Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør deres bikkjer når dere spiser?


TineSimbaNana

Recommended Posts

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Hmm.. jeg sitter faktisk og spiser nå, og Tulla ligger ved føttene mine, under bordet. Hun sovner sikkert etterhvert. Noen ganger leker hun med ball, andre ganger ligger hun i sofan ved siden av, eller på plassen sin, eller hvor som helst. Hvis jeg finner på å spise i senga når jeg har henne der (når typen er borte, og jeg trenger litt nattmat), sovner hun ved siden av meg.

Noen ganger kommer hun og snuser bort på maten vår, men da skubber vi henne bare vekk, og så går hun og legger seg.

Fått stilt nysgjerrigheten nå? :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke legger seg enten på plassen sin eller i nærheten. Han tigger aldri sånn åpenbart... eller ..han tigger egentlig som en idiot men jeg har passet på å kaste litt til han når han ligger i ro så det ser ut som om han ikke tigger :wub:

Han rapper aldri av maten min lengre selv om jeg forlater rommet og han ligger rett ved. Det går nemlig ikke ann det i hodet hans.. Det har tatt lengre tids hjernevasking for å få til det..det første han gjorde når jeg hentet han var nemlig å rappe en burger ut av hendene mine (og sette ny verdensrekord i tygg & svelg). Men kattemat på kjøkkenbenken tar han gladelig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi spiser ved spisebordet sitter hun enten et par meter fra bordet og ser litt miserabel ut, står og lukter opp mot bordet for å identifisere hva det er vi eter, eller så rusler hun inn på kjøkkenet for å sjekke om vi har satt igjen noe på benkene.

Spiser jeg ved tven, så står hun rett ved og ser om hun kanskje kan få litt, eventuelt tilbyr diverse atferder som sikling, ligge på teppet og nistirre på meg, sitte og skakke på hodet osv.

Om jeg setter igjen mat i et rom som Tinka er i, så er maten sporløst forsvunnet når jeg kommer tilbake igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi spiser ved spisebordet sitter hun enten et par meter fra bordet og ser litt miserabel ut, står og lukter opp mot bordet for å identifisere hva det er vi eter, eller så rusler hun inn på kjøkkenet for å sjekke om vi har satt igjen noe på benkene.

Spiser jeg ved tven, så står hun rett ved og ser om hun kanskje kan få litt, eventuelt tilbyr diverse atferder som sikling, ligge på teppet og nistirre på meg, sitte og skakke på hodet osv.

Om jeg setter igjen mat i et rom som Tinka er i, så er maten sporløst forsvunnet når jeg kommer tilbake igjen.

Vet du...DET tror jeg på! Kommer aldri til å glemme at bikkjedyret prøvde å sluke en hel uåpnet pose med fòrprøver :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vips har ikke helt skjønt dette med mat så hun ligger/er gjerne et helt annet sted.

Lillepom henger aller helst på tærne til en eller annen under bordet (nylonstrømper er best å henge på) og venter på at noe kanskje detter ned.

Valpen mener foreløpig at alt spiselig står 'mitt' på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oscar tusler vanligvis rundt omkring, han er litt rastløs når vi spiser middag for da vil han ut, Nena har fått det for seg at hun får lov å sove ved siden av meg på gulvet når jeg spiser middag...

Sitter jeg andre steder enn matbordet og spiser så sitter hun gjerne rett foran meg og ser på meg, neida det er ikke tigging og det har jeg faktisk greid å innbille meg selv :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om maten inntas ved spisebordet, ligger hunden og sover ett eller annet sted.

Er det spising foran tv'n ligger han ved siden av bordet. Noen ganger slapper han av uten å bry seg om maten, andre ganger prøver han å stirre maten av tallerkenen min...

Jeg bryr meg egentlig svært lite om denne "stirringen", så lenge han er lydløs og rolig. Masing og piping er uakseptabelt, og da bærer det rett i "senga".

Han tigger MYE mer om jeg har gjester. Nye folk - nye regler! (igjen - senga)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm, når jeg spiser frokost når jeg skal tidlig opp ligger som regel zeta og snorker i senga fortsatt, ellers er hun som regel ute og lufter seg da.. når vi spiser middag har hun sin faste plass under bordet og der ligger hu og snorker;-) dette er en vane for henne, så selv om hun er ute når vi skal spise merker hun at vi skal det og steller seg ved døra for å komme inn.. hehe.. ved kveldsmaten ligger hu som regel i senga og snorker, mens jeg sitter i senga eller i sofaen og spiser eller noe i den duren:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter alle denne lesingen om hunder som har det koselig å sitter inne og tigger...

Ask står som regel ute. Enten sover han, eller så passer han på å minne oss på at han enda ikke har fått hverken tur eller mat :wub: Så det er førsteprioritet når jeg er ferdig med å spise liksom. Om han ikke er ute, er han i gangen, og da sover han, koser seg med et griseøre, bein osv, eller bare gjør det hunder gjør, hva nå det enne r når vi ikke ser dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nja.. kommer litt anpå faktisk.. Visst bare jeg og han er der (avogtil mamma) ligger han og sover på gulvet. Men er pappa og André der også er det fult besøk oppå bordet, han blir da skikkeli plagsom.. hehe, men ikke me meg da.. veit at han ikke har en kjangs der :wub: Han hopper også ofte opp på benkene om vi sitter ved bordet, kan jo hende det ligger noe der vettu :P Elsker å ta ting fra benken å gjømme seg, mange ødlagte kluter etterhvert <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det kommer an på hvem som spiser..

Jeg får stort sett ha maten min i fred, særlig nå som Emma har begynt å skjønne at ikke all mat er hennes mat. Det samme med guttebarnet, han har en helt enestående evne til å ikke se at hundene tigger av han, så han har de gitt opp.. Da ligger som regel hundene i senga si eller på gulvet.. :barfy:

Datterbarnet derimot, "mister" stadig ting, så der veit jentene at det er lurt å være i nærheten når det spises.. Og da ligger de som regel så nær henne som overhode mulig, gjerne med hodet i fanget hennes :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...