Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva ser du etter?


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Jeg er klar over at det finnes noen slike tråder fra før, men de ligger jo laaangt bakider, også har det kommet en del nye...

Hva ser du etter når du velger oppdretter? Hva spør du om, og hva krever du av oppdretter?

Hva er det som får deg til å velge akuratt den oppdretteren, og hva er det som får deg til å "dumpe" den?

Jada, jeg er i valpehumør.... B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ting som for meg er viktige ved valg av oppdretter er:

-At oppdretteren er åpen rundt hundene, hvordan de lever, hvordan de oppfører seg, eventuelle sykdommer osv.

-Andre valpekjørere sine referanser kan være greit å ha. I alle fall om man er usikker på om oppdretteren er "den rette".

-Oppdretteren må være villig til å la meg som valpekjøper se hundene og hvor de lever før jeg eventuelt kjøper valp. Jeg kunne aldri kjøpt valp i fra en oppdretter jeg merket at ikke var villig til å la meg se for eks. moren til valpene, før eller etter jeg eventuelt hentet valpen.

-Oppdretteren må kunne dokumentere at hundene som brukes i avl er friske.

-Jeg ønsker god kontakt og oppfølgning i fra oppdretter sin side, og er veldig ivrig etter å holde kontakt selv også. Derfor ønsker jeg å bli best mulig kjent med oppdretteren før jeg får valp i fra han/hennes kennel.

-Jeg vil ha klare, skriftlige avtaler med oppdretteren.

-Oppdretteren må følge NKK og raseklubben sine krav for avl. Oppdrettere som tidligere har avlet utenfor disse retningslinjene, er egentlig uaktuelle for meg. (Nå tenker jeg på min egen rase, der det har skjedd enkelte "glipper" jeg absolutt mener ikke burde ha skjedd, og som ikke hadde skjedd dersom oppdretter hadde holdt seg til de kravene som er satt).

-Jeg kjøper ikke hund i fra oppdrettere jeg ser har mange kull i året, eller fra oppdrettere med ekstremt mange hunder. Årsaken er frykten for at valpene "produseres" pga. penger. Nå snakker jeg ikke om et par kull i året, men kull på kull gjennom et kort tidsrom.

+++

Det er noen av tingene jeg ser etter når jeg skal velge oppdretter. Det er en hel del ting i tillegg, som jeg ikke kommer på i farta. Jeg utdyper gjerne, om dere ikke forstår noen av de punktene jeg har satt opp, for jeg ser de er ganske dårlig formulert. Jeg føler jeg er veldig "bortskjemt" med den oppdretteren jeg har hund fra nå, så jeg er usikker på om jeg kan sette såpass høye krav til en oppdretter som det jeg gjør. Virker "kravene" urimelige, er jeg mer enn interessert i å høre hva andre mener om saken.

Jeg er veldig sånn at "kjemien må stemme" jeg da. Hvis jeg føler noe med oppdretter kjennes feil, tror jeg jeg hadde styrt unna. Det kan være pga. ting som for eks. treningsmetoder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Ting som for meg er viktige ved valg av oppdretter er:

-At oppdretteren er åpen rundt hundene, hvordan de lever, hvordan de oppfører seg, eventuelle sykdommer osv.

-Andre valpekjørere sine referanser kan være greit å ha. I alle fall om man er usikker på om oppdretteren er "den rette".

-Oppdretteren må være villig til å la meg som valpekjøper se hundene og hvor de lever før jeg eventuelt kjøper valp. Jeg kunne aldri kjøpt valp i fra en oppdretter jeg merket at ikke var villig til å la meg se for eks. moren til valpene, før eller etter jeg eventuelt hentet valpen.

-Oppdretteren må kunne dokumentere at hundene som brukes i avl er friske.

-Jeg ønsker god kontakt og oppfølgning i fra oppdretter sin side, og er veldig ivrig etter å holde kontakt selv også. Derfor ønsker jeg å bli best mulig kjent med oppdretteren før jeg får valp i fra han/hennes kennel.

-Jeg vil ha klare, skriftlige avtaler med oppdretteren.

-Oppdretteren må følge NKK og raseklubben sine krav for avl. Oppdrettere som tidligere har avlet utenfor disse retningslinjene, er egentlig uaktuelle for meg. (Nå tenker jeg på min egen rase, der det har skjedd enkelte "glipper" jeg absolutt mener ikke burde ha skjedd, og som ikke hadde skjedd dersom oppdretter hadde holdt seg til de kravene som er satt).

-Jeg kjøper ikke hund i fra oppdrettere jeg ser har mange kull i året, eller fra oppdrettere med ekstremt mange hunder. Årsaken er frykten for at valpene "produseres" pga. penger. Nå snakker jeg ikke om et par kull i året, men kull på kull gjennom et kort tidsrom.

+++

Det er noen av tingene jeg ser etter når jeg skal velge oppdretter. Det er en hel del ting i tillegg, som jeg ikke kommer på i farta. Jeg utdyper gjerne, om dere ikke forstår noen av de punktene jeg har satt opp, for jeg ser de er ganske dårlig formulert. Jeg føler jeg er veldig "bortskjemt" med den oppdretteren jeg har hund fra nå, så jeg er usikker på om jeg kan sette såpass høye krav til en oppdretter som det jeg gjør. Virker "kravene" urimelige, er jeg mer enn interessert i å høre hva andre mener om saken.

Jeg er veldig sånn at "kjemien må stemme" jeg da. Hvis jeg føler noe med oppdretter kjennes feil, tror jeg jeg hadde styrt unna. Det kan være pga. ting som for eks. treningsmetoder.

Takk for lang svar, Maria :lol:

Du trenger ikke å utdype noe mer for meg iallefall.. Takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg faktisk på utkikk etter oppdretter jeg da,så dette var en fin tråd for meg hvertfall!

For meg er mye av det Maria skriver viktig. Jeg vil også ha en oppdretter som er engasjert og oppriktig interessert i det han/hun driver med. At personen har god kunnskap om hund generellt er viktig,det hjelper lite med noen som kan masse om hvordan rasen skal se ut,men som har lite kunnskap ellers om hund.

At oppdretteren avler på sunne,rasetypiske hunder med godt gemytt ser jeg på som en selvfølge,så de som ikke gjør det faller ut for meg hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig i det Maria sier, men for meg er det også veldig viktig hvordan valpene sosialiseres og hvordan de lever sine første 8 uker hos oppdretter. Synes det er altfor få oppdrettere som ikke legger vekt på sosialisering mens valpene er hos oppdretter. Legger også stor vekt på kontakten med oppdretter i ventetiden, og etter at valpene er kommet til sine eiere.

Setter også stor pris på at oppdretter er kritisk til valg av kjøper, og at man ikke med en gang man melder sin interesse, og er første man til mølla, får beskjed om at man får valp.

Så jeg har vært superheldig med min oppdretter. Bedre kunne jeg ikke fått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke mye erfaring da jeg skulle skaffe hund, men jeg var veldig opptatt av hvordan oppdretteren tok imot meg. Det var viktig at jeg fikk hjelp og følte meg trygg. Så kontakten var et must. Så var det jo masse informasjon om hundene og erfaringen til de, og praten gikk vel av seg selv når man først satte igang.

Oppfølging er også viktig. at kontakten holdes og at man kan ta kontakt når man vil. Er jo en fordel at oppdretter vil vite hva som skjer med valpene når de forlater hjemmet.

Nå hadde jeg nok satt mye større vekt på ting jeg ville ha krevd. Som feks. hvordan sosialisert de blir, og hva oppdretter gjør med valpene. (biteavenning, bilkjøring, barn og dyr på besøk etc.) at foreldrene er gode, og få info om slekten bakover. Hvordan valpene utvikler seg osv. jeg ville nok vært en større del av det neste gang enn jeg var første gang, da jeg la mye av ansvaret over på oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg lette etter Laeken oppdrettere så lette jeg først og fremst etter oppdrettere som avlet den typen jeg ønsket meg. Altså: Laeken som lignet på en belgisk fårehund men som samtidig var "renest" mulig Laeken med god pels og klare farger og som ikke minst hadde godt temperament. Da jeg ønsket meg tispe var det også naturlig å kikke etter nytt blod. Ringte rundt eller tok kontakt med rasefolk på utstillinger og ble anbefalt å ta kontakt med en oppdretter i sverige som visstnok hadde god greie på rasen og kjente det som var verdt å kjenne. En samtale med han avslørte at vi hadde mye av de samme tankene rundt rasen og han anbefalte på det varmeste å kjøpe fra oppdretterene jeg endte med å kjøpe fra. De hadde parret tispen sin nylig og jeg var egentlig ikke intressert i Laeken så raskt men etter å ha skjønt hvor bra kombinasjon det var så sendte jeg en mail og skreiv at jeg ville ha valp og brukte den svenske oppdretteren som referanse hehe.. Ingen spørsmål fra min side minns jeg å huske ei heller fra deres. Vi stolte vel begge blindt på "mellommannen". Og det viste seg å være et særdeles godt valg for jeg kunne umulig ha fått bedre oppdrettere. De har gjort alt slik jeg ville gjort det og de ringte sist i dag for å høre hvordan det går med oss. De skal også komme en tur til Norge for å overlevere eierpapirene personlig og å se hvordan det går med snuppa :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i alle kravene ovenfor. Men jeg er også opptatt av oppdretterens avlsfilosofi. Hva er målet med avlen? Hvilke planer videre fremover? Maaaaaange år videre fremover. Jeg har latt være å kjøpe valp av oppdretter som har valgt akkurat den hannen fordi "han har gjort det så bra på utstilling, og er så fin". Jeg har alltid hatt hunder til aktivt bruk, og vil nesten si det så sterkt at rene utstillingsmeritter er med på å ødelegge bruks-raser. (jmf schæfer, malenois, springer spaniel m.m.fl.) Men samtidig vil jeg at hunden skal ende opp som et flott, rasetypisk individ; dvs oppfylle kravene til en rød sløyfe. (Men siden det ikke er viktigst så får man heller godta om man ender opp med en blå....)

Jeg synes også det er viktig at oppdretter stiller masse spørsmål og krav til meg som kjøper. H*n SKAL være opptatt av at valpene får gode, stabile hjem. Jeg vil at h*n skal forvisse seg om at valpekjøperne har god kjennskap til rasens bakgrunn, at valpekjøperne "vet hva de får i hus". At både rasens sterke og svake sider er grunnlag for beslutningen om valpekjøpet.

Om man nødvendigvis må like oppdretteren? Man kan være ganske ulike som mennesker og allikevel gjensidig respektere hverandre. Når jeg kjøper valp er jeg ikke ute etter en ny menneskevenn! Jeg er ute etter en hund jeg skal ha glede av i mange år fremover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg brukte et år på å finne riktig oppdretter pga er ganske kritisk akkurat der. Jeg så etter de som kanskje avlet mer på gemytt enn utseendet.

Den oppdretteren jeg fant : Moren var utrolig fin, hun var rolig og tålmodig med valpene (var 9 stk) Oppdrettern var kristisk til meg, hvor mye jeg jobbet, hva gjør du med valpen når du er på jobb, hva skal du bruke den til (jakt, utstilling osv) om jeg har hatt hund før. Sånne ting syns jeg er litt viktig, at dem bare ikke selger valpene i hytt og pine... Jeg fikk se attester fra Mor og far, og at de var sunne og friske.

jeg har fått utrolig bra oppfølging av oppdretter, mer enn jeg hadde forventet faktisk, så er litt trygt sånn sett. Er det noe jeg lurer på, så hjelper han meg, og han passer Mike for meg når jeg skal bort, og vi passer en av cockerne hans da han skal bort. Han drar meg med på ustillinger og tipser om gode kurs og alt. Han hjelper meg med peltrimming og masse gode råd. Så jeg kunne ikke funnet en bedre oppdretter. Letet lenge, men fant det jeg var på jakt etter, og han hadde verdens flotteste valp som jeg falt for og tok med meg hjem :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som oppdretter ville jeg blitt skeptisk dersom ikke den potensielle kjøperen også viste interesse for hvordan tispa er, hvordan valpene sosialiseres - og ikke minst kom og besøkte oss i rimelig tidlig fase!!

Som kjøper ville jeg være skeptisk dersom jeg ikke ble utsatt for en viss grad av forhør... Vitner mer om " bare selge for å selge mentalitet" <_<

Dette som betraktning fra oppdretter som ( dessverre ) også er kraftig hønemor for de solgte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser på kombinasjonen, på foreldrene og hvordan de fungerer på jakt og i hverdagen, på hva slags hundeeier oppdretter er med tanke på sosialisering, preging, hundeholdet hans/hennes generelt. Har aldri truffet foreldrene til Lisa, så ikke valpen før den ankom Gardermoen i en trekasse sammen med broren som skulle til Stavanger. Traff oppdretteren først et halvt år etter jeg fikk frøkna, hehe. Flaks for meg at han er genuin som oppdretter og hundeeier og at hundene hans er friske og knallbra jakthunder.

Ved kjøp av neste hund vil jeg reise og se på kullet før de er leveringsklare, hilse på tispa, se henne og evt faren i jaktsituasjon, se på andre lignende kull hvordan de har utviklet seg osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med det andre har skrevet så jeg gidder ikke å ramse det opp på nytt.

Hva foreldredyrene blir brukt til og hvordan de gjør det i de forskjellige hundesportene er ganske viktig for meg. Er også glad i å kontakte hannhundeieren (evt oppdretteren til hannhunden hvis det er en annen enn oppdretteren med kullet) for å sjekke hva de sier om ham.

På min rase ser jeg også på hvordan oppdretter fordeler valpene, er det kun etter farge, halelengde og kjønn, eller passer h*n på at valpen passer til eierene? Dvs at jeg styrer unna alle som fordeler valpen før de er 5uker... Jeg vil ha en hund som passer til meg, og ikke en som er en spesiell farge. Desverre er det jo slik på hunder med mange farger at de ofte velges etter det, og til tider litt for tidlig i valpestadiet etter min mening...

Det er også et pluss om oppdretter ikke har en fastsatt liste over valpekjøpere "jeg skriver deg opp på lista, du er nr 5 så kommer det 5 valper så får du den 5.".. Jeg liker at de ser på personlighetene til folkene og kullet først.

Jeg vil også ha en oppdretter som vil lære mer om andre hundesporter/trening enn det de/den selv driver med. En som ikke tror den er en verdensmester, men som faktisk skjønner at de kan lære noe av en valpekjøper også. En oppdretter som er åpen for noe nytt. ...Nå har jeg lært mer av oppdretteren min en det hun har gjort av meg da.. hehe :lol:

Det er pinadø ikke lett å kjøpe seg valp.. Samboern kikker på valp nå, av en helt annen rase (er en ganske stor rase) enn det jeg har vært borti noen gang (ikke "brukshund") og jeg er fryyyktelig kritisk over oppdrettere! Han er ikke så inne i hundemiljøet som jeg er så for ham er alle titler gode titler, noe det ikke er for min del.. i hvertfall ikke om de ikke blir trent til noe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...