Gå til innhold
Hundesonen.no

Navn


Symra&Pippin

Recommended Posts

Hvis man stikker et øye inn på hjemmesiden til Pippin (link under), på siden "Pippin har en drøm", så ser man at vi trenger å bestemme et tispenavn til våren. Jeg har funnet på det perfekte navnet, jeg fikk helt hjertebank da jeg kom på det. Jeg har aldri hørt det i bruk som hundenavn. Etter en del googling fant jeg en svensk hund med det navnet, men det kan jeg leve med. Betydningen passer perfekt, og det lyder helt riktig. OG SÅ SYNES IKKE MANNEN MIN AT DET ER NOE KULT!

Hva gjør man da? Lar gubben bestemme navn, og bruker dette fantastiske navnet i all hemmelighet? Setter seg rett ned på gulvet og nekter å flytte seg før han gir etter? Skiller seg og beholder denne hunden selv? Lover at han skal få kjøpe seg seilbåt til våren hvis han lar meg bestemme navn??

Hva navnet er? Det får dere vite sånn i april/mai en gang, enten vi bruker det eller ikke :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Navn er alltid vanskelig........ - men må man være enige da?

Jeg har hatt flere visjoner om hva neste hund skal hete - og det har slått feil hver gang - min erfaring er etter en del år at navnene har en tendens til å komme helt av seg selv når man får hunden i hus. Da først kjenner man om det er "riktig".

Hadde store planer om at lille Tjukken skulle hete Mr. Big - etter nettopp Mr. Big i Sex og Singelliv - høy mørk og kjekk sant?

Men det ble vanskelig det - det passet ikke liksom, den dagen vi bestemte oss for å beholde Tjukken så hadde han vært Tjukken i 8 uker - og Mr. Big ble liksom bare feil - tross det faktum at lillekaren er både høy, mørk og kjekk..

Tjukken's mamma var i ferd med å få navnet Billa eller noe sånt - vi hadde nemlig en Mus og en Mygg så vi tenkte at noe i den dure ville vært fint - etter å ha hilst på lille valpen 6 uker gammel - på vei hjem slo det meg bare instinktivt - hun må hete Dina - hun var liksom Dina.

Dina er ett navn jeg aldri vlle valgt til en hund - jeg liker ikke sånne klissete navn - men Dina ble Dina fordi hun simpelthen bare er Dina.

Jeg er av den oppfatning av at navnet må passe til individet - og individet vet man ikke noe om før man har fått valpen i hus.

Tjukken har to søstre som jeg synes har fått fantastiske navn i forhold til hvem de er - den ene er lille Emma til 2ne - hun var bare en liten Emma - søsteren som på papiret heter Dolores og hadde arbeidstittelen Ola hos oss - vel, hun fikk navnet Kaisa etter at familien fikk se bilder av henne - og Kaisa - vel, Kaisa er en sånn type hund som jeg ser for meg når jeg høre Kaisa - ei lita frekk lurvetufse......

Så - mitt råd til deg, ikke tenk så mye navn nå før prinsessen er født - først da, når oppdretteren har gitt deg litt "kjøtt" - fortalt litt om personligheten osv. - når du treffer henne - kjenn på magefølelsen da - "hvem er hun"..... kanskje er hun noe helt annet enn navnet du har funnet.

Lykke til med nok ett sjeggedyr

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lyra fikk navnet sitt for lenge lenge siden:P Faktisk før jeg var 100% bestemt på rase (altså: jeg visste jeg ønsket meg Laekenois men jeg trodde oppriktig talt ikke jeg ville få en før om 10 år..minst). Når jeg endelig møtte henne så passet hun fryktelig godt til navnet! Oppdretterene sa det samme.. fra de visste hvem som var Lyra så ble hun bare Lyra liksom.Pan var også Pan lenge før han kom/ble plukket ut og han passet godt til navnet. Jonas skulle hete noe helt annet..husker ikke helt hva lenger. Men jeg husker jeg og eksen satt på bussen hjem med det lille nurket og tenkte nei, det kan han ikke hete.. Så kom vi på Jonas og det bare passet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Navn må forskes i! Det er mange år til ny hund for meg, men jeg tenker alltid over noe som passer, fordi det allerede aner meg rasen det blir. Noe peker seg ut selv, andre ikke.

Men det er helt strålende å ha et originalt navn, som likevel er fint og "pent"... synes liksom hundene fortjener det.... Har man bare en eller to hunder, er det kanskje litt mindre ålreit å ha en hund som hele livet heter Mus - selv om det er artig i og for seg. Jeg kjente faktisk en hund som het Maus, fordi den var musete og mindre pen, og ble gitt det navnet av eieren.... det var liksom ikke gjort helt med omtanke. På den annen side kan et slikt navn fungere på en tøff og kul hund, fordi det er litt "mot forventet". Det er som rottweilere som heter Doffen istedet for Rambo og lignende :rolleyes:

Lyra, som vi nå alle vet alt om (hehe) er et slikt originalt navn, som også er et godt hundenavn - å rope og bruke, det er også viktig. Og så ER det ålreit å ha et litt fint og originalt navn, som sagt; jeg vet ikke HVOR mange Ronja-er vi kjenner - er vel 3-4 stykker bare det ene stedet vi lufter mye.

Men hvis navnet betyr mest for deg, så kanskje du kan få bestemme det? Med mindre det ikke er helt sært og snålt, så gubben din ikke vil tørre å rope det :lol:

Han kan jo lage sitt eget "kosenavn" å bruke, vi har mange forskjellige her...

Men IKKE si det til noen - da "stjeler" bare noen andre det.... selv om jeg er FRYKTELIG nysgjerrig på et navn som du ikke har hørt på en hund før. Bra jobba, og nå får du jobbe videre med gubben.... <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Bestem dere for et navn først, så ser dere om det passer! Hunden min skulle egentli hete noe annet, (tror det var Ixi eller noe sånt) men det var bare jeg som syntes det passet til jenta som satt i bilen på vei hjem. Så vi byttet navnet til Dina.

Der er litt merkelig når man treffer noen som heter Dina og de spør hva hunden heter. Tror jeg vet hva de tenker. " Er navnet mitt et hundenavn? Noe så forferdelig. Det var det de lo av bak ryggen min på skolen! "

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår tispe skulle egentlig hete Nadia, men etter å ha hilst på valpen ble navnet helt feil! Det syntes hvert fall vi. Hadde vi skulle hatt en Labrador eller en større hund, så hadde vi vel valgt Nadia.

Men uken før vi hentet valpen ble det bestemt at den skulle hete Taika. OG da hadde vi holdt fast på navnet Nadia i et halvt år. Så jeg mener du skal vente til du har sett valpen, og se om navnet passer den :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er litt merkelig når man treffer noen som heter Dina og de spør hva hunden heter. Tror jeg vet hva de tenker. " Er navnet mitt et hundenavn? Noe så forferdelig. Det var det de lo av bak ryggen min på skolen! "

Hehe! Hundene mine heter Rikke og Rita! :P Er en del folk der ute som heter det! På det ene kurset vi gikk på (meg og Rikke) så var det faktisk en av de andre hundeeierne som het Rikke! :P hehe!

Tilbake til topic! Syns du skal be han komme med skikkelig argumenter for hvorfor valpen ikke skal hete det jeg! :P Eller gjør som andre har nevnt; grin deg til det! Må jo være utrolig irriterende da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hi hi - navn på hund ja, det er vanskelig det. Men er som det sies ovenfor her, navnet kommer som oftest av seg selv. Når jeg var på vei for å se på et valpekull satt jeg og grubla hele den lange veien inn til oslo, og bestemte meg for at ble det tispe skulle hun hete Mira, og falt valget på en hann så skulle han hete Willy. Valget falt på en nydelig liten hannvalp, og idet jeg løfta han opp på armen så sa jeg "Hei Theodor", og dermed hadde vofsen navn :rolleyes: og når valpen hadde fått navn så var det ingen vei tilbake, han ble nesten nødt til å bli med meg hjem :rolleyes:

Hadde forresten et møte med en mor og hennes sønn i heisen på Liertoppen (skulle opp i dyrebutikken og kjøpe refleksvest til vofsen, så derfor måtte han være med) og de lurte på hva bikkja het. Theodor sier jeg og da hyler den vesle gutten ut "det heter jeg også" Mamman hans så ikke så veldig fornøyd ut, men både jeg og guttungen syntes det var ganske artig :rolleyes:

Lykke til med navn-settinga på valpen, stå på ditt du, er vel du som kommer til å ta deg av valpen, er det ikke ? :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...