Gå til innhold
Hundesonen.no

Din drømmeblanding?


Symra&Pippin

Recommended Posts

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar
Jeg elsker utseendet til sydrussisk ovtcharka, men de er visst temmelig tøffe i trynet. Men hvis jeg mikset med en godslig nuffebamse? (Er nuffene så bamsekoselige som mange sier forresten?)

Kan du ikke bare blande havanais med st.bernhard? Utseendet til havanaisen og størrelsen til st.bernhard. Burde bli hyggelige bamser det? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flat coated dobermann retriever kanskje? :) . Nei vet ikke helt, det finnes da mer enn nok av raser som er "ferdigblandet" som jeg kunne tenkt meg. De rasene jeg liker har også jevnt over et godt gemytt og et bruksområde som passer meg, samt at de er pene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm kanskje en dobermann med lavt aktivitetsbehov :) Og en hund som så ut som en ulv, bare ikke hadde de ville instinktene i seg. (vet vi har noen som ligner, men at den type hund var mer "familievennlig" i gemyttet)

Eller en helt knallsort hund som hadde samme pels som dobermann (kanskje litt mer pels visse steder), stor som en GD, men kropp og hale som en husky/shæfer/ulv, ståører og knallblå øyne :P:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

var på myndetreff på søndagen og hadde med min lille whippet/papillon blanding..

Da var det mange som ønsket seg en slik mix hehe.. den lille str til papillon, men alikavel kroppen og utseende som kan minne om en mynde. Ikke fullt så spinkel som en italiener.. Og det oser stor hund i lite format av henne. + hun er rolig og avbalansert som en mynde.

hihi så tror jeg har funnet min perfekte mix jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke hvordan man skulle fått til det, men jeg ville hatt en "puddel", lik i kroppen som en puddel, korthåret, men hodet til puddelen er ikke noe fint uten pels synes så jeg, så hodet måtte vært på en annen måte :) Men jeg er nå ganske så fornøyd med puddelen min da, god gutten min :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da ville jeg hatt utseendet til en krøllbelger, gemyttet og bruksegenskapene (apporterende fuglehund) til en labrador minus den ekstreme matgladheten som i alle fall min har. Dessuten ville jeg ikke hatt den overengasjerte unghundsperioden heller. Også ville jeg nok hatt litt belgergemytt i blandingen også. Få den litt mer reservert mot mennesker, litt mer gira på leking/drakamp og fått evnen til å holde det gående lenge uten å bli videre lei. Men samtidig vil jeg ha forståelsen av passivitet vs. aktivitet som labradorer nærmest er medfødt med.

Også ville jeg ha blandet inn litt bearded collie for moro skyld. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne godt tenke meg gemyttet til en havanais i en litt større kropp med lettstelt pels. Kanskje et ørlite hakk mer reservert (= uinteressert, ikke usikker). Det er hyggelig med sosiale hunder, men noen ganger hadde det vært greit med en hund som ikke anser alle de møter for å være potensielle bestevenner. Men hunden bør være like vennlig og like lettlært/lærevillig som en havanais. Da blir jo storpuddel et naturlig valg, men kunne godt tenke meg en med litt mer lettstelt pels. Labradoodle er interessant. Ellers syns jeg riesenschnauzere er utrolig flotte hunder. Kanskje storpuddelgemytt i riesenschnauzerkropp hadde vært tingen? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå er jo jeg en stor fan av alaskan huskyer da, og de er jo "blandingshunder". Men hvis du hadde blanda inn hodet og arbeidsviljen til en Kelpie eller BC i en stor langbeint langdistanse alaskan husky og tatt bort stresset og gjetinga til Kelpien eller BC og jaktinstinktet til huskyen så hadde det blitt en flott, men vanvittig krevende hund! Men både hode og kropp i orden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tequila! Hva nå enn hun er blanding av hehe.. Det burde finnes flere sånne hunder som henne her i verden helt klart!

Åhja, det er jeg enig i! Jeg var inne på siden til en spansk omplasseringsorganisasjon en gang, og da så jeg en som lignet veldig.. Men ingen er som Teq *smelt*. Hun er fryktelig søt og sjarmerende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tequila! Hva nå enn hun er blanding av hehe.. Det burde finnes flere sånne hunder som henne her i verden helt klart!

Åhja, det er jeg enig i! Jeg var inne på siden til en spansk omplasseringsorganisasjon en gang, og da så jeg en som lignet veldig.. Men ingen er som Teq *smelt*. Hun er fryktelig søt og sjarmerende.

Tequila skulle være greit å få til. Trenger ikke blande engang. Du bare tar en havanais i ønsket farge og klipper bakparten og beina :)

Beklager at det ble mye havanaisgnål fra meg i denne tråden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si meg litt enig med Tijon.. Ville hatt en blanding mellom alaska husky og australian shepherd. Kroppen, styrken, tryggheten og pelsen til en god alaska husky, men med mentaliteten og samarbeidsviljen til en god aussie.. minus litt stress kanskje.

Er veldig fornøyd med aussien min, både i størrelse, gemytt og behov for trening, men jeg skulle gjerne hatt den geniale selvrensende pelsen til huskyen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne kanskje tenkt meg cockeren større, og med mindre pelsstell, men den er ganske perfekt i seg selv, så fornøyd med lille valpen min der, selv om han ser ut som en rar krysning pga den valpepelsen er helt utrolig!! Det er så mye og den er så lang... og ikke antydning til at den skal slippe, men han ser ut som en bamse da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...