Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor gamle bør valper være når de kommer til sitt nye hjem?


Tini

Recommended Posts

Viste ikke helt hvor dette kom under jeg..

Skal ikke valper være hos moren sin frem til de er 8 uker?

Nå i det siste.. har jeg truffet på noen som valpene deres er bare 7 uker gamle.

Er ikke det ganske viktig for valpen å være med mamman sin til de er 8 uker a..?

Vet at det er mange som er sløve med det når med når de levere fra seg kattunger..

Begynner de med valper å nå..?????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke ha valp.. bare synes det var litt rart at jeg har møtt på en del som har fått valpene sine nå allerede da de bare er 7 uker gamle... trodde det var litt vikitig at de var med moren til de var 8 uker jeg..

Den siste var en aurasier (greier ikke skrive rase navnet ordentlig.. :rolleyes:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk min valp da den var 6 uker.. Både vi og hun hadde regnet feil så vi trodde valpen var 7 uker. Jeg ville egentli ikke hente den før den var 8 uker, men hun ville bli kvitt de før hun skulle ha 80års fest fo moren sin.. Jeg var heldi som fikk hente min da han var 6 uker.. har en anelse om at tre andre allerede var gitt vekk en uke tidligere, altså da de var mellom 5-6 uker.. Jeg syns dette er altfor tidlig.. legger merke til det på valpen min at han ikke har fått den bitetreningen av sin mor (vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det), han er ganske fæl til å bite (det har blitt bedre) men det er tydlig at han ikke har blitt skikkelig opplært ang. biting. Dette er jo noe vi jobber masse med og det har blitt bedre.

Litt rotete innlegg, men håper dere skjønner hva jeg mener..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. Personlig synes jeg egentlig 10 uker er ideell leveringstid, så det sier seg vel selv at jeg synes 7 uker er tidlig, spesielt om den kommer til noen som ikke har hunder fra før. Det er ikke moren som er det viktigste for valpen i denne tiden, men søsknene. Den skal bl.a. lære bitehemming. Dette kan den jo lettere lære dersom den som 8 uker gammel kommer til et hjem med andre hunder, men ikke dersom den blir alenehund. Aller best er det jo å lære fra jevnaldrende, som den kjenner fra før, altså er vel søsken det beste alternativet. Jeg har kun mine egne to å bruke som eksempel. Jóga ble sendt fra Sverige 8 uker gammel, til en oppdretter i Norge, da disse to hadde valper samtidig og byttet valp fra hvert sitt kull. Deretter solgte denne oppdretteren henne videre til meg, og jen hentet henne litt over 11 uker gammel Hun var tydelig ikke såesielt mye stimulert overhodet i denne 3-4 ukers perioden, og er fremdeles ekstremt kontaktsøkende. Men til saken, hun småbet altså, og var ikke enkel å få avvent det heller. I tillegg var hun jo min første egne hund, og hadde ikke mye kontakt med andre hunder det første året pga. av min bo- og jobbsituasjon. Mye kunne sikkert vært gjort annerledes, men sånn ble nå det. Saeta er min foreløpig yngste (til søndag), og er oppdrettet hos meg. De var 3 da de ble født, men lillegutten ble bare 6 uker. Hun og bror Dino var sammen til de var 10 uker, da han ble levert. Ingen av de har noengang bitt for å bite såvidt jeg vet. Om det er tilfeldig eller ikke? Tiden vil vise, har ikke kjempelang erfaring som sagt, men vet om flere som støtter samme teori.

Oi... Nå ble det langt her. Håper jeg ikke ble for usaklig.. Jeg vil ihvertfall prøve å levere neste kull ved samme alder, så får vi se om det ligger noe i det. 2 uker fra eller til bør folk klare å vente :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg henter Lyra når hun er 9 uker gammel... synes ikke det er for sent overhodet.Akkurat passe.. Jeg rekker å få litt tid på meg før sosialsiseringsdøren lukkes (nå er jeg så heldig å ha oppdrettere som er übernøye på dette selv og som alt har sosialisert valpene på det meste men :) ) og hun er over den mest kritisike alderen og rekker å lære de viktige tingene av søskenene sine.. 7 uker er altfor tidlig! Jeg kommer nok ikke til å hente valper ved 8 ukers alder i fremtiden heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

en kompis av meg kjøpte valp i forrige uke på 5 mnd... Det var første hunden han har og da jeg sa at man ikke skulle gi bort valper før de var minst 8 uker så ble han helt fra seg... stakar gutt visste jo ikke bedre.. synes ikke opdrettere skal gi bort hunden før over 8 ukers alder.. Den har mye å lære av mor og søsken...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

en kompis av meg kjøpte valp i forrige uke på 5 mnd... Det var første hunden han har og da jeg sa at man ikke skulle gi bort valper før de var minst 8 uker så ble han helt fra seg... stakar gutt visste jo ikke bedre.. synes ikke opdrettere skal gi bort hunden før over 8 ukers alder.. Den har mye å lære av mor og søsken...

5mnd eller 5uker :) ?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder kattunger-så er det beste om de kan være hos mor til de er nærmere 13 uker, helst over. Dette fordi disse lærer så sinnsykt mye av henne.

Når det gjelder hunder, her gjelder jo det samme. Men (og her er det et stort men), det er jo videre veldig viktig med valpens sosialisering i denne perioden. Så hvis oppdretter ikke kan gi det den trenger, så blir det jo en vekting av hvilket hensyn man skal legge mest vekt på..

Vanskelig spørsmål hvis du spør meg.

Jeg hentet Sofus da han var 8 uker gammel- og han hadde definitivt hatt nytte av mer bitehemming lære av sine foreldre (vokste opp med både mor og far nemlig). Men der og da, så ble det bare sånn (jada, slår meg selv i hodet over det enda). Ting har blitt bedre, men kunne jo blitt en mer lett prosess hvis han hadde blitt "hjemme" lengre. Skriver kunne, fordi det vet en jo aldri...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg fikk Mike da han var 7 uker og 1 dag, han var i et veldig stort kull og dette var siste kullet til moren hans, og hun var sliten og var mye for hun, og det passet bra å få Mike da pga det var fredagen før helgen.

Oppdretteren er meget seriøs, og ikke noe å sette fingeren på der. Har ikke merket noe på Mike at han ble tatt et par dager for tidlig heller..

Silje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også det kommer litt an på størrelsen jeg da. Kan godt skjønne at en chihuahuavalp må vente til den er 10-12 uker før den blir hentet, liksom. Jeg hadde egentlig avtalt å hente Ace 10 uker gammel pga skole, men det ble til at jeg hentet henne når hun var på dagen 8 uker, og synes det funket helt fint. Men noe yngre enn det bør de ikke være..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke hentet valpen før den er 8 uker. Passer det dårlig, ville jeg heller ventet en uke, fremfor å ta den en uke for tidlig. Min oppfatning er at uke 6-8 er en uhyre viktig tid for valpen sammen med mor/søsken.

En gang for hundre år siden hadde vi et kull med valper (lang historie). Den ene valpen ble av div grunner igjen hos meg og tispa til hun var 12 uker. Det var utrolig vanskelig å skilles fra henne, hadde hatt henne alene med tispa i nærmere 4 uker, men hun hadde fått med seg veldig mye gratis, som nye eiere dro god nytte av.

Tispa mi var og sliten av valpene, men når det kun ble en igjen, ble hun en super oppfostrer, og veilledet valpen i mye og mangt.

Men om jeg ville valgt å hente en valp noe særlig senere enn 8 uker avhenger av masse. Hvordan tispa er og ikke minst hvordan oppdretter er. Jeg ville krevd svært mye av oppdretter de ukene den skulle vært der "over tiden"... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8+ pleier vel å være greit. Hunden vi har nå ble hentet da den var 7 1/2 uke, men det var fordi den kom fra Trondhjem og det var da det passet med levering for oppdretter og oss. Da hadde vi også en voksen hund, så den fikk i hvert fall litt kontakt med andre hunder selv om han helst burde vært hos moren litt lengre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil aldri komme til å hente valp før den er MINST 8 uker...

Selv om det bare en uke forskjell fra eksempelet mitt.. så synes jeg den trenger den siste uka med mamma og søsken..

Kattungen våres fikk jo vi når han var 9 uker gammel.. synes det var alt for tidelig.. Men dette viste jo ikke jeg før jeg satt med han i bilen.. Det har gått bra.. Men Merker at han skulle vært hos mamma`n sin noen uker til.

Har hatt flaks med hundene som har tatt han til seg veldig bra. Han er vel nå 12-13 uker gammel og en liten rampis..

Synd at noen oppdrettere gir fra seg valpene for tidelig.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk Shade når hun var 12 uker, en alder som jeg synes er perfekt!

Vi fikk også vår Bimbo Bedøington da og det var helt flott! Han hadde jo da vært enebarn en ukes tid og vært med på huneslette og litt av hvert ellers. da vi hadde kull (ikke helt planlagt og veldig mange år siden), leverte vi dem fra de var mellom 8 og 10 uker. Det var igrunnen greit det og. To tispevalper ble hos oss til de var fire måneder og både mora og valpene var fornøyde med det òg. Den ene valpen passet vi litt innimellom og det var et selvfølgelig samvær mellom mor og datter og ikke noe merkbart savn, når de var adskilt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hentet begge mine ved 8 uker :) Den yngste hentet jeg et par dager senere, siden melsomstevnet var de to dagene og jeg syns det er viktig en valp får en rolig start i sitt nye hjem ;)

Og 7 uker er alt for tidlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes jo at 7 uker er for tidlig.

Hos meg blir ikke valpene levert til ny eier før de er passert 8 uker. Skal jeg beholde en tispe igjen, så er det ikke alltid like lett å plukke ut den rette på 8 ukers alder, så da har det hendt at de er her til blir 10 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...