Å slutte på topp..

[MarieR]

Jeg trenger å høre at det er fler enn meg som brenner seg på det at de trener for lange økter?

I dag feks. så gikk alt veldig bra, jeg og Ask tok et par runder med nydelig og perfekt lineføring, men siden jeg ikke hadde bil og legge han i (fellestrening) fikk jeg ikke avsluttet. Dermed ble økten for lang, og ødela mye av den videre treningen. Når jeg da endlig fikk bil, var Ask sliten, og en smule lei. Det resulterte i passiv og mutt hund resten av kvelden, tross i at jeg gjorde mitt beste for å gjøre treningen gøy.

Man KAN "skylde" på for lange økter vel? Håper jeg..?

[Tonje]

Nå trener ikke jeg så mye lydighet,men tillater meg å svare allikavel,siden dette ikke er spesifikt for lydighet jeg trener agility,og noen ganger drar jeg strikken litt langt jeg og. Det er jo så morsomt når man får det til,og da vil man gjerne prøve mer. Ike har blitt lei noen ganger han og,men på neste trening har han vært med meg igjen,så jeg tror ikke dette kommer til å ødelegge for treningen din.Men pass på så du ikke gjør det for ofte. Kutt heller av for tidlig enn for seint. Når hunden gjør det aller best og synes det er gøy.

et lite spørsmål bare: får du ikke avsluttet hvis du ikke har bil?

[Ingvild]

får du ikke avsluttet hvis du ikke har bil?

Blaah, den kan jeg svare på jeg også. Jeg føler i alle fall at jeg ikke får avsluttet ordentlig når jeg ikke kan sette henne i bilen (riktignok har det vært svært få fellestreninger eller kurskvelder jeg har hatt mulighet til å sette henne i bilen). Selvsagt kan jeg binde henne fast i noe og gå fra henne, men da hetser hun seg opp av å se de andre hundene trene samt at jeg ikke står ved siden av henne, og hun forstyrrer de andre med sin noget spesielle aura. Ikke bare det, hun bruker mer energi på å stresse seg opp enn på å faktisk trene, og øktene blir dårligere. Alternativt kan jeg bare holde henne i båndet, men da forstyrrer vi jo fremdeles de andre hundene. Dessuten blir Tinka da bare stående å tilby en del hun ikke får belønning for, og blir dermed mindre motivert til å jobbe når vi faktisk skal trene.

Når jeg trener hjemme og alene er jeg som oftest ganske flink til å dele inn øktene i passende lengder. F.eks. kan jeg avslutte en økt med litt heftig drakamp og la henne snuse litt løs som hun vil før vi tar en ny økt hvor vi trener på noe annet, eller vi går til et nytt sted og trener der, eventuelt går en liten runde før vi ender opp på det samme stedet og trener der igjen. Noen ganger gjør jeg det annerledes også (som oftest kanskje?), men det blir liksom en naturlig start og stopp på øktene, uten stress og tjas og mas i pausene.

[MarieR]

Joiner ingvild der altså..nå får jeg jo forsåvidt avsluttet selve treningen, men jeg får ikke gitt han fri, så han får roet ned og kobblet ut, fordi det er så mye som skjer rundt han. Og de som kjenner Ask vet at han ikke er verdens flinkeste til å kobble ut med andre hunder rundt seg

Jeg tenker mye på dette med at jeg må huske og avslutte på topp når jeg trener, men som nevnt tidligere er det jo såååå lett og tenke at "nå går det så bra, bare litt til, litt til.." også plutselig ble det for lenge Selkv om jeg vet at det er når det går bra jeg må avslutte...

[ingar]

Jeg trenger å høre at det er fler enn meg som brenner seg på det at de trener for lange økter?

I dag feks. så gikk alt veldig bra, jeg og Ask tok et par runder med nydelig og perfekt lineføring, men siden jeg ikke hadde bil og legge han i (fellestrening) fikk jeg ikke avsluttet. Dermed ble økten for lang, og ødela mye av den videre treningen. Når jeg da endlig fikk bil, var Ask sliten, og en smule lei. Det resulterte i passiv og mutt hund resten av kvelden, tross i at jeg gjorde mitt beste for å gjøre treningen gøy.

Man KAN "skylde" på for lange økter vel? Håper jeg..?

Her berører du noe virklig viktige og helt grunnleggende forhold i læring så dette har jeg lyst til å si litt om (igjen??) Min erfaring er i alle fall at avlæringen starter allerede tredje gangen jeg gjentar en moment. En lang økt slik du beskriver består jo av momenter som dermed må gjentas gang på gang. På en ikke utlært hund..vil dette kunne ta pippen på all glede og positiv forventning. Når man kjører en hel lineføring..så bør hunden ha kommet så langt i læringsprosessen at f. eks øvelsen er baklengskjedet. Da vil momentene i seg selv være selvforsterkende og en holdt og sitt...vil øke forventningen mot neste og neste som igjen fører til jackpott på slutten av øvelsen. Men det er en bit fram dit og felles for mange er at man tar for store jafs..for lange økter og resultatet forteller du om selv. Husk det viktige er at hunden har det gøy og ikke du..Din glede er bare en fin bonus!

[MarieR]

Vi tok vel to runder med hele lineføringen, altså alle gangarter, vendinger osv.

Så tok vi litt enkeltstrekninger med holdt og hørevendinger.

det var det vi gjorde av lineføringen.

Når jeg lærte inn lineføringen, visste jeg ikke en gang om baklengskjeding Dermed er ikke øvelsen innlært med det, så øvelsen kan ikke forsterke seg selv.

hehe, selfølgelig prøver jeg å gjøre treningen morro for han og ikke meg, er jo først når han liker det at jeg kan si det er morro og trene også.

Veldig enig i det du sier Ingar, hadde jeg visst det jeg vet om hundehold i dag, når jeg begynte innlæring på Ask, hadde mye blitt gjort annerledes gitt Men det er jo aldri for sent og begynne på nytt..er bare så lang den dørstokkmila

[Flash]

Et alternativ kan kanskje være å legge inn ulike "bli"-øvelser på slutten av treningen? Øvelser som dekk/fellesdekk, trene på å stå mens du går rundt osv. Øvelser som ikke krever fart og intensitet.

På den måten får man jo også en bonus med på kjøpet dersom hunden har tendens til å være "livlig" på slike øvelser - i og med at den har mindre futt i kropp og hode enn i starten av økta.

Vi forsøker alltid å legge opp lydighetstreningene litt "pavlovsk" etter den tankegangen: Intensitetskrevende øvelser først, rolige til slutt.

Både for å øke sjansen for at hunden skal lykkes, men også fordi "sinnstemningen" den får under treningen av øvelser tas med til nye situasjoner.

Så dersom hunden alltid har fått rast fra seg når man trener dekk, vil selve øvelsen bli et slags signal om å falle litt til ro - selv om øvelsen etter hvert (konkurranser f.eks) kommer først i programmet.