene når det gjelder løping og aktivitetsnivå, hun hadde rett og slett mye bedre kondis :) og selv etter jeg kom hjem, så er hun ikke særlig trøtt. Dette bare styrker min avgjørelse om at tur tilpasset valpen er bare positivt på mange måter :) Jeg er en veldig aktiv turgåer selv og i fremtiden skal jo hunden min følge meg i mitt tempo. Jeg tror også det er veldig bra for bygging av muskler at valpekroppen blir brukt fra ung alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk blir hysteriske dersom man foreslår en sykkeltur på noen hundre meter med unghunden (valpen), mens man til stadighet lar hunden leke, herje, hoppe og løpe i vill lek med eier og andre hunder. Vel.. Jeg vet ikke helt om jeg tror på at sykkelturen i sakte tempo er mer skadelig for hunden enn vill lek, som helt klart må slite på både hofter og ledd. Valper som spinner rundt på grusplassen, mens eier kaster baller til alle kanter som hunden er supergira etter, kontra en rolig sykkeltur i et boligfelt eller på en landevei.

Jeg tenker at man må vurdere måten valpen får mosjonere på, ikke bare mengden mosjon. Alt med måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker jeg var livredd for å påføre Mona noen skader, hehe... Men hun var jo sommervalp, og vi var jo ute store deler av dagen for å snuse og utforske uansett, men ordentlige turer gikk vi ikke før litt senere.

Sunn fornuft bør jo gi en viss idè om hvor mye/langt man går med en valp. Dessverre ser det ut til å være et manglende fenomen hos mange hundeeiere :blink:

Det blir vel også litt forskjell på de største og minste rasene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...