Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva ser du etter?


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Jeg er klar over at det finnes noen slike tråder fra før, men de ligger jo laaangt bakider, også har det kommet en del nye...

Hva ser du etter når du velger oppdretter? Hva spør du om, og hva krever du av oppdretter?

Hva er det som får deg til å velge akuratt den oppdretteren, og hva er det som får deg til å "dumpe" den?

Jada, jeg er i valpehumør.... B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ting som for meg er viktige ved valg av oppdretter er:

-At oppdretteren er åpen rundt hundene, hvordan de lever, hvordan de oppfører seg, eventuelle sykdommer osv.

-Andre valpekjørere sine referanser kan være greit å ha. I alle fall om man er usikker på om oppdretteren er "den rette".

-Oppdretteren må være villig til å la meg som valpekjøper se hundene og hvor de lever før jeg eventuelt kjøper valp. Jeg kunne aldri kjøpt valp i fra en oppdretter jeg merket at ikke var villig til å la meg se for eks. moren til valpene, før eller etter jeg eventuelt hentet valpen.

-Oppdretteren må kunne dokumentere at hundene som brukes i avl er friske.

-Jeg ønsker god kontakt og oppfølgning i fra oppdretter sin side, og er veldig ivrig etter å holde kontakt selv også. Derfor ønsker jeg å bli best mulig kjent med oppdretteren før jeg får valp i fra han/hennes kennel.

-Jeg vil ha klare, skriftlige avtaler med oppdretteren.

-Oppdretteren må følge NKK og raseklubben sine krav for avl. Oppdrettere som tidligere har avlet utenfor disse retningslinjene, er egentlig uaktuelle for meg. (Nå tenker jeg på min egen rase, der det har skjedd enkelte "glipper" jeg absolutt mener ikke burde ha skjedd, og som ikke hadde skjedd dersom oppdretter hadde holdt seg til de kravene som er satt).

-Jeg kjøper ikke hund i fra oppdrettere jeg ser har mange kull i året, eller fra oppdrettere med ekstremt mange hunder. Årsaken er frykten for at valpene "produseres" pga. penger. Nå snakker jeg ikke om et par kull i året, men kull på kull gjennom et kort tidsrom.

+++

Det er noen av tingene jeg ser etter når jeg skal velge oppdretter. Det er en hel del ting i tillegg, som jeg ikke kommer på i farta. Jeg utdyper gjerne, om dere ikke forstår noen av de punktene jeg har satt opp, for jeg ser de er ganske dårlig formulert. Jeg føler jeg er veldig "bortskjemt" med den oppdretteren jeg har hund fra nå, så jeg er usikker på om jeg kan sette såpass høye krav til en oppdretter som det jeg gjør. Virker "kravene" urimelige, er jeg mer enn interessert i å høre hva andre mener om saken.

Jeg er veldig sånn at "kjemien må stemme" jeg da. Hvis jeg føler noe med oppdretter kjennes feil, tror jeg jeg hadde styrt unna. Det kan være pga. ting som for eks. treningsmetoder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Ting som for meg er viktige ved valg av oppdretter er:

-At oppdretteren er åpen rundt hundene, hvordan de lever, hvordan de oppfører seg, eventuelle sykdommer osv.

-Andre valpekjørere sine referanser kan være greit å ha. I alle fall om man er usikker på om oppdretteren er "den rette".

-Oppdretteren må være villig til å la meg som valpekjøper se hundene og hvor de lever før jeg eventuelt kjøper valp. Jeg kunne aldri kjøpt valp i fra en oppdretter jeg merket at ikke var villig til å la meg se for eks. moren til valpene, før eller etter jeg eventuelt hentet valpen.

-Oppdretteren må kunne dokumentere at hundene som brukes i avl er friske.

-Jeg ønsker god kontakt og oppfølgning i fra oppdretter sin side, og er veldig ivrig etter å holde kontakt selv også. Derfor ønsker jeg å bli best mulig kjent med oppdretteren før jeg får valp i fra han/hennes kennel.

-Jeg vil ha klare, skriftlige avtaler med oppdretteren.

-Oppdretteren må følge NKK og raseklubben sine krav for avl. Oppdrettere som tidligere har avlet utenfor disse retningslinjene, er egentlig uaktuelle for meg. (Nå tenker jeg på min egen rase, der det har skjedd enkelte "glipper" jeg absolutt mener ikke burde ha skjedd, og som ikke hadde skjedd dersom oppdretter hadde holdt seg til de kravene som er satt).

-Jeg kjøper ikke hund i fra oppdrettere jeg ser har mange kull i året, eller fra oppdrettere med ekstremt mange hunder. Årsaken er frykten for at valpene "produseres" pga. penger. Nå snakker jeg ikke om et par kull i året, men kull på kull gjennom et kort tidsrom.

+++

Det er noen av tingene jeg ser etter når jeg skal velge oppdretter. Det er en hel del ting i tillegg, som jeg ikke kommer på i farta. Jeg utdyper gjerne, om dere ikke forstår noen av de punktene jeg har satt opp, for jeg ser de er ganske dårlig formulert. Jeg føler jeg er veldig "bortskjemt" med den oppdretteren jeg har hund fra nå, så jeg er usikker på om jeg kan sette såpass høye krav til en oppdretter som det jeg gjør. Virker "kravene" urimelige, er jeg mer enn interessert i å høre hva andre mener om saken.

Jeg er veldig sånn at "kjemien må stemme" jeg da. Hvis jeg føler noe med oppdretter kjennes feil, tror jeg jeg hadde styrt unna. Det kan være pga. ting som for eks. treningsmetoder.

Takk for lang svar, Maria :lol:

Du trenger ikke å utdype noe mer for meg iallefall.. Takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg faktisk på utkikk etter oppdretter jeg da,så dette var en fin tråd for meg hvertfall!

For meg er mye av det Maria skriver viktig. Jeg vil også ha en oppdretter som er engasjert og oppriktig interessert i det han/hun driver med. At personen har god kunnskap om hund generellt er viktig,det hjelper lite med noen som kan masse om hvordan rasen skal se ut,men som har lite kunnskap ellers om hund.

At oppdretteren avler på sunne,rasetypiske hunder med godt gemytt ser jeg på som en selvfølge,så de som ikke gjør det faller ut for meg hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig i det Maria sier, men for meg er det også veldig viktig hvordan valpene sosialiseres og hvordan de lever sine første 8 uker hos oppdretter. Synes det er altfor få oppdrettere som ikke legger vekt på sosialisering mens valpene er hos oppdretter. Legger også stor vekt på kontakten med oppdretter i ventetiden, og etter at valpene er kommet til sine eiere.

Setter også stor pris på at oppdretter er kritisk til valg av kjøper, og at man ikke med en gang man melder sin interesse, og er første man til mølla, får beskjed om at man får valp.

Så jeg har vært superheldig med min oppdretter. Bedre kunne jeg ikke fått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke mye erfaring da jeg skulle skaffe hund, men jeg var veldig opptatt av hvordan oppdretteren tok imot meg. Det var viktig at jeg fikk hjelp og følte meg trygg. Så kontakten var et must. Så var det jo masse informasjon om hundene og erfaringen til de, og praten gikk vel av seg selv når man først satte igang.

Oppfølging er også viktig. at kontakten holdes og at man kan ta kontakt når man vil. Er jo en fordel at oppdretter vil vite hva som skjer med valpene når de forlater hjemmet.

Nå hadde jeg nok satt mye større vekt på ting jeg ville ha krevd. Som feks. hvordan sosialisert de blir, og hva oppdretter gjør med valpene. (biteavenning, bilkjøring, barn og dyr på besøk etc.) at foreldrene er gode, og få info om slekten bakover. Hvordan valpene utvikler seg osv. jeg ville nok vært en større del av det neste gang enn jeg var første gang, da jeg la mye av ansvaret over på oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg lette etter Laeken oppdrettere så lette jeg først og fremst etter oppdrettere som avlet den typen jeg ønsket meg. Altså: Laeken som lignet på en belgisk fårehund men som samtidig var "renest" mulig Laeken med god pels og klare farger og som ikke minst hadde godt temperament. Da jeg ønsket meg tispe var det også naturlig å kikke etter nytt blod. Ringte rundt eller tok kontakt med rasefolk på utstillinger og ble anbefalt å ta kontakt med en oppdretter i sverige som visstnok hadde god greie på rasen og kjente det som var verdt å kjenne. En samtale med han avslørte at vi hadde mye av de samme tankene rundt rasen og han anbefalte på det varmeste å kjøpe fra oppdretterene jeg endte med å kjøpe fra. De hadde parret tispen sin nylig og jeg var egentlig ikke intressert i Laeken så raskt men etter å ha skjønt hvor bra kombinasjon det var så sendte jeg en mail og skreiv at jeg ville ha valp og brukte den svenske oppdretteren som referanse hehe.. Ingen spørsmål fra min side minns jeg å huske ei heller fra deres. Vi stolte vel begge blindt på "mellommannen". Og det viste seg å være et særdeles godt valg for jeg kunne umulig ha fått bedre oppdrettere. De har gjort alt slik jeg ville gjort det og de ringte sist i dag for å høre hvordan det går med oss. De skal også komme en tur til Norge for å overlevere eierpapirene personlig og å se hvordan det går med snuppa :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i alle kravene ovenfor. Men jeg er også opptatt av oppdretterens avlsfilosofi. Hva er målet med avlen? Hvilke planer videre fremover? Maaaaaange år videre fremover. Jeg har latt være å kjøpe valp av oppdretter som har valgt akkurat den hannen fordi "han har gjort det så bra på utstilling, og er så fin". Jeg har alltid hatt hunder til aktivt bruk, og vil nesten si det så sterkt at rene utstillingsmeritter er med på å ødelegge bruks-raser. (jmf schæfer, malenois, springer spaniel m.m.fl.) Men samtidig vil jeg at hunden skal ende opp som et flott, rasetypisk individ; dvs oppfylle kravene til en rød sløyfe. (Men siden det ikke er viktigst så får man heller godta om man ender opp med en blå....)

Jeg synes også det er viktig at oppdretter stiller masse spørsmål og krav til meg som kjøper. H*n SKAL være opptatt av at valpene får gode, stabile hjem. Jeg vil at h*n skal forvisse seg om at valpekjøperne har god kjennskap til rasens bakgrunn, at valpekjøperne "vet hva de får i hus". At både rasens sterke og svake sider er grunnlag for beslutningen om valpekjøpet.

Om man nødvendigvis må like oppdretteren? Man kan være ganske ulike som mennesker og allikevel gjensidig respektere hverandre. Når jeg kjøper valp er jeg ikke ute etter en ny menneskevenn! Jeg er ute etter en hund jeg skal ha glede av i mange år fremover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg brukte et år på å finne riktig oppdretter pga er ganske kritisk akkurat der. Jeg så etter de som kanskje avlet mer på gemytt enn utseendet.

Den oppdretteren jeg fant : Moren var utrolig fin, hun var rolig og tålmodig med valpene (var 9 stk) Oppdrettern var kristisk til meg, hvor mye jeg jobbet, hva gjør du med valpen når du er på jobb, hva skal du bruke den til (jakt, utstilling osv) om jeg har hatt hund før. Sånne ting syns jeg er litt viktig, at dem bare ikke selger valpene i hytt og pine... Jeg fikk se attester fra Mor og far, og at de var sunne og friske.

jeg har fått utrolig bra oppfølging av oppdretter, mer enn jeg hadde forventet faktisk, så er litt trygt sånn sett. Er det noe jeg lurer på, så hjelper han meg, og han passer Mike for meg når jeg skal bort, og vi passer en av cockerne hans da han skal bort. Han drar meg med på ustillinger og tipser om gode kurs og alt. Han hjelper meg med peltrimming og masse gode råd. Så jeg kunne ikke funnet en bedre oppdretter. Letet lenge, men fant det jeg var på jakt etter, og han hadde verdens flotteste valp som jeg falt for og tok med meg hjem :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som oppdretter ville jeg blitt skeptisk dersom ikke den potensielle kjøperen også viste interesse for hvordan tispa er, hvordan valpene sosialiseres - og ikke minst kom og besøkte oss i rimelig tidlig fase!!

Som kjøper ville jeg være skeptisk dersom jeg ikke ble utsatt for en viss grad av forhør... Vitner mer om " bare selge for å selge mentalitet" <_<

Dette som betraktning fra oppdretter som ( dessverre ) også er kraftig hønemor for de solgte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser på kombinasjonen, på foreldrene og hvordan de fungerer på jakt og i hverdagen, på hva slags hundeeier oppdretter er med tanke på sosialisering, preging, hundeholdet hans/hennes generelt. Har aldri truffet foreldrene til Lisa, så ikke valpen før den ankom Gardermoen i en trekasse sammen med broren som skulle til Stavanger. Traff oppdretteren først et halvt år etter jeg fikk frøkna, hehe. Flaks for meg at han er genuin som oppdretter og hundeeier og at hundene hans er friske og knallbra jakthunder.

Ved kjøp av neste hund vil jeg reise og se på kullet før de er leveringsklare, hilse på tispa, se henne og evt faren i jaktsituasjon, se på andre lignende kull hvordan de har utviklet seg osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med det andre har skrevet så jeg gidder ikke å ramse det opp på nytt.

Hva foreldredyrene blir brukt til og hvordan de gjør det i de forskjellige hundesportene er ganske viktig for meg. Er også glad i å kontakte hannhundeieren (evt oppdretteren til hannhunden hvis det er en annen enn oppdretteren med kullet) for å sjekke hva de sier om ham.

På min rase ser jeg også på hvordan oppdretter fordeler valpene, er det kun etter farge, halelengde og kjønn, eller passer h*n på at valpen passer til eierene? Dvs at jeg styrer unna alle som fordeler valpen før de er 5uker... Jeg vil ha en hund som passer til meg, og ikke en som er en spesiell farge. Desverre er det jo slik på hunder med mange farger at de ofte velges etter det, og til tider litt for tidlig i valpestadiet etter min mening...

Det er også et pluss om oppdretter ikke har en fastsatt liste over valpekjøpere "jeg skriver deg opp på lista, du er nr 5 så kommer det 5 valper så får du den 5.".. Jeg liker at de ser på personlighetene til folkene og kullet først.

Jeg vil også ha en oppdretter som vil lære mer om andre hundesporter/trening enn det de/den selv driver med. En som ikke tror den er en verdensmester, men som faktisk skjønner at de kan lære noe av en valpekjøper også. En oppdretter som er åpen for noe nytt. ...Nå har jeg lært mer av oppdretteren min en det hun har gjort av meg da.. hehe :lol:

Det er pinadø ikke lett å kjøpe seg valp.. Samboern kikker på valp nå, av en helt annen rase (er en ganske stor rase) enn det jeg har vært borti noen gang (ikke "brukshund") og jeg er fryyyktelig kritisk over oppdrettere! Han er ikke så inne i hundemiljøet som jeg er så for ham er alle titler gode titler, noe det ikke er for min del.. i hvertfall ikke om de ikke blir trent til noe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...