Gå til innhold
Hundesonen.no

Luna - Border Aussien


PsychoLynx

Recommended Posts

Jeg syns dere som er veldig kritiske til Marits beslutning skal tenke dere litt om.

Ja, hun burde skjønt på forhånd at denne blandingen er aktiv. Ja, hun burde forstått at med katter i hus ville det bli slitsomt. Og ja, om hun bare hadde gitt dette tid vil det gå seg til etterhvert. Men jeg syns det er flott at hun omplasserer henne nå mens hun enda er så ung. Når hun har en slik følelse rund dette allerede nå tror jeg det er en klok beslutning. Heller nå enn om noen måneder når hun og bikkja er utslitte av hverandre og der hun har mistet all tro på seg selv som hundeeier.

Jeg syns det er en klok og ærlig beslutning som virker som det rette å gjøre.

Det er lett å være etterpåklok. Jeg er helt sikker på at hun ved fremtidig valpekjøp vil ta med seg dette som dyrebar lærdom og gjøre et klokere kjøp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 91
  • Created
  • Siste svar

Det er veldig lett og dømme andre når man står på utsiden og kikker inn...

om noen tar vett til seg mens valpen er såpass ung og finner hjem til henne hvis man føler man ikke takler og ha valp i hus.. og kasnje ser at her har man tatt vann over hodet, er det MYE bedre og gjøre dette NÅ mens valpen er ung og tilpassnings dyktig, enn og utsette og utsette til valpen kanskje er nærmere året. Ja kanskje hadde dette gått helt fint, og hun hadde blitt er roligere hund.. som stod til forventningene. Men kanskje Phsyko ikke turte og ta denne sjansen... Fordi hun føler at dette ble helt feil.

Og syntes man tar hardt i her inne når man sier hun ikke burde skaffe seg en hund igjen.. jeg tror nok det vil gå fint, hvis hun finner en rase som passer.. men er kanskje en ide og hoppe over valpestadiet og heller se etter en voksen omplasserings hund ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i alle dager?

Dette er da en HELT NORMAL valp av to svært aktive raser? Hva pokker hadde du ventet deg? Og selvfølgelig kan du ikke forvente at en valp av noen som helst rase skal ligge stille på gulvet med katter flyende rundt seg, den vil være med og leke selvfølgelig! De aller fleste valper løper til de stuper om de får sjansen, de MÅ roes ned. Ikke kan du forvente at du skal kunne gå fra den heller, det er noe som må trenes på. Det er liksom en del av det å ha valp. Man skal følge med og være der 24/7, for å passe på dem, at de ikke tygger på katten eller sofaen, at de ikke tisser på gulvet, at de faktisk roer seg ned og sovner...

For all del, omplasser den, du. Men gjør alle valper en tjeneste, og ikke planlegg å skaffe deg flere, når du tydeligvis ikke greier jobben (hun får det sikkert fint dit hun kommer, men valper trenger stabilitet, de trenger ikke en ny familie å forholde seg til når de nettopp er blitt kjent med den første).

Nå setter jeg meg på hendene mine.

Jeg gidder ikke svare på alt her nå... Men det med å gå fra, NEI jeg hadde ikke forventet at å GÅ fra en hund på 3 mnd skal fungere, men jeg hadde forventet at å gå ut av SYNE i 2 sekunder kunne fungere... Spes da man har trent på det i 3 uker... JEg er hjemme hele tiden, forrige valp var aldri alene i det hele tatt før hun var 4 mnd, men da vi nå satte Luna i valpegård for å roe henne ned, gi henne tid til å slappe av og jeg kun gikk på kjøkkenet(som var 3 m unna valpegården), så ble det et svare leven!. DET trodde jeg at sku gå.. spes om bikkja hadde roet seg fra før...

Og sånn til alt annet du skrev... Sitt på hendene dine du.. Og ikke vær så himla raskt ute med å dømme folk!

God jul til deg

Jeg syns dere som er veldig kritiske til Marits beslutning skal tenke dere litt om.

Ja, hun burde skjønt på forhånd at denne blandingen er aktiv. Ja, hun burde forstått at med katter i hus ville det bli slitsomt. Og ja, om hun bare hadde gitt dette tid vil det gå seg til etterhvert. Men jeg syns det er flott at hun omplasserer henne nå mens hun enda er så ung. Når hun har en slik følelse rund dette allerede nå tror jeg det er en klok beslutning. Heller nå enn om noen måneder når hun og bikkja er utslitte av hverandre og der hun har mistet all tro på seg selv som hundeeier.

Jeg syns det er en klok og ærlig beslutning som virker som det rette å gjøre.

Det er lett å være etterpåklok. Jeg er helt sikker på at hun ved fremtidig valpekjøp vil ta med seg dette som dyrebar lærdom og gjøre et klokere kjøp.

Det er veldig lett og dømme andre når man står på utsiden og kikker inn...

om noen tar vett til seg mens valpen er såpass ung og finner hjem til henne hvis man føler man ikke takler og ha valp i hus.. og kasnje ser at her har man tatt vann over hodet, er det MYE bedre og gjøre dette NÅ mens valpen er ung og tilpassnings dyktig, enn og utsette og utsette til valpen kanskje er nærmere året. Ja kanskje hadde dette gått helt fint, og hun hadde blitt er roligere hund.. som stod til forventningene. Men kanskje Phsyko ikke turte og ta denne sjansen... Fordi hun føler at dette ble helt feil.

Og syntes man tar hardt i her inne når man sier hun ikke burde skaffe seg en hund igjen.. jeg tror nok det vil gå fint, hvis hun finner en rase som passer.. men er kanskje en ide og hoppe over valpestadiet og heller se etter en voksen omplasserings hund ;)

Takk til dere begge. JEg har skrevet tidligere om hvor mye jeg faktisk forventet og ikke forventet av en sånn blanding osv, og jeg har lært osv. Jeg gidder ikke sitte her å måtte liksom "stå til ansvar" ovenfor noen her inne. Men dette både Sissi og KristinR sier stemmer... Jeg tok ikke sjansen på at dette skulle fortsette i feil retning, og tok da heller det vanskelige valget å omplassere Luna NÅ, kontra få et ******* av en hund som INGEN ville ha om 6-7 mnd! Det var absolutt ikke et enkelt valg å ta, og selv om jeg også tror at Luna vil roe seg og bli en perfekt hund, så er jeg bare redd JEG ikke er den rette til å veilede Luna dit. Så, i fare for å gjenta meg selv til det kjedelige, bedre før enn senere... For hunden sin del..

Og jo, det blir ny hund, "så fort som mulig", når jeg finner den rette. En roligere rase, valp eller voksen gjenstår å se, omplassering eller "ny", ren eller blanding.. Vet ikke. Men jeg VET jeg er kompatibel til å ta vare på en hund, samme hva dere som ikke kjenner meg sier... Det er rart hvor fort ting snur, med tanke på hva alle sa da de kjente meg som "buffyz" på Canis og hvordan livet mitt med Buffy var...

Da var det ikke måte på hvor bra en hund hadde det hos meg osv, nå har jeg gjort en stygg feil, og da må jeg halshugges tvert. Hyggelig å se hvordan folk dømmer etter kun EN opplevelse av en person.

God jul!

*Dobbelpost. Slått sammen av Nirm*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men syntes det er bra du fant et hjem til henne hos noen som var mer motivert til en gira bc blanding,hun får det nok fint der og håper du kan komme med litt oppdateringer åssen det gikk ;)

håper du finner hunden for deg da.. er ikke bare,bare. Men så har du jo nå lært masse da, og er en stor erfaring rikere, så vet nå hva du ser etter. Og hva du apsolutt IKKE skal ha..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle kan ta feil. Men jeg syns det blir "litt" dumt å legge skylda på at alt er feil med hunden. En slik blanding må man regne med å bruke god tid på å roe ned. Hadde det vært annerledes hadde det nesten vært rart.

Og en valp med mye stress kan faktisk få økt stresset sitt ved omplasseringer, også i tidlig alder.

Men jeg ønsker selvsagt det aller beste for både deg og valpen! Men jeg håper du tenker deg bedre om neste gang du tar til deg en hund.

Igjen, lykke til med valpens fremtid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, learning by doing.

Jeg er helt enig med deg i at det er bedre å omplassere nå, enn når hunden er så gammel og herjete at ingen vil ha den (selv om jeg fremdeles syns det er tidlig). Tror ikke det er noen som fordømmer deg som hundeeier, men ha såpass objektivitet at du kan skjønne at folk blir skeptiske når du plasserer ved så ung alder og oppgir at stress hos aktiv blanding er grunnen ;)

Lykke til med evt. ny hund ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, learning by doing.

Jeg er helt enig med deg i at det er bedre å omplassere nå, enn når hunden er så gammel og herjete at ingen vil ha den (selv om jeg fremdeles syns det er tidlig). Tror ikke det er noen som fordømmer deg som hundeeier, men ha såpass objektivitet at du kan skjønne at folk blir skeptiske når du plasserer ved så ung alder og oppgir at stress hos aktiv blanding er grunnen :D

Lykke til med evt. ny hund :wub:

Ja, det er fullt forståelig at folk reagerer når jeg omplasserer ved så ung alder, men hadde det egentlig vært bedre å ventet ? Siden jeg ikke var SIKKER på at dette skulle gå bra? Jeg var rimelig sikker, og tenker el mer nå at det kanskje mest sannsynlig hadde gått bra, men siden jeg ikke selv var 110%sikker syns jeg ikke det var en sjanse å ta..

Har fått masse oppdateringer allerede, og virker som Luna slår seg mer til ro dit hun har kommet nå. Får lov å herje mye mer, og har ikke stress momenter som katter rundt seg hele tiden. Så hørtes ut som hu slo seg godt til ro der osv. Så valget var nok rett, selv om jeg savner Luna sykt sykt mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er fullt forståelig at folk reagerer når jeg omplasserer ved så ung alder, men hadde det egentlig vært bedre å ventet ?

Det er da virkelig ikke tidspunktet for omplasseringen som er hovedsaken, men ÅRSAKEN til omplasseringen, som henger sammen med hundens alder. Det JEG reagerer på er at du skaffet deg en valp av to aktive raser, og så reagerer når den oppfører seg som ventet. Jeg forventer at en person som er såpass interessert i hund at h*n er deltager på hundefora vet bedre enn dette. Når det er sagt, så blir jeg like oppgitt over alle de andre valpene i samme aldersgruppe som omplasseres alle andre steder, fordi det antakeligvis er av samme årsak; valpekjøper har urealistiske forventninger til dyret de anskaffer. Og sånt gjør meg sint, fordi det påfører de aktuelle valpene unødig belastning ved å måtte tilpasse seg til nytt hjem flere ganger i løpet av uker/måneder.

Og bare for å presisere, jeg mener ikke å angripe deg som hundeeier, jeg mener bare at du bør gå for en voksen hund om du skal ha enda en, fordi du tydeligvis ikke er "up for the job" når det gjelder å ha valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da virkelig ikke tidspunktet for omplasseringen som er hovedsaken, men ÅRSAKEN til omplasseringen, som henger sammen med hundens alder. Det JEG reagerer på er at du skaffet deg en valp av to aktive raser, og så reagerer når den oppfører seg som ventet. Jeg forventer at en person som er såpass interessert i hund at h*n er deltager på hundefora vet bedre enn dette. Når det er sagt, så blir jeg like oppgitt over alle de andre valpene i samme aldersgruppe som omplasseres alle andre steder, fordi det antakeligvis er av samme årsak; valpekjøper har urealistiske forventninger til dyret de anskaffer. Og sånt gjør meg sint, fordi det påfører de aktuelle valpene unødig belastning ved å måtte tilpasse seg til nytt hjem flere ganger i løpet av uker/måneder.

Og bare for å presisere, jeg mener ikke å angripe deg som hundeeier, jeg mener bare at du bør gå for en voksen hund om du skal ha enda en, fordi du tydeligvis ikke er "up for the job" når det gjelder å ha valp.

akkurat det jeg mener og... Tar man til seg en valp av to så aktive raser skal man regne med å måtte jobbe med rotreningen.

PsychoLynx: Hva forventet du egentlig av en blanding av to så aktive raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PsychoLynx: Hva forventet du egentlig av en blanding av to så aktive raser?

Dette har jeg vel strengt tatt skrevet før i både denne tråden og andre vil jeg tro, men jeg kan svare på nytt jeg.

Jeg forventet meg en hund som krevde mye, som måtte jobbes med, som trengte å lære når den skulle stoppe å leke og at det var på tide å slappe av. Jeg forventet meg å bruke mye tid på turer, mental trening, agility...

Det jeg IKKE forventet å få, var en hund som ikke sov annet enn når jeg satt med den på fanget. Være seg om den ble plassert i valpegård for at jeg skulle få hentet maten min på kjøkkenet, eller at den ulte bare jeg gikk INN i dusjkabinettet da den selv var inne på badet sammen med meg... Greit nok, sistnevnte er trening. Det andre ble desverre tydeligvis bare værre på den tiden Luna var hos meg, og siden jeg da tydeligvis håndterte problemet helt feil, (å bruke valpegården stresset bare opp Luna på en feil måte, hu begynte med intens halejakt (tydelig stresset), og slappet ikke av) Jeg prøvde da andre tips jeg har fått (som bånd), men da dette også viste seg å bare være et stress moment for Luna, så fant jeg ikke flere løsninger på hva jeg skulle gjøre som var BRA for henne...

Jeg trodde faktisk at dette skulle gå bra, jeg har prøvd mye, jeg ga ikke opp med engang, men da jeg etter kort tid å ha forsøkt "de velmenende råd man får her inne" (bortsett fra bur), og dette faktisk bare så ut til å stresse Luna enda mer, så ante jeg virkelig ikke lenger hva jeg skulle gjøre, derfor fant jeg et nytt hjem til henne.

Som du ser, jeg forventet mye, men jeg forventet også at vi skulle slippe å la maten brenne seg på kjøkkenet fordi hunden ENDELIg, etter 8 timer i aktivitet, la seg ned for å sove og vi ikke ville vekke henne... Jeg forventet at jeg skulle kunne gå på do MED hunden uten at hun skulle spise på katten 1 m utenfor rekkevidden min og ikke høre da jeg ba henne slippe fordi det var mer gøy at katta skreik. Jeg forventet en del av dette også, og en del jeg ikke gidder å ramse opp... Mye av det kunne klart ofres, og strikken ble strukket... MEn jeg måtte sette en grense da jeg følte meg fanget i eget hjem av en ny valp, uten mulighet til å gå på do, lage mat, spise, eller gå ut av syne i 1 sekund før valpen ble panisk og redd...

Da jeg satt igjen med bur som eneste løsning, følte jeg at dette ble feil! Jeg vil ikke la en hund vokse opp i bur fordi jeg ikke VET hvordan jeg skal håndtere problemet, der går en grense for meg. Å bruke bur i visse situasjoner er jeg absolutt ikke i mot, men slik jeg følte det nå så hadde de visse periodene blitt altfor ofte for at Luna skulle slappe av... Derfor tok jeg et tungt valg om å selge henne.

Synd at dere skal dømme meg så mye for dette, men dere om det. Jeg har gjort et feiltrinn her, bare skyt meg for det...

Men, må jo si at hvis dere er like raske til å dømme dyr som folk, så syns jeg synd på hundene deres... Stakkars dem om de gjør EN feil, da blir de vel skutt... (ja, jeg vet dette er å ta i, men tenk dere om BITTELITT da, så skjønner dere hva jeg mener)

(er jo merkelig forresten at selv etter å ha gått ut med denne historien, så får jeg fortsatt tilbud om å overta voksne hunder fra folk som ikke kjenner meg fra annet enn valget jeg tok her. Og da snakker vi fortsatt om hunder fra samme rase som var i Luna. )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(er jo merkelig forresten at selv etter å ha gått ut med denne historien, så får jeg fortsatt tilbud om å overta voksne hunder fra folk som ikke kjenner meg fra annet enn valget jeg tok her. Og da snakker vi fortsatt om hunder fra samme rase som var i Luna. )

Ehem.. Nå var det vel nettopp det jeg skrev, var det ikke? At jeg ikke angriper dine egenskaper som HUNDEeier, men som VALPEeier? Og at om du skal ha flere hunder, bør de være VOKSNE?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har jeg vel strengt tatt skrevet før i både denne tråden og andre vil jeg tro, men jeg kan svare på nytt jeg.

Jeg forventet meg en hund som krevde mye, som måtte jobbes med, som trengte å lære når den skulle stoppe å leke og at det var på tide å slappe av. Jeg forventet meg å bruke mye tid på turer, mental trening, agility...

Det jeg IKKE forventet å få, var en hund som ikke sov annet enn når jeg satt med den på fanget. Være seg om den ble plassert i valpegård for at jeg skulle få hentet maten min på kjøkkenet, eller at den ulte bare jeg gikk INN i dusjkabinettet da den selv var inne på badet sammen med meg... Greit nok, sistnevnte er trening. Det andre ble desverre tydeligvis bare værre på den tiden Luna var hos meg, og siden jeg da tydeligvis håndterte problemet helt feil, (å bruke valpegården stresset bare opp Luna på en feil måte, hu begynte med intens halejakt (tydelig stresset), og slappet ikke av) Jeg prøvde da andre tips jeg har fått (som bånd), men da dette også viste seg å bare være et stress moment for Luna, så fant jeg ikke flere løsninger på hva jeg skulle gjøre som var BRA for henne...

Jeg trodde faktisk at dette skulle gå bra, jeg har prøvd mye, jeg ga ikke opp med engang, men da jeg etter kort tid å ha forsøkt "de velmenende råd man får her inne" (bortsett fra bur), og dette faktisk bare så ut til å stresse Luna enda mer, så ante jeg virkelig ikke lenger hva jeg skulle gjøre, derfor fant jeg et nytt hjem til henne.

Som du ser, jeg forventet mye, men jeg forventet også at vi skulle slippe å la maten brenne seg på kjøkkenet fordi hunden ENDELIg, etter 8 timer i aktivitet, la seg ned for å sove og vi ikke ville vekke henne... Jeg forventet at jeg skulle kunne gå på do MED hunden uten at hun skulle spise på katten 1 m utenfor rekkevidden min og ikke høre da jeg ba henne slippe fordi det var mer gøy at katta skreik. Jeg forventet en del av dette også, og en del jeg ikke gidder å ramse opp... Mye av det kunne klart ofres, og strikken ble strukket... MEn jeg måtte sette en grense da jeg følte meg fanget i eget hjem av en ny valp, uten mulighet til å gå på do, lage mat, spise, eller gå ut av syne i 1 sekund før valpen ble panisk og redd...

Da jeg satt igjen med bur som eneste løsning, følte jeg at dette ble feil! Jeg vil ikke la en hund vokse opp i bur fordi jeg ikke VET hvordan jeg skal håndtere problemet, der går en grense for meg. Å bruke bur i visse situasjoner er jeg absolutt ikke i mot, men slik jeg følte det nå så hadde de visse periodene blitt altfor ofte for at Luna skulle slappe av... Derfor tok jeg et tungt valg om å selge henne.

Synd at dere skal dømme meg så mye for dette, men dere om det. Jeg har gjort et feiltrinn her, bare skyt meg for det...

Men, må jo si at hvis dere er like raske til å dømme dyr som folk, så syns jeg synd på hundene deres... Stakkars dem om de gjør EN feil, da blir de vel skutt... (ja, jeg vet dette er å ta i, men tenk dere om BITTELITT da, så skjønner dere hva jeg mener)

(er jo merkelig forresten at selv etter å ha gått ut med denne historien, så får jeg fortsatt tilbud om å overta voksne hunder fra folk som ikke kjenner meg fra annet enn valget jeg tok her. Og da snakker vi fortsatt om hunder fra samme rase som var i Luna. )

jeg må først og fremst si at det var trist at de ble som det ble med deg og Luna. jeg skjønner hva du mener med at vi dømmer deg utover dette, selv om vi ikke egentlig vet hvordan hadde det. MEN hva kan du venta ev et forum? her kan vi ikke vite 100% hvordan valpen er, men vi snakker mye ut fra egne erfaringer. (jeg skriver jeg/vi men har ikke skrevet innlegg om dette tidligere..) de fleste vet hvordan en valp oppfører seg, og kjenner igjen det du sier og forstår situasjonen. og da er det helt naturlig å reagrer når du gir opp så tidlig. vi forstår problemene, vi forstår dette er vanskelig, men somregel har de fleste valper vert utrolig vanskelige i en periode. denne perioden går somregel over og hunden kan bli helt anderledes med tid og trening.

jeg må si at jeg selv er enig i mye som er skrevet tidligere. det var domt for både deg og Luna å få oppleve dette. du er flink til å se fremtiden og være realistisk i forhold til hva du trodde kunne skje. jeg tror du er så pass erfaren hundeeier og jeg tror at du hadde klart dette. jeg tror hunden kunne fått det bra hos deg hvis du hadde prøvd litt mer. du visste jo at det var en krevende blanding. jeg selv hadde aldri villet hatt den blandingen pga. den krever utrolig mye. man må ta ansvar for handlingene våre.

det som jeg resgerer mest på er at det du sier er problemene er kanskje veldig vanlige og folk sliter men takkler det. jeg tror ut fra det jeg har lest, at du kunne klare dette og få en god hund!

lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehem.. Nå var det vel nettopp det jeg skrev, var det ikke? At jeg ikke angriper dine egenskaper som HUNDEeier, men som VALPEeier? Og at om du skal ha flere hunder, bør de være VOKSNE?

Rart at samme person var sikker på at samme rase i det hele tatt kunne være hund for meg, og en annen oppdretter også sa at h*n sku ha valper om ikke lenge og lurte på om jeg var intr da...

Men, EOD for min del...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rart at samme person var sikker på at samme rase i det hele tatt kunne være hund for meg, og en annen oppdretter også sa at h*n sku ha valper om ikke lenge og lurte på om jeg var intr da...

Men, EOD for min del...

Ja, det ER mye idiotoppdrettere der ute. Var du ikke klar over det fra før?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med at du ikke vurderer å overta en annen hund av samme rase/blanding?

Ønsker deg lykke til videre jeg Marit, og håper virkelig du finner litt mer lykke sammen med neste hund (og at den er en frisk og litt mindre krevende hund kanskje). Håper du har en fin jul alt tatt i betraktning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Var ikke klar over dette før nå, da jeg så det i et annet forum, men er helt på linje med Argyros: LÆR noe av det, istedet for å skylde på valpen og gå i skyttergraven når det helt innlysende påpekes - at det var DU som bommet her. Da vil det gå så meget bedre HVIS du bestemmer deg for å skaffe deg ny hund... du bør tenke godt etter, man omplasserer i mine øyne ikke i hytt og pine og prøver seg frem, man forbereder seg så man vet hva man går til, og leker ikke med små liv på den måten - uansett hvor gode hjem man finner til alle dem som "ikke passer".

I mine øyne skal det MYE til før man omplasserer, mer enn å holde ut en uke eller to eller tre. Jeg ville aldri solgt deg valp heller, nei, før du hadde sluttet å skyve skylda vekk - og være ærlig om deg selv og egne evner som hundeoppdrager. Å kvitte seg med små valper går fra lettvint over mot ansvarsløst, i min bok. Alle glorifiserer det å få valp, det satte jeg tidligere spørsmålstegn ved her inne også - kan huske en rekke "krisetelefoner" fra venner som har glemt hvor ille det er å ha valp! For akkurat som med barn er alt nesten glemt når hunden vokser opp til å bli en flott voksen hund.

Jeg har hatt en like aktiv valp, jeg hadde aldri vært borti maken før selv om jeg hadde hatt flere hunder før, men det er bare å bite tenna sammen - det var det jeg ville ha, og maken til superhund det ble bare den lærte å gå på fire istedenfor to bein, slik den gjorde det første året, tror jeg aldri at jeg vil få. Der ble man behørig advart på forhånd, at dette var krokodillebarn - de ble faktisk OPPMUNTRET til å gå i buksebeina på folk som små, og man fikk vite hva man gikk til. Da nyttet det ikke å sutre i ettertid, jeg fikk maks for penga! De problemene jeg hadde, prøvde jeg å lære av - fikk jeg ikke ting til, så oppsøkte jeg noen som kunne rasen, og LYTTET til det de sa, og da gikk alt så meget bedre.

Hunder kan ikke velge, det kan du - og du later i skriftlig form til å være svært kapabel til å tilegne deg nok viten og lærdom. I praksis kan ting ofte vise seg annerledes, og det har du kanskje nå erfart - da bør du også endre deg i forhold til rasevalg, ellers blir neste tråd kanskje om de voldsomme problemene du får med omplasserings-borderen/aussien?

Når man ikke får til ting, så ikke "skyt hunden", som Karen Pryor sier, men "slå deg selv i hodet med en avis" (husker ikke hvem som uttaler det). Det er DIN skyld, akkurat som mye av de problemene hunder har, er med folk som misforstår, ikke forbereder seg, ikke forventer ting, etc. Jeg har gjort nok av tullete ting, og liker dårlig å få kritikk, men for fremtidige HUNDERS skyld så har jeg gjort alt for å forandre meg sjøl... og det virker, faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...