Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder på kirkegård


Kjerstii

Recommended Posts

Taika var med på kirkegården i dag, for å tenne lys på graven til oldemor og farfar.

Men hun hadde en sinnsyk rar oppførsel, altså hun reiste bust for ingenting. Og var helt døv!

Har noen av deres hunder reagert når de har vært med på kirkegården før? evt hvordan?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det er så rart, om hunder reagerer, på kirkegårder, jeg, da. De som er "klarsynte", "ser", jo ting. Hundene kan kanskje, også "se", eller føle, de samme tingene?

Jeg tror det er mer, mellom himmel og jord, enn det øyet kan se :rolleyes: Hvis man er litt åpen, for det.

Hvis man leser historier, som er skrevet, av mennesker, som mener, at de har opplevd, ting, som er litt "på kanten", så er det ofte dyr, med i de historiene. Dyr, som reagerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lov til å ha med hunder på kirkegårder men det er tvungen båndtvang og noen kirkegårder har en regel om kun bånd på 1.5meter.

Jeg merker ikke noe på Chicka når vi er på kirkegården, men gamle hunden min Lurven syntes ikke noe om det, han skvatt, stirret rett ut i luften og hårene stod på ryggen hans osv.

Som Bluebitch sier så senser hundene mer enn det vi gjør, så de ser noek mye rart, eller iallefall kjenner andre energier. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!
Har bare ett smp jeg. Hvorfor ha med hunder på kirkegården??

Vi tok han med fordi han skulle slippe å være inni bilen. Ikke at han ikke tåler det, men kan han få komme ut og lufte seg og være samme med oss, er vel det bedre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ask er også vanlig på kirkegården. Men at hunder reagerer er egentlig ikke så rart, hvertfall om noen er nylig begravet osv..

Jeg synes det er koselig åp ha med ask på kirkegården, både fordi det faller meg naturlig å gå dit samtidig som hunden får ur, dessuten var de som ligger begravet der, like glade i hunden som jeg er. Han var glad i dem også forresten. For det siste var hunden en enorm støttespiller for meg da de gikk bort, så hvorfor ikke ta han med? :wub:

(om mordere og alskens folk slipper inn i kirken, skal ingen jage meg og min hund vekk fra kirkegården..mener jeg..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare ett smp jeg. Hvorfor ha med hunder på kirkegården??

Hvorfor ikke? Så lenge vi tar opp etter oss, og ikke plager andre, så er det vel ikke noe i veien med det. Når jeg er ute å går med hundene, går vi gjerne ned på graven til familie medlemmer og rydder litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Besteforeldrene mine hadde med seg Nessie på kirkegården en gang, og hun var også helt merkelig...

Helt forvirret.

Jeg har også hørt et rykte om at de hundene som er forvirret og reagerer merkelig på en kirkegård er gode lavinehunder... Men vet ikke om det er helt sant da :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare ett smp jeg. Hvorfor ha med hunder på kirkegården??

Vi gjør det fordi vi går alltid til kirkegården flere i familien sammen, tar vel ca en time å gå så da har vi med hunden også.

Ser egentlig ikke noe problem med det så lenge manikke lar hunden tisse på gravstøttene og ikke tar opp etter seg om ben gjør fra seg.

(våre har aldri gjort fra seg der oppe fordi vi går jo så langt før vi kommer oss dit)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hatt med hundene på kirkegård, men har opplevd noe i samme gate...

Da vi avlivet vår gamle schäfer i sommer, satte vi minsten alene inne på et rom, og så tok vi med gamlingen ut på terassen (hageterasse på bakkeplan). Han ble avlivet der (veterinæren kom hjem til oss) og vi gravla ham rett etterpå, på tomta vår.

Når vi så fikk summet oss til å slippe ut minsten, oppførte han seg helt vanlig, til han kom til plassen der gamlingen hadde dødd. Det kom som et smell, som om noe fysisk stoppet ham i sporene.. Han kom løpende, og bråstoppet, senket hodet nesten i bakken, skulte mot stedet og gikk i en stor bue utenom (fortsatt med hodet senket og med blikket vent mot plassen). Han har aldri reagert slik hverken før eller siden, og hadde ingen annen grunn til å reagere mot plassen i det hele tatt. Det var egentlig ganske ekkelt, hele greia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser egentlig ikke noe problem med det så lenge manikke lar hunden tisse på gravstøttene og ikke tar opp etter seg om ben gjør fra seg.

Problemet er ofte at det er nettopp dette som skjer dessverre... Enkelte klarer ikke å passe godt nok på bikkjene sine tydligvis. Og mange (særlig ikke-hundeeiere) reagerer kraftlig på dette (forståelig). Trur jeg hadde blitt ganske forbanna om jeg hadde kommet over en hund som markerte på grava til bestemora mi...

En schäferhannhund i familien stakk faktisk av på kirkegården en gang (kom seg ut av bilen). Han hadde aldri vært der før, men likevel fant de han liggende på grava til oldemora mi. De hadde ikke vært på grava på en god stund da heller, så det skulle ikke tilsi at det var noe fert fra familien der. Litt merkelig egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det Nirm sier er veldig riktig! Jeg har funnet hundedrit på kirkegården og det er ikke spesielt koselig.Jeg syntest det rett og slett er respektløst å ta med hunden på kirkegården.

Og jeg har også meget nære slektinger som ligger begravet, men jeg ville vel aldri ta med meg Marco inn dit... Hann hund=markering.. =Respektløst!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, hvis du ikke klarer å passe på at hunden ikke markerer på kirkegården (å gjøre fra seg i det hele tatt selvsagt) så har man så klart ingenting å gjøre der (og det gjelder igrunn i mine øyne flere steder.. Hannhunder som markerer på lekeplasser, sittebenker midt i byen, barnevogner osv). Men jeg kan for mitt bare liv ikke se problemet med å ha med en hund (i bånd, kort bånd) på kirkegården. Den er da utendørs, og åpen for katter, kråker og rotter- en lydig hund i bånd er vel ikke noen særlig forstyrrelse.

Når det gjelder hunder som reagerer på kirkegården så kan vel dette også være at hunder er eksperter i å lese eieren sin, og man går som regel ikke HELT upåvirket rundt på kirkegården.. Men de sanser jo ofte ting som mennesker ikke sanser og, så hvem vet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at det ikke er lov med hunder på kirkegårder er at menneskene som blir begravet etter en stund kommer opp igjen... Hunder tar disse fine benene og bærer på de... Er sikkert flere grunner (som markering og avføring som er sagt) men tror dette er hovedgrunnen... Hunder er funnet med armene til mennesker som har vært begravet- kanskje dette er noe å tenke på før Fido blir tatt med på kirkegården...?

Står ikke noe skilt med forbud på kirka ikke langt unna, men tror det gjelder alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det lov å ta med hunden på kirkegården, men det står et skilt om at de må være i bånd. Luke har vært med et par ganger og har oppført seg helt normalt. Han var med på julaften, og vi møtte faktisk på 4 andre hunder der. Jeg passer godt på at han har gjort ifra seg før jeg tar han med inn på kirkegården :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at det ikke er lov med hunder på kirkegårder er at menneskene som blir begravet etter en stund kommer opp igjen... Hunder tar disse fine benene og bærer på de... Er sikkert flere grunner (som markering og avføring som er sagt) men tror dette er hovedgrunnen... Hunder er funnet med armene til mennesker som har vært begravet- kanskje dette er noe å tenke på før Fido blir tatt med på kirkegården...?

Står ikke noe skilt med forbud på kirka ikke langt unna, men tror det gjelder alle.

Joda, men det er vel også grunnen til at hunder skal holdes i bånd! Om man har hund i bånd, burde man ha kontroll på at den holder seg i nærheten av deg, og at den ikke plukker opp ting fra bakken..

Her er det lov å ha med hund på kirkegården, så lenge den holdes i bånd som ikke er lengre enn 1.5 meter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, hvis du ikke klarer å passe på at hunden ikke markerer på kirkegården (å gjøre fra seg i det hele tatt selvsagt) så har man så klart ingenting å gjøre der (og det gjelder igrunn i mine øyne flere steder.. Hannhunder som markerer på lekeplasser, sittebenker midt i byen, barnevogner osv). Men jeg kan for mitt bare liv ikke se problemet med å ha med en hund (i bånd, kort bånd) på kirkegården. Den er da utendørs, og åpen for katter, kråker og rotter- en lydig hund i bånd er vel ikke noen særlig forstyrrelse.

Når det gjelder hunder som reagerer på kirkegården så kan vel dette også være at hunder er eksperter i å lese eieren sin, og man går som regel ikke HELT upåvirket rundt på kirkegården.. Men de sanser jo ofte ting som mennesker ikke sanser og, så hvem vet.

Nei, jeg har ikke en "ikke tisse" komando. Jeg bare mener man bør ha respekt for de døde. Og selv om det kommer inn rotter, katter osv, så syntest jeg ikke vi mennesker trenger å dra med oss hundene våre inn der. Hver gang jeg er på kirkegården lar jeg hundene vente i bilen eller ikke tar dem med i det hele tatt. Og visst det er så fælt å la hunden vente i 10 min så går det vel ann å lufte den en annen plass etterpå?

Jeg syntest bare det er så respektløst. Jeg har aldri sett en hund inne på noen kirkegård heller jeg. De få gangene jeg har sett en hund i nærheten av en kirkegård så venter de utenfor porten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
    • Berges Hundeassistanse (Kristiansands-området). https://www.hundeassistanse.no/
    • Det er det som er litt trist med valpetiden, de blir så raskt store😄 Her blir det kanskje litt størrelse også, ganske store poter😍 Treningstips for sommeren: start på skiltene i RL, ta ett og ett om gangen. Sånn, trenings-sommeren er i boks😄
    • Hei, har noen tips til brae kenneler til stor hund? Fra Trondheim ned til Oslo området/Kristiansand? 
    • Det er fullt mulig å lære hunden å leke og ta leke som belønning. Jeg hadde en hund lik din, og fikk ham like fokusert på lek. I hovedsak gjøres det ved å belønne fokus på lek med mat. Legg en leke på gulvet, vent til hunden ser på den, belønn. Vent videre til han tar borti den med snute eller pote, så til han plukker den opp, osv. Bruk mat med "lav" verdi. Bruk tørrfôr som belønning, og jobb mye med ro når mat er involvert. Jeg tenker at her spiller mange faktorer inn. Hvordan er det på stuegulvet, hjemme? I hagen, på kjente områder? Begynn i lette omgivelser uten distraksjoner for hunden. Start med lave kriterier, enkle øvelser han kan. Hvis du bor i nærheten av en god hundeskole, sjekk om de har kurs i belønningsutvikling eller kan hjelpe deg med dette kanskje med en privattime eller to?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...