Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder på kirkegård


Kjerstii

Recommended Posts

Taika var med på kirkegården i dag, for å tenne lys på graven til oldemor og farfar.

Men hun hadde en sinnsyk rar oppførsel, altså hun reiste bust for ingenting. Og var helt døv!

Har noen av deres hunder reagert når de har vært med på kirkegården før? evt hvordan?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det er så rart, om hunder reagerer, på kirkegårder, jeg, da. De som er "klarsynte", "ser", jo ting. Hundene kan kanskje, også "se", eller føle, de samme tingene?

Jeg tror det er mer, mellom himmel og jord, enn det øyet kan se :rolleyes: Hvis man er litt åpen, for det.

Hvis man leser historier, som er skrevet, av mennesker, som mener, at de har opplevd, ting, som er litt "på kanten", så er det ofte dyr, med i de historiene. Dyr, som reagerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lov til å ha med hunder på kirkegårder men det er tvungen båndtvang og noen kirkegårder har en regel om kun bånd på 1.5meter.

Jeg merker ikke noe på Chicka når vi er på kirkegården, men gamle hunden min Lurven syntes ikke noe om det, han skvatt, stirret rett ut i luften og hårene stod på ryggen hans osv.

Som Bluebitch sier så senser hundene mer enn det vi gjør, så de ser noek mye rart, eller iallefall kjenner andre energier. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!
Har bare ett smp jeg. Hvorfor ha med hunder på kirkegården??

Vi tok han med fordi han skulle slippe å være inni bilen. Ikke at han ikke tåler det, men kan han få komme ut og lufte seg og være samme med oss, er vel det bedre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ask er også vanlig på kirkegården. Men at hunder reagerer er egentlig ikke så rart, hvertfall om noen er nylig begravet osv..

Jeg synes det er koselig åp ha med ask på kirkegården, både fordi det faller meg naturlig å gå dit samtidig som hunden får ur, dessuten var de som ligger begravet der, like glade i hunden som jeg er. Han var glad i dem også forresten. For det siste var hunden en enorm støttespiller for meg da de gikk bort, så hvorfor ikke ta han med? :wub:

(om mordere og alskens folk slipper inn i kirken, skal ingen jage meg og min hund vekk fra kirkegården..mener jeg..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare ett smp jeg. Hvorfor ha med hunder på kirkegården??

Hvorfor ikke? Så lenge vi tar opp etter oss, og ikke plager andre, så er det vel ikke noe i veien med det. Når jeg er ute å går med hundene, går vi gjerne ned på graven til familie medlemmer og rydder litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Besteforeldrene mine hadde med seg Nessie på kirkegården en gang, og hun var også helt merkelig...

Helt forvirret.

Jeg har også hørt et rykte om at de hundene som er forvirret og reagerer merkelig på en kirkegård er gode lavinehunder... Men vet ikke om det er helt sant da :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare ett smp jeg. Hvorfor ha med hunder på kirkegården??

Vi gjør det fordi vi går alltid til kirkegården flere i familien sammen, tar vel ca en time å gå så da har vi med hunden også.

Ser egentlig ikke noe problem med det så lenge manikke lar hunden tisse på gravstøttene og ikke tar opp etter seg om ben gjør fra seg.

(våre har aldri gjort fra seg der oppe fordi vi går jo så langt før vi kommer oss dit)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hatt med hundene på kirkegård, men har opplevd noe i samme gate...

Da vi avlivet vår gamle schäfer i sommer, satte vi minsten alene inne på et rom, og så tok vi med gamlingen ut på terassen (hageterasse på bakkeplan). Han ble avlivet der (veterinæren kom hjem til oss) og vi gravla ham rett etterpå, på tomta vår.

Når vi så fikk summet oss til å slippe ut minsten, oppførte han seg helt vanlig, til han kom til plassen der gamlingen hadde dødd. Det kom som et smell, som om noe fysisk stoppet ham i sporene.. Han kom løpende, og bråstoppet, senket hodet nesten i bakken, skulte mot stedet og gikk i en stor bue utenom (fortsatt med hodet senket og med blikket vent mot plassen). Han har aldri reagert slik hverken før eller siden, og hadde ingen annen grunn til å reagere mot plassen i det hele tatt. Det var egentlig ganske ekkelt, hele greia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser egentlig ikke noe problem med det så lenge manikke lar hunden tisse på gravstøttene og ikke tar opp etter seg om ben gjør fra seg.

Problemet er ofte at det er nettopp dette som skjer dessverre... Enkelte klarer ikke å passe godt nok på bikkjene sine tydligvis. Og mange (særlig ikke-hundeeiere) reagerer kraftlig på dette (forståelig). Trur jeg hadde blitt ganske forbanna om jeg hadde kommet over en hund som markerte på grava til bestemora mi...

En schäferhannhund i familien stakk faktisk av på kirkegården en gang (kom seg ut av bilen). Han hadde aldri vært der før, men likevel fant de han liggende på grava til oldemora mi. De hadde ikke vært på grava på en god stund da heller, så det skulle ikke tilsi at det var noe fert fra familien der. Litt merkelig egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det Nirm sier er veldig riktig! Jeg har funnet hundedrit på kirkegården og det er ikke spesielt koselig.Jeg syntest det rett og slett er respektløst å ta med hunden på kirkegården.

Og jeg har også meget nære slektinger som ligger begravet, men jeg ville vel aldri ta med meg Marco inn dit... Hann hund=markering.. =Respektløst!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, hvis du ikke klarer å passe på at hunden ikke markerer på kirkegården (å gjøre fra seg i det hele tatt selvsagt) så har man så klart ingenting å gjøre der (og det gjelder igrunn i mine øyne flere steder.. Hannhunder som markerer på lekeplasser, sittebenker midt i byen, barnevogner osv). Men jeg kan for mitt bare liv ikke se problemet med å ha med en hund (i bånd, kort bånd) på kirkegården. Den er da utendørs, og åpen for katter, kråker og rotter- en lydig hund i bånd er vel ikke noen særlig forstyrrelse.

Når det gjelder hunder som reagerer på kirkegården så kan vel dette også være at hunder er eksperter i å lese eieren sin, og man går som regel ikke HELT upåvirket rundt på kirkegården.. Men de sanser jo ofte ting som mennesker ikke sanser og, så hvem vet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at det ikke er lov med hunder på kirkegårder er at menneskene som blir begravet etter en stund kommer opp igjen... Hunder tar disse fine benene og bærer på de... Er sikkert flere grunner (som markering og avføring som er sagt) men tror dette er hovedgrunnen... Hunder er funnet med armene til mennesker som har vært begravet- kanskje dette er noe å tenke på før Fido blir tatt med på kirkegården...?

Står ikke noe skilt med forbud på kirka ikke langt unna, men tror det gjelder alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det lov å ta med hunden på kirkegården, men det står et skilt om at de må være i bånd. Luke har vært med et par ganger og har oppført seg helt normalt. Han var med på julaften, og vi møtte faktisk på 4 andre hunder der. Jeg passer godt på at han har gjort ifra seg før jeg tar han med inn på kirkegården :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at det ikke er lov med hunder på kirkegårder er at menneskene som blir begravet etter en stund kommer opp igjen... Hunder tar disse fine benene og bærer på de... Er sikkert flere grunner (som markering og avføring som er sagt) men tror dette er hovedgrunnen... Hunder er funnet med armene til mennesker som har vært begravet- kanskje dette er noe å tenke på før Fido blir tatt med på kirkegården...?

Står ikke noe skilt med forbud på kirka ikke langt unna, men tror det gjelder alle.

Joda, men det er vel også grunnen til at hunder skal holdes i bånd! Om man har hund i bånd, burde man ha kontroll på at den holder seg i nærheten av deg, og at den ikke plukker opp ting fra bakken..

Her er det lov å ha med hund på kirkegården, så lenge den holdes i bånd som ikke er lengre enn 1.5 meter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, hvis du ikke klarer å passe på at hunden ikke markerer på kirkegården (å gjøre fra seg i det hele tatt selvsagt) så har man så klart ingenting å gjøre der (og det gjelder igrunn i mine øyne flere steder.. Hannhunder som markerer på lekeplasser, sittebenker midt i byen, barnevogner osv). Men jeg kan for mitt bare liv ikke se problemet med å ha med en hund (i bånd, kort bånd) på kirkegården. Den er da utendørs, og åpen for katter, kråker og rotter- en lydig hund i bånd er vel ikke noen særlig forstyrrelse.

Når det gjelder hunder som reagerer på kirkegården så kan vel dette også være at hunder er eksperter i å lese eieren sin, og man går som regel ikke HELT upåvirket rundt på kirkegården.. Men de sanser jo ofte ting som mennesker ikke sanser og, så hvem vet.

Nei, jeg har ikke en "ikke tisse" komando. Jeg bare mener man bør ha respekt for de døde. Og selv om det kommer inn rotter, katter osv, så syntest jeg ikke vi mennesker trenger å dra med oss hundene våre inn der. Hver gang jeg er på kirkegården lar jeg hundene vente i bilen eller ikke tar dem med i det hele tatt. Og visst det er så fælt å la hunden vente i 10 min så går det vel ann å lufte den en annen plass etterpå?

Jeg syntest bare det er så respektløst. Jeg har aldri sett en hund inne på noen kirkegård heller jeg. De få gangene jeg har sett en hund i nærheten av en kirkegård så venter de utenfor porten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...