Gå til innhold
Hundesonen.no

Å slutte på topp..


MarieR

Recommended Posts

Jeg trenger å høre at det er fler enn meg som brenner seg på det at de trener for lange økter?

I dag feks. så gikk alt veldig bra, jeg og Ask tok et par runder med nydelig og perfekt lineføring, men siden jeg ikke hadde bil og legge han i (fellestrening) fikk jeg ikke avsluttet. Dermed ble økten for lang, og ødela mye av den videre treningen. Når jeg da endlig fikk bil, var Ask sliten, og en smule lei. Det resulterte i passiv og mutt hund resten av kvelden, tross i at jeg gjorde mitt beste for å gjøre treningen gøy.

Man KAN "skylde" på for lange økter vel? :) Håper jeg..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå trener ikke jeg så mye lydighet,men tillater meg å svare allikavel,siden dette ikke er spesifikt for lydighet :) jeg trener agility,og noen ganger drar jeg strikken litt langt jeg og. Det er jo så morsomt når man får det til,og da vil man gjerne prøve mer. Ike har blitt lei noen ganger han og,men på neste trening har han vært med meg igjen,så jeg tror ikke dette kommer til å ødelegge for treningen din.Men pass på så du ikke gjør det for ofte. Kutt heller av for tidlig enn for seint. Når hunden gjør det aller best og synes det er gøy.

et lite spørsmål bare: får du ikke avsluttet hvis du ikke har bil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

får du ikke avsluttet hvis du ikke har bil?

Blaah, den kan jeg svare på jeg også. Jeg føler i alle fall at jeg ikke får avsluttet ordentlig når jeg ikke kan sette henne i bilen (riktignok har det vært svært få fellestreninger eller kurskvelder jeg har hatt mulighet til å sette henne i bilen). Selvsagt kan jeg binde henne fast i noe og gå fra henne, men da hetser hun seg opp av å se de andre hundene trene samt at jeg ikke står ved siden av henne, og hun forstyrrer de andre med sin noget spesielle aura. Ikke bare det, hun bruker mer energi på å stresse seg opp enn på å faktisk trene, og øktene blir dårligere. Alternativt kan jeg bare holde henne i båndet, men da forstyrrer vi jo fremdeles de andre hundene. Dessuten blir Tinka da bare stående å tilby en del hun ikke får belønning for, og blir dermed mindre motivert til å jobbe når vi faktisk skal trene.

Når jeg trener hjemme og alene er jeg som oftest ganske flink til å dele inn øktene i passende lengder. F.eks. kan jeg avslutte en økt med litt heftig drakamp og la henne snuse litt løs som hun vil før vi tar en ny økt hvor vi trener på noe annet, eller vi går til et nytt sted og trener der, eventuelt går en liten runde før vi ender opp på det samme stedet og trener der igjen. Noen ganger gjør jeg det annerledes også (som oftest kanskje?), men det blir liksom en naturlig start og stopp på øktene, uten stress og tjas og mas i pausene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joiner ingvild der altså..nå får jeg jo forsåvidt avsluttet selve treningen, men jeg får ikke gitt han fri, så han får roet ned og kobblet ut, fordi det er så mye som skjer rundt han. Og de som kjenner Ask vet at han ikke er verdens flinkeste til å kobble ut med andre hunder rundt seg :icon_redface:

Jeg tenker mye på dette med at jeg må huske og avslutte på topp når jeg trener, men som nevnt tidligere er det jo såååå lett og tenke at "nå går det så bra, bare litt til, litt til.." også plutselig ble det for lenge :) Selkv om jeg vet at det er når det går bra jeg må avslutte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trenger å høre at det er fler enn meg som brenner seg på det at de trener for lange økter?

I dag feks. så gikk alt veldig bra, jeg og Ask tok et par runder med nydelig og perfekt lineføring, men siden jeg ikke hadde bil og legge han i (fellestrening) fikk jeg ikke avsluttet. Dermed ble økten for lang, og ødela mye av den videre treningen. Når jeg da endlig fikk bil, var Ask sliten, og en smule lei. Det resulterte i passiv og mutt hund resten av kvelden, tross i at jeg gjorde mitt beste for å gjøre treningen gøy.

Man KAN "skylde" på for lange økter vel? :icon_redface: Håper jeg..?

Her berører du noe virklig viktige og helt grunnleggende forhold i læring så dette har jeg lyst til å si litt om (igjen??) Min erfaring er i alle fall at avlæringen starter allerede tredje gangen jeg gjentar en moment. En lang økt slik du beskriver består jo av momenter som dermed må gjentas gang på gang. På en ikke utlært hund..vil dette kunne ta pippen på all glede og positiv forventning. Når man kjører en hel lineføring..så bør hunden ha kommet så langt i læringsprosessen at f. eks øvelsen er baklengskjedet. Da vil momentene i seg selv være selvforsterkende og en holdt og sitt...vil øke forventningen mot neste og neste som igjen fører til jackpott på slutten av øvelsen. Men det er en bit fram dit og felles for mange er at man tar for store jafs..for lange økter og resultatet forteller du om selv. Husk det viktige er at hunden har det gøy og ikke du..Din glede er bare en fin bonus!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tok vel to runder med hele lineføringen, altså alle gangarter, vendinger osv.

Så tok vi litt enkeltstrekninger med holdt og hørevendinger.

det var det vi gjorde av lineføringen.

Når jeg lærte inn lineføringen, visste jeg ikke en gang om baklengskjeding :icon_redface: Dermed er ikke øvelsen innlært med det, så øvelsen kan ikke forsterke seg selv.

hehe, selfølgelig prøver jeg å gjøre treningen morro for han og ikke meg, er jo først når han liker det at jeg kan si det er morro og trene også.

Veldig enig i det du sier Ingar, hadde jeg visst det jeg vet om hundehold i dag, når jeg begynte innlæring på Ask, hadde mye blitt gjort annerledes gitt :) Men det er jo aldri for sent og begynne på nytt..er bare så lang den dørstokkmila :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et alternativ kan kanskje være å legge inn ulike "bli"-øvelser på slutten av treningen? Øvelser som dekk/fellesdekk, trene på å stå mens du går rundt osv. Øvelser som ikke krever fart og intensitet.

På den måten får man jo også en bonus med på kjøpet dersom hunden har tendens til å være "livlig" på slike øvelser - i og med at den har mindre futt i kropp og hode enn i starten av økta.

Vi forsøker alltid å legge opp lydighetstreningene litt "pavlovsk" etter den tankegangen: Intensitetskrevende øvelser først, rolige til slutt.

Både for å øke sjansen for at hunden skal lykkes, men også fordi "sinnstemningen" den får under treningen av øvelser tas med til nye situasjoner.

Så dersom hunden alltid har fått rast fra seg når man trener dekk, vil selve øvelsen bli et slags signal om å falle litt til ro - selv om øvelsen etter hvert (konkurranser f.eks) kommer først i programmet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...