Gå til innhold
Hundesonen.no

Luna - Border Aussien


PsychoLynx

Recommended Posts

Jeg syns dere som er veldig kritiske til Marits beslutning skal tenke dere litt om.

Ja, hun burde skjønt på forhånd at denne blandingen er aktiv. Ja, hun burde forstått at med katter i hus ville det bli slitsomt. Og ja, om hun bare hadde gitt dette tid vil det gå seg til etterhvert. Men jeg syns det er flott at hun omplasserer henne nå mens hun enda er så ung. Når hun har en slik følelse rund dette allerede nå tror jeg det er en klok beslutning. Heller nå enn om noen måneder når hun og bikkja er utslitte av hverandre og der hun har mistet all tro på seg selv som hundeeier.

Jeg syns det er en klok og ærlig beslutning som virker som det rette å gjøre.

Det er lett å være etterpåklok. Jeg er helt sikker på at hun ved fremtidig valpekjøp vil ta med seg dette som dyrebar lærdom og gjøre et klokere kjøp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 91
  • Created
  • Siste svar

Det er veldig lett og dømme andre når man står på utsiden og kikker inn...

om noen tar vett til seg mens valpen er såpass ung og finner hjem til henne hvis man føler man ikke takler og ha valp i hus.. og kasnje ser at her har man tatt vann over hodet, er det MYE bedre og gjøre dette NÅ mens valpen er ung og tilpassnings dyktig, enn og utsette og utsette til valpen kanskje er nærmere året. Ja kanskje hadde dette gått helt fint, og hun hadde blitt er roligere hund.. som stod til forventningene. Men kanskje Phsyko ikke turte og ta denne sjansen... Fordi hun føler at dette ble helt feil.

Og syntes man tar hardt i her inne når man sier hun ikke burde skaffe seg en hund igjen.. jeg tror nok det vil gå fint, hvis hun finner en rase som passer.. men er kanskje en ide og hoppe over valpestadiet og heller se etter en voksen omplasserings hund ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i alle dager?

Dette er da en HELT NORMAL valp av to svært aktive raser? Hva pokker hadde du ventet deg? Og selvfølgelig kan du ikke forvente at en valp av noen som helst rase skal ligge stille på gulvet med katter flyende rundt seg, den vil være med og leke selvfølgelig! De aller fleste valper løper til de stuper om de får sjansen, de MÅ roes ned. Ikke kan du forvente at du skal kunne gå fra den heller, det er noe som må trenes på. Det er liksom en del av det å ha valp. Man skal følge med og være der 24/7, for å passe på dem, at de ikke tygger på katten eller sofaen, at de ikke tisser på gulvet, at de faktisk roer seg ned og sovner...

For all del, omplasser den, du. Men gjør alle valper en tjeneste, og ikke planlegg å skaffe deg flere, når du tydeligvis ikke greier jobben (hun får det sikkert fint dit hun kommer, men valper trenger stabilitet, de trenger ikke en ny familie å forholde seg til når de nettopp er blitt kjent med den første).

Nå setter jeg meg på hendene mine.

Jeg gidder ikke svare på alt her nå... Men det med å gå fra, NEI jeg hadde ikke forventet at å GÅ fra en hund på 3 mnd skal fungere, men jeg hadde forventet at å gå ut av SYNE i 2 sekunder kunne fungere... Spes da man har trent på det i 3 uker... JEg er hjemme hele tiden, forrige valp var aldri alene i det hele tatt før hun var 4 mnd, men da vi nå satte Luna i valpegård for å roe henne ned, gi henne tid til å slappe av og jeg kun gikk på kjøkkenet(som var 3 m unna valpegården), så ble det et svare leven!. DET trodde jeg at sku gå.. spes om bikkja hadde roet seg fra før...

Og sånn til alt annet du skrev... Sitt på hendene dine du.. Og ikke vær så himla raskt ute med å dømme folk!

God jul til deg

Jeg syns dere som er veldig kritiske til Marits beslutning skal tenke dere litt om.

Ja, hun burde skjønt på forhånd at denne blandingen er aktiv. Ja, hun burde forstått at med katter i hus ville det bli slitsomt. Og ja, om hun bare hadde gitt dette tid vil det gå seg til etterhvert. Men jeg syns det er flott at hun omplasserer henne nå mens hun enda er så ung. Når hun har en slik følelse rund dette allerede nå tror jeg det er en klok beslutning. Heller nå enn om noen måneder når hun og bikkja er utslitte av hverandre og der hun har mistet all tro på seg selv som hundeeier.

Jeg syns det er en klok og ærlig beslutning som virker som det rette å gjøre.

Det er lett å være etterpåklok. Jeg er helt sikker på at hun ved fremtidig valpekjøp vil ta med seg dette som dyrebar lærdom og gjøre et klokere kjøp.

Det er veldig lett og dømme andre når man står på utsiden og kikker inn...

om noen tar vett til seg mens valpen er såpass ung og finner hjem til henne hvis man føler man ikke takler og ha valp i hus.. og kasnje ser at her har man tatt vann over hodet, er det MYE bedre og gjøre dette NÅ mens valpen er ung og tilpassnings dyktig, enn og utsette og utsette til valpen kanskje er nærmere året. Ja kanskje hadde dette gått helt fint, og hun hadde blitt er roligere hund.. som stod til forventningene. Men kanskje Phsyko ikke turte og ta denne sjansen... Fordi hun føler at dette ble helt feil.

Og syntes man tar hardt i her inne når man sier hun ikke burde skaffe seg en hund igjen.. jeg tror nok det vil gå fint, hvis hun finner en rase som passer.. men er kanskje en ide og hoppe over valpestadiet og heller se etter en voksen omplasserings hund ;)

Takk til dere begge. JEg har skrevet tidligere om hvor mye jeg faktisk forventet og ikke forventet av en sånn blanding osv, og jeg har lært osv. Jeg gidder ikke sitte her å måtte liksom "stå til ansvar" ovenfor noen her inne. Men dette både Sissi og KristinR sier stemmer... Jeg tok ikke sjansen på at dette skulle fortsette i feil retning, og tok da heller det vanskelige valget å omplassere Luna NÅ, kontra få et ******* av en hund som INGEN ville ha om 6-7 mnd! Det var absolutt ikke et enkelt valg å ta, og selv om jeg også tror at Luna vil roe seg og bli en perfekt hund, så er jeg bare redd JEG ikke er den rette til å veilede Luna dit. Så, i fare for å gjenta meg selv til det kjedelige, bedre før enn senere... For hunden sin del..

Og jo, det blir ny hund, "så fort som mulig", når jeg finner den rette. En roligere rase, valp eller voksen gjenstår å se, omplassering eller "ny", ren eller blanding.. Vet ikke. Men jeg VET jeg er kompatibel til å ta vare på en hund, samme hva dere som ikke kjenner meg sier... Det er rart hvor fort ting snur, med tanke på hva alle sa da de kjente meg som "buffyz" på Canis og hvordan livet mitt med Buffy var...

Da var det ikke måte på hvor bra en hund hadde det hos meg osv, nå har jeg gjort en stygg feil, og da må jeg halshugges tvert. Hyggelig å se hvordan folk dømmer etter kun EN opplevelse av en person.

God jul!

*Dobbelpost. Slått sammen av Nirm*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men syntes det er bra du fant et hjem til henne hos noen som var mer motivert til en gira bc blanding,hun får det nok fint der og håper du kan komme med litt oppdateringer åssen det gikk ;)

håper du finner hunden for deg da.. er ikke bare,bare. Men så har du jo nå lært masse da, og er en stor erfaring rikere, så vet nå hva du ser etter. Og hva du apsolutt IKKE skal ha..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle kan ta feil. Men jeg syns det blir "litt" dumt å legge skylda på at alt er feil med hunden. En slik blanding må man regne med å bruke god tid på å roe ned. Hadde det vært annerledes hadde det nesten vært rart.

Og en valp med mye stress kan faktisk få økt stresset sitt ved omplasseringer, også i tidlig alder.

Men jeg ønsker selvsagt det aller beste for både deg og valpen! Men jeg håper du tenker deg bedre om neste gang du tar til deg en hund.

Igjen, lykke til med valpens fremtid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, learning by doing.

Jeg er helt enig med deg i at det er bedre å omplassere nå, enn når hunden er så gammel og herjete at ingen vil ha den (selv om jeg fremdeles syns det er tidlig). Tror ikke det er noen som fordømmer deg som hundeeier, men ha såpass objektivitet at du kan skjønne at folk blir skeptiske når du plasserer ved så ung alder og oppgir at stress hos aktiv blanding er grunnen ;)

Lykke til med evt. ny hund ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, learning by doing.

Jeg er helt enig med deg i at det er bedre å omplassere nå, enn når hunden er så gammel og herjete at ingen vil ha den (selv om jeg fremdeles syns det er tidlig). Tror ikke det er noen som fordømmer deg som hundeeier, men ha såpass objektivitet at du kan skjønne at folk blir skeptiske når du plasserer ved så ung alder og oppgir at stress hos aktiv blanding er grunnen :D

Lykke til med evt. ny hund :wub:

Ja, det er fullt forståelig at folk reagerer når jeg omplasserer ved så ung alder, men hadde det egentlig vært bedre å ventet ? Siden jeg ikke var SIKKER på at dette skulle gå bra? Jeg var rimelig sikker, og tenker el mer nå at det kanskje mest sannsynlig hadde gått bra, men siden jeg ikke selv var 110%sikker syns jeg ikke det var en sjanse å ta..

Har fått masse oppdateringer allerede, og virker som Luna slår seg mer til ro dit hun har kommet nå. Får lov å herje mye mer, og har ikke stress momenter som katter rundt seg hele tiden. Så hørtes ut som hu slo seg godt til ro der osv. Så valget var nok rett, selv om jeg savner Luna sykt sykt mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er fullt forståelig at folk reagerer når jeg omplasserer ved så ung alder, men hadde det egentlig vært bedre å ventet ?

Det er da virkelig ikke tidspunktet for omplasseringen som er hovedsaken, men ÅRSAKEN til omplasseringen, som henger sammen med hundens alder. Det JEG reagerer på er at du skaffet deg en valp av to aktive raser, og så reagerer når den oppfører seg som ventet. Jeg forventer at en person som er såpass interessert i hund at h*n er deltager på hundefora vet bedre enn dette. Når det er sagt, så blir jeg like oppgitt over alle de andre valpene i samme aldersgruppe som omplasseres alle andre steder, fordi det antakeligvis er av samme årsak; valpekjøper har urealistiske forventninger til dyret de anskaffer. Og sånt gjør meg sint, fordi det påfører de aktuelle valpene unødig belastning ved å måtte tilpasse seg til nytt hjem flere ganger i løpet av uker/måneder.

Og bare for å presisere, jeg mener ikke å angripe deg som hundeeier, jeg mener bare at du bør gå for en voksen hund om du skal ha enda en, fordi du tydeligvis ikke er "up for the job" når det gjelder å ha valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da virkelig ikke tidspunktet for omplasseringen som er hovedsaken, men ÅRSAKEN til omplasseringen, som henger sammen med hundens alder. Det JEG reagerer på er at du skaffet deg en valp av to aktive raser, og så reagerer når den oppfører seg som ventet. Jeg forventer at en person som er såpass interessert i hund at h*n er deltager på hundefora vet bedre enn dette. Når det er sagt, så blir jeg like oppgitt over alle de andre valpene i samme aldersgruppe som omplasseres alle andre steder, fordi det antakeligvis er av samme årsak; valpekjøper har urealistiske forventninger til dyret de anskaffer. Og sånt gjør meg sint, fordi det påfører de aktuelle valpene unødig belastning ved å måtte tilpasse seg til nytt hjem flere ganger i løpet av uker/måneder.

Og bare for å presisere, jeg mener ikke å angripe deg som hundeeier, jeg mener bare at du bør gå for en voksen hund om du skal ha enda en, fordi du tydeligvis ikke er "up for the job" når det gjelder å ha valp.

akkurat det jeg mener og... Tar man til seg en valp av to så aktive raser skal man regne med å måtte jobbe med rotreningen.

PsychoLynx: Hva forventet du egentlig av en blanding av to så aktive raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PsychoLynx: Hva forventet du egentlig av en blanding av to så aktive raser?

Dette har jeg vel strengt tatt skrevet før i både denne tråden og andre vil jeg tro, men jeg kan svare på nytt jeg.

Jeg forventet meg en hund som krevde mye, som måtte jobbes med, som trengte å lære når den skulle stoppe å leke og at det var på tide å slappe av. Jeg forventet meg å bruke mye tid på turer, mental trening, agility...

Det jeg IKKE forventet å få, var en hund som ikke sov annet enn når jeg satt med den på fanget. Være seg om den ble plassert i valpegård for at jeg skulle få hentet maten min på kjøkkenet, eller at den ulte bare jeg gikk INN i dusjkabinettet da den selv var inne på badet sammen med meg... Greit nok, sistnevnte er trening. Det andre ble desverre tydeligvis bare værre på den tiden Luna var hos meg, og siden jeg da tydeligvis håndterte problemet helt feil, (å bruke valpegården stresset bare opp Luna på en feil måte, hu begynte med intens halejakt (tydelig stresset), og slappet ikke av) Jeg prøvde da andre tips jeg har fått (som bånd), men da dette også viste seg å bare være et stress moment for Luna, så fant jeg ikke flere løsninger på hva jeg skulle gjøre som var BRA for henne...

Jeg trodde faktisk at dette skulle gå bra, jeg har prøvd mye, jeg ga ikke opp med engang, men da jeg etter kort tid å ha forsøkt "de velmenende råd man får her inne" (bortsett fra bur), og dette faktisk bare så ut til å stresse Luna enda mer, så ante jeg virkelig ikke lenger hva jeg skulle gjøre, derfor fant jeg et nytt hjem til henne.

Som du ser, jeg forventet mye, men jeg forventet også at vi skulle slippe å la maten brenne seg på kjøkkenet fordi hunden ENDELIg, etter 8 timer i aktivitet, la seg ned for å sove og vi ikke ville vekke henne... Jeg forventet at jeg skulle kunne gå på do MED hunden uten at hun skulle spise på katten 1 m utenfor rekkevidden min og ikke høre da jeg ba henne slippe fordi det var mer gøy at katta skreik. Jeg forventet en del av dette også, og en del jeg ikke gidder å ramse opp... Mye av det kunne klart ofres, og strikken ble strukket... MEn jeg måtte sette en grense da jeg følte meg fanget i eget hjem av en ny valp, uten mulighet til å gå på do, lage mat, spise, eller gå ut av syne i 1 sekund før valpen ble panisk og redd...

Da jeg satt igjen med bur som eneste løsning, følte jeg at dette ble feil! Jeg vil ikke la en hund vokse opp i bur fordi jeg ikke VET hvordan jeg skal håndtere problemet, der går en grense for meg. Å bruke bur i visse situasjoner er jeg absolutt ikke i mot, men slik jeg følte det nå så hadde de visse periodene blitt altfor ofte for at Luna skulle slappe av... Derfor tok jeg et tungt valg om å selge henne.

Synd at dere skal dømme meg så mye for dette, men dere om det. Jeg har gjort et feiltrinn her, bare skyt meg for det...

Men, må jo si at hvis dere er like raske til å dømme dyr som folk, så syns jeg synd på hundene deres... Stakkars dem om de gjør EN feil, da blir de vel skutt... (ja, jeg vet dette er å ta i, men tenk dere om BITTELITT da, så skjønner dere hva jeg mener)

(er jo merkelig forresten at selv etter å ha gått ut med denne historien, så får jeg fortsatt tilbud om å overta voksne hunder fra folk som ikke kjenner meg fra annet enn valget jeg tok her. Og da snakker vi fortsatt om hunder fra samme rase som var i Luna. )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(er jo merkelig forresten at selv etter å ha gått ut med denne historien, så får jeg fortsatt tilbud om å overta voksne hunder fra folk som ikke kjenner meg fra annet enn valget jeg tok her. Og da snakker vi fortsatt om hunder fra samme rase som var i Luna. )

Ehem.. Nå var det vel nettopp det jeg skrev, var det ikke? At jeg ikke angriper dine egenskaper som HUNDEeier, men som VALPEeier? Og at om du skal ha flere hunder, bør de være VOKSNE?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har jeg vel strengt tatt skrevet før i både denne tråden og andre vil jeg tro, men jeg kan svare på nytt jeg.

Jeg forventet meg en hund som krevde mye, som måtte jobbes med, som trengte å lære når den skulle stoppe å leke og at det var på tide å slappe av. Jeg forventet meg å bruke mye tid på turer, mental trening, agility...

Det jeg IKKE forventet å få, var en hund som ikke sov annet enn når jeg satt med den på fanget. Være seg om den ble plassert i valpegård for at jeg skulle få hentet maten min på kjøkkenet, eller at den ulte bare jeg gikk INN i dusjkabinettet da den selv var inne på badet sammen med meg... Greit nok, sistnevnte er trening. Det andre ble desverre tydeligvis bare værre på den tiden Luna var hos meg, og siden jeg da tydeligvis håndterte problemet helt feil, (å bruke valpegården stresset bare opp Luna på en feil måte, hu begynte med intens halejakt (tydelig stresset), og slappet ikke av) Jeg prøvde da andre tips jeg har fått (som bånd), men da dette også viste seg å bare være et stress moment for Luna, så fant jeg ikke flere løsninger på hva jeg skulle gjøre som var BRA for henne...

Jeg trodde faktisk at dette skulle gå bra, jeg har prøvd mye, jeg ga ikke opp med engang, men da jeg etter kort tid å ha forsøkt "de velmenende råd man får her inne" (bortsett fra bur), og dette faktisk bare så ut til å stresse Luna enda mer, så ante jeg virkelig ikke lenger hva jeg skulle gjøre, derfor fant jeg et nytt hjem til henne.

Som du ser, jeg forventet mye, men jeg forventet også at vi skulle slippe å la maten brenne seg på kjøkkenet fordi hunden ENDELIg, etter 8 timer i aktivitet, la seg ned for å sove og vi ikke ville vekke henne... Jeg forventet at jeg skulle kunne gå på do MED hunden uten at hun skulle spise på katten 1 m utenfor rekkevidden min og ikke høre da jeg ba henne slippe fordi det var mer gøy at katta skreik. Jeg forventet en del av dette også, og en del jeg ikke gidder å ramse opp... Mye av det kunne klart ofres, og strikken ble strukket... MEn jeg måtte sette en grense da jeg følte meg fanget i eget hjem av en ny valp, uten mulighet til å gå på do, lage mat, spise, eller gå ut av syne i 1 sekund før valpen ble panisk og redd...

Da jeg satt igjen med bur som eneste løsning, følte jeg at dette ble feil! Jeg vil ikke la en hund vokse opp i bur fordi jeg ikke VET hvordan jeg skal håndtere problemet, der går en grense for meg. Å bruke bur i visse situasjoner er jeg absolutt ikke i mot, men slik jeg følte det nå så hadde de visse periodene blitt altfor ofte for at Luna skulle slappe av... Derfor tok jeg et tungt valg om å selge henne.

Synd at dere skal dømme meg så mye for dette, men dere om det. Jeg har gjort et feiltrinn her, bare skyt meg for det...

Men, må jo si at hvis dere er like raske til å dømme dyr som folk, så syns jeg synd på hundene deres... Stakkars dem om de gjør EN feil, da blir de vel skutt... (ja, jeg vet dette er å ta i, men tenk dere om BITTELITT da, så skjønner dere hva jeg mener)

(er jo merkelig forresten at selv etter å ha gått ut med denne historien, så får jeg fortsatt tilbud om å overta voksne hunder fra folk som ikke kjenner meg fra annet enn valget jeg tok her. Og da snakker vi fortsatt om hunder fra samme rase som var i Luna. )

jeg må først og fremst si at det var trist at de ble som det ble med deg og Luna. jeg skjønner hva du mener med at vi dømmer deg utover dette, selv om vi ikke egentlig vet hvordan hadde det. MEN hva kan du venta ev et forum? her kan vi ikke vite 100% hvordan valpen er, men vi snakker mye ut fra egne erfaringer. (jeg skriver jeg/vi men har ikke skrevet innlegg om dette tidligere..) de fleste vet hvordan en valp oppfører seg, og kjenner igjen det du sier og forstår situasjonen. og da er det helt naturlig å reagrer når du gir opp så tidlig. vi forstår problemene, vi forstår dette er vanskelig, men somregel har de fleste valper vert utrolig vanskelige i en periode. denne perioden går somregel over og hunden kan bli helt anderledes med tid og trening.

jeg må si at jeg selv er enig i mye som er skrevet tidligere. det var domt for både deg og Luna å få oppleve dette. du er flink til å se fremtiden og være realistisk i forhold til hva du trodde kunne skje. jeg tror du er så pass erfaren hundeeier og jeg tror at du hadde klart dette. jeg tror hunden kunne fått det bra hos deg hvis du hadde prøvd litt mer. du visste jo at det var en krevende blanding. jeg selv hadde aldri villet hatt den blandingen pga. den krever utrolig mye. man må ta ansvar for handlingene våre.

det som jeg resgerer mest på er at det du sier er problemene er kanskje veldig vanlige og folk sliter men takkler det. jeg tror ut fra det jeg har lest, at du kunne klare dette og få en god hund!

lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehem.. Nå var det vel nettopp det jeg skrev, var det ikke? At jeg ikke angriper dine egenskaper som HUNDEeier, men som VALPEeier? Og at om du skal ha flere hunder, bør de være VOKSNE?

Rart at samme person var sikker på at samme rase i det hele tatt kunne være hund for meg, og en annen oppdretter også sa at h*n sku ha valper om ikke lenge og lurte på om jeg var intr da...

Men, EOD for min del...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rart at samme person var sikker på at samme rase i det hele tatt kunne være hund for meg, og en annen oppdretter også sa at h*n sku ha valper om ikke lenge og lurte på om jeg var intr da...

Men, EOD for min del...

Ja, det ER mye idiotoppdrettere der ute. Var du ikke klar over det fra før?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med at du ikke vurderer å overta en annen hund av samme rase/blanding?

Ønsker deg lykke til videre jeg Marit, og håper virkelig du finner litt mer lykke sammen med neste hund (og at den er en frisk og litt mindre krevende hund kanskje). Håper du har en fin jul alt tatt i betraktning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Var ikke klar over dette før nå, da jeg så det i et annet forum, men er helt på linje med Argyros: LÆR noe av det, istedet for å skylde på valpen og gå i skyttergraven når det helt innlysende påpekes - at det var DU som bommet her. Da vil det gå så meget bedre HVIS du bestemmer deg for å skaffe deg ny hund... du bør tenke godt etter, man omplasserer i mine øyne ikke i hytt og pine og prøver seg frem, man forbereder seg så man vet hva man går til, og leker ikke med små liv på den måten - uansett hvor gode hjem man finner til alle dem som "ikke passer".

I mine øyne skal det MYE til før man omplasserer, mer enn å holde ut en uke eller to eller tre. Jeg ville aldri solgt deg valp heller, nei, før du hadde sluttet å skyve skylda vekk - og være ærlig om deg selv og egne evner som hundeoppdrager. Å kvitte seg med små valper går fra lettvint over mot ansvarsløst, i min bok. Alle glorifiserer det å få valp, det satte jeg tidligere spørsmålstegn ved her inne også - kan huske en rekke "krisetelefoner" fra venner som har glemt hvor ille det er å ha valp! For akkurat som med barn er alt nesten glemt når hunden vokser opp til å bli en flott voksen hund.

Jeg har hatt en like aktiv valp, jeg hadde aldri vært borti maken før selv om jeg hadde hatt flere hunder før, men det er bare å bite tenna sammen - det var det jeg ville ha, og maken til superhund det ble bare den lærte å gå på fire istedenfor to bein, slik den gjorde det første året, tror jeg aldri at jeg vil få. Der ble man behørig advart på forhånd, at dette var krokodillebarn - de ble faktisk OPPMUNTRET til å gå i buksebeina på folk som små, og man fikk vite hva man gikk til. Da nyttet det ikke å sutre i ettertid, jeg fikk maks for penga! De problemene jeg hadde, prøvde jeg å lære av - fikk jeg ikke ting til, så oppsøkte jeg noen som kunne rasen, og LYTTET til det de sa, og da gikk alt så meget bedre.

Hunder kan ikke velge, det kan du - og du later i skriftlig form til å være svært kapabel til å tilegne deg nok viten og lærdom. I praksis kan ting ofte vise seg annerledes, og det har du kanskje nå erfart - da bør du også endre deg i forhold til rasevalg, ellers blir neste tråd kanskje om de voldsomme problemene du får med omplasserings-borderen/aussien?

Når man ikke får til ting, så ikke "skyt hunden", som Karen Pryor sier, men "slå deg selv i hodet med en avis" (husker ikke hvem som uttaler det). Det er DIN skyld, akkurat som mye av de problemene hunder har, er med folk som misforstår, ikke forbereder seg, ikke forventer ting, etc. Jeg har gjort nok av tullete ting, og liker dårlig å få kritikk, men for fremtidige HUNDERS skyld så har jeg gjort alt for å forandre meg sjøl... og det virker, faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...