Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør deres bikkjer når dere spiser?


TineSimbaNana

Recommended Posts

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Hmm.. jeg sitter faktisk og spiser nå, og Tulla ligger ved føttene mine, under bordet. Hun sovner sikkert etterhvert. Noen ganger leker hun med ball, andre ganger ligger hun i sofan ved siden av, eller på plassen sin, eller hvor som helst. Hvis jeg finner på å spise i senga når jeg har henne der (når typen er borte, og jeg trenger litt nattmat), sovner hun ved siden av meg.

Noen ganger kommer hun og snuser bort på maten vår, men da skubber vi henne bare vekk, og så går hun og legger seg.

Fått stilt nysgjerrigheten nå? :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke legger seg enten på plassen sin eller i nærheten. Han tigger aldri sånn åpenbart... eller ..han tigger egentlig som en idiot men jeg har passet på å kaste litt til han når han ligger i ro så det ser ut som om han ikke tigger :wub:

Han rapper aldri av maten min lengre selv om jeg forlater rommet og han ligger rett ved. Det går nemlig ikke ann det i hodet hans.. Det har tatt lengre tids hjernevasking for å få til det..det første han gjorde når jeg hentet han var nemlig å rappe en burger ut av hendene mine (og sette ny verdensrekord i tygg & svelg). Men kattemat på kjøkkenbenken tar han gladelig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi spiser ved spisebordet sitter hun enten et par meter fra bordet og ser litt miserabel ut, står og lukter opp mot bordet for å identifisere hva det er vi eter, eller så rusler hun inn på kjøkkenet for å sjekke om vi har satt igjen noe på benkene.

Spiser jeg ved tven, så står hun rett ved og ser om hun kanskje kan få litt, eventuelt tilbyr diverse atferder som sikling, ligge på teppet og nistirre på meg, sitte og skakke på hodet osv.

Om jeg setter igjen mat i et rom som Tinka er i, så er maten sporløst forsvunnet når jeg kommer tilbake igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  wesminster skrev:

Når vi spiser ved spisebordet sitter hun enten et par meter fra bordet og ser litt miserabel ut, står og lukter opp mot bordet for å identifisere hva det er vi eter, eller så rusler hun inn på kjøkkenet for å sjekke om vi har satt igjen noe på benkene.

Spiser jeg ved tven, så står hun rett ved og ser om hun kanskje kan få litt, eventuelt tilbyr diverse atferder som sikling, ligge på teppet og nistirre på meg, sitte og skakke på hodet osv.

Om jeg setter igjen mat i et rom som Tinka er i, så er maten sporløst forsvunnet når jeg kommer tilbake igjen.

Vet du...DET tror jeg på! Kommer aldri til å glemme at bikkjedyret prøvde å sluke en hel uåpnet pose med fòrprøver :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vips har ikke helt skjønt dette med mat så hun ligger/er gjerne et helt annet sted.

Lillepom henger aller helst på tærne til en eller annen under bordet (nylonstrømper er best å henge på) og venter på at noe kanskje detter ned.

Valpen mener foreløpig at alt spiselig står 'mitt' på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oscar tusler vanligvis rundt omkring, han er litt rastløs når vi spiser middag for da vil han ut, Nena har fått det for seg at hun får lov å sove ved siden av meg på gulvet når jeg spiser middag...

Sitter jeg andre steder enn matbordet og spiser så sitter hun gjerne rett foran meg og ser på meg, neida det er ikke tigging og det har jeg faktisk greid å innbille meg selv :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om maten inntas ved spisebordet, ligger hunden og sover ett eller annet sted.

Er det spising foran tv'n ligger han ved siden av bordet. Noen ganger slapper han av uten å bry seg om maten, andre ganger prøver han å stirre maten av tallerkenen min...

Jeg bryr meg egentlig svært lite om denne "stirringen", så lenge han er lydløs og rolig. Masing og piping er uakseptabelt, og da bærer det rett i "senga".

Han tigger MYE mer om jeg har gjester. Nye folk - nye regler! (igjen - senga)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm, når jeg spiser frokost når jeg skal tidlig opp ligger som regel zeta og snorker i senga fortsatt, ellers er hun som regel ute og lufter seg da.. når vi spiser middag har hun sin faste plass under bordet og der ligger hu og snorker;-) dette er en vane for henne, så selv om hun er ute når vi skal spise merker hun at vi skal det og steller seg ved døra for å komme inn.. hehe.. ved kveldsmaten ligger hu som regel i senga og snorker, mens jeg sitter i senga eller i sofaen og spiser eller noe i den duren:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter alle denne lesingen om hunder som har det koselig å sitter inne og tigger...

Ask står som regel ute. Enten sover han, eller så passer han på å minne oss på at han enda ikke har fått hverken tur eller mat :wub: Så det er førsteprioritet når jeg er ferdig med å spise liksom. Om han ikke er ute, er han i gangen, og da sover han, koser seg med et griseøre, bein osv, eller bare gjør det hunder gjør, hva nå det enne r når vi ikke ser dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nja.. kommer litt anpå faktisk.. Visst bare jeg og han er der (avogtil mamma) ligger han og sover på gulvet. Men er pappa og André der også er det fult besøk oppå bordet, han blir da skikkeli plagsom.. hehe, men ikke me meg da.. veit at han ikke har en kjangs der :wub: Han hopper også ofte opp på benkene om vi sitter ved bordet, kan jo hende det ligger noe der vettu :P Elsker å ta ting fra benken å gjømme seg, mange ødlagte kluter etterhvert <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det kommer an på hvem som spiser..

Jeg får stort sett ha maten min i fred, særlig nå som Emma har begynt å skjønne at ikke all mat er hennes mat. Det samme med guttebarnet, han har en helt enestående evne til å ikke se at hundene tigger av han, så han har de gitt opp.. Da ligger som regel hundene i senga si eller på gulvet.. :barfy:

Datterbarnet derimot, "mister" stadig ting, så der veit jentene at det er lurt å være i nærheten når det spises.. Og da ligger de som regel så nær henne som overhode mulig, gjerne med hodet i fanget hennes :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...